Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å SVEIPE BORT FØLELSER

Transcript

Å SVEIPE BORT FØLELSER · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

• 0:01
  Et lite sveip. Så har jeg hele verden.
• 0:09
  Rett foran nesa mi. Jeg trenger aldri å kjede meg.
• 0:18
  Aldri bare stirre veggen. Og ikke vite hva jeg skal gjøre?
• 0:27
  Jeg kan fylle hvert eneste lille tomrom og hvert eneste lille
• 0:33
  øyeblikk med ett eller annet innhold.
• 0:39
  Fra noen. Der ute.
• 0:43
  Så jeg aldri trenger å kjenne på.
• 0:47
  Rastløshet. Ensomhet.
• 0:53
  Skuffet thet. Så sårbarhet.
• 0:59
  Tristhet. Eller.
• 1:05
  Jeg vet jo det. Det går ikke an å rømme fra seg
• 1:09
  selv. Uansett hvor mye jeg prøver.
• 1:13
  Uansett hvor mye jeg dynger på. Med nye inntrykk.
• 1:21
  Med akrobatiske stillinger. AI imponerende videoer.
• 1:29
  Og mer og mer utrolig. Stunt.
• 1:35
  Å våge stykker. Så kan jeg ikke hjemme.
• 1:40
  Det jeg er det føler. Alt er her.
• 1:46
  Jeg har bare lasset på. Med lag på lag på lag oppå.
• 1:53
  Den jeg er. Og til slutt så vet jeg ikke
• 1:59
  helt hva jeg føler. Eller hvem jeg er, eller hvor
• 2:06
  jeg skal. Eller hva som er meningen?
• 2:12
  For sinnet mitt tror at. Pauser.
• 2:19
  Og. Det å bare være.
• 2:24
  Uten. Ytre stimuli.
• 2:29
  Det er bortkastet tid. Jeg må i alle fall ha en
• 2:35
  podcast. 2 bøker. 3 kreative tanker 4 prosjekter.
• 2:45
  Og så ta oppvasken og henge opp tøy samtidig.
• 2:51
  Da er jeg produktiv. Da.
• 2:56
  Er jeg verdt nå. Da kan jeg vise til et resultat.
• 3:04
  Er ikke nok, sier sinnet mitt og bare være.
• 3:08
  Det er bortkastet tid. Sjela mi derimot vet at det er
• 3:18
  da det skjer. Det er da.
• 3:23
  Alt lander. Og finner sin plass.
• 3:28
  Reorganiserer seg selv inne i mitt sinn.
• 3:32
  Og inne i min kropp. Det er da jeg kan.
• 3:37
  Få kontakt med det som. Faktisk er her.
• 3:42
  Dræbe levende. Livet.
• 3:50
  Det er da livs systemet mitt finner ut av hva som er verdt å
• 3:54
  ta vare på og hva jeg kan slippe tak i.
• 4:01
  Noe finner seg selv. I de pausene.
• 4:08
  I det tomrommet. Som ikke er tomt.
• 4:15
  Det er faktisk fullt. Alt det som jeg har opplevd til
• 4:21
  da. Jobber i både kroppsiden og
• 4:26
  sjel. Følelser energetisk.
• 4:31
  Fysisk, jeg blir ferdig med ting i dette området der.
• 4:37
  Jeg fordøyer ting. Til og med når jeg ikke helt vet
• 4:42
  hva det er jeg fordøyer. Jeg bare er.
• 4:48
  Der jeg er åpen lyttende. Og det eneste jeg gjør er å la
• 4:56
  være med. Og.
• 5:00
  Fylle på med mer. Taxis systemet mitt.
• 5:07
  De gangene jeg gjør det. Det er som at jeg renses.
• 5:13
  Heles. Eltes.
• 5:17
  Faller på plass. I de pausene, så er det livet
• 5:23
  mitt som. Ordner seg selv.
• 5:28
  Jeg blir ferdig, eller livet blir ferdig med det gamle.
• 5:34
  Så det blir plass til det friske og nye.
• 5:39
  Det er helt nødvendig. Både for helsa.
• 5:47
  Og for min egen tilstand? Det føles godt ut.
• 5:53
  Det er. En livs intelligens i hver
• 5:59
  eneste celle i min kropp. I min sjel i min bevissthet.
• 6:05
  I meg og rundt meg som får tid. Og rom.
• 6:13
  Til å følge sine egne lover. Uten å bli forstyrret?
• 6:20
  Jeg trer litt tilbake. Og observerer.
• 6:25
  Og lar ting skje. Og kanskje?
• 6:35
  Kjenner jeg ikke virkningen av denne.
• 6:39
  Tomme pausen. Hvor jeg ikke gjør noe?
• 6:44
  Eller putter på mer? Fyller opp glasset.
• 6:50
  Meg selv. Til randen.
• 6:55
  Av inntrykk. Kanskje kommer det litt senere?
• 7:01
  En sånn. Følelse av fred av ro.
• 7:07
  Av. Et sånn følelse at det bare
• 7:12
  kjennes riktig ut. Ikke for mye ut.
• 7:18
  Jeg har fått lov til. Livet i meg har fått lov til å
• 7:23
  fordøye seg selv. Jeg har sluttet å løpe vekk vekk
• 7:33
  fra. Tomhet vekk fra.
• 7:40
  Det som er. Vekk fra ubehag eller.
• 7:48
  Usikkerhet. Tvil.
• 7:53
  Alle disse følelsene som. Jeg er redd for fordi da føler
• 8:01
  jeg meg svak. Mindre verdifull.
• 8:09
  Liten. Og så er det nettopp å la disse
• 8:14
  følelsene. Er litenhet usikkerhet?
• 8:21
  Motstand tvil hva som helst. Og la det og la de få være.
• 8:31
  Og oppdage at det var ikke så farlig.
• 8:36
  Den sorgen varte ikke for alltid.
• 8:40
  Og den irritasjonen. Ble til noe annet?
• 8:47
  Og tvilen. Landet litt sånn mykt til slutt.
• 8:53
  I noe nytt? For alt det jeg er villig til å.
• 9:03
  Ta imot være i. Det.
• 9:09
  Transformerer seg selv. Ikke fordi jeg er.
• 9:15
  Vil førte meg videre. Ikke fordi jeg presser det.
• 9:20
  Tvinger det. Løper.
• 9:24
  Forbi det prøver å løpe vekk. Nei.
• 9:29
  Fordi jeg er i det? Med hud og hår en liten stund.
• 9:40
  Jeg kan ha hele verden. I min stue eller i mitt liv i
• 9:48
  min. Skjerm.
• 9:53
  Jeg kan la meg invadere. Jeg kan.
• 9:57
  Prøve å fylle ut hvert eneste tomme øyeblikk i løpet av Dagen,
• 10:01
  med ett eller annet der ute. For hele verden skriker på
• 10:08
  oppmerksomhet. Se på meg se hva jeg kan.
• 10:14
  Det er som å bare. Ta på meg lag på lag på lag på
• 10:19
  lag, på lag med klær og til slutt så klarer jeg ikke å
• 10:22
  bevege meg lenger. Jeg sitter fast i meg selv.
• 10:27
  Og jeg. Har ikke lenger tilgang på
• 10:32
  bevegelig liv. Letthet.
• 10:37
  Og pusten. Det er i tomrommene.
• 10:49
  Det er i pausene. Det skjer.
• 10:55
  Det er da det får lov til å skje.
• 11:00
  Det er da livet ordner seg selv. Du er et selvherdende
• 11:07
  livssystem. Hver eneste celle.
• 11:14
  Vet hva de skal gjøre? Og ikke gjøre.
• 11:20
  Og de fungerer aller best. Når.
• 11:27
  Jeg lar ting skje. Med.
• 11:32
  Oppmerksomhet. Det er gøy å bli underholdt.
• 11:42
  Det er fascinerende. Og se på hva?
• 11:48
  Mennesker får til. Men ikke hele hele hele tiden.
• 11:58
  Jeg kan ikke bare puste inn. Jeg må også få lov til å puste
• 12:04
  ut. Og pausene.
• 12:08
  Pause fra inntrykk. Det er.
• 12:14
  Som å puste ut. Balansen likevekten mellom.
• 12:23
  Input. Og pause.
• 12:28
  Innpust og utpust. Det er medisin.
• 12:35
  Det er der vi lader oss selv opp.
• 12:41
  Og dette er noe vi kan øve på. For kanskje det kjennes tomt ut,
• 12:48
  og kanskje vi må kjenne litt på ubehag.
• 12:52
  Og vi kjenner på motstand. Men vi kan øve oss på det.
• 12:58
  Bli gode på det. Og nå må han på hjertet, så
• 13:03
  elsker jeg det. Men, jeg må minne meg selv på
• 13:10
  det. For verden er så tilgjengelig.
• 13:16
  Og hvem vil vel ikke velge en? Morsom tv Serie fremfor å kjenne
• 13:23
  på sorg. Eller ensomhet.
• 13:31
  Men jeg kan love deg. At når du åpent.
• 13:37
  Er villig til å. Kjenne på det.
• 13:42
  Være i det. Tomheten.
• 13:46
  En somheten. Tristheten.
• 13:51
  Uten. Historiene.
• 13:54
  Bare med rødt nærvær. Det er bare en oppmerksomhet på
• 13:59
  at sånn er det akkurat nå. Jeg legger ikke noe til.
• 14:03
  Jeg trekker ikke noe fra. Jeg kjenner det kanskje bak
• 14:08
  pannen. Kanskje et sug i magen?
• 14:13
  Og så puster jeg det. Da skjer det noe?
• 14:23
  Da sitter det ikke fast lenger. Det er ikke begravd under en
• 14:28
  haug. Med ytre stimuli.
• 14:35
  Det er følt. Det er sett det er anerkjent.
• 14:39
  Det har akseptert. Og som alt annet og alle andre,
• 14:46
  så er det bare det vi trenger. En følelse er det samme som et
• 14:50
  menneske vi trenger. Det trenger bare litt
• 14:53
  oppmerksomhet. Anerkjennelse på at det finnes
• 14:56
  at det er der fordi det er er der allerede.
• 15:01
  Og så slipper det. Det kan jeg love deg.
• 15:07
  Bevisste tomrom. Og villigheten til å.
• 15:13
  La det som er der for å være akkurat sånn som det er.
• 15:20
  Der ligger kraften. Der skjer.
• 15:27
  Livet. Der er du?
• 15:47
  Takk for at du lyttet på. Og lykke til med pausene.
• 15:56
  Vi. Høres.