Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å EIE SINE EGNE SÅR

Transcript

Å EIE SINE EGNE SÅR · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

• 0:01
  I dag, så begynner jeg midt i kaos.
• 0:04
  Jeg begynner ganske sånn sliten emosjonell sliten, og samtidig
• 0:11
  så har jeg fått tak i noen gullkorn midt i alt sammen.
• 0:18
  Og. Det synes jeg er spennende da
• 0:21
  det er å. Ikke alltid måtte være på supert
• 0:25
  topp når jeg begynner en episode, men at jeg er åpen for
• 0:31
  å motta veiledning. Fra noe større enn bare min egen
• 0:39
  logikk og mitt eget sinn og ego. Og.
• 0:46
  Kjenne etter. Om på slutten at jeg da har fått
• 0:52
  transformert denne forvirrelsen eller forvirringen til noe nytt.
• 1:01
  Så det er 2 parallelle ting. Det handler både om.
• 1:07
  Og transformere egen tilstand og energi.
• 1:11
  Til noe som løfter og styrker. Istedenfor å tappe meg?
• 1:17
  Og også. Selve dette dilemmaet, som jeg
• 1:21
  snart skal. Fortelle deg om sammen med denne
• 1:25
  lille morgenfuglen her utenfor vinduet.
• 1:29
  Så hva er temaet? Ja, og da må jeg bevege meg fra
• 1:34
  det som jeg kaller for første etasjen, hvor det hvor det er
• 1:36
  veldig personlig, og det er veldig støyete, og det er litt
• 1:39
  kaotisk og det er masse mennesker, og det er ting som
• 1:42
  skjer til en noen etasjer litt høyere opp hvor jeg kan få en
• 1:47
  litt mer oversikt og se de store trekkene og gjenkjenne de
• 1:53
  trekkene som noe. Alle mennesker kan kjenne seg
• 1:58
  igjen i. Og jeg tror at det handler mest
• 2:03
  av alt om dette med å hvor mye. Hvor mye jeg tar imot i mine
• 2:13
  relasjoner, altså hvor hvor langt inn jeg slipper de.
• 2:18
  Jeg er glad i inn i mitt hjerte inn i min hele min.
• 2:24
  Mitt liv. Og også hvordan da jeg blir tatt
• 2:29
  imot av de rundt meg. Det jeg prøver å unngå det vi
• 2:38
  prøver å unngå av ubehagelige følelser som avvisning, for
• 2:42
  eksempel eller utenforskap. Eller ikke det å bli valgt?
• 2:48
  Ikke å bli tatt helt inn. Det er noe.
• 2:55
  Jeg prøver å unngå, men det som er en lov.
• 2:59
  Det er at det kommer da etter oss mangedobbelt.
• 3:05
  Når vi prøver å unngå noe så så så vokser det seg enda større,
• 3:09
  og så kommer det til slutt uansett, og da kommer det ofte i
• 3:14
  en form som er ennå større enn den opprinnelige.
• 3:19
  Sannhet. Versus dette med å projisere ut
• 3:26
  frykten min da frykten for å bli avvist, for eksempel at det blir
• 3:29
  et sånn scenario, en indre filmatisk.
• 3:34
  Overbevisning om at sånn er det nå?
• 3:38
  Og dette er sånn de er. Er, det skaper veldig avstand.
• 3:45
  Og det skaper avstand inni meg også?
• 3:49
  Fordi jeg ikke har fått tak i det som det egentlig handler om
• 3:53
  for meg, og når jeg får tak i det, og det fikk jeg tak i
• 3:57
  skogen i dag. I en regnvåt skog satte meg ned
• 4:02
  på en stubbe og gråt fordi det var jeg fikk.
• 4:07
  Ja, det var sånn når når sannhet kommer så kommer det som en
• 4:11
  liten sånn elv hvert fall hos meg så og det er en frigjørende
• 4:15
  elv, det er det det er. Det er godt fordi jeg har.
• 4:18
  Ja endelig tillot meg selv å føle på den opprinnelige.
• 4:23
  Det sårheten som har ligget inne i meg og som er med på å skape
• 4:28
  dette her. Denne følelsen av avvisning, for
• 4:32
  eksempel? Eller kanskje mer ikke hører
• 4:36
  til? At det er ofte gjennom og igjen
• 4:40
  befinner meg i situasjoner med mennesker som jeg, som jeg
• 4:44
  liksom blir veldig glad i. Åpner meg veldig opp for, og så
• 4:49
  kjenner jeg at. Det er ikke.
• 4:52
  Så åpent eller så? Kjærlig da som jeg som jeg hadde
• 4:58
  lengtet etter. Men oppdagelsen er jo at dette
• 5:04
  er noe jeg er med på å skape. Fordi jeg har en opprinnelig?
• 5:11
  Opplevelse som jeg da fikk tak i dag, var denne opprinnelige,
• 5:15
  veldig fysiske opplevelsen i brystet og i hele kroppen fra
• 5:21
  min oppvekst, hvor jeg i mine yngre dager i ungdom til voksen
• 5:29
  alder ble mer og mer distansert fra fra min mamma.
• 5:35
  Fra min familie. Og da blir det sittende.
• 5:42
  I meg som en nesten som en sånn dynamikk da som spiller seg ut i
• 5:48
  kjenn og igjen og igjen helt til jeg er villig til å kjenne på
• 5:52
  den rå følelsen av å miste den næreste jeg hadde som var mamma.
• 6:03
  Og før det var det pappa som har bodd i et annet land siden jeg
• 6:07
  var 3 år og kraften i det å. Holde ting på avstand er og
• 6:15
  hvordan det da gjentar seg igjen og igjen.
• 6:19
  Er. Altså nesten sånn
• 6:21
  beundringsverdig sterk. Og i det øyeblikket også den
• 6:26
  kraften i det å få tak i. Den opprinnelige det
• 6:31
  opprinnelige sara er like kraftfullt i positivt fortegn
• 6:36
  da. Fordi at nå altså alt bare
• 6:41
  faller liksom tro. Inni meg selv om jeg føler på
• 6:45
  sterke følelser, så er det akkurat som alt blir sånn helt
• 6:49
  stille rolig alt finner sin plass.
• 6:56
  Mens bare noen minutter før da, så går jeg på en måte inn i min
• 7:01
  egen boble av sin romatisk. Koreografert drama på yttersiden
• 7:11
  av meg selv som bruker da mine relasjoner til å.
• 7:18
  Til å gjenskape denne følelsen da og tro tror at det finnes der
• 7:23
  ute. Det er der ute at skylden
• 7:25
  ligger. Og det gjør det hele veldig
• 7:29
  håpløst. Slitsomt og urolig fordi jeg kan
• 7:35
  ikke kontrollere hvordan andre mennesker er i sitt liv eller
• 7:39
  mot meg. Men jeg kan jeg kan ta ansvaret
• 7:45
  eller eie da denne råe følelsen av å miste noe veldig kjært.
• 7:52
  Og så kan jeg nå foredle eller forvandle eller transformere
• 7:56
  denne til. En en god nyhet ovenfor meg
• 8:02
  selv. Den andre versjonen hvor jeg
• 8:06
  spinner av gårde med skyld utenfor.
• 8:09
  Og og så videre og så videre gjør at.
• 8:14
  Det er bare forsterker seg og for stener seg.
• 8:18
  Og skaper avstander til de er glad i.
• 8:23
  Denne holdt jeg på å si livs modellen som er å ta fullt
• 8:28
  ansvar for egne følelser og liv, og det vi og det skaper.
• 8:34
  Det betyr ikke at jeg ikke kan for det første uttrykket
• 8:38
  følelsene mine. Eller eller sier ifra at dette
• 8:43
  var ikke. Dette føltes ikke greit ut fordi
• 8:47
  jeg mener. Vi gjør jo, vi gjør jo ting.
• 8:53
  Holdt jeg på å si? Altså vi er overfor hverandre på
• 8:57
  måter som vi kanskje ikke som ikke er 100 % gjennomtenkt hele
• 9:01
  tiden, og vi gjør det ofte bare ut ifra oss selv.
• 9:04
  Tenker kanskje ikke vi kan jo ikke tenke gjennom alle
• 9:07
  handlinger hele tiden, så det å få.
• 9:11
  For å få tilbakemelding på at det der var sårbart.
• 9:14
  Det du gjorde der. Det er jo også for den andre en
• 9:17
  måte å bli litt mer bevisst på hva det man gjør og sier.
• 9:24
  Hva slags virkning de har på de rundt, så jeg tenker at det er
• 9:27
  verdifulle tilbakemeldinger. Men nå får jeg muligheten til å
• 9:32
  gi tilbakemelding mer sånn ærlig.
• 9:36
  Em hatt jeg på å si mer sånt da? Jeg kommer ikke med skyld.
• 9:42
  Jeg kommer bare med dette er det jeg kjenner.
• 9:45
  Og det er hele følelsen. Det er hele forskjellen.
• 9:51
  Og da blir det i min erfaring da, for jeg har gjort dette for
• 9:56
  1 1 1 ja da blir det en mer nærhet rett og slett.
• 10:02
  Og jeg vet at de har rundt meg tar imot det.
• 10:05
  Jeg har prøvd det før og vet at at det er det rom for det er
• 10:10
  ekte, men det å. Ikke sant?
• 10:13
  Bare skylde på det? Løser ingenting og.
• 10:18
  Bringer oss i alle fall ikke nære da.
• 10:24
  Ja, det er ganske fascinerende. Altså hvor hvor?
• 10:28
  Hvor hvor rolige føler inni meg nå?
• 10:33
  I forhold til bare en halvtime siden.
• 10:37
  Sannhet har den kraften. Den er helt rå helt rå.
• 10:46
  Så det vi vi mennesker bør legge kreftene våre i er å finne det
• 10:53
  som faktisk er sant. Og når jeg blir veldig sånn
• 10:58
  obsesses ost veldig opptatt av hva de andre har gjort gærent.
• 11:03
  Det er da jeg får en sånn pling. Anja, hva er det dette egentlig
• 11:08
  handler om for deg? Og det hjelper innmari og gå
• 11:15
  tur, og spesielt i natur. Å være i bevegelse?
• 11:23
  En liten detalj eller den er ikke så liten heller, men et.
• 11:27
  Perspektiv til, og det var denne oppdagelsen av at.
• 11:30
  Det jeg ikke våger å be om i relasjonen til min mann, fordi
• 11:37
  det er for sårbart. Det søker jeg og finne andre
• 11:41
  steder hos ulike mennesker. Altså er venner.
• 11:48
  Men jeg har valgt å være skape et liv med ham og familien min,
• 11:54
  og det betyr ikke at jeg ikke skal ha venner, men det betyr at
• 11:58
  jeg det blir en helt annen. Et helt annet enn en helt annen
• 12:03
  sentrering. At, jeg våger å gi han hele
• 12:07
  hjertet mitt, ikke bare sånn litt og heller ikke holde den
• 12:11
  der avstanden, så jeg skal slippe å kjenne på den følelsen
• 12:14
  av å ikke bli tatt ordentlig imot som jeg har holdt på med nå
• 12:18
  hele livet. Men at jeg skal våge å bruke da
• 12:22
  heller relasjonen her nå til å å bli bedre på.
• 12:28
  Og uttrykke mine behov blir kjent med de.
• 12:35
  Rett og slett våge å elske med hele mitt hjertet.
• 12:41
  Og så kan det heller bare renne over til de rundt, men det må
• 12:46
  først skje her her hvor jeg har investert mitt liv.
• 12:56
  Oi. 1000 takk for følget. Og har du egne refleksjoner og
• 13:03
  har lyst til å dele det så. Er det bare helt nydelig.
• 13:10
  Vi høres.