Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å FINNE SITT EGET ROM SAMMEN MED ANDRE

Transcript

Å FINNE SITT EGET ROM SAMMEN MED ANDRE · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

0:01
Med noen glade kanarifugler i bakgrunnen, så?
0:06
Gjør jeg en liten morgen innspilling?
0:10
Og litt av temaet i dag handler om.
0:15
Dette med å. Finne min egen mitt eget rom.
0:23
I fellesrommet. Og det er en sikkert en livslang
0:31
læringsprosess. Og så blir det forsterket når vi
0:36
har ferie uten å skulle undervise sånn som nå.
0:41
Så har vi noen uker etter workshopen hvor vi bare er
0:46
sammen, og når man da er i utlandet, så er det jo på en
0:52
måte bare oss da ikke noe noen andre venner eller bekjente
0:58
eller naboer, eller. Skole eller noe annet, så det
1:06
blir jo en veldig konsentrert. Læringsplass.
1:11
For det jeg opplever, er jo at. Mitt eget rom.
1:18
Det skrumper inn. Fordi jeg har en automatisk
1:24
modus med å passe på at alle de rundt meg.
1:28
Da har det bra. Og det er jo ikke en dårlig
1:33
egenskap, men det er dette evige spørsmålet, eller?
1:39
Denne utfordringen med å finne balansen.
1:44
Og når jeg ikke tar vare på den balansen.
1:50
Så blir jeg irritert sånn jeg ble i går.
1:57
Hvor vi kjørte hjem fra fra shopping.
2:00
Da bare meg og spirer oss, og han var glad og han snakket og
2:05
han delte og han snakket og han. I det hele tatt fylte rommet
2:10
synes jeg litt veldig mye. Og, men han var jo egentlig
2:16
bare. I god energi.
2:20
Men? Jeg kjente bare at.
2:22
F fant ikke. Det rommet.
2:28
Som er og jeg kjenner at jeg eksisterer, og jeg følte bare at
2:33
jeg forsvant inn i hans. Og da skjer det bare noe, da
2:38
blir jeg. Nærmest aggressiv og og
2:43
kommentaren min var bare. Du snakker for mye litt sånn
2:47
surt. Og reaksjonen blir jo at han
2:51
blir såret, og. Ikke snakker i det hele tatt på
2:57
noen timer. Trekker seg tilbake som jeg
2:59
forstår. Og.
3:04
Ja og sånn er det noen ganger. Det er ikke sånn man skal
3:07
overanalysere alt, men jeg kjenner bare at det er noe her
3:12
som jeg skal. Lære noe av, og jeg vet jo at
3:19
den aller aller mest potente lærlingsplassen det er nemlig.
3:24
Med mine nærmeste. Fordi vi trykker på alle
3:29
knappene som finnes og trykker på i hverandre.
3:34
Og mine mønstre som bare ligger der som en automatikk i systemet
3:39
mitt. De kommer opp og blir veldig
3:41
synlige, litt sånn ubehagelig synlige.
3:45
I sånne situasjoner. Eller i det hele tatt gjennom
3:49
hverdagen eller i dagene hvor vi er sammen nå.
3:57
Så det er 2 ting jeg har lyst til å ta fra meg av den
4:01
situasjonen, og det er at ene er at jeg vanligvis før ble veldig
4:08
sånn dømmende på meg selv. Nå var jeg slem eller nå.
4:12
Dette burde jeg ikke gjort at det fortsetter den.
4:16
Overfokuseringen på hvordan dette var for han.
4:22
Og det er en viktig del av det å se.
4:23
Hvordan var det jeg påvirket? Mannen min da hvordan altså, det
4:29
var kanskje ikke helt greit å reagere på den måten, eller
4:32
skjønner hans reaksjon? Er vel mer det jeg prøver å si.
4:38
Jeg skjønner at han blir såret, for han var bare åpen og glad.
4:42
Og hvordan kan han vite at mitt rom bare blir mindre og mindre
4:45
og mindre mens han snakker? Det er noe jeg måtte ha ansvar
4:49
for selv. Det er jo dette drømmescenariet
4:52
som vi ønsker oss hele tiden, at de rundt oss hele tiden skal
4:55
peile inn på det vi det som foregår inni oss uten at vi sier
4:59
et pip. Og og da regulerer seg i forhold
5:05
til det. Men det.
5:09
Skjer ganske sjeldent. Det er jeg.
5:14
Det er jeg som må. Å sette ord på det verre tydelig
5:19
med hva jeg trenger og ikke trenger og ikke legge det ut på
5:24
de som er rundt meg. For det aller meste, så er jo de
5:28
mest opptatt av hva de trenger. Så er det dette med at.
5:37
Og som var litt nytt og kjenner på og som var fint.
5:40
Det var at. Jeg er ikke rakket ned på meg
5:45
selv, bare jeg var faktisk nysgjerrig på hvorfor så jeg
5:50
dette på den måten. Det kom kanskje litt dumt ut,
5:55
men det er alltid og dette er viktig.
5:58
Det er alltid en grunn for det vi føler.
6:01
Det er alltid en eller annen årsak til det vi føler uttrykker
6:08
gjør. Og det å finne den årsaken det
6:13
er å være god mot meg selv. Så det var så godt å stå og
6:18
kjenne på det i går når jeg stod og vasket opp etter middagen, så
6:21
kjente jeg, men jeg. Hva altså jeg snakket med meg
6:27
selv. Hvorfor hvor kom dette fra han
6:29
jeg? Og så lyttet jeg innover, og så
6:33
fikk jeg tak i det som jeg da delte i stad.
6:36
Dette med rommet mitt som jeg. Som jeg ikke klarer på en måte å
6:40
holde. Jeg klarer ikke å.
6:43
Em holde det. Vedlike det skrumper inn, og jeg
6:49
overfokuserer på det som er rundt og alle andres behov.
6:53
Så det da blir det til slutt. Da kommer det til slutt et sted
6:57
hvor jeg ikke klarer å holde meg lenger og hvor jeg føler meg
7:01
invadert til og med av. Noe hyggelig.
7:07
Fra den annen side. Og så kommer det ut på den
7:12
måten, men det å forstå meg selv idet det var å ta det rommet
7:19
tilbake. Det var å utvide rommet mitt
7:22
igjen. Og da kjenner jeg at det kommer
7:27
bare godhet. Både inn i forhold til meg selv
7:33
og i forhold til til spiros. Og da kommer det opp i minnet
7:40
mitt. En annen situasjon hvor vi også
7:42
var på handletur. En annen dag hvor?
7:47
Hvor jeg fikk kritikk. Og hvor jeg vanligvis.
7:53
Går rett inn i forsvarsmodus. Kampmodus modus.
7:59
Hvor jeg faktisk da klarte å kjenne på at dette er.
8:06
For det første så kjente jeg at kritikken før de gikk litt på
8:09
hvordan jeg er med datteren min i noen situasjoner, så det er en
8:13
ganske sånn heftig. Personlig føltes ut som kritikk.
8:21
Men så da klarte jeg det øyeblikket som jeg egentlig
8:24
første gang tror jeg nesten. I forhold til mannen min og og
8:28
kjenne på at dette er. Dette er din.
8:32
På en måte da. Måte å se meg på akkurat nå.
8:38
Det er ikke hele meg. Det er en liten del av meg.
8:43
Og jeg kan til og med kanskje også være enig i det.
8:49
Men det er ikke det samme. Jeg lot ikke på en måte jeg.
8:53
Jeg ga ikke han ansvaret for å definere meg.
8:56
Jeg tror det var det akkurat det som skjedde.
9:00
Definisjonen av om jeg er et godt eller dårlig menneske.
9:04
Den lå ikke utenfor meg selv. Det var enormt befriende å
9:10
kjenne på. Det var som å stå i en sånn varm
9:13
storm. Hvor jeg kjente vinden blåser og
9:19
rusker taket i hele meg, men jeg stod helt stødig.
9:24
Jeg beholdt definisjonen av meg selv til meg selv for alle
9:30
mennesker. Har svake sider.
9:33
Alle mennesker har sterke sider. Og at det ikke.
9:36
Jeg lot ikke det definere hele grunn.
9:41
Definisjonen på hvem jeg er? Og det er sånn jeg får lyst til
9:47
å si a, men fordi det har vært. Et stort et sted, hvor jeg
9:53
virkelig mister min energi. Og da kunne jeg høre på.
10:01
Uten å gå i forsvar? Jeg kunne på en måte la det
10:05
seile litt sånn gjennom meg. Og det ble en veldig fin.
10:11
Det er faktisk fin utveksling. Hvor jeg også fikk tak i hva det
10:15
egentlig handlet om for meg når jeg.
10:19
Er i. Relasjonen til min datter.
10:24
Og hvor han også kunne. Ar han også litt senere, og så
10:28
bekreftet hans svake side. Så det skjedde et eller annet
10:33
veldig fint i akkurat det. Istedenfor å krasje mot
10:38
hverandre og prøve å holde på kraften vår.
10:42
Eller hva skal vi si holde på være den som er på topp og skal
10:48
vinne diskusjonen på en måte. Så var det.
10:51
Det var et det var noe noe i meg som lyttet og samtidig beholdt.
10:59
Er selvrespekten på plass. Så ja mitt arbeide mitt min
11:11
yogaundervisning er det jeg elsker overalt på hele jord, og
11:15
samtidig vet jeg også at. Familielivet er der hvor jeg
11:20
lærer kanskje enda mer om meg selv.
11:25
Og har blitt med årene like viktig som biogan.
11:31
Og jeg sto også ved vinduet her forleden og så ut på fjellene
11:35
utenfor. Og du vet sånne øyeblikk hvor du
11:39
får tak i noe som. Egentlig forandre, livet for
11:44
alltid, og det var at. Så lenge jeg kan huske, så har
11:50
jeg hatt i meg en sånn. En følelse av å ville ut av det
11:59
er i. Altså at jeg vil videre.
12:07
Det er en rastløs het en uro, det er en.
12:13
Ikke hengivenhet. I det jeg opplever.
12:22
Og det er noe som som jeg ønsker å.
12:28
Få mer kontakt med og og som jeg også da forstår hvorfor det har
12:32
vært vanskelig for meg å hengi meg.
12:37
Og at nervesystemet mitt på en måte er litt sånn på hele tiden.
12:42
Og den der den sitter sånn dypt inni.
12:46
Inni meg inni. Inn i mitt fysiske nervesystem
12:50
inni ja til og med inn i sjelen min.
12:54
Og det er så utrolig verdifullt å få øye på sånne.
13:01
Ja sånne dynamikker inni seg selv.
13:06
Fordi da kan jeg også ha større forståelse for meg selv, men jeg
13:09
kan også. Spørre min egen.
13:15
Sjel om å få få mer forståelse rundt det.
13:23
Slik at den. Den rastløsheten der.
13:27
Ikke drive meg. Men at jeg kan.
13:32
Lære å navigere den. For det vil du si at jeg hele
13:40
tiden trekker meg veldig sånn raskt litt sånn når jeg er i
13:43
noe. Det kan være i en samtale det
13:46
kan være i en klem. Det kan være i hva som helst.
13:51
Det eneste stedet jeg ikke opplever det.
13:53
Det er i yogarommet. Der opplever jeg at det er helt,
13:58
helt til stede og. Tiden forsvinner jeg bare er.
14:05
Mens utenfor så. Utenfor og rommet der.
14:10
Har jeg hele tiden føler jeg eller oppdaget jeg den.
14:15
Det er veldig subtil, og den er veldig liten og samtidig veldig
14:19
kraftfull. Et lite sånn trekk om at nå?
14:24
Det er akkurat som jeg er redd for å bli sittende fast.
14:29
I det jeg er i. Og det skaper jo en friksjon.
14:35
Det skaper som jeg nevnte en. Ikke tilstedeværelse, fordi jeg
14:44
da ønsker å komme videre til det neste.
14:49
Det er akkurat som det sitter en liten bugg inni.
14:53
Mitt sinn. Som på en måte da, ja, men det
14:57
er ikke bare. Det er ikke bare mentalt.
14:59
Det sitter også i systemet mitt som en automatisk reaksjon.
15:05
Og antagelig så har det vært ubehagelige opplevelser.
15:11
Som liten og som da. Skyve meg dytte meg videre sant
15:20
at jeg ikke. At det er.
15:23
Ting jeg da ikke har kunnet hvile II det hele tatt eller i
15:26
meg selv er ikke har funnet noe sted å hvile.
15:30
Og så. Den eneste sånn?
15:36
Som forsvarssystemet mitt finner ut av da reaksjonen er å komme
15:39
seg videre ut av det. Men en av de mest verdifulle
15:43
kvalitetene jeg har lært i yoga er jo nettopp dette med å være
15:46
i. Det jeg kjenner det er visst
15:51
pust inn i det. Gi det plass.
15:56
Og det er noe som jeg kunne si til deg på mindre enn 10
15:59
sekunder, men det har en livsendrende.
16:03
Kvalitet i seg en livsendrende kraft i seg.
16:08
Som jeg kjenner nå at jeg skal bruke bevisst i møte med denne
16:12
rastløsheten. For nå vet jeg at den er der.
16:17
Som jeg nevnte veldig umerkelig, fordi jeg alltid har hatt den
16:20
der. Det er det som er vanskeligst å
16:22
få øye på. For det er bare er på en måte
16:26
har blitt en del av det jeg er. Men når jeg merker at det hele
16:31
tiden jager meg videre og ikke får meg til å.
16:35
Ta imot. Dere gikk jeg?
16:39
Øyeblikket som jeg befinner meg nå?
16:42
Så går jeg jo glipp av livet mitt mens jeg lever det.
16:46
Det har jeg ikke lyst til. Og på den måten så blir livet
16:52
familielivet hverdagslivet en arena for.
17:00
Og virkeliggjøre det jeg underviser i.
17:04
Mitt kjære yogarom. Så vil jeg nevne også at det med
17:09
å hvile inn i det øyeblikket som jeg befinner meg i, eller du
17:14
befinner deg så. Handler ikke om at det hele
17:18
tiden skal være behagelig, og det hele tiden skal være.
17:23
Riktig og. Komfort men.
17:29
Det skal være levende. Det er en kvalitet, jeg setter
17:32
høyt. Jeg har ikke lyst til å gå og
17:35
gjenta de fryste mønstrene som på en måte ligger i fryseboksen
17:40
inn i sinnet mitt i kroppen min. Og bare gjenta de om om igjen,
17:45
men jeg ønsker å ha en levende flyt i livet mitt.
17:49
Å kunne velge her og nå? Og av og til er det ubehag, og
17:56
så kjenner jeg på det. Jeg tror at det er lett å
18:02
forveksle dette med at når du. Driver med yoga eller er
18:06
yogalærer, så skal alt være i perfekt balanse hele tiden,
18:09
eller det skal være veldig mykt. Det skal være veldig.
18:13
Snilt det skal være kjærlig. Det vi har masse sånn det er
18:18
fryste ideer. Det levende er levende.
18:23
Det kan være hva som helst. Men å være i det?
18:27
100 %. Jeg kan både være irritert,
18:34
frustrert. Jeg kan rope høyt.
18:35
Jeg kan til og med slamre med dører.
18:38
Sms. Er bare et menneske.
18:45
Og samtidig så har jeg en bevissthet, og den ønsker jeg å
18:49
bruke. Og.
18:53
For enda mer for mer og mer kontakt med det levende livet
18:58
her og nå. Og dele det med de jeg er glad
19:03
i. Og så tilbake til det jeg
19:07
begynte med i dag og snakke om dette med å.
19:11
Ha kontakt med sitt eget rom. I møtet med de rundt, og det
19:21
kjenner jeg at handler litt om det jeg har delt i dag, da det
19:25
med å. Få øye på.
19:30
Hva det er som foregår inni meg. Når jeg er sammen med de
19:34
nærmeste. Og så istedenfor å som jeg har
19:38
gjort tidligere å avvise. Mine egne reaksjoner og det er
19:43
spesielt vanskelig, ikke sant? Men disse litt negative
19:46
reaksjonene. Da er det så lett å bare avvise
19:49
meg selv og se at jeg er et dårlig menneske, men å heller
19:53
bruke de til å lære. Hva er det egentlig trenger her
19:59
å ta ansvar for det? Og ikke legge det ut på de som
20:05
er rundt. Det er en oppskrift for iallfall
20:09
som. Som funker veldig mye bedre.
20:15
Yes. Takk for at du lyttet på ham og
20:20
helt til enden. Vi herres.