Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / SÅRET OG STERK SAMTIDIG

Transcript

SÅRET OG STERK SAMTIDIG · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

0:00
Går det an å være såret på en måte som faktisk løfter og
0:05
støtter meg istedenfor å tappe meg for energi og livskrefter?
0:12
Og faktisk da ikke skylde på den andre.
0:16
Og heller ikke legge skylden på meg selv ikke skylde på noen.
0:22
For i det øyeblikket jeg bedømmer og skylder på, så.
0:28
Har jeg gitt fra meg? En viktig del av kraften min det
0:33
jeg skylder på dit går min kraft på et vis.
0:40
For hvis det er en annens skyld, at jeg føler det, jeg føler så
0:46
ene og alene vel å merke, så betyr det at den andre har mer
0:53
makt over meg enn jeg har over meg selv.
0:58
Og hvis noen har makt over meg, så bølger det opp et voldsomt
1:05
sinne. Det er et sånt sinne jeg kan ha
1:07
kjent på i forhold til foreldrene mine.
1:09
Det var liten for eksempel hvor jeg har følt meg maktesløs fordi
1:13
de er autoritetene jeg er avhengig av de.
1:18
Og det samme samspillet kommer selvfølgelig på besøk av og til
1:23
i min voksne relasjon til min mann nå.
1:31
Før jeg går videre, vil jeg bare nevne å bringe inn dette bildet
1:36
eller denne forklaringsmodellen som jeg har enormt mye hjelp av
1:45
å. Ha med meg når jeg skal forstå
1:50
ting på en annen måte enn jeg gjør helt sånn automatisk og
1:55
instinktivt, og det handler egentlig mest om at det beveger
1:59
meg fra det instinktive beskyttelsessystemet mitt opp
2:04
til en annen etasje hvor jeg får tak i bevisstheten, en utvidet
2:10
bevissthet og forståelse. Som ikke bare tar utgangspunktet
2:15
i meg selv, men klarer å se situasjonen fra alle sider på en
2:20
gang. Jeg kunne egentlig kalt den
2:23
delen for den mystiske delen av meg selv eller den naturlige.
2:30
Medfødte åndelighet. En slik størrelse som på en måte
2:36
ikke kan forklares med logikk og så videre.
2:40
Det er der jeg henter inspirasjonen min fra det er
2:43
der. Alle de.
2:47
Nydelig innsiktene oppstår i fra.
2:50
Det er der jeg plutselig kan se sammenhenger som jeg overhodet
2:53
ikke hadde tilgang på for et øyeblikk siden, og bildet er
2:58
denne bygningen med etasjer hvor vi har la oss si 7 etasjer og de
3:05
nederste etasjene handler om dette helt primære instinktive
3:10
overlevelsesmessig. Stadiet, hvor jeg er universets
3:15
midtpunkt og alt handler om meg, og jeg tar alt personlig jeg.
3:21
Føler at det alle andre sier og gjør er enten en krenkelse mot
3:25
meg eller sår noe jeg blir såret av, eller.
3:32
Ja at det rett og slett handler om meg da mens når jeg beveger
3:37
meg oppover i etasjene, så får jeg plutselig litt mere rom,
3:42
litt mer innsikt og utsikt, litt mer oversikt og tid til å kjenne
3:52
etter og rett og slett få tilgang på informasjon som jeg
3:58
ikke hadde tilgang på der nede, og jeg skal.
4:01
Jeg skal ta meg selv som et eksempel i dag.
4:05
Å trekke ut som jeg pleier essensen det som er universelt
4:10
og det som er gjenkjennbart for for deg som lytter på og det som
4:18
skjedde i dag var at jeg og min kjære mann.
4:23
Vi hadde en utveksling på kjøkkenet.
4:27
Hvor han egentlig bare var sulten og ikke hadde så veldig
4:30
lyst til å hjelpe meg med det jeg lurte på.
4:34
Og så fortsatte jeg å spørre, og så ble det en sånn situasjon
4:38
hvor han. Blir sinna.
4:43
Det som det som skjer instinktivt for meg når noen er
4:46
sint på meg ofte. Det er enten at jeg blir hard og
4:54
avvisende og bedømmende. Eller så blir jeg.
5:01
Et offer. Og løs liksom loser meg selv opp
5:06
i tårer. Og på en måte bare.
5:13
Ja mister. Meg selv inn i disse store
5:17
følelsene. Den harde delen.
5:21
Den er også noe som det er sånn angrep, så jeg angriper rett
5:25
tilbake. Bom bare smeller tilbake med et
5:28
eller annet, både sånn gjennom ordene og energetisk så.
5:35
Disse 2 strategiene her de holder meg på en måte fanget for
5:41
begge disse strategiene handler om å de handler om å overleve.
5:46
Det handler bare om å beskytte meg, få unna denne dette
5:50
ubehaget så fort som mulig og ubehaget.
5:55
Er da som oftest utenfor meg selv.
5:59
Og i dette tilfellet min mann. Så jeg gikk først da inn på
6:05
slamret igjen døren og gikk inn på på soverommet og begynte å
6:11
gråte og. Men så kjente jeg liksom sånn.
6:17
Istedenfor å repetere om om igjen det samme?
6:20
Og jeg liksom gråter og i tankene mine så tenker jeg
6:25
skikkelig dårlige tanker om han og hva jeg skal si til han
6:28
etterpå for å hevne meg og så videre.
6:31
Det det det det kjenner jeg. Det krever enormt mye energi.
6:35
Jeg blir innmari sliten av det, og det er jo egentlig ikke det
6:40
jeg ønsker. Og da legger jeg nå legger jeg
6:45
helt til side det altså løsningen på dette.
6:49
Det handler ikke om at ja, det er helt greit at alle skal
6:52
kjefte på meg eller at han kunne gått til at været kjefte på meg.
6:55
Han kunne godt sagt det på en hyggelig måte og så videre, men
6:58
det er liksom ikke min. Hva skal vi si min?
7:03
Jeg har heller ikke lyst på den rollen at jeg skal oppdra mannen
7:06
min og vise ham hvordan han skal oppføre seg, for jeg tror han.
7:10
Jeg tror han vet det helt klinkende klart selv at det var
7:13
ubehagelig for meg. Så jeg trenger ikke å skulle
7:16
liksom forandre noe på han, og det er også noe som frigjør
7:20
enormt mye energi. Når jeg bare slipper den rollen
7:24
der slipper, skal ikke fortelle han hvor grusomt dette var for
7:28
meg så videre. Det har jeg veldig lyst på når
7:32
jeg befinner meg i første etasjen.
7:34
Det er bare det jeg har lyst til, og jeg har lyst til å hevne
7:36
meg, så han skal også bli såret, så han også skal føle det jeg
7:40
føler. OK.
7:44
Så tok jeg heisen opp i de øvre etasjer og spurte om tilgang på
7:51
noen på en annen måte å løse dette på, og det første som
7:54
dukket opp da det var at. På en måte.
8:00
Jeg sov veldig tydelig at det var det sårede barnet.
8:04
Det er en arketypisk em. Hva skal vi si?
8:09
Ja arketypisk dynamikk som alle tror jeg kjenner igjen.
8:14
Alle har i en eller annen form og fasong det sårete barnet.
8:20
Et barn en en side av oss som føler oss trampet på eller hvor
8:27
det har vært noen utenfra som har fått oss til å føle oss små,
8:31
hjelpeløse, dumme hva det nå enn er.
8:36
Ja så det sårede barnet. Det er det som vekkes opp i meg
8:40
når denne dynamikken skjedde og så.
8:45
Vekkes det samtidig opp denne beskytter, beskytte beskytteren
8:49
den som skal passe på meg. Dette håret som jeg nettopp
8:55
snakket om, og når disse 2 dynamikkene holder på.
9:01
Så så er det ikke noe. Det er ikke noe samspill da
9:06
mellom. Hva skal vi si si beskytteren og
9:09
det sårede barnet? Håper du kan følge meg nå.
9:13
Skal prøve å ha tunga rett i munnen.
9:15
Det som gjør med andre ord det som gjør at jeg mister min
9:19
energi og min kraft. Det er at det ikke er noen
9:22
forbindelse mellom det sårede barnet og den som skal beskytte
9:25
meg i meg selv. Den som skal beskytte meg
9:30
instinktivt skyte pilene utover. OK, så det som var oppdagelsen i
9:36
dag, det var at det. Det trenger å være en
9:40
forbindelse mellom disse 2. Fordi det er viktig for meg å få
9:45
lov å gråte når jeg føler at jeg har når jeg er i et stort
9:51
ubehag. Det å gråte er en løs en.
9:55
Hva heter det? Det er en forløsning av spenning
9:59
i systemet. Så det å gråte er sunt og bra.
10:05
Men hvis det har denne energetiske dynamikken som et
10:11
såret barn arketypen bærer med seg hvis den har blitt vekket
10:16
opp og bli vekket opp gang på gang, så så jeg husker at jeg
10:20
gråt så mye i en periode i slutten av tjueårene der, og jeg
10:24
kjente at det egentlig nå bare graver meg enda mer og mer inn i
10:27
det. Den samme måten å gråte på.
10:31
Det skjer ingen, det skjer ingen transformasjon, det skjer ingen.
10:36
Em utvikling det er på en måte en repetisjon det akkurat som å
10:39
trykke på kassettspilleren og og så og så starter starter den
10:46
samme type gråt om og om igjen. Så men det å gi plass til
10:54
følelsene og til og med tårene er var en viktig del for meg i
10:59
dag. Men med en gang jeg fikk øye på.
11:05
At det er den arketypen det sårede barnet, som er som holder
11:08
på, så ble det ikke så det fikk en helt annen følelse.
11:13
Jeg tenkte likevel å uttrykke meg.
11:15
Jeg tenkte likevel å kjenne på det som gjør vondt og forløst
11:19
gjennom tårer. Men det var ikke denne stakkars
11:21
meg. Stakkars meg og så fæler mannen
11:24
min her. Det var ikke den følelsen
11:27
lenger, OK? Det som var var bare dette gjør
11:32
vondt, og nå trenger jeg å gråte det ut eller gjennom kroppen.
11:38
Ser du forskjellen? Den neste jeg fikk øye på det
11:43
var at. Helt sånn helt, helt, helt inn
11:51
til kjernen av sannhet. Så er det egentlig ikke det
11:57
mannen min sier eller gjør som sårer meg det er.
12:03
En stemme i meg. Sånn.
12:07
Er raskere enn lynet som er. Bare for øye på.
12:12
Hvis jeg virkelig er åpen for det.
12:15
Som forteller meg mye verre ting enn det han mente.
12:18
Han må bare sultne, hadde lyst til å spise mens det jeg sier
12:22
til meg selv. Det er veldig vondt.
12:26
For eksempel. Han bryr seg ikke om meg.
12:31
Jeg er ikke viktig for ham. Han hater meg altså hva enn det
12:34
nå er jeg sier den stiller dialogen der har strever og
12:40
sniker seg inn i samspillet mellom meg og mannen min.
12:44
Og det er det som trigger mitt sårede barn, så jeg har en
12:49
dynamikk inni meg som da settes i gang.
12:54
I ulike sammenhenger. Når jeg fikk tak på at det er
12:59
faktisk de tingene jeg selv sier til meg selv.
13:03
Som virkelig gjør vondt. Så.
13:10
Suste kraften vi inn igjen. Det var det var altså en fysisk.
13:15
Det er en fysisk følelse. Av at kraften min bare.
13:21
Strømmer inn igjen. Fordi nå er ikke lenger target
13:25
og målet utenfor meg selv. Det er plutselig inni meg selv.
13:30
Shop. All kraft tilbake.
13:34
Det er det er magi. Så det jeg sa i stad om at den
13:42
delen der som på en måte. Sier disse.
13:48
Negative ting til meg selv. Det er egentlig beskytteren min
13:53
som har på en måte vendt seg mot meg.
13:56
Og. Angripe meg.
14:02
Det er sånn jeg kan forklare. Det er sånn jeg opplever det.
14:08
Se angripe faktisk meg selv, men egentlig så var det et forsøk på
14:13
forsvar. Men det har blitt et angrep i
14:16
stedenfor for hvis? Dette er også en universell lov.
14:22
Hvis jeg angriper noe utenfor meg selv, så angriper jeg meg
14:25
selv samtidig. Forstår du?
14:31
Du kan sjekke det neste gang. Noe lignende skjer med deg og se
14:35
prøver å få øye på disse subtile dynamikkene som foregår.
14:40
For det er fantastisk å få tilbake kraften si og slutte å
14:45
gjenta det samme om og om igjen. Ok så.
14:51
Når jeg forsto at det er faktisk den den som skal beskytte meg
14:56
som sier disse vonde tingene. Så.
15:00
Skjedde det øyeblikkelig, og det er det som er så spennende.
15:03
Jeg jobber i øverste etasje, for det skjer så raskt, og det skjer
15:06
så på en måte lett og. Det er liksom ikke noe strev.
15:12
Det er bare et øyeblikk av innsikt, og så er det der.
15:16
Og det var et plutselig så forsto denne delen av meg at jeg
15:21
skal jo ta vare på anja. Så.
15:26
Her kommer den forbindelsen som jeg begynte med i starten.
15:29
Dette forbindelsen mellom det er en vi vil altså.
15:34
Jeg vil alltid ha. Du vil alltid ha et lite barn.
15:37
Ikke sant? Vi har jo vært barn en gang, og
15:40
det barnet blir jo ikke borte. Følelsen av å være et barn, å
15:44
være hjelpeløs, avhengig av andre og så videre.
15:47
Den er der hele livet. Det er par noe vi sånn er livet.
15:54
Og, men nå kan jeg. Da bruker beskytteren til å gi
16:00
passe på at det den lille delen av meg får lov til å føle det
16:06
jeg føler. Det er beskyttelsen.
16:11
Jeg gir plass til å føle det jeg føler så den.
16:14
Hva skal vi si? Den beskytter delen har fått en
16:16
annen oppgave. Det skal ikke angripe lenger.
16:20
Den skal faktisk beskytte på ordentlig.
16:24
Den skal lage et trygt rom og være i.
16:31
Hei. Og det trygge rommet der.
16:37
Det er det. Det er det magiske.
16:43
Det er et magisk rom som. Ikke bare bringer kraften
16:50
tilbake. Støtte meg.
16:54
Innenfra løfte meg opp, men også gjør meg mye mer rustet.
17:01
I situasjoner hvor andre reagerer.
17:05
Negativt. Og de har sin egen grunn til
17:09
det. Jeg ligger ikke nede på gulvet
17:12
lenger og kaver og tror at alt handler om meg.
17:16
Jeg klarer å ta inn den andres perspektiv samtidig, og jeg kan
17:22
da møte min mann igjen nå. Jeg har faktisk ikke sett han
17:27
siden vi hadde denne dynam utvekslingen.
17:32
Men jeg kjenner at jeg kan møte ham med 2 helt åpne øyne og et
17:37
åpent hjerte. Em jeg kan til og med fortelle
17:40
han at det gjorde vondt. Fordi det er ikke noe bedømmelse
17:46
i det lenger. Og han vil også da kunne ta imot
17:50
det. Og kanskje gi meg en klem eller
17:53
hva det nå er, og det er ikke så viktig hva han gjør, men det er
17:56
det jeg har opplevd tidligere når jeg har fått tak i ting på
17:59
denne måten. Det er at.
18:02
Når jeg åpen og bare kan uttrykke hva det egentlig var
18:05
sånn. Rørte seg i meg hvis jeg har
18:08
trenger det. Det er ikke sikkert kanskje jeg
18:10
gjør det så, og det ikke er, og det er null.
18:15
Angrep i det så er min opplevelse at han kommer meg i
18:18
møte fordi vi egentlig vil er jo forbindelse og kontakt.
18:23
Og kjærlighet. Og det er nettopp derfor det er
18:30
slitsomt å være menneske noen ganger, fordi vi har denne
18:34
sterke, sterke instinktive beskyttelses.
18:37
Em delen og så har vi samtidig dette hjertet vårt som lengter
18:43
etter å bare. Oppleve kjærlighet og
18:47
forbindelse og nærhet til de rundt oss.
18:54
Så nå fikk du en sånn helt sånn. Konkret.
19:00
Konkret utgave alt jeg på å si av et et slikt dilemma.
19:05
I mitt liv, og som jeg regner med at du selvfølgelig kan
19:09
gjenkjenne fordi vi alle blir mer eller mindre såret.
19:14
Em. Og jeg vil nok til sist si at
19:19
det er ikke sånn at jeg skal analysere i hjel hver eneste
19:22
lille. Utveksling jeg har med mennesker
19:27
rundt meg. Det er ikke sånn det fungerer
19:29
for meg. Det fungerer sånn at.
19:31
Når det virkelig når det virkelig skjer noe litt sånn
19:33
dypere i meg, da tar jeg tak i det.
19:36
Hvis jeg kjenner at dette er kjent.
19:38
Dette har jeg gjort så mange ganger.
19:40
Dette holder livet mitt tilbake. Dette begrenser meg i å gå
19:44
fremover. Å utfolde meg i livet mitt da da
19:49
tar jeg da tar jeg fram forstørrelsesglasset og ser litt
19:54
nøyere på det. Så jeg kommer til å måtte
19:57
sikkert høre på denne episoden noen ganger til.
20:00
Fordi de gamle som du vet, de gamle mønsteret de sitter godt
20:04
og de. Em ja.
20:09
De har holdt på å romstere i psyken min og kroppen min og i
20:12
nervesystemet mitt lenge. Men så har vi dette med å øve
20:17
øve øve øve øve. Vi blir god på det vi øver på.
20:22
Sånn er det. Så en liten lite sammendrag er,
20:29
altså at det går an å være. Føler seg såret.
20:35
På en måte som hverken angriper meg selv eller den andre.
20:42
På en måte som gir rom for å føle og kjenne det jeg kjenner.
20:47
Og være i full kraft. Verktøy over på. 100 %.