Latest / Lavterskel / #Reprise – Overlege Tom Ole Dalsrud i en episode du må lytte til
Transcript
- 0:04SPEAKER_01: Hei og velkommen til det som ikke er en ny episode av podcasten Lavtaskel, men det er en reprise episode.
- 0:12SPEAKER_01: For livet har vært noe vel hektisk den siste drøye uken for flere av oss på jobbfronten, så det å møtes for å spille inn en episode ble litt vanskelig denne uken.
- 0:23SPEAKER_01: Men vi har dratt en av de topp tre mest lyttet til episodene gjennom våre snart fem leveår ut av hatt.
- 0:34SPEAKER_01: og plassert inn her til dere.
- 0:36SPEAKER_01: Episoden er over to timer lang.
- 0:40SPEAKER_01: Den er med overlege Tom Ole Dalsrud, og det er en episode jeg mener dere må lytte til hans titel.
- 0:49SPEAKER_01: Så nyt denne episoden.
- 0:51SPEAKER_01: Det er masse god humor, mener jeg, og har i hvert fall vanvittig mye god kunnskap som strekker seg ut over denne episoden med Tom Ole.
- 1:03SPEAKER_01: Så om dere har hørt den før, så vil jeg tro at det er noe mer å lære med å høre den igjen.
- 1:09SPEAKER_01: Har du aldri hørt den før, så tror jeg du kommer til å få deg en ekstremt god opplevelse.
- 1:15SPEAKER_01: Så, tusen takk for at dere lytter.
- 1:18SPEAKER_01: Tusen takk for at dere fortsatt er med oss.
- 1:20SPEAKER_01: Vi gleder oss til tiden fremover og fortsettelsen.
- 1:25SPEAKER_01: Nå er det tid for Tom Ole.
- 1:27SPEAKER_00: Kjør
- 1:32SPEAKER_02: episode.
- 1:57SPEAKER_01: var med Storvo til Kalle ser ut til å være Ullandhøg og
- 2:01SPEAKER_02: Stavanger og
- 2:03SPEAKER_01: det
- 2:03SPEAKER_02: er forskjell fra gang til gang, sist måtte vi kjøre ovnene på fullt her for å få temperatur
- 2:07SPEAKER_01: nå er det litt sommer
- 2:08SPEAKER_02: igjen
- 2:10SPEAKER_01: men du er jo blitt omtalt så mye det siste, du er blitt omtalt som kjendisbonden og ung noe som jeg fikk høre av din kone at du var veldig i ekstase og gire over så det er jo kjekt at du har
- 2:22SPEAKER_02: det har vært en bra uke for meg jeg har fikk være med på en debatt på andre uker det var mye holdning for en time og kjøring opp og ned men jeg skal ikke gå inn på det men det var ung i landbruket og så var det også på en post riktig nok av en som jeg kjenner ganske godt han hadde nok vært snill men så hadde han klart å skrive kjendisbon og du vet at da får jo jeg nesten tårer i øynene vet du jeg blir så med meg at det var nei, så det har vært en god uke ja Veldig bra, nytt
- 2:58SPEAKER_00: kallet navn.
- 2:59SPEAKER_00: Hvordan går det med selvtilliten?
- 3:00SPEAKER_02: Nei, den er ikke så
- 3:01SPEAKER_00: verst.
- 3:02SPEAKER_00: Jeg ser det.
- 3:05SPEAKER_01: Det lyser her.
- 3:07SPEAKER_01: Sindre er på plass.
- 3:08SPEAKER_01: Hei.
- 3:08SPEAKER_01: Også er det jo du som har tatt kontakt og anbefalt dagens gjest.
- 3:14SPEAKER_01: Ja.
- 3:14SPEAKER_01: Så du kan introdusere han.
- 3:15SPEAKER_01: Du kjenner han fra
- 3:17SPEAKER_00: før av.
- 3:18SPEAKER_00: Ja, det er Tom Ole Dalsrud.
- 3:22SPEAKER_00: Han kan få presentere seg
- 3:23SPEAKER_01: selv, men han er velkommen.
- 3:25SPEAKER_01: Tusen, tusen takk.
- 3:26SPEAKER_01: Det er kjekt å bli invitert.
- 3:28SPEAKER_01: Også på en så fint sted oppe i Ullandhavn, for jeg er jo en bondetamp opprinnelig fra Haua, selv om jeg ikke kom fra Garda, men du er vokst opp i lignende omgivelser.
- 3:38SPEAKER_01: Det trives nok litt bedre på landet enn inne i byen.
- 3:42SPEAKER_01: Jeg gleder meg at vi har kommet til å snakke om dette.
- 3:45SPEAKER_01: Ja, vi har allerede snakket om det.
- 3:47SPEAKER_01: Og de fleste som kjenner meg, så kan dette her fort gå gale.
- 3:51SPEAKER_00: Ja, det er bra.
- 3:52SPEAKER_00: Det begynte nesten å bli litt sånn debatt her om slåing ut av melk før podcasten.
- 4:00SPEAKER_00: Vi måtte slå igjennom, nå må vi begynne.
- 4:02SPEAKER_01: Det blir en spennende valg.
- 4:04SPEAKER_01: Men dere to, Tom Ole og Sindre, har løpt en del mot hverandre i løpet av disse storene.
- 4:10SPEAKER_00: Vi har løpt en del løp sammen, stilt på start sammen, og så har Tom Ole så har jeg sitt ryggen hans, og så har jeg ikke sittet ned
- 4:19SPEAKER_01: etterpå.
- 4:20SPEAKER_01: Da må jeg nesten fortelle, for for det var jo to år siden da, på sola, og det endte jo opp med at du breit jo, og det sitter jo hardt inne i å bryte et løp.
- 4:34SPEAKER_01: Ja, det er den eneste gangen jeg har gjort.
- 4:36SPEAKER_01: Ja, ja, ja, og jeg husker det at vi snakkes jo etterkant, og jeg jobber jo som overlege på legevakt, og du er politimann, og vi har jo mye godt samarbeid for å løse ulike problemstillinger, men jeg husker at vi hadde en samtale, det var jo godst å nytte på da, men jeg var jo ikke klar over det, for det endte jo opp med at du hadde vel fått deg en runde med COVID.
- 4:54SPEAKER_00: Det var det som var grunnen, ja, og det var jo egentlig bare noen uker før det halvmaratone, og covid-en slapp taket liksom, og jeg kjente meg helt ok, men så ga jeg det et forsøk da å springe etter løpet her, og det holdt i ti kilometer, men de ti kilometrene det var pytene fra start til slutt.
- 5:18SPEAKER_01: Jeg driver jo alltid og analyserer selv fortløpene, for alle de som har sprunget halvmarathon og ønsker på en måte å prøve å springe litt fort selv med å begynne å bli gamle, så er det jo denne åpningstempoet og de lokale løpene rundt her er det jo ikke så mange som springer sub 1.20 eller 1.15 eller sub 1.15 eller ned mot 1.10.
- 5:39SPEAKER_01: Så da handler det mye om å finne sin gruppetto.
- 5:42SPEAKER_01: Så da må du tørre å være med på et åpningstempo.
- 5:45SPEAKER_01: Fordi hvis du slipper det for langt bak, så kommer du aldri til å ta igjen.
- 5:49SPEAKER_01: Men akkurat på det løpet der, så forsvant han Sindre noe av gårdet tidlig, så det var ikke på vet og vis.
- 5:56SPEAKER_01: Så jeg tenkte at god er Sindre blitt så god.
- 6:00SPEAKER_01: Og så tror jeg at det fire-fem kilometer, så kom vi tilbake, og så prøvde du å henge på en stund, og så så jeg aldri mer.
- 6:10SPEAKER_01: Og da snakkes vi jo litt senere, og da skjønte jeg på en måte det hadde blitt...
- 6:14SPEAKER_01: Det
- 6:17SPEAKER_00: var for tidlig.
- 6:18SPEAKER_00: Han skylder på covid, men det var egentlig åpningstempo.
- 6:21SPEAKER_00: Det var en kjappe første par kilometer, det skal jeg være helt ærlig på, men jeg kjente jo allerede i den farten at det var mye tyngre enn det som det burde være, og så var egentlig tankene springe med Frode Kjelta, for han er en veldig sånn...
- 6:38SPEAKER_00: Han er et tog.
- 6:38SPEAKER_00: Han er et tog som bare progressivt øker farten hjemt og trøtt, og det er en drøm å ligge bak Frode Kjelta på løp så lenge det går.
- 6:49SPEAKER_00: Og det var jo det Tom Ole hadde suksess med på det løpet der.
- 6:55SPEAKER_00: Nå sprang vel du litt fra han på de siste fem, gjorde du
- 6:59SPEAKER_01: ikke det?
- 6:59SPEAKER_01: Hvis ikke jeg hadde vært for Frode Kjelta, så hadde jo ikke jeg måtte komme til mål på den tida som jeg kom i mål på.
- 7:04SPEAKER_01: Så enkelt er det.
- 7:05SPEAKER_01: Så jeg har hatt gleden av å springe i ryggen på Frode Kjelta flere ganger.
- 7:11SPEAKER_01: Så, ok, det er jo litt sånn litt dårlig samvittighet, men det er klart jeg har nok sikkert på de tidspunktene at jeg har litt større tempo, sånn de siste kilometrene, så klarer jeg å springe på Frode.
- 7:22SPEAKER_01: Ikke nå lenger, og det blir lenge til jeg kanskje aldri har kommet til å løpe sammen med Frode på grunn av disse andre skadeproblemene og ulykkene jeg hadde i fjor.
- 7:30SPEAKER_01: Men, men vi får se i fremtiden, men noen gang da, det er jo veldig kjekt å være med på løp og jeg har lyst til å si den ting da for jeg fortalte jo til min kone som også er en sånn aktiv emosjonist og er på en måte i midten av 40-årene og så, jeg har jo ikke møtt deg sånn jeg har jo truffet deg, Kalle men kona min visste hvem du var da, har fortalt jo om det han er med på alle disse løpene, han smiler og glir sånn, heier på alle det er så kjekt med han, Kalle og det er noe som jeg egentlig selv også opptatt Når jeg har vært skaber i de siste årene, så har jeg vært med rundt, og jeg har jogget litt med kona på noen distanser, bare for å heie på dem.
- 8:09SPEAKER_01: Jeg står og heier på alle, og det betyr veldig mye.
- 8:12SPEAKER_01: For alle som har satt seg et mål, og så står det noen langs løypa og heier og roper og løfter folk frem.
- 8:19SPEAKER_01: Så jeg liker jo begrepet lavterskel, fordi det er liksom, hvordan gjør det lettest for at alle skal kunne være med på noe.
- 8:29SPEAKER_02: Alle skal være inkludert, ja, og alle skal føle seg veldig velkommen.
- 8:34SPEAKER_00: Det er jo en liten heads up til de som eventuelt er skadet, eller ikke melder seg på et løp, eller sitter hjemme og tenker at jeg skulle vært der og løpt, men det er jo ikke noe veien for å dra ut og se på.
- 8:46SPEAKER_00: Alle trenger det, og jeg synes jo det, altså vi som springer litt fort, synes jo det er helt topp at det er noen som klapper, for det gir jo ekstra energi, og det er jo...
- 8:56SPEAKER_00: Jeg liker at du ser på meg når du sier det, akkurat som at jeg er på en måte i den
- 8:59SPEAKER_01: gruppen.
- 9:01SPEAKER_01: Jeg tar Han
- 9:02SPEAKER_02: så ikke
- 9:02SPEAKER_01: på meg.
- 9:04SPEAKER_01: Nå springer jeg sammen med denne sjalg-superveteran-gjengen.
- 9:10SPEAKER_01: Det er liksom gruppa vår.
- 9:10SPEAKER_01: Vi er jo ikke så forferdelig mange, og det er jo en liten, sær gjeng på en måte, men vi er jo på en måte supermosjonister.
- 9:18SPEAKER_01: Og det er jo ikke det lavterskel handler om da, for vi har jo på en måte vært veldig glad, ekstremt glad i fysisk aktivitet og trening hele livet.
- 9:27SPEAKER_01: Men når det var skader på SID-sløpet også, så stillet jeg meg opp på en sånn seks og en halv, syv kilometer, og du vet at folk er båndkjørt, og de skal løpe opp den siste bakken nå, og folk ønsker du konkurrerer med deg selv.
- 9:39SPEAKER_01: Men da betyr det, og så har jo flere, når jeg står der og ser disse kompisene komme løpende, Sindre så jeg jo også, så er det slik at når jeg står og høyer opp og fram med hofta, liksom, står på, det er bare en kilometer igjen, liksom, med sola skinn og livet er bra, liksom.
- 9:55SPEAKER_01: Og jeg vet jo selv, når noen så og roper det til meg når jeg selv løper, så strammer du litt opp.
- 10:01SPEAKER_00: Det er Det er helt ekstremt det, det er veldig bra det.
- 10:05SPEAKER_00: Jeg husker det også, at Tom Ole sa det, jeg husker ikke hva han sa til meg, men det var et eller annet med opp med holdningen, og da er du virkelig der og stramer deg opp, og det er litt sånn tilbake til det som vi skal gjøre nå, om en helg og to fartsål og greiene på Stavanger Hallmarathon, så pleier jeg å si til disse her, fordi på 14-15 kilometer er det naturlig at man faller litt i hoftet, typisk, og så prøver jeg å predikere til disse her som jeg springer med, at det du må strame opp, du må opp med hoft og rette opp holdningen.
- 10:38SPEAKER_00: Da gjør de det med en gang, og du ser på klokka at de springer fortere.
- 10:43SPEAKER_00: Og så faller de litt bak, så må du hele tiden minne dem på det da.
- 10:46SPEAKER_01: Var det litt det du sa til Åsmund?
- 10:48SPEAKER_01: Det var måten Sindre ble introdusert i podcasten på en av de første episodene.
- 10:53SPEAKER_01: Det var det at Åsmund hadde sprunget forbi en hage som Sindre sto i.
- 10:57SPEAKER_01: Det var visst ikke din egen hage, men den hele hagen du sto i.
- 11:00SPEAKER_01: Og sa det, du bare skreker, vi må slutte å daffe.
- 11:08SPEAKER_01: Vi må ta oss litt sammen.
- 11:08SPEAKER_01: En supergårde da.
- 11:08SPEAKER_01: Ja, en supergårde.
- 11:09SPEAKER_01: Men tilbake til det du sa om liksom å være det er ikke det lavterskel er.
- 11:12SPEAKER_01: Jeg tror på en måte, alle har jo på en måte gjerne forskjellig formening om hva det ordet betyr, men vi har jo snakket om det før podcasten, og jeg synes kanskje noe vi har gjort for lite av da, det å definere hva egentlig en lavterskel løper er.
- 11:26SPEAKER_01: Og det har vi tenkt å gjøre nå.
- 11:28SPEAKER_01: Men jeg mener jo at en lavterskel løper har ingenting med en nivå å gjøre.
- 11:32SPEAKER_01: Det er mer med hvor inkluderende du er, hvor flink du er å dra med andre.
- 11:36SPEAKER_01: At du smiler og ler, og at du motiverer, og at du høyer og girer opp, og at du ønsker at andre skal ha den samme gleden med løping som deg.
- 11:45SPEAKER_01: Altså, jeg vet at ikke nødvendigvis alle har den assosiasjonen til lavtersken, men det er den assosiasjonen jeg ønsker at vi skal skape.
- 11:52SPEAKER_01: Så hvis du går rundt og løper 1,20 på halvmaratonen, eller 2,20 på halvmaratonen, så skal du fortsatt kunne kalle deg en lavterskeløper, for det har litt med med innstillingen til gleden av å løpe.
- 12:04SPEAKER_01: Enda et lite avbrek her for å promotere det som var misjonen med lavterskel, å promotere lokale løp og klubber.
- 12:16SPEAKER_01: Det gjør vi nå via førstart.no.
- 12:18SPEAKER_01: Ta deg en tur gjennom og se om du finner noe spennende å delta på i nær fremtid.
- 12:39SPEAKER_01: Tilbake til episoden.
- 12:44SPEAKER_02: Gleden av å løpe og det å ønske å se andre ønske andre vel og at det at den er inkluderende.
- 12:54SPEAKER_01: Videre til å bygge opp helsen til andre med løping.
- 12:56SPEAKER_01: Jeg har lyst til å definere det som på en måte en lavterskel løper.
- 13:00SPEAKER_01: Det gjør på en måte at jeg skal ikke si at du skal kunne gå med lavterskelcaps, og så skal folk vite at det kan jeg løpe med, men jeg vil at folk skal kunne fremme seg mer blant andre, for vi trenger å gjøre kaken med løping større.
- 13:15SPEAKER_01: Vi har lyst til å gjøre kaken med løping større, at flere skal få en god assosiasjon til løping, og da trenger vi for Flere av disse her, sånn så kallet, blir ofte skryttet av å være en som på en måte tar med seg folk og inkluderer og gir dem en god start til løping og god opplevelse med det, og sånn som Åsmen gjorde for meg.
- 13:31SPEAKER_01: Og vi trenger at flere gjør det for kollegaer og venner og familie.
- 13:35SPEAKER_01: Og det vil jeg at skal være en lavterskeløper.
- 13:37SPEAKER_01: En som til syvende og sist bidrar til at flere opplever glede med
- 13:41SPEAKER_00: løping.
- 13:43SPEAKER_00: Det er jo litt det der med at du som løper går helt inn i din egen popla og er veldig egocentrisk og ikke gir noen til de du springer med, og der er jo Tom Olof et godt eksempel på dette med å vise idrettsglede, og det er sånn, jeg husker vi sprang en sånn 5000 meter på stadion, var det i 2007?
- 14:07SPEAKER_00: Nei, to år siden.
- 14:07SPEAKER_00: Og du viser jo det der, når du kommer i mål der, og du jubler, og du er liksom skikkelig, altså du ser ut som du har vunnet OL-guld,
- 14:14SPEAKER_01: men det er jo helt fantastisk å se.
- 14:16SPEAKER_01: Ja, det er nydelig.
- 14:16SPEAKER_01: For å si det på en måte, jeg velger jo å tro at jeg er et av Einar Søndland sinne, favorittobjekter på å ta foto.
- 14:23SPEAKER_01: Samtidig sier du sånne ting, jeg kan gjerne oppsøke Einar for at han skal ta bilder med meg.
- 14:30SPEAKER_01: Men helt riktig, jeg ble ganske sånn euforisk, fordi det skjer ting gjennom livet ditt.
- 14:36SPEAKER_01: Jeg er ikke noe toppidrettsutøver, aldri vært det.
- 14:41SPEAKER_01: Det er kanskje litt med alderen i seksuallov, men du er lettere å sette pris på at de tingene du får til, dette er ikke noe du kan ikke ta det for gitt på en måte, at det funker.
- 14:54SPEAKER_01: Men akkurat den 5000-meteren der, det ble jo, det er jo et av høydepunktene for meg som en sånn veteranløper.
- 15:03SPEAKER_01: For det første var det slik at jeg fikk jo sett en kretsrekord for oss mellom 45 og 50 år.
- 15:10SPEAKER_01: Men jeg hadde jo da sekundanter på, det er jo banløp da, men jeg hadde liksom tre plasser på hver runde.
- 15:18SPEAKER_01: Så hadde jeg liksom de som jeg trener sammen med som var som ikke løp da, men de var jo der og på en måte, de var nok litt bekymret for det var jo, disse unge folkene løper jo fortere, så de løpene litt i sånn lite vakuum men likevel så fikk du på en måte sånn du blir stolt og sånn, du har kommet i mål og på en måte liksom løper noe som egentlig ikke er noe fort i seg selv hvis du hadde vært 21 år og satt seg løping, men for meg der og da så var det på en måte en strålende opplevelse, og da er jeg jeg bør på meg selv, til meg selv og til andre, jeg bryr meg ikke så mye jeg har ikke så mange hemninger hva gjelder der da det
- 15:59SPEAKER_00: er jo helt fantastisk, og det viser jo bare at det å være stolt av seg selv og sine egne prestasjoner og vise det med de følelsene du viser det er jo helt supert, og det gjorde du jo på Solastranden også, når du sprang det halvmaratonet nå for, det var vel i 2020 det også?
- 16:14SPEAKER_01: nei, det ble i 2021
- 16:16SPEAKER_00: ja, ok på 1.12.45 ja, shit
- 16:21SPEAKER_02: Nei, men det er jo et godt tips til alle det, for jeg også føler veldig på det at jeg blir giret av både det at andre heier på meg, men at jeg på en måte responderer på den heyingen også, med å vinke eller ta opp hendene eller rope heie, heie tilbake igjen eller noe sånt, så får jo jeg også en god boost av det.
- 16:41SPEAKER_02: av å by på meg selv litt og være med på den galleien.
- 16:45SPEAKER_01: Kalle gjorde et veldig godt intervju her med Trine Mittassel i denne varme ståvo som ble lagt ut i fartsholdergruppen til G10, der han på en måte egentlig, hensikten er vel å intervjue deg for å på en måte høre hvordan du gjør opplegget som fartsholder og hvordan du kjører til.
- 17:05SPEAKER_01: Jo, du var kjempeflink.
- 17:06SPEAKER_01: Jeg så hele greien, jeg synes det var dødsbra.
- 17:08SPEAKER_01: Men mot slutten der så tar han opp dette her med at i fjor, så slo han jul når han kom til mål.
- 17:14SPEAKER_01: Og hun lurte på hvor dette kom fra.
- 17:16SPEAKER_01: Og da sa han her, jeg hadde jo ikke noen plan for noe, men jeg blir veldig giret når folk er giret.
- 17:21SPEAKER_01: Og det var vel speakeren han, så hva kommer Kalle til å finne på av å begøye han nå?
- 17:26SPEAKER_01: Og da hadde han bare sånn, jeg får bare slå jul da.
- 17:28SPEAKER_01: Og de bildene der er jo favorittbildene mine.
- 17:32SPEAKER_01: Jeg synes de er noe av de beste.
- 17:33SPEAKER_01: Han slår sånn halvveis jul, og så holder han seg til ryggen og sånn, det har vondt liksom.
- 17:38SPEAKER_01: Men det er jo den, du blir jo liksom i ekstase av å løpe rundt.
- 17:42SPEAKER_01: Det
- 17:43SPEAKER_02: gir deg veldig mye å klare å ta inn de der inntrykkene, og samtidig på en måte bearbeide og uttrykke det tilbake igjen.
- 17:50SPEAKER_02: Det synes jeg er veldig bra.
- 17:51SPEAKER_01: Husk på at du tenker at du gir så mye av deg selv.
- 17:54SPEAKER_01: Du gir bare litt, så får du ti ganger tilbake.
- 18:00SPEAKER_01: Jeg har aldri vært fartsholder.
- 18:03SPEAKER_01: Det kan du godt tenke meg en eller annen gang å gjøre, fordi Sindre har gjort det mange ganger, du har gjort det mange ganger, Tom meirekk halvbåsen har gjort det og når jeg står og ser på løpet, ikke kan delta selv da, og så ser jeg på en måte hvor betydningsfullt det er for kona mi da, som for det var det et år eller halvannen siden klarte å, det var ute på robustløp klarte å kare seg akkurat under to timer på halvmatom som var en drøm og er på liksom rundt det nivået der da og koser seg med løpingen men hvor viktig den fartsholderen er liksom også for å legge liksom som den planen.
- 18:42SPEAKER_01: Det er hele opplevelsen, det må være med på et løp.
- 18:45SPEAKER_01: Det er prosessen frem til selve løpet.
- 18:48SPEAKER_01: Det kulminerer med løpet, så kan det bli litt trist og lei, fordi det ikke gikk så bra som det gjorde.
- 18:53SPEAKER_01: Men det er den gleden i forkant.
- 18:56UNKNOWN: Ja.
- 18:56SPEAKER_01: stol på den gleden og kos deg med den da så er det litt nervositet og det greiene sittringer og alt det der men dere gjør en kjempejobb og det jeg husker spesielt også for sønnen min han han har løpt et par halvmaratoner og da legger han seg i en eller annen gruppe og du på en måte jeg synes jo alltid sånn ungdommer er bra for de skal ha det ungdomlige pågangsmotet så skal de egentlig gå for hardt ut du skal ikke liksom gå ut der liksom du skal gjøre det du skal gå på disse herne greiene der du på en måte oi dette ble for tøft ja men du skal gå hardt ut den måten Men for du begynner i alt for ung alder å systematisere at du skal planlegge og gjøre det, men da, nei, jeg tenkte sånne ting, det er litt feil.
- 19:34SPEAKER_01: Unger og ungdommer, de skal på en måte ha den der med push, liksom sånne ting, og holde så det ikke kan.
- 19:40SPEAKER_01: Men da var det Tom Eirik som var fartsholder, for det var Stavanger halvmarathon.
- 19:46SPEAKER_01: Og så, han fikk det liksom i beina, for jeg satt, jeg var på sykke, liksom ved siden, hadde noe å drikke, liksom på ulike poster.
- 19:54SPEAKER_01: Og han tål på en måte ikke distansen, jeg kan løpe fortere, men beina går ikke, for jeg får kramper i beina.
- 20:01SPEAKER_01: Og så klarte liksom, Tom Eiriks var i den pulja der også, han løper jo frem og tilbake og henter folk og heier liksom, og sånn og sånn.
- 20:08SPEAKER_01: Klarte han å karre han akkurat under 1,40.
- 20:12SPEAKER_02: Ja, veldig bra.
- 20:13SPEAKER_01: Jo, jo, men det er en fantastisk greie, men det hadde jo på en måte ikke gått hvis ikke den faksholderen var den den var, og bydde på seg selv og var til stede.
- 20:23SPEAKER_00: Så kan man jo trekke litt videre, for dette er jo teknologisk Teknologien er jo kommet så langt at de begynner å snakke om at man skal liksom ha droner til fartsholdere og at de skal, altså i store løp så skal du kunne fly en drone liksom gjennom en marathon og at det på en måte holder tid.
- 20:40SPEAKER_00: Men jeg tror ikke akkurat på det der fartsholdere-messig, jeg tror ikke det er veien å gå.
- 20:46SPEAKER_00: Jeg tror at du trenger på en måte et menneske med en ballong eller et flagg som på en måte kan rope og skrike og fortelle deg hvor man ligger an.
- 20:55SPEAKER_00: Altså da kan jeg være høytaler på disse her dronen også, altså for all del, men jeg tror ikke det blir det samme.
- 20:59SPEAKER_02: Droner, som Farts sa, det har jeg ikke
- 21:00SPEAKER_00: hørt.
- 21:01SPEAKER_00: Ja, men teknologien er det jo, så det er jo ikke, altså det er jo fullt mulig det.
- 21:05SPEAKER_00: Nei, men det er jo absolutt, det er jo
- 21:06SPEAKER_01: den kontakten fra et menneske som hjelper, og det er jo AI-diskusjon, men vi klarer ikke liksom å erstatte, ja, den følelsen vi får av å snakke med et annet menneske.
- 21:16SPEAKER_01: Så definitivt, jeg tror Fartsholder har sin plass hos mennesker.
- 21:21SPEAKER_02: Men du er jo invitert litt med, det er jo litt bakgrunnen med, du har jo en medisinsk bakgrunn her som jeg tenkte vi skulle loppe deg litt for i denne episoden her.
- 21:32SPEAKER_02: Men først, kan du ikke si litt om hvordan du har...
- 21:35SPEAKER_02: Hvordan livet har vært?
- 21:36SPEAKER_02: Hvordan du har havnet i
- 21:37SPEAKER_01: løpemiljøet?
- 21:39SPEAKER_01: Jo, det er...
- 21:42SPEAKER_01: Jeg har bare lange versjoner, jeg har ingen korte versjoner.
- 21:46SPEAKER_01: Nei, vi tar ikke imot korte versjoner.
- 21:47SPEAKER_01: Nei, men jeg er jo...
- 21:48SPEAKER_01: Min far, han var fra Østlandet, og min mor gikk på den såkalte postskolen og fant denne kjekke østlendingen.
- 21:58SPEAKER_01: Men min mor er jo fra Haua, De aller fleste som hører på dette, hører jo at dialekten min er jo ikke stavangask, og den er ikke rent haua, så det er liksom en blanding av ulike ting.
- 22:11SPEAKER_01: Men jeg var jo ikke gammel i knallen før vi kom til haua, og der, når du er født, jeg er jo 75-modell da, så da begynner du å spille fotball, sant?
- 22:22SPEAKER_01: Og så er det jo masse fysisk aktivitet.
- 22:24SPEAKER_01: Det var jo kun lov til å være inne hvis det sprutregnet, sant?
- 22:29SPEAKER_01: Så det var kobboindianer og sykling, og det var jo ikke noen busser eller noe som helst, det var jo lek og moro, og masse fotball.
- 22:36SPEAKER_02: Du kunne jo havne opp med gitar og tønnes
- 22:38SPEAKER_01: også.
- 22:40SPEAKER_01: Jo, det kan du si.
- 22:41SPEAKER_01: Så, og det er kjekt det da, du sitter jo her med John Jirkapsen, så jeg huser meg jo med det da, for det er det...
- 22:46SPEAKER_02: Den skal jeg ha på meg helt til jeg stupe.
- 22:49SPEAKER_01: Ja, og det er jo ikke noe problem for meg å høre og skjønne hva Frank, eller tønnes, hva han synger om da, så det er mange gode stunder der å sitte og du sitter bare og gynge og kose deg, ja.
- 23:03SPEAKER_01: Nei, men på fotballbanen så er jeg liksom en helt ok fotballspiller, altså vi brukte mye tid på det, vi spilte litt sånn tennis, for det var en sånn asfaltbane, og vi var veldig på vinteren med orienteringsklubben, for Egersund orienteringsklubb hadde liksom en avdeling på Hua, var med litt på de på vinteren, var ikke så god å orientere, men ok til å løpe, sant, og sånn på fotballbanen også da, så jeg var nok kanskje styrke min at jeg var nok bedre til å løpe enn teknisk.
- 23:36SPEAKER_01: Du
- 23:37SPEAKER_02: kom jo
- 23:38SPEAKER_01: langt med det.
- 23:39SPEAKER_01: Jo, jo, jo.
- 23:39SPEAKER_01: Så hadde de jo strandaløpet, altså den runde på 6,3 kilometer.
- 23:43SPEAKER_01: Så jeg lurer på om jeg var en sånn 12-13 år gammel da, som vi stilte opp og skulle være med på det.
- 23:49SPEAKER_01: Det er 30 eller 50 eller 70 stykker som springer der, men det er en sånn artig greie som jeg tok med meg litt senere i studietiden.
- 23:59SPEAKER_01: Men etter gymnasiet så hadde jeg jo ikke idé om hva jeg skulle gjøre for noe.
- 24:03SPEAKER_01: og da var det jo ikke noe internettbaserte søknader, så da gikk du til en studierådgiver, og da plutselig så jeg at det stod en brosjyr om Norges idrettssøkskole.
- 24:14SPEAKER_01: Så det er bare sånn, by the way, så heier vi inn en søknad på idrettsskolen, den ligger i Oslo.
- 24:20SPEAKER_01: Så kom jeg inn der, og da kom jeg inn på, da hadde vi et grunnfag som heter idrett, så det er et grunnfag som heter fysisk aktivitet og helse.
- 24:31SPEAKER_01: Skulle du inn på grunnfag i idrett, så måtte du reise til Oslo for å oppta og det så jeg ikke, altså du reiser ikke fra Høya til Oslo for å på en måte skal springe og danse og hoppe for å se om du kommer inn på en skole, så det ble jo ikke aktuelt.
- 24:45SPEAKER_01: Men jeg kom da inn på idrettsskolen på grunnfag fysisk aktivitet og helse, så jeg var oppe på Sognsvann, kom jeg opp der, da datt jeg jo ut av idretten, min organisert idrett.
- 24:57SPEAKER_01: Fikk studentbolig, måtte bo langt oppe i Grorodalen, hadde sovet hyggelig i det.
- 25:01SPEAKER_01: Datt du ut av
- 25:02SPEAKER_02: det?
- 25:02SPEAKER_02: Var det ikke mange som drev med det i Ja,
- 25:04SPEAKER_01: det er det som er litt paradoksalt.
- 25:06SPEAKER_01: De aller fleste som kjenner meg fra de snart 20 årene jeg har vært her i Stavanger, kjenner meg jo sånn som den som jeg sitter her.
- 25:17SPEAKER_01: Men da gikk det gærent i forhold til kosthold og fysisk aktivitet, samtidig som jeg studerte helsesykologi, helseadferd, fysisk aktivitet og gevinstene.
- 25:29SPEAKER_01: Så jeg knåtta på meg og ble nesten 100 kilo.
- 25:33SPEAKER_01: Oi.
- 25:33SPEAKER_01: gikk opp på en sånn 28-20 kilo, og ble litt sånn dasken og inaktiv, men hadde et godt studentliv, synes jo det da, men da jeg kom hjem og skulle være i aktivitet sammen med kompisen i sånne juleferier, så kjente du på en måte at bevegelsesmønster var litt anderledes.
- 25:51SPEAKER_01: Så da begynte jeg å mistrives med det.
- 25:54SPEAKER_01: Så da måtte jeg ta tak i situasjonen.
- 25:57SPEAKER_01: Så da hadde vi jo en del ulike, da var det jo vekttalbaserte ulike rundt fysisk aktivitet til helse, som jeg synes var spennende, så når jeg var ferdig med det grunnfaget, så hadde de opprettet et nytt mellomfag som heter idrettsbiologi.
- 26:11SPEAKER_01: Jeg har alltid vært interessert i sport, sånn TV, ski, friidrett, fotball, alt mulig.
- 26:18SPEAKER_01: Og da tok jeg det mellomfaget, og det var fantastisk.
- 26:22SPEAKER_01: Det var jo professor Jostein Harleen som var leder for det, og så hadde han med seg noen eminente forelesninger i ulike fag, så vi hadde en sånn fysiolog adaptasjon til trening og neuromuskulær biologi, var veldig spissa.
- 26:39SPEAKER_01: Og det
- 0:04UNKNOWN: ...
- 26:44SPEAKER_01: Var det mye anatomi, fysiologi, kunnskap om det, som pirra meg.
- 26:49SPEAKER_01: Da jeg var ferdig med det mellomfaget, så var det sånne ting, what var nå?
- 26:54SPEAKER_01: Og da var det slik at det var ikke egentlig noe som var mer spennende akkurat der og da, for du har ikke nok vektalt for et hovedfag.
- 27:02SPEAKER_01: Så var karakterboka ganske grei i utgangspunktet, så da tenkte jeg at det var noe som lignet, og jeg har lyst til å være student, jeg synes dette er bra.
- 27:07SPEAKER_01: Så da holdt jeg på å si at jeg søkte på medisinstudiet i Oslo, og så ble væren der.
- 27:14SPEAKER_01: da fikk jeg samtidig jobb hos Jostein Hallén så jeg jobbet på idrettsskolen på labben og så kom det en amerikansk sportsmedisiner eller lege som heter Jim Stry Gundersen som kom fra USA som var høydeforsker så han var ansatt på Olympiatoppen så jeg jobbet for han og for Jostein Hallén med siden av medisinstudiet på idrettsskolen så jeg gikk og vanket opp i idrettsskolen liksom hele medisinstiden også.
- 27:47SPEAKER_01: Så da var det toppidrett, men egentlig det som gjør nå, som ferdigutdannet lege, turnestjeneste på Klepp, hadde et sånt engasjement som lege for Bryne fotballklubb i en del år, når de var der kollegaen, for å hjelpe til sammen med en kiropraktor og en fysioterapeut.
- 28:07SPEAKER_01: Så går du inn og er fastlege, og så går du inn mer i et sånt
- 0:04UNKNOWN: ...
- 28:13SPEAKER_01: folkehelsperspektiv, altså de makronivåene, mot du egentlig selv er kanskje interessert i toppidrett, og de små detaljene fra bakgrunnen fra Olympiatoppen i drømskolen, bloddoping, høydeforskning, til på en måte egentlig hva samfunnet trenger.
- 28:31SPEAKER_01: Så er jeg ikke fastlege lenger, det holdt jeg på med delvis i åtte år, så har jeg alltid hatt engasjement for legevaksmedisin, så jeg har vært på Stavanger legevakt, og jobbet der egentlig med vakter siden 2004-2005, og samtidig som jeg da er en av de legene som går i et beredskapstid for overgrepsmottaket.
- 28:58SPEAKER_01: Så der er jo den helsetjenesten, vi er en del av den akuttmedisinske kjeden, og det kan du si, det er jo samarbeidspartneren politiet, og der er jo Sindre en eminent samarbeidspartner som gjør sin jobb, så det er der jeg er nå.
- 29:13SPEAKER_01: treningsmessig så er jeg jo på en måte klarte å ta tak i det, så jeg begynte å løpe, så jeg ble med kjalvet til slutt.
- 29:21SPEAKER_01: Så det var løping som tok deg hit?
- 29:23SPEAKER_01: Ja, for det er på en måte veldig enkelt, det er veldig målbart, for når du jobber på en lab, så blir du veldig glad i tall.
- 29:29SPEAKER_01: Så jeg tror jeg har kjørt sånn, det høres litt absurd ut da, men jeg hadde jo nøkkelen til labbene Woodway-møller til en halv million på midten av 90-tallet, så jeg kjørte jo anerobterskler to ganger i uka, og kjørte maks O2
- 29:45SPEAKER_00: test hele veien
- 29:47SPEAKER_01: jeg kalibrerte utstyret og laktatmåler når jeg liksom stakk meg selv, hoppet av på møllet, var 15 minutter og kjørte det greiene, så jeg visste jo på en måte at hvis jeg løper på 10,5, altså vanligvis tester du B2 maks på 10,5% heldning og hvis jeg da løper 12 kilometer i timen, så vet jeg at da prikker jeg inn 63 milliliter, det koster det, altså på min kroppsvekt og så blir du interessert sånn ting, hvor høyt oksygenen kan jeg få?
- 30:15SPEAKER_01: For da har jeg jo testet disse toppedressutøverne, så da blir det liksom sånne ting, altså hva er det på en måte som skal til, og hva er endringen her?
- 30:22SPEAKER_00: Hva er det høyeste du har sett da, på en deal å teste?
- 30:25SPEAKER_01: Ja, det er det er jo Erlend Hem og Svein Lærsten som var liksom de store gurene på Olympiatoppen, og de som tester liksom de toppgreiene, men jeg har sett tall opp mot i underkant av 90.
- 30:40SPEAKER_01: Men det er det som er ganske interessant, at det er ikke bare oksygenopptak i per kilo kroppsvekt, men de som har en stor motor, altså de som har et stort literopptak uten å dele det på.
- 30:50SPEAKER_01: Samtidig er det ganske interessant å se på toppidresset over hvor ulike blodprofiler du har.
- 30:59SPEAKER_01: Noen har med et veldig høy hemoglobinkonsentrasjon.
- 31:04SPEAKER_01: Du kanskje har likevel relativt lavt blodvolum, mens andre på en måte har kanskje relativt lav blodprosent, altså hemoglobinkonsentrasjon, samtidig som de har ganske høyt blodvolum Så jeg tror jo ofte det at det å ha høyt blodvolum er kanskje viktigere enn høy hemoglobin.
- 31:22SPEAKER_01: Det
- 31:22SPEAKER_02: kan
- 31:23SPEAKER_01: bli litt
- 31:23SPEAKER_02: teknisk i dag,
- 31:25SPEAKER_01: det synes jeg var kjempebra.
- 31:26SPEAKER_01: Så det er den siden, men akkurat, men jeg holder på med en sideutdanning for samfunnsmedisin.
- 31:33SPEAKER_01: Så jeg er jo opptatt av det med lav terskel, for det er et av flere tiltak.
- 31:38SPEAKER_01: En ting er podcasten, men folk blir stadig mer og mer i inaktive.
- 31:44SPEAKER_01: Samtidig er kunnskapsgrunnlaget for at fysisk aktivitet forebyggingsmessig og faktisk også behandlingsmessig er på en måte bedre enn det vi egentlig holder på med i dag.
- 31:56SPEAKER_01: Og så hvorfor blir vi allikevel barn og unge blir stadig mer inaktive?
- 32:03SPEAKER_01: Og vi har et så stillesittende liv, så hvordan klarer vi på en måte det?
- 32:08SPEAKER_01: For helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, alle på en måte veldig klare kunnskapsgrunnlaget ligger i der.
- 32:15SPEAKER_01: Men vi klarer ikke å implementere det.
- 32:17SPEAKER_02: Dette har vi jo snakket om flere ganger.
- 32:19SPEAKER_02: Det er jo helt utrolig.
- 32:20SPEAKER_02: Vi vet så mye om hvor gode effekter det er av dette, men likevel klarer vi ikke å få det ut.
- 32:25SPEAKER_02: Likevel driver vi i andre enden medisin.
- 32:30SPEAKER_02: Vi prøver i stedet for å sette inn ressurser på forbygging og sånne ting, så driver vi å lappe sammen folk i andre enden.
- 32:39SPEAKER_01: Det har jo vært hele mitt voksne liv egentlig, men spesielt de siste fire årene har vært 100% dedikert til samfunnshelse og prøve å slå gjennom og finne måten der vi synes jo mange som besitter ferdigheter og utdanning og erfaring og vilje til å hjelpe til i den forebyggingsfasen men ikke får slippe til på grunn av at vi er private aktører og gjerne får lite utdannet i noen tilfeller selv om utdanning i veldig mange tilfeller ikke har alltid så veldig mye å si da når du skal jobbe en til en med mennesker for at du må liksom ha en viss personlighet og viss tillit og troverdighet hos folk hvis du skal få de til å endre vaner og få de til å ta bedre vare på seg selv.
- 33:22SPEAKER_01: Det er min mening.
- 33:23SPEAKER_01: Der på en måte kommer jeg med en femårsutdanning og preker oven ifra og ned så er det ingen som hører på meg.
- 33:29SPEAKER_01: Uansett.
- 33:30SPEAKER_01: Det vet vi jo på en måte.
- 33:31SPEAKER_01: Så jeg synes jo dette her er jeg synes jo det forrige du snakket om med høydetrening og blodprofiler og sånt er noe av det jeg synes er gøy å snakke om og det er jo ikke mer enn to uker siden Bjørn Daly var på ID Lang løp.
- 33:45SPEAKER_01: Har hørt den?
- 33:46SPEAKER_01: Hørt den, ja.
- 33:46SPEAKER_01: Så det var ekstremt fascinerende å høre på, og jeg har hørt Mats Kages snakke mye om dette her, selvfølgelig Blommefelt og gutter der, og det er sykt gøy, så det er veldig gøy å nærme deg om det, men i forhold til samfunnshelse da, så hvordan jobber du mot det, eller hvordan får du lov til, eller får muligheten til å jobbe i forebyggende?
- 34:07SPEAKER_01: Ja, det som er et sånn ulike kurs innenfor samfunnsmedisin, altså det er jo en så vi hadde sånn teamsmøte først før vi hadde sånne samlinger så hadde vi sånne hjemmeoppgaver å diskutere de som ønsker å bli liksom hva ønsker du å bruke samfunnsmedisin til så jeg har jo i min jobb så har jeg jo på en måte ingen samfunnsmedisinsk rolle helsetjenesten er ikke det er ikke de som skal være premissleverandører for hvordan vi på en måte skal få en befolkning til å være mer fyskaktiv helsetjenesten nesten, jeg er jo mer glad i det svenske begrepet, sykvård.
- 34:46SPEAKER_01: Hvis du kommer til meg på legevakta med et kutt, eller halsbetennelse, lungebetennelse, så skal jeg på en måte prøve å hjelpe deg for at du skal komme tilbake igjen til der du var.
- 34:57SPEAKER_01: Sykevesen og kjærelsevesen.
- 35:01SPEAKER_01: Ja, ja, sant.
- 35:01SPEAKER_01: I den jobben der, det var veldig gøy.
- 35:03SPEAKER_01: Jeg brukte jo sånne, når jeg var fastleger, sånne grønne resepter.
- 35:07SPEAKER_01: Du motiverer.
- 35:08SPEAKER_01: De vet jo for eksempel at hvis du både er storøyker og fysisk inaktiv, så kan du si at den største gevinsten målbar det er slutt å røyke på individnivå, på gruppenivå.
- 35:19SPEAKER_01: På kort sikt?
- 35:20SPEAKER_01: Ja, på lang sikt også.
- 35:22SPEAKER_01: Du skal velge ut noen ting da.
- 35:25SPEAKER_01: Fordi ofte er det slik at mange av disse såkalt risikofaktorer, det er et kjedelig begrep, men det er på en måte drelt, for du ser på store befolkningsgrupper, så ser du på en måte at du kan samle disse ulike risikoer, du kan lage profiler på en måte hvis du er på gruppenivå, men du vet aldri nødvendigvis for det enkelt individet Men i utgangspunktet så er det som når jeg skal presentert meg for andre kolleger enn for samfunnsmedisin, så sier jeg det viktigste jeg har gjort som samfunnsmedisin er det å være som pappafotballtrener for sønnen min, fra han var fem år til han var 15 år, som frivillig betalende medlem i breddeklubben Viking fotballklubb så stilte jeg opp en, to, tre, fire etter hvert fem ettermiddager i uka, hele året.
- 36:10SPEAKER_01: En billig treningsform, trenger ikke kjøpe dyrt ut utstyr, og vi har masse samlinger, og så sammen med en kollega, en tidligere kompis meg, professor Rune Giske, som ble syk og døde dessverre, som var en viktig person og en meget intelligent oppegående person da, som var glad i fysisk aktivitet, så hadde vi Den samme holdningen til at når vi var fotballtrenere sammen for hjemme gamle sønner, hva er suksesskriteriene?
- 36:50SPEAKER_01: Den oppsummeringen tar vi til neste år.
- 36:53SPEAKER_01: Hvis vi har 40 gutter med oss i år, hvis 40 gutter har lyst til å være med til neste år, da har vi hatt suksess med det vi holder på med.
- 37:01SPEAKER_01: Vi har lagt en sosial arena der du kan være fysisk aktive.
- 37:06SPEAKER_01: Noen fra de var fem har lyst til å plukke pellets på banen, andre har lyst til å bli messy.
- 37:12SPEAKER_01: Det er en sånn samfunnsoppdrag at jeg egentlig bare med å bidra til at du kan drive med organisert idrett, men ikke idrett for prestasjon, men som et samlingssted.
- 37:23SPEAKER_01: Og når noen så begynte på en måte, etter hva som du vokste til når noen begynte å falle ifra deg, så er det slik at du aksepterer det, men det er litt sånn nysgjerrig bare og sånne ting, at det er kjekt at du kommer på trening, så har du det bra liksom, så de andre tingene.
- 37:36SPEAKER_01: Så det var min viktigste, det er det viktigste bidraget jeg har gjort liksom for lokalsamfunnet mitt, det er på måtte bare stille opp som frivillig, og på en måte være med og facilitere noen økter der vi hadde gøy sammen, for at de skal la, så derfor.
- 37:51SPEAKER_01: – Musikk i min er helt nydelig.
- 37:52SPEAKER_01: – Ellers kan du si det er, som hvis du kan si en samfunnsmedisin, det viktigste er på en måte at du skriver og snakker om det, for det er på en måte, det er holdninger og det.
- 38:04SPEAKER_01: Jeg konkluderer jo ofte med at jeg sier at nå sitter vi i en myk, deilig sofa og koser oss her, hvorfor er vi ikke ute og går og spiller inn denne podcasten, liksom.
- 38:14SPEAKER_01: Vi kan ikke så godt gjort det.
- 38:15SPEAKER_01: Vi vet jo at hjernen fungerer bedre, du har det bedre, kroppen liker det.
- 38:19SPEAKER_01: Vi skal gjøre det på Sannes Ultra-trening neste år.
- 38:21SPEAKER_01: Samtidig så er vi liksom, vi er liksom genuint late.
- 38:24SPEAKER_01: Altså, biologien til menneskene har jo ikke endret seg på veldig mange tusen år.
- 38:29SPEAKER_01: Så vi er på en måte like, men vi har jo på en måte klart utviklet samfunnet slik at det er lett å bli avhengig av å på en måte ikke gjøre så mye.
- 38:38SPEAKER_01: Så vi er jo nødt for huskene i Pederhus skolen, så var det en av kompisene mine som kardiolog på sykehuset, hjertespesialist på sykehuset, han var liksom, da begynte det som en sats og treningssenter på en måte å komme, så han ble engasjert av en annen, så han ble en av de første personlige trenerne PT.
- 38:58SPEAKER_01: Jeg tenkte, Gud hjelp meg, hva er dette?
- 39:01SPEAKER_01: Må du ha noen ved siden av deg som på en måte skal si hva du skal gjøre?
- 39:06SPEAKER_01: For det første var det sånn at, må du gå i treningssenter for å trene?
- 39:09SPEAKER_01: Det var jo ikke noe sosiale media, det var ikke noe til telefoner eller Facebook, internett og Twitter og alt det her.
- 39:16SPEAKER_01: Så dette har jo på en måte blitt veldig anderledes.
- 39:19SPEAKER_01: Det har jo blitt endret seg, så jeg må jo på en måte følge med, men det har skjedd veldig mye fort på veldig kort tid.
- 39:24SPEAKER_01: Og det betyr at jeg må jo forholde seg til det, jeg må liksom anerkjenne at utviklingen skjer, og så må jeg prøve å tilpasse seg.
- 39:31SPEAKER_01: Men biologien vår har ikke endret seg så veldig mye.
- 39:34SPEAKER_01: Så utfordringen blir på en måte etter min mening større ved at det er så lett å velge enkle løsninger.
- 39:41SPEAKER_02: Men ikke biologien sånn at vi egentlig skal spare på
- 39:45SPEAKER_01: energien?
- 39:46SPEAKER_01: Jo, det er det jeg mener.
- 39:47SPEAKER_01: Så det merker jeg jo veldig godt når jeg begynte på idrettsskolen, og valgte å slutte å trene.
- 39:51SPEAKER_01: Det var litt sånn transport og tebane, buss og trikk for å komme mellom studiene, og så har du lyst til å oppleve noe annet, kanskje.
- 39:58SPEAKER_01: Så hadde du ikke noen faste treningsvenner, og så var du litt sånn på søken.
- 40:02SPEAKER_01: Men du fortsetter, altså god mat, altså billig mat, det å spise og drikke godt og brus og godterier og kips, du er ungdom.
- 40:11SPEAKER_01: Så du merker egentlig Du merker jo ingen helsekonsekvenser.
- 40:14SPEAKER_01: Klærne blir litt for små.
- 40:16SPEAKER_01: Hva gjør du da?
- 40:16SPEAKER_01: Du kjøper bare litt større.
- 40:18SPEAKER_01: Så på en måte merker du egentlig ingenting av det.
- 40:22SPEAKER_01: Så vi er jo lagt for.
- 40:23SPEAKER_01: Vi har masse systemer i kroppen for å lagre energi til dårlige tider.
- 40:30SPEAKER_01: Hvis du har tenkt å gå ned i vekt, det eneste som funker for alle, det er å slutte å spise.
- 40:36SPEAKER_01: Da går garantert alle ned i vekt.
- 40:40SPEAKER_01: Men hvis du spiser for mye, så vil kroppen åpne si, supert, fortsett med det, fordi vi skal lagre til dårlige tider.
- 40:46SPEAKER_01: Men de dårlige tiden opplever vi jo ikke.
- 40:49SPEAKER_01: Men det er jo den andre gevinsten, så egentlig ikke sånn vekt i seg selv er så interessant, den vet du egentlig mer enn nok om i forhold til at selv om du på en måte er litt overvektig, så er gevinsten da med å være, altså det er bedre å være litt overvektig, være fysisk regelmessig aktiv, enn å være magertunn og være inaktiv.
- 41:10SPEAKER_01: Så det er jo en super gevinst med å være aktiv.
- 41:11SPEAKER_01: aktiv.
- 41:12SPEAKER_01: Dette er så kjekt.
- 41:14SPEAKER_01: Dette er jo på en måte, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gjentatt de samme tingene som han sitter og sier her nå, og jeg har jo hørt på gjerne sterk molepatrielle og blitt godt kjent med han nå.
- 41:23SPEAKER_01: Ikke det er bare veldig behagelig å høre en lege si disse tingene nå.
- 41:29SPEAKER_01: Men nå
- 41:29SPEAKER_02: har du vært inne i det der med barneidrett og sånne ting, altså og det er at det var 40 små unger som er med og så er de med et år til, og så når de begynner å bli 13, 14 og 15, så faller de fra, og så er det sånn som jeg har opplevd mange, i hvert fall fotball klubber, så er de såpass det er ikke nok lag da, så det blir til slutt et lag i hver aldersgruppe og så må de gå for, enten så noen har lyst til å satse, noen har lyst til å trene masse andre har lyst til å bare være med han eldste sønnen min han er med i Vidar, det er jo en stor klubb, så de har mulighet til å ha et lag som er for de som har lyst til å trene masse å satse på en måte.
- 42:14SPEAKER_02: Og så har de et lag som er mer en sosial samling for de som har lyst til å trene to ganger i uka og synes det er kjekt å spille fotball bare litt, men ikke legge seg.
- 42:23SPEAKER_02: Så det er et veldig pluss med de klubbene som er store nok som kan ha det tilbudet, men veldig mange klubber har jo bare ett lag da.
- 42:32SPEAKER_02: Du har Siff og Jarl, og mange av disse klubbene er ikke nok til å løye at det faller fra litt.
- 42:39SPEAKER_01: Nei, men hvem som skal ta ansvar for det.
- 42:46SPEAKER_01: Nei, jeg mente ikke at du skulle ta ansvar.
- 42:47SPEAKER_01: Nei, men altså, det er et godt poeng, og så pleier jeg noen ganger alltid stille meg spørsmål, at du sier at dette er et problem.
- 42:52SPEAKER_01: Ja, er det et problem?
- 42:53SPEAKER_01: Altså, det har jo nødvendigvis alltid vært sånn, hvis jeg selv også, når jeg var 18 år gammel, så enten så skal du militære, eller så skal du på en måte bidra på studiet, eller så skal du begynne å jobbe.
- 43:04SPEAKER_01: Så det er greiene sånn, det blir noen endringer i livsfaser.
- 43:08SPEAKER_01: Men det er klart at det er sånn, men den har problematisert, den ønsker jo ikke det frafallet, for en ønsker på en måte at det er såkalt gode vaner, at den måtte etablere seg det.
- 43:18SPEAKER_01: Så jeg vet at det er noen som har snakket om at hvis du klarer å komme det gjennom 10 årene, altså frem til du er 20 år, kanskje det er noen som har en, altså det kan være en hypotese med at hvis du da klarer å bevare en vane med regelmessig fysisk aktivitet, så på en måte har det kanskje livsvarige effekter på å utvikle livstidssykt sykdommer, diabetes type 2, altså hjertekarlsykdommer, slag og slike ting.
- 43:45SPEAKER_01: Men du kan ikke si det til en 15-åring og si på en måte at jeg synes du skal fortsette å drive fysisk aktivitet 60 minutter daglig i snitt av moderat til, altså det er in the ear, de skjønner jo ikke det, det hadde jeg ikke selv skjønt.
- 44:00SPEAKER_01: Så jeg er mest opptatt av at hvordan kan samfunn som hele tilrettelegge for at de fleste ønsker på en måte å velge en aktivitet der du er aktiv.
- 44:11SPEAKER_01: Vi er jo Vi elsker løping, så vi ville sagt, velg løping.
- 44:14SPEAKER_01: For vi er jo på en måte så tjukke i hodet at det er det vi synes er det kjekkeste.
- 44:18SPEAKER_01: Men jeg sier jo, hvilken som helst aktivitet.
- 44:20SPEAKER_01: Og det er jo det som er så gøy med forskningen, er at om du driver med styrketrening, driver du med utholdenhetstrening, driver du med yoga, stretching, alt mulig annet, der du på en måte bare får litt puls.
- 44:32SPEAKER_01: Altså det som Nike sier det, just do it.
- 44:35SPEAKER_01: Altså uansett måte, og litt er bedre enn ingenting.
- 44:39SPEAKER_01: Og derfor som meg i møte med 1-1- pasienter, jeg kaller det ikke pasienter jeg kaller det medmennesker, det er fastleger det er mennesker som er medmennesker som meg og deg hvordan, hvis du ønsker du dette, eller hva skal til for at du skulle ønske det, hva er på en måte for den enkelte personen og jeg tror jo på en måte at mennesket er ønsker å være en sosial kontekst så derfor tror jeg det er på en måte å gjøre ting på gruppenivå, at du får med deg noen, for da vekker vi liksom frem og tilbake, så del opplevelser.
- 45:12SPEAKER_01: Det tror jeg er de viktigste arenaene hva gjelder det.
- 45:17SPEAKER_01: Og ting trenger ikke være organisert, gjerne uorganisert.
- 45:22SPEAKER_01: Ingenting er bedre enn det.
- 45:25SPEAKER_01: Fordi at det handler på en måte om å få inn den aktivitetsgleden.
- 45:30SPEAKER_01: Jeg blir alltid si til om du er ung eller gammel, du skal begynne å trene.
- 45:36SPEAKER_01: Ja, ok, det er en fysisk aktivitet.
- 45:37SPEAKER_01: Skal du trene?
- 45:38SPEAKER_01: For mange får en bismak i munnen med en gang å si ordet tre for det ser slitsomt ut.
- 45:43SPEAKER_01: Nå må du ikke kjøre deg til bonds, for hvis du er for intensiv, så kommer du til å grue deg til neste gang.
- 45:54SPEAKER_01: Så du må gjøre noe, for mange tenker at jeg må ha stor effekt av treningen, og da må jeg bli skikkelig, skikkelig sliten.
- 46:03SPEAKER_01: Nei, du må ikke gjøre det.
- 46:05SPEAKER_01: Du må finne en aktivitet som synes det er gøy, og så må den ikke være så tøff at du blir gruer deg for neste gang.
- 46:12SPEAKER_02: Men hvor mye skal vi legge på, altså jeg tenker det er jo en trideling av dette her, altså det er opp til deg selv som eget individ å klare å gjøre det, og så er det også opp til politikere og samfunnet å legge til rette for at det gjør, men også arbeidsplass.
- 46:32SPEAKER_02: Hvor mye skal man forvente at andre enn deg selv skal ta på en måte hjelpe deg og tilrettelegge deg og ta ansvar for at du du klarer å gjøre den den der, altså for arbeidsplassen det er jo soleklart at dette her henger jo sammen med sykemeldinger også for eksempel, og for en arbeidsplass så vil det være veldig bra at du ikke er sykemeldt.
- 46:54SPEAKER_01: Ja, så det å være regelmessig fysisk aktivitet, det forebygger på en måte da sykdom eller uhelse, og det forebygger sykemelding, altså fravær.
- 47:05SPEAKER_01: Og så er det slik at hvis du da har blitt syk, så gjør det at du blir fortere frisk hvis du bruker fysisk aktivitet som terapi.
- 47:13SPEAKER_01: Sånn at det er...
- 47:14SPEAKER_01: Men
- 47:14SPEAKER_02: hvor mye ansvar kan man legge på et samfunn og på arbeids...
- 47:16SPEAKER_02: Altså på andre enn individet selv på at dette her skal...
- 47:20SPEAKER_02: Samfunn og kultur,
- 47:21SPEAKER_01: egentlig.
- 47:21SPEAKER_01: Ja, det er jo du som er politiker.
- 47:27SPEAKER_01: Nei, jeg er bare hobbypolitiker.
- 47:29SPEAKER_02: Men likevel da, jeg er jo litt...
- 47:30SPEAKER_02: Altså skal du koke ned hva ting koster?
- 47:32SPEAKER_02: Skal du koke nede i at, ja ok, hvis det er en stykke inne når du nærmer deg 60, trenger så så mye i utgifter til medisinsk hjelp for eksempel fordi han har vært
- 47:45SPEAKER_01: inaktiv.
- 47:46SPEAKER_01: Jeg liker jo det der med sånn dulting, at du bare gjør ting og folk bare gjør ubevisste eller ubevisste valg som gjør at du velger det.
- 47:56SPEAKER_01: De som har vært med meg ut på reise skjønner jo på en måte at jeg tar jo aldri en rulletrapp jeg sier at det er jo for de som på en måte er bevegelse hindret, du ikke kan forflytte seg opp den trappa med egen, sant, fordi du skal sannsynligvis da sette deg på et fly eller et eller annet som du skal sitte stille likevel sånn at det er det er jo sånne dultinger som du på en måte kan gjøre, som folk ubevisst gjør på en måte gode valg men det er klart at jeg tenker jo det at det er jo på en måte et samfunnsoppdrag at vi på en måte fast litt, altså det er sånne begreper som blir så store noen ganger at jeg får litt sånn vondt av å si dem selv ja, men rett og slett at hovedansvaret for å sørge for at og god helse, det er ditt eget ansvar.
- 48:35SPEAKER_01: Det er ditt eget.
- 48:35SPEAKER_01: Ja, det er ditt eget ansvar.
- 48:37SPEAKER_01: Men samtidig så bor vi i et samfunn som vi ønsker å organisere og regulere.
- 48:41SPEAKER_01: Så klart, da ligger det automatisk også et ansvar i forhold til å gjøre gode valg.
- 48:46SPEAKER_01: Men helsetjenesten i seg selv, de på en måte er stor leverandører av reparasjonsmekanismer.
- 48:52SPEAKER_01: Da kunne vi i større grad brukt fysisk aktivitet som en form for trening, altså som terapi, som behandling.
- 49:00SPEAKER_01: Fysisk aktivitet, men sånn politisk, så er det jo slik at det er en ønske opp mot det forebyggingsaspektet.
- 49:08SPEAKER_01: Så da kan man tilrettelegge for det.
- 49:11SPEAKER_01: Så skal jeg bare kaste inn noe sånn.
- 49:12SPEAKER_01: Vil for eksempel vi som bor i Stavanger nå med gratis kollektiv, vil det innebære at ungdommer i større grad tar buss i stedet for å sykle?
- 49:20SPEAKER_01: Så gjør det at ungdom blir enda mer inaktiv, for nå har det blitt gratis å ta bussen rundt forbi i byen.
- 49:27SPEAKER_01: For eksempel, sånn.
- 49:28SPEAKER_01: Er det diskutert?
- 49:30SPEAKER_00: Det har vi jo snakket om tidligere også i forhold til det jeg har hva er det med gratis buss?
- 49:34SPEAKER_00: Burde det heller vært de pengene brukt på og subsidiert andre ting?
- 49:39SPEAKER_00: Kan du ta en lenge om det?
- 49:43SPEAKER_00: Men bare for å ta litt videre på det med helsevesenet, og jeg er litt interessert i det som går på som foregår på et fastlegekontor.
- 49:52SPEAKER_00: Fordi jeg er jo ikke akkurat tittjengde hos fastlegen jeg, og når jeg er der så er det veldig konkret, og jeg gjør det jeg må gjøre, og tar de prøvene jeg må, og tar rar igjen og blir frisk men det er også på en måte mange av de som sviter med uhelser og som har depresjoner og psykiske videlser og er tungt medisinert på benzodiazpiner for eksempel, de går jo ofte til fastlegen men hva er liksom og jeg tenker jo at fastlegen har på en måte et ansvar og en kraft i det å være fastlege for å på en måte motivere disse menneskene her til faktisk å å gjøre fysisk aktivitet og som du sier, det trenger ikke å være å løpe to runder av mosvannet med 190 puls, det kan være hva gjør dere på en måte hva er det på medisinstudiet i forhold til det å evne og motivere folk til å være mer fysisk aktiv?
- 50:50SPEAKER_01: Dette var en lang innledning fordi at du kan si at du kan jo på en måte ting er mer sammen men satt.
- 51:03SPEAKER_01: for alle ønsker vi å på en måte forenkle ting, og Gunn sier for det, kanskje du kommer til å si, jeg synes at du bør være i mer fysisk aktivitet.
- 51:12SPEAKER_01: Ja, det er jo en litt feil tilnøyning.
- 51:14SPEAKER_01: Nei, nei, men altså, ja, på den måten jeg sier det, så er det jo det, men det er jo det som de facto er på en måte at kunnskapsgrunnlaget er på en måte at man ønsker at folk ser på en måte den der, kan du si, ansvaret for å informere og motivere.
- 51:27SPEAKER_01: Men samtidig så er det sånn at staten liksom ønsker jo på en måte også fremme dette, så dette er mer med grønne resepter, sant?
- 51:37SPEAKER_01: I stedet for medisiner, du vet jo den enorme gevinsten med å komme i fysisk aktivitet kombinert med litt vektnedgang, så plutselig går det fra å ha diabetes til å ikke ha det.
- 51:52SPEAKER_01: Da ligger det jo noen insentiver fra staten med at du kan følge opp det og bruke et system som heter grønn resept.
- 52:01SPEAKER_01: Samtidig sånn at nå er jo for eksempel Stavanger kommune de har jo vel i et par å holde på med en sånn innenforbil løping, en sånn løpekurs.
- 52:08SPEAKER_01: Om det treffer den pasienten som du sier som har en alvorlig psykisk lidelse kombinert med en vanskelig livssituasjon og en behov av sterke medikamenter som på en måte gjør deg tung og sliten og trøtt, og på en måte om det er der du skal gjøre, der må du, disse pasientene som må du, pasientene slash medmennesker, så må du gå individuell og bli trygg over tiden tid.
- 52:34SPEAKER_01: Fordi det er på en måte, men den største effekten for samfunnet, det er jo den der gruppe- effekten for samfunnet.
- 52:40SPEAKER_01: Fordi hvis du skal gå inn på en måte på høy risiko personer, i forhold til å sette inn tiltak der, eller skal du gå inn med generelle tiltak som løfter hele befolkningen.
- 52:50SPEAKER_01: Og vi vet jo nesten alle tilfellene at effekten på en måte å løfte alle litt, gir samlet effekt for samfunnet mye bedre enn å gå inn på høy risiko personen.
- 53:00SPEAKER_01: Så det er det jeg sier til helsetjenesten seg selv, vi er ofte vi har oppfølging, altså når jeg var fastlege for 1500 eller 1200 stykker, så er det jo bare 300 av de som kommer regelmessig til meg og det er fordi de på en måte har en etablert sykdom som trenger oppfølging og kontroller, de andre de kommer jo ikke til meg for de er på en måte friske, og det er veldig bra de definerer seg som friske, du har liksom litt ulneplager som kommer og går, men det utvikles ikke, det går over så derfor er det sånn at det som en fastlege seg skylder, den kan jo henvise til andre på en måte å komme anbefalinger, sånn at da er du på en måte i den samla vurderingen for den enkelte for du treffer jo en og en person men det er noen som på en måte etablerer sånne gruppe treninger også som du kan henvise til og på en måte anbefale men der er det det er jo mange aktører som på en måte er inne på bildet sånn treningstentren i seg selv men hvordan er terskelen for å komme i gang der du skal ha en PT, du skal komme der Mange på en måte som kanskje hadde hatt individuelt mest effekt på det, de kommer ikke i gang med det.
- 54:09SPEAKER_01: Mens mange velger det, så frafall for eksempel i fotball, det er jo mange som fortsetter på en måte å trene, men de trener ikke fotball eller håndball, fordi klubbene på en måte, det er en endring i livet, men du fortsetter med en annen aktivitet.
- 54:24SPEAKER_01: Jeg tror akkurat denne fremstillingen fra fallet fra idretten er litt skjevt av og til og litt missvisende, for det er veldig mange som har opprettet et forhold til idrett går ofte over til å være fysisk aktiv over lengre perioder, og det er jo det som er bra for samfunnet, men det får det til å fremstå som en sånn kjempenegativ ting at folk faller fra for organisert idrett så, altså det er bra at de fortsetter på en måte med det sosiale og treningen og alt det der, men hvis de går fra, det er ikke sånn at alle faller fra idretten og så plutselig er fysisk inaktiv og skal koste samfunnet masse penger, så det er ikke det er dumt for klubbene da, som trenger på men for samfunnet sin del så er det jo fortsatt veldig mye av det de har gjort gjennom alle årene med organisert idrett det er å få dem til å bli glad i trening og idrett og aktivitet og se på det mer som lek og lærte om gevinstene og sånne ting selv om det er frafall så er det jo mest sannsynlig i majoriteten at de går jo faller fra idrett med et vanvittig sunt og bra sterkt syn på det å være fysisk aktiv og det kommer jo gjerne fra å være i organisert idrett for de er ganske liten men jeg har Det
- 55:33SPEAKER_00: som jeg ofte ser da, som er bra, er at jeg har jo selv vært i fotballen og spilt fotball i mange, mange år med å ha et stort nettverk.
- 55:45SPEAKER_00: Topptrente 15, 16, 17-åringer som liksom spilte fotball hver eneste dag og var fysisk ekstremt mye aktiv.
- 55:54SPEAKER_00: Og så skjer det jo ting i fotballen som gjør at man skrur til litt og man satser, og så faller folk fra og så slutter man å trene, og jeg har sett mange av de kompisen mine og det miljøet som slutter helt å trene og som hadde mange år med så å si ingen trening, men det som er gledelig å se er jo at mange av disse som har vært såpass mye fysisk aktive fra de var veldig små men har hatt et lengre opphold uten fysisk aktivitet, de kommer som regel tilbake igjen fordi at de har på en måte, de har vært der en gang i livet, så det er også jeg tenker jo det at alle vet jo det at det å få unger inn i idretten eller spederen eller hva det er for noe er en annen form for aktivitet så gjør jo det at man har større sannsynlighet for å være fysisk aktiv når man er voksen
- 56:51SPEAKER_01: Men jeg hører litt med deg Tom Ole, for jeg har gjort igjen de siste fire årene på dette her i veldig stor fokus og gjort nærmest 100 podcastepisoder som egentlig har vært ganske direkte rettet til akkurat disse tingene som vi snakker om.
- 57:05SPEAKER_01: Men tilgang til kunnskap har jo aldri vært høyere.
- 57:11SPEAKER_01: Aldri.
- 57:12SPEAKER_01: Men likevel så blir vi mer fysisk inaktive.
- 57:14SPEAKER_01: Så det er tydeligvis ikke det som er kravet.
- 57:17SPEAKER_01: Nesten hvis du snur tilbake i en 50-60 år, så var jo tilgangen til informasjon ekstremt lav, men aktivitetsnivået var jo skyhøyt.
- 57:25SPEAKER_01: Og så er det jo greit at vi har fått mulighet til å ha et lettere liv, enklere liv.
- 57:29SPEAKER_01: Det er lettere å komme seg frem steder uten å være fysisk aktiv.
- 57:32SPEAKER_01: Men det er som jeg ser på som det største problemet, er jo det at folk ikke opplever mestring med trening, eller mestring med aktivitet, og det slutter.
- 57:41SPEAKER_01: For vi er jo ekstremt enkle i at vi blir vanvittig avhengig, altså dopamin er jo, effekten av dopamin er jo ekstrem, og dopamin kommer ofte fra mestring, og ofte fra at du lykkes med noe.
- 57:53SPEAKER_01: Og jeg har jobbet en til en med folk siden jeg var 20 år gammel, og greit hatt PT-kunder, men også vært rundt vanvittig mange på treningssenteret som både har kommet og godt, mens det som går igjen for alle jeg har trent og grunnen til at PTF fungerer er fordi at folk dukker opp på trening over tid, det er det vi altså, det at folk faktisk trener over tid, og det er jo ofte fordi at de trener over tid fordi at de finner glede med det, altså de mestrer det på en eller annen måte og det er ikke alltid du trenger å mestre liksom selve treningen, men du får en slags glede og gevinst ut av ut av effektene av å være i god form du får lekt mye med ungene dine du får vært med og gjort hva du vil, altså jeg alle ofte sier det, du jakter fysisk handlingsfrihet, muligheten til å gjøre hva du vil i livet.
- 58:39SPEAKER_01: Så det som skjedde i fjor, eller tidligere i år, var jo at helsedirektoren hadde endret disse her reglene sine, eller reglene sine, anbefalingene for hva som er godt nok for fysisk aktivitet fra 150 minutter i uken, som blir sånn tullete målbart, til at alle måneder, alt du gjør teller av aktivitet, og vil gi deg en gevinst.
- 58:59SPEAKER_01: Og det vi på en måte ønsker med podcast enn det vi har prøvd å snakke om i nesten hver episode, det er jo at folk senker forventningene for hva som er godt nok for seg selv.
- 59:10SPEAKER_01: Hvor lavt klarer du å få forventningene sånn at du opplever mestring på en mye tidligere fase i treningen din?
- 59:17SPEAKER_01: Og da blir du litt mer hektet og litt mer sånn, det blir litt sånn avhengighetskapende.
- 59:20SPEAKER_01: Og vi trener jo, selv om det er mer behagelig å være lat og ikke gjøre noen ting, så trener vi for at vi liker den mestringen og den dopaminutkjeldelsen og alle disse endofinene vi får av hver bevegelse.
- 59:32SPEAKER_01: Og Og gjerne drar du det videre, så er det mange av oss også som gjør det fordi at i jobbsituasjoner eller andre settinger, så merker vi at hovedet er mer kreativt og produktivt, og alle disse elementene her.
- 59:44SPEAKER_01: Og jeg er jo 100% overbevist om at folk ikke trener regelmessig fordi at de ikke har klart å oppleve disse gevinstene.
- 59:51SPEAKER_01: Fordi at gjerne terskelen har vært for høy, eller at PTR og treningsbransjen synes jeg har gjort en horribel forferdelig jobb med å sette standarden for hva som er godt nok, og hva som kreves, og sosiale medier har ikke hjulpet heller på å gjøre dette noe enklere.
- 1:00:07SPEAKER_01: For du skal ha sixpack for å være i god form, eller du skal gjøre ditt og datt for å liksom være godt nok trent eller noe sånt.
- 1:00:12SPEAKER_01: Vi har, bransjen min har gjort en veldig dårlig jobb der da, med å liksom senke terskelen for hva som skal være godt nok for at du opplever mestring og glede.
- 1:00:23SPEAKER_01: Du, nå har jeg lyst til å si noe som kommer til å ta veldig lang tid.
- 1:00:28SPEAKER_01: Hva?
- 1:00:28SPEAKER_01: Og det trenger jeg kanskje ikke gjøre, for da blir det så kjedelig.
- 1:00:31SPEAKER_01: Nei, men vet du hva?
- 1:00:32SPEAKER_01: Nå skal det skal jeg si deg likevel.
- 1:00:35SPEAKER_01: Da kom jo bondegutten fram i meg.
- 1:00:37SPEAKER_01: Jeg kom jo ikke fra gav, men jeg vokste opp med bønner rundt meg, og det er fornuftige folk.
- 1:00:42SPEAKER_01: Det er en veldig konkret verden, altså du er ute på jordet, og du høster, og du spiser, og alt på en måte er veldig konkret.
- 1:00:51SPEAKER_01: Jeg har jo vært på kurs, og er opptatt av å drive med kunnskapsbasert praksis.
- 1:00:58SPEAKER_01: Når jeg begynte medisinstudiet, så begynte jeg å etablere med kokk databasene, systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte dobbeltblinda studier det ene som fungerer for effektmål og hvis du kan ikke komme som statlig myndighet eller andre med noen form for anbefalinger før du på en måte har kunnskapsbasen i orden og du har sikkert litt mer forskning enn meg om på disse områdene der da, så er det jo sånn at det er masse usikkerhetemomenter i og med at jeg skulle komme hit i dag da, så fant jeg jo frem den der, da jeg har gjort en sånn paraply systematisk oversikt fra noen flinke folk nede i Australia som på en måte har sett på effekten av fysisk aktivitet.
- 1:01:40SPEAKER_01: Så de har egentlig gått inn i de tolv største databasene og satt ut de systematiske oversiktene og gått inn der og lagt en syntese av disse igjen.
- 1:01:51SPEAKER_01: Det gikk rundt fysisk aktivitet og som effekter i forhold til angst, depresjon, psykologisk stress.
- 1:01:58SPEAKER_01: Da får du all slags mulige statistikker og tabeller, men utgangspunktet er sånne ting at de på en måte konkluderer dem i den settingen der.
- 1:02:06SPEAKER_01: For meg da, ja, ble du overrasket ved resultatet at fysisk aktivitet har effekt på at folk som har problemer med depressive plager, med uro, eller som vi kaller oss angst og stress, det hjelper.
- 1:02:22SPEAKER_01: Hvis du hadde sagt det til en bonde i Bjerkenhild på Høya, jeg var ikke overrasket over det, jeg trengte å forske på det.
- 1:02:28SPEAKER_01: Altså, det vet vi jo.
- 1:02:30SPEAKER_01: Altså, det å ha sånne gode gamle ting at, vet du, hva, det hjelper å komme seg i litt bedre form, så er livet litt bedre.
- 1:02:37SPEAKER_01: Og da måtte vi gå ned i forskningsdatabasen og se på en sånn populasjon på 130 000, og de har på en måte tatt vekk 90 prosent av de allerede systematiske oversiktene og sier at disse på en måte har god nok kvalitet for å se på disse for at vi kan uttale oss.
- 1:02:52SPEAKER_01: Da kommer vi tilbake til dopaminet ditt kanskje, eller disse nevrohumorale faktorene som gjør at det er en ting at du er egentlig en sekundærgevinst på en måte, at du føler deg bedre når du kategoriserer som diagnoser angst, depresjon, skizofreni HIV, kronisk nyresykdom, altså alt kan du på en måte se at statistikken viser at dette på en måte har god effekt, og det har bedre effekt enn piller og for en del ting også psykologisk behandling enklere og da blir det sånn ja, men hva er det så overraskende da?
- 1:03:29SPEAKER_01: og da er det liksom tilbake hvilke andre tillegg gevinster er det, og det er en mestrings opplevelse når hva du på en måte gjør med det, fordi du gjør det selv Jeg tror det er en ting at jeg kan jo gi deg dopamin, sant?
- 1:03:44SPEAKER_01: Og så vil du på en måte, du må jo få det inn i sentralnervesystemet for at du skal få en effekt av det.
- 1:03:50SPEAKER_01: Så vil du på en måte oppleve og få endre opplevelser som følelsesmessig.
- 1:03:57SPEAKER_01: Men det er jo det du på en måte får gratis med når du opplever mestringer og en god følelse.
- 1:04:02SPEAKER_01: Så blir det sånn tilbake noe at, Gud hjelp meg så mange ledd vi har i kroppen vår.
- 1:04:07SPEAKER_01: Hva den mente var at vi skulle sitte helt stille vil vi ikke bruke de.
- 1:04:10SPEAKER_01: Altså den gamle biologien.
- 1:04:12SPEAKER_01: Men så har vi en aldringsprosess, og så vet vi på en måte at den kommer jo ikke sånn, men du ønsker å ha god kvalitet, aktivitetsglede, du ønsker å være fri, du ønsker å kunne bo hjemme, du ønsker å være selvhjulpen, du ønsker å kunne ta egne valg, du ønsker å være liksom selvhjulpen.
- 1:04:32SPEAKER_01: Fysisk handlingsfrihet.
- 1:04:33SPEAKER_01: Fysisk handlingsfrihet, et glimrende ord.
- 1:04:35SPEAKER_01: Men det er litt sånn akademisk.
- 1:04:37SPEAKER_01: Men du ønsker på en måte å ha det bra.
- 1:04:38SPEAKER_01: Ja, hva er det som gjør det bra?
- 1:04:40SPEAKER_01: Nei, vet du hva?
- 1:04:41SPEAKER_01: Jeg klarer å komme meg fra senga ut på toalettet for å gjøre det som jeg trenger å gjøre der, og jeg kan gå inn på kjøkkenet og lage meg noe kan ta meg en tur rundt huset.
- 1:04:55SPEAKER_01: jeg kan på en måte treffe venner, vi kan gå en tur, eller jeg kan jogge en tur.
- 1:05:01SPEAKER_01: Og da er det tilbake til at det hjelper å være fysisk aktiv.
- 1:05:06SPEAKER_01: Så derfor er det, men det er klart at en vil ha kunnskap som er praksis, en må ha kunnskapen, for meg, en har mer enn noe kunnskap til det, og jeg mener på at for barn og unge å kunne etablere gode vaner uten at de egentlig vet det, det skal være gøy, det skal være lekt, det skal være moro, og derfor er jeg jo en tilhenger av å på en måte subsidiere i idretten, den organiserte, halv- uorganiserte og slike ting.
- 1:05:28SPEAKER_01: Jeg synes det er kjempefint.
- 1:05:30SPEAKER_01: Jeg har en liten unntak, det må jeg si, nå kommer sikkert kompisen min i sjalgveteranen sier det, denne tøfteparken nede ved Stokkavannet, den er lagt på feil premisser.
- 1:05:40SPEAKER_01: Den skulle de lagt som et mye lavere stativ i tillegg, slik at det små unger i større grad kunne klatre på den.
- 1:05:47SPEAKER_01: Og så kunne de gjerne med forhold hatt en liten kiosk der, for da kunne bestefar på 88 eller ålder far på 88 og beste far på på 60 de kunne også på en måte parkert bilen så kunne far og mor og ungene eventuelt løpt eller badet eller svømt eller klatret i trærne eller i det stativet, men det stativet er litt i grann på en måte litt for de folkene som på en måte er glad i å ta dips og hangups og slike ting da som på en måte er litt avansert
- 1:06:23SPEAKER_00: Ja, definitivt De vårene klatrer der, så jeg har en toåring som er sånn APK har sånn APK-tendenser, han det kommer sikkert toppster på den
- 1:06:37SPEAKER_01: der jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg jeg snur meg Men da betyr det at du vet jo ikke om det, for du sender jo ungen din opp i trærne.
- 1:07:05SPEAKER_01: Mens du egentlig blir lært opp at dette kan bare gå gale.
- 1:07:08SPEAKER_01: Det kan fort gå godt.
- 1:07:10SPEAKER_01: Vær aktiv og ikke ta skyhøy risikoer.
- 1:07:14SPEAKER_01: Det
- 1:07:15SPEAKER_00: er fornuftig.
- 1:07:15SPEAKER_00: Det kan jo på alle fall gå godt, men jeg har jo hjertet i halsen noen ganger.
- 1:07:18SPEAKER_00: Men jeg tenkte på en annen ting som skal ta det litt, men i forhold til dette her med trening og det å være fysisk aktiv, så kan det jo oppstå du var jo i supergod form i 2019, 2020, 2021, og så har det du sa vel det litt i starten, men det skjedde jo noe som gjorde at du ikke springer like mye i dag.
- 1:07:41SPEAKER_01: Nei, det er ting skjer, så du kan ikke ta ting for gitt, men det har jeg tenkt før også.
- 1:07:47SPEAKER_01: Nei, vet du hva, jeg er jo litt bonska meg, folk vet jo at jeg driver og samler litt på V.
- 1:07:54SPEAKER_01: Så jeg hadde en ulykke i skogen, var nede i Egersund, og var i skogen og felt noen trær.
- 1:08:04SPEAKER_01: Jeg var alene der.
- 1:08:05SPEAKER_01: Jeg hadde på meg noe vernutstyr.
- 1:08:10SPEAKER_01: Om en hjelm på hodet hadde hatt større effekt, det får jeg jo aldri vite, men uansett da endte det opp med at jeg knakk ankelen min, og så fikk jeg to brudd i ryggen, og jeg gikk et ribbein eller to, og fikk et såkalt hull i hodet, og ble rimelig forslått.
- 1:08:30SPEAKER_01: – Sier dere det, hull i hodet?
- 1:08:32SPEAKER_01: – Nei, men det er jo ok, men i og med at jeg jobber så mange ganger på legevakter og kollegaer, mine strålende kollegaer, som er sykepleiere, som teller telefon, så når folk ringer inn og forteller hva som har skjedd, så er det noen som sier at de har fått hull i hodet.
- 1:08:49SPEAKER_01: Det vi kaller for et kutt eller et sår.
- 1:08:52SPEAKER_01: Men jeg liker alltid å bruke de ordene som folk bruker selv.
- 1:08:56SPEAKER_01: For da er du litt dus, og det handler på en måte om tillit.
- 1:09:01SPEAKER_01: Så da gikk jeg på en skikkelig smell.
- 1:09:04SPEAKER_01: Jeg trodde det jo egentlig ikke var så gæren, så selv om jeg på en måte var lege og egentlig er en såkalt traumapasient, for jeg vet ikke om jeg har fått deler av vetrelet på meg, for jeg har vært oppanalysert i etterkant.
- 1:09:16SPEAKER_01: Men uansett da, jeg fikk god helsehjelp.
- 1:09:17SPEAKER_01: Det viser seg at jeg hadde den ankelen, den som normalt for 5-6-8 år siden veldig fort ville blitt vurdert for plate og skruer.
- 1:09:27SPEAKER_01: Den fikk jeg vurdert til at den var stabil nok til å kunne gå en skinne.
- 1:09:33SPEAKER_01: Med en skinne, så den har grodd fint.
- 1:09:36SPEAKER_01: Ryggen var sabla vond.
- 1:09:39SPEAKER_01: Fikk nok en gang god hjelp av kommunen.
- 1:09:42SPEAKER_01: Fikk behov for hjelpemiddelsentralen.
- 1:09:47SPEAKER_01: Legen for hjelp av hjelpemiddelsentralen fikk doforhøyer og svingstang utenfor senga.
- 1:09:53SPEAKER_01: Strålene gjorde at jeg kunne stabre meg litt rundt og gro.
- 1:09:59SPEAKER_01: Så da var det et par...
- 1:10:02SPEAKER_01: gikk det et par måneder før jeg var veldig tidlig med aktivitet det er jo klart det jeg er jo fullstendig utholdmodig så når jeg kom til i oktober så var foten og ryggen så bra at da måtte jeg prøve å finne på en alternativ så da begynte jeg på ellipse, jeg har aldri gått på ellipsemaskin så det måtte være et eller annet aktivitet som ikke får for mye for da er jo beina i kontakt hele tiden det vet jo dere og så begynte jeg å gå jo vondt i ankelen, men du må gi kroppen et stimulus for at det skal bli bra.
- 1:10:37SPEAKER_01: Hvis du ikke stimulerer, så blir du der du er.
- 1:10:41SPEAKER_01: Så begynte jeg å småjogge litt, da kjente jeg på en måte, jøss, tåler jeg så lite.
- 1:10:46SPEAKER_01: Så viste det seg det utover høsten at det ene kne var ikke så bra, så jeg har en gåen menisk i det ene kneet.
- 1:10:54SPEAKER_01: Men jeg er god holdt på å si, men egentlig har jeg diskutert med noen kollegaer som har mer greier på det, så har du menisker det som du kan ikke sy, hvis det ikke er en sånn akutt greie og en spesiell type, så er det på en måte å fjerne menisken.
- 1:11:08SPEAKER_01: Men menisken, den har du en gang, du får ikke noe ny.
- 1:11:13SPEAKER_01: Og hvis du fjerner menisken, så har du økt risiko for sånn slittasjik når du blir eldre.
- 1:11:17SPEAKER_01: Så det vil du jo heller ikke ha.
- 1:11:20SPEAKER_01: Men det er også å vente og vente.
- 1:11:21SPEAKER_01: Da meldte jeg meg inn i Evo.
- 1:11:25SPEAKER_01: Genialt konsept, fordi det er bare en liten prikk-prikk, og så inn en greine, og så går opp en ellipsemaskin.
- 1:11:30SPEAKER_01: Så jeg bokstavlig talt litt dritlig, jeg var lypsemaskin men så har jeg kommet tilbake, så har jeg begynt liksom å løpe så utålmoden har gjort at jeg har gått litt for hardt på.
- 1:11:45SPEAKER_00: Ja, jeg så plutselig på
- 1:11:47SPEAKER_01: Strava at du var ute.
- 1:11:48SPEAKER_01: Ja, jeg så plutselig nå for et par uker siden, så jeg var oppe i 80 kilometer i løpet av en uke, og det gikk jo sånn greit så lenge, på en måte litt ute i skog og mark og bare grus.
- 1:11:58SPEAKER_01: Men så hadde jeg nå forrige helg to økter der jeg prøvde å springe litt fort igjen, og springe asfalt, og da er jeg på haltinga igjen.
- 1:12:06SPEAKER_01: Så nå...
- 1:12:08SPEAKER_01: Men det har jo gode...
- 1:12:10SPEAKER_01: den gjengen som er skjelgsutfatteren, vi er jo alltid skadet, alle vet jo det, vi er 45, 50, 55, 60 år gamle, så det er jo klart at det er jo skavanker, så det er jo ikke spørsmål om om du har vondt med det, hvor du har vondt, sant, enn hver tid eller noe, men folk smiler og lør, masse god råter preik, og, og, men, men...
- 1:12:30SPEAKER_01: Det
- 1:12:31SPEAKER_02: høres ut som en strålende samling av folk, det der.
- 1:12:33SPEAKER_01: Ja, jo, det er jo, vet du hva, det er jo, men det er litt den andre, hvorfor, så drømmen min var jo for et halvt år siden til å bære med Vi pleier jo å ha en halvmaratonrunde med store stokkervann, vi blir med Hålandsvatten og ut til Bruttlenke og inn Havsjø og sånn grus.
- 1:12:47SPEAKER_01: Sånn rolig morgentur klokka halv ni, og så driver du og løper og preiker.
- 1:12:52SPEAKER_01: Når jeg ikke kunne være med på det, jeg har vært med på hver lørdag i 15 år, og så plutselig kan du ikke.
- 1:13:02SPEAKER_01: Da er drømmen å komme tilbake og på en måte kunne ta seg en rolig joggetur.
- 1:13:07SPEAKER_01: Og det har jeg vært med på en gang, da ble turen litt for lang, men likevel det er jo på en måte, så nå er jeg på en måte der at jeg sier at min tid som supermosjonist, den er jo på en måte over.
- 1:13:18SPEAKER_01: Men alle kjenner jo på en måte at hvis du på en måte bare går stadig bedre og bedre, så kommer jeg til å prøve å løpe fortere og fortere igjen.
- 1:13:25SPEAKER_00: Det sier seg jo selv, ja.
- 1:13:25SPEAKER_00: Men synes du den prosessen fra å være såpass skadet og ikke å trenge på en måte hjelp for å hjelpemiddelsentralen til å på en måte bruke kroppen din og komme tilbake igjen til der du sitter nå og videre, på en måte prosessen synes du den er liker du den, eller altså jobber med HB og hele den pakken rundt?
- 1:13:48SPEAKER_00: Han likte jo ikke lipse, hørte du ikke ite nå?
- 1:13:51SPEAKER_01: Nei, altså det utleverer mye jeg har jo en leddgikt i tillegg heldigvis ikke hardt rammet den bæktreven min da som jeg hatt i snø i 20 år.
- 1:14:05SPEAKER_01: Så det er veldig enkelt å motivere seg i stedet for å ta betennelsedempende medisin og drive med regelmessig fysisk aktivitet.
- 1:14:13SPEAKER_01: Det er jo ikke sånn at jeg håper jeg får en sykdom som gjør at jeg må være fysisk aktiv.
- 1:14:16SPEAKER_01: Men det er veldig lett for meg å velge å være fysisk aktiv, sykle til jobben eller jogge.
- 1:14:23SPEAKER_01: Ikke løpe, men jogge.
- 1:14:25SPEAKER_01: Og så får du litt aktivitet der.
- 1:14:27SPEAKER_01: Men den prosessen nå, det var jo klart at når jeg fikk denne MR-svar og diskuterte med ortopeden at det er menisken, så vet jeg jo selv, men jeg har jo andre treningskompass og sånne ting som har vært i samme situasjon, litt alternativ trening, men da blir de der 30 minutter vi har med sirkeltrening under stadion på Stavanger stadion, så har vi liksom 30 minutter med noe sirkeltrening.
- 1:14:53SPEAKER_01: Så det er bare, selv om vi ikke kan løpe før sammen med de, men det som bare kom opp, ta sykkelen opp, eller hvis det var dårlig, var bilen kom opp for å være litt aktivitet, gjøre det du kan, litt sånn kjernetreninger, og så litt snakk innimellom, så bare det treffet, så det sosiale punktet der, var jo det.
- 1:15:11SPEAKER_01: Så da ble det liksom, det ble viktig.
- 1:15:13SPEAKER_00: Men jeg kjenner jo litt sånn fascinert av hvordan folk klarer på en måte å motivere seg for å komme tilbake.
- 1:15:18SPEAKER_00: Og jeg har en god kompis, en kollega, som du kanskje kjenner, Tommy Tornes.
- 1:15:25SPEAKER_00: Han har vært veldig uheldig de siste par årene.
- 1:15:27SPEAKER_00: Han røyk først, eller han knakker enkelen i forbindelse med noe på jobb, og noe tungt utstyr, som gjorde at han skulle gjøre en vending, og så knakk han enkelen når det var skruer i fjor.
- 1:15:41SPEAKER_00: Hele sommeren var han liksom ute, han elsker å være i fysisk aktivitet, springe og sykle og svømme, og så måtte han på en måte trene seg opp igjen fra dette enkelbruddet, og kom seg i gang igjen, og så for...
- 1:15:55SPEAKER_00: en tre måneders tidssiden eller noe sånt, så var han så heldig at han røyk akillesen i jobbsammenheng det er jo faktisk, og en vending på et sånt et parkettgolv så nå er han jo, og da er det på en måte jeg kjenner jo han godt snakker mye med han og får jo selvfølgelig en sånn eller han får en operasjon etter hvert og han får en sånn atrose hva heter det sånn sko, ikke atrose hva heter det, det er støbbelen
- 1:16:25SPEAKER_01: ja, ja, ja en sånn avlastning, ja.
- 1:16:26SPEAKER_01: Ja, en sånn
- 1:16:29SPEAKER_00: månesko.
- 1:16:29SPEAKER_00: Ja, ja.
- 1:16:29SPEAKER_00: Som han får på foten da, og går med den her, og hiver seg på sykkelen med denne her måneskoen på, og sykler, og blir med meg i svømmehallen, og svømmer, kommer inn der på krykker, og lener seg på meg, tar av seg denne her måneskoen, og ut i basenget, og svømmer, og går på...
- 1:16:48SPEAKER_00: I Stokkevannet, ikke?
- 1:16:49SPEAKER_00: Jo, han har jo, ja, han har vært med meg, og ja, det var han med meg til.
- 1:16:53SPEAKER_00: Stemmer det.
- 1:16:53SPEAKER_00: Og så, og så...
- 1:16:56SPEAKER_00: er han på Svanger idrettsklinikk går på denne her Alta G-møller tar av belastning selvfølgelig der og nå har han på en måte begynt med ellipse og spør Kalle om råd på Strava for han er ukjent med dette her apparatet som står der som han bare har sittet på og gått forbi men jeg er veldig fascinert og imponert av han og den prosessen for på en måte han vil være i fysisk aktivitet han trenger det på en måte mentalt for å bli et levende eller et menneske, så trenger han å være i fysisk aktivitet.
- 1:17:31SPEAKER_00: Jeg kjenner han såpass godt at jeg kan godt si det, at for at han skal fungere og være topp i hverdagen, så trenger han å være i fysisk aktivitet.
- 1:17:40SPEAKER_00: Det får han jo gjøre nå for liksom å...
- 1:17:41SPEAKER_01: Det er personligheten
- 1:17:42SPEAKER_00: hans.
- 1:17:44SPEAKER_01: Vi har jo diagnoser som heter personlighetsforstørrelser.
- 1:17:48SPEAKER_01: Det er jo utrolig sammensatt, men poenget er at det er veldig vanskelig å behandle en pasient som på en måte har en tilstand som måtte ha en personlighets for det er jo deg selv personligheten din, hva er personligheten din nå kjenner ikke jeg Tommy så godt men jeg har truffet han noen ganger, han er en sabla fin type og når han snakker sånn i forhold til politiaspekten, så er han en mann som er verdt å lytte til han er engasjert og så det er strålende, men jeg tenker at han er nok litt lik som alle vi andre er, altså hvis du får den greiene så blir det sånn, en ting er på en måte savnet at du ønsker, på en måte du blir fratatt noe som du hadde, og da er det sånn at jeg vil jo tilbake en eller annen form for det, sant?
- 1:18:28SPEAKER_01: Og da er det noen ting, ja, hva er det kreves for på en måte å gjøre det, og hva kan jeg gjøre som alternativ?
- 1:18:33SPEAKER_01: Men for meg var jo det at det, jeg savnet jo på en måte den derne rolige joggeturen, mens det er noen ting at, men hvis jeg skal få muligheten til å oppleve det på nytt igjen, så er jeg nødt for på en måte å gjøre en jobb.
- 1:18:47SPEAKER_01: Og da blir det sånn, ok, du står og lurer deg selv, jeg har jo blitt sånn ungdom, jeg har jo med meg den telefonen og står og ser på et eller annet på en skjerm da, fordi det er klart at det er det, men jeg stykker alltid alle opptreninger.
- 1:19:00SPEAKER_01: 10 minutter roing, altså 20 minutter ellipse, 10 minutter sykling, eller du kan tenke at du skal holde på en aktivitet i en time, så er det sånne ting at, ja, men gjør et eller annet, ja, men 10 ganger 3 ganger 2, et eller annet sånn, og så justere litt, altså bare trykk på den maskinen og veldig ulike problemer.
- 1:19:18SPEAKER_01: Bare vær litt sånn nysgjerrig.
- 1:19:19SPEAKER_01: Åja, det var det.
- 1:19:21SPEAKER_01: Og det...
- 1:19:22SPEAKER_01: Og så når du da merker at dette funker, men jeg er jo som mange av dere også litt avhengig av at jeg skal ha noen økter der jeg blir sliten.
- 1:19:31SPEAKER_01: Det er en behagelig følelse å bli sliten.
- 1:19:34SPEAKER_01: Og det...
- 1:19:36SPEAKER_01: Nei, men jeg tror det at det er, du må nesten oppleve det selv under
- 1:19:41SPEAKER_00: deg, ikke på en måte en skikkelig skade.
- 1:19:42SPEAKER_00: Nei, men jeg har aldri vært der, eller jeg har jo knokket noen ting, men da har jeg ikke vært i på en måte sånn som jeg er nå, men jeg kunne, jeg skal ikke si at jeg har lyst til å knekke enkelen eller foten eller hva som helst, men jeg har litt lyst til å kjenne på den prosessen på en måte.
- 1:19:58SPEAKER_00: Så kanskje jeg bare skal hive på en gips på foten bare sånn at han er ute og spiller.
- 1:20:03SPEAKER_00: Det er ikke noe å
- 1:20:04SPEAKER_01: trakte etter, det er det ikke.
- 1:20:06SPEAKER_01: Nei, jeg skjønner det.
- 1:20:06SPEAKER_01: stolt at den knekte litt på Sola Allmarathon
- 1:20:10SPEAKER_00: da, eller?
- 1:20:10SPEAKER_00: Nei, nei, nei, jeg fikk ikke, nei, jeg gjorde ikke det altså i forhold til, jeg hadde jo aldri jeg hadde ikke vært på den nivåen, jeg var ikke på jeg var ikke på 1-12 nivå da Nei, så du
- 1:20:20SPEAKER_02: har ikke knekt den en
- 1:20:20SPEAKER_00: gang?
- 1:20:20SPEAKER_00: Nei, men da var jeg nok Han tok den ikke Han tok den ikke Hva sa du?
- 1:20:25SPEAKER_00: Det som
- 1:20:25SPEAKER_02: jeg har kjent på det er at jeg begynner å bli redd for å skade meg Ja, og det har jeg ikke ved vært før jeg har stoppet masse på ski gjort backflip på ski hoppet tatt mest fart når det var hopp eller noe sånt og ikke vært redd for det og skadet meg mange ganger men ikke verre enn at det alltid har gått greit jeg er 90% knokker i beina og krager beina og kneder og litt sånn forskjellig
- 1:20:57SPEAKER_01: er du redd for det nå for at vi i lavt haskel ikke er en god nok syk i hvert
- 1:21:02SPEAKER_02: fall men ikke jeg tror det skjedde når jeg ble trett jeg tok over gården og begynte å og fikk barn og alt dette her så konsekvensen av å så knekke nakken da eller konsekvensen av å være skadet, det hemmer deg både i dagliglivet så mye at du ikke kan gjøre det noe med det, men også arbeidsmessig, sant?
- 1:21:23SPEAKER_02: Jeg røyker akillesen og plutselig så er det var det seks uker ute jeg skulle helst ikke vært i fjøs i det hele tatt men nå brukte jeg dere fikk igjen en sånn munnbutt på sykehuset, så jeg tror dere måtte hive den for den Den hadde jeg brukt i bjøs noen ganger.
- 1:21:42SPEAKER_02: Men du, jeg kjenner på en litt sånn frykt og redsel for å ikke kunne gjøre de dagligdagse og arbeidsmessige tingene, men også selvfølgelig det å ikke kunne være ute og jogge.
- 1:21:53SPEAKER_02: Så jeg har fått en liten sånn frykt for å ikke, ja.
- 1:21:57SPEAKER_01: Men da må du supplere med det.
- 1:22:00SPEAKER_01: Alle sier jo at trening er jo ferskvare.
- 1:22:02SPEAKER_01: Altså noen gang hvis du får et bruddøs uheldig tillegg med å gipse og ha den på i sex åtte uker og tar av gipsen på en fot, så lurer du på, har jeg fot igjen?
- 1:22:10SPEAKER_01: Så det betyr at kroppen i et sånt biologisk perspektiv, så vil den jo ikke bruke noen ressurser, altså energi og krefter på å bygge noe som du ikke bruker.
- 1:22:19SPEAKER_01: Så det betyr jo at vi vet jo på en måte, blir du sengliggen i seks uker og ikke gjør noen ting da, så er du på en måte pillrotten.
- 1:22:25SPEAKER_01: Men det som jeg regner med, hvis du da på en måte utgangspunktet har vært i ok fysisk form, og på en måte får allikevel en sånn periode der du på en måte ikke er noe valg at du på en måte blir det, så er det jo noen psykologiske mekanismer, altså din personlighet som gjør på en måte at det er så lett å rehabilitere deg tilbake.
- 1:22:41SPEAKER_01: Og det tror jeg også er på disse andre psykologiske mekanismer nå da, og jeg er jo opptatt av den mestringsfølelsen på gruppenivå, for jeg tenker det at, nå skal jeg ikke si at løping er en individuell sport, hvis du ser på mål som det er, kan du løpe stafett eller hva annet, men det er jo treningsmiljøet, altså konkurranser er ikke viktige.
- 1:23:03SPEAKER_01: Så mange av de som jeg er sammen med også på en måte, vi er ikke så opp tatt av konkurransen, altså det er på en måte det er gjerne for du skal reise et sted eller være noe, det er kjekt fordi det er lokalt sant, så det er greiene, men det er jo på en måte bare å ha noe vi skal delta på det men det er ikke så viktig hva du på en måte presterer men det er liksom prosessen å være sammen og dele det det blir viktig men du skal gjøre gode valg jeg må bare si noe, for dette datteren min da var på ferie i sommer, og så sier jeg til far kan vi gå opp i sånne båt ute i sjøen her da, på sånne ringer og alt mulig og sånn båt som kjørte veldig fort så brått sånn 90 grader sving og de ser på en måte på G-kreften i det så må jeg si det, vet du hva jeg koser meg veldig godt når jeg ser at ungdom koser seg med det greien der da men altså, med sånn som kneet mitt er og ankelen min er, det må vi vet om da, vet du hva, det er sånn at jeg setter så alt for stor pris på den lørdagsrolige langturen at hvis jeg måtte få en vri, ja men det blir jo så jeg er jo så konkret når jeg sier det at det, vet du hva men vet du hva, gå og bestill deg en tur, jeg koser meg kjempe masse, jeg skjønner at du har lyst til å dele opplevelsen, eller det er litt skummelt at du vil at jeg skal være med det er jo ikke det, men jeg sier du skal gjøre noen gode risikovurderinger i forhold til hva det er men poenget er at hvis du da på en måte ikke tar for nå er nesten alt blitt farlig og det er jo det som, for vi ser jo på en måte på folk som er godt voksne og eldre effekten på en måte, aktiviteten der, i forhold til å kunne være selvhjulpen og på en måte ha det rommet til å gjøre aktiviteter, da er du nødt for å gi stimulus, du er nødt for å være fysisk aktiv.
- 1:24:44SPEAKER_01: De som jobber på gar, det er garbrukere for 70 år siden, ja, da brukte du hele tre sommermånedene på oss å få inn slotten.
- 1:24:54SPEAKER_01: Nå er det liksom en mann, en maskin, tre dager, så er du på en måte slådd, og så har du på en måte balla deg, og så er du på en måte det ferdig.
- 1:25:02SPEAKER_01: Sånn at det er denne fysiske aktiviteten.
- 1:25:05SPEAKER_00: Så
- 1:25:05SPEAKER_01: hva gjør du egentlig?
- 1:25:05SPEAKER_00: Ja, hva
- 1:25:05SPEAKER_01: gjør jeg?
- 1:25:05SPEAKER_01: det er du som som en garbruker du holder på med å ha en variert dag mens mange av oss andre sitter inne på et kor og kikker inn i en eller to tre skjermer
- 1:25:20SPEAKER_02: det har jeg også sagt mange ganger jeg har ikke nødvendigvis en sånn veldig fysisk tung arbeidsdag, det har jeg ikke men jeg kan ha det hvis jeg vil og noen dager er det, og så er det sånn at det er ingen dager, jeg gjør ikke det samme veldig lang tid Jeg sitter ikke stille foran en PC i syv timer.
- 1:25:39SPEAKER_02: Det
- 1:25:39SPEAKER_01: er ikke noen syndere som må fakke tyver hver dag.
- 1:25:45SPEAKER_01: Det er litt for lite tyver ut og gå.
- 1:25:47SPEAKER_00: Det er for lite som
- 1:25:49SPEAKER_01: springer.
- 1:25:51SPEAKER_01: I forhold til monologen som jeg kjørte i stedet med hva jeg har sett fungerer, eller hva jeg tror fungerer, så glemte jeg å si at det å se at folk får mestring for å oppleve mestring kombinert med at de blir sett.
- 1:26:05SPEAKER_01: Og da da mener jeg sett enten at de blir sett av resepsjonistene, eller de ansatte på treningssenteret, eller de blir sett av de de løper med, eller trener med, eller de blir sett av familie, eller kollegaer, eller et eller annet.
- 1:26:16SPEAKER_01: Vi har liksom et behov for anerkjennelse og bekreftelse.
- 1:26:19SPEAKER_01: Og det kommer jo i veldig stor grad når du er sosialt kombinert med trening.
- 1:26:24SPEAKER_01: Og det er nok det som jeg har likt å velge opp med treningssenteret, selv om det finnes mye jeg har vært kritisk til, og sagt offentlig også.
- 1:26:32SPEAKER_01: Men akkurat det der, det sosiale aspektet av det.
- 1:26:35SPEAKER_01: Vi skal jo ta et crossfit her for å få et par episoder siden i forhold til kultur og miljø.
- 1:26:41SPEAKER_01: Men det er jo på en måte det idrettene har vært ekstremt flink på, å bygge nettverk og bygge miljø og sånne ting.
- 1:26:47SPEAKER_01: Og da er det sånn som du har kalt det, så nesten aldri løper alene, og er veldig klagete på å strave de gangene du er nødt til å løpe alene.
- 1:26:55SPEAKER_01: Skulle bodd på Sviland.
- 1:26:56SPEAKER_01: Så blir det litt sånn, det gir oss jo på en måte, jeg sa jo hele fjor at jeg har lyst til å være i god nok form til å kunne være med ut på disse fem og ti og femten kilometers turen for at det er så sosialt og kjekt, og det å kunne være i god nok form til å oppleve de tingene sånn regelmessig, det er definitivt min største glede med trening, og grunnen til at jeg først og fremst velger å gå på trening de fleste tider, altså sub 3 i Malaga, ja det er veldig kjekt hvis det skjer på en måte, men det er jo både reisen mot, men spesielt også å oppleve noe med veldig mange andre som er det du sitter igjen med da, opplevelsen er, ja, og gleden med det er størst, talen er ikke så viktig, det er alltid noen som løper fortere, så akkurat det gidder jeg ikke gå rundt og bekymre meg for.
- 1:27:40SPEAKER_01: At jeg helt da kommer meg i mål på et halvmarathon eller en marathon eller fem-ti kilometer, det bør være imponerende i seg selv, selv om jeg har en høyere forventning til meg selv.
- 1:27:49SPEAKER_01: Så akkurat det sosiale aspektet, gull verdt altså.
- 1:27:56SPEAKER_02: Unikt.
- 1:27:56SPEAKER_02: Men altså når vi har en lege her, så har vi jo noen spørsmål som knytter opp mot det.
- 1:28:02SPEAKER_02: Ja, så gøy.
- 1:28:04SPEAKER_02: Og det er flere ting det altså, men noe vil jo pensle seg inn på mage- og tarmregionen naturligvis.
- 1:28:11SPEAKER_02: Men jeg tenker kun at om du kan først snakke litt om det du sa helt i begynnelsen, det med måling av blodet.
- 1:28:22SPEAKER_02: Hvor mye har det, når setter det en fysisk stopper for deg?
- 1:28:25SPEAKER_02: For jeg har kjent på at det er
- 1:28:28SPEAKER_01: ok.
- 1:28:28SPEAKER_01: Du kjenner at du har lavt
- 1:28:30SPEAKER_02: blodnivå liksom?
- 1:28:31SPEAKER_02: Nei, jeg kjenner at jeg, eller jeg tror, jeg velger å tro det at jeg er Jeg er ikke så verdt på å gå i kjelleren.
- 1:28:38SPEAKER_02: Selv om det er bøtt imot, så klarer jeg å holde ut.
- 1:28:41SPEAKER_02: Men det er jo en fysisk sperre.
- 1:28:43SPEAKER_02: Et sted stopper det jo rent fysiologisk med blod og oksygen og alt dette her, gjør det ikke det?
- 1:28:49SPEAKER_01: Ja, og ja, dette her er jo også kjempespennende.
- 1:28:53SPEAKER_01: Fordi det er jo nesten sånn som du forsker på hjernen, eller desto mer du forsker, desto mer du forsker, desto mindre vet deg.
- 1:29:03SPEAKER_01: Fordi at du kommer ned på et nivå som blir vanskelig.
- 1:29:10SPEAKER_01: Nå snakker du gjerne om toppidrett.
- 1:29:13SPEAKER_01: Du er ingen toppidrettsutøver, men du er ekstremt aktiv.
- 1:29:17SPEAKER_01: Du er sannsynligvis 99% mer aktivt enn andre menn i Norge på din egen alder.
- 1:29:25SPEAKER_02: Hæ?
- 1:29:25SPEAKER_02: 99%?
- 1:29:25SPEAKER_02: Jeg har ikke fått nok denne uken.
- 1:29:30SPEAKER_01: Jeg kjenner ikke så godt, men du trener
- 1:29:32SPEAKER_02: regelmessig.
- 1:29:35SPEAKER_02: Ja,
- 1:29:35SPEAKER_01: ja, ja.
- 1:29:35SPEAKER_01: Og det vil si nesten hver dag.
- 1:29:37SPEAKER_02: Ja, det er hver dag.
- 1:29:38SPEAKER_02: Eller nesten, ja.
- 1:29:41SPEAKER_01: Det er ok.
- 1:29:43SPEAKER_01: For din alderskategori, så kan det ikke være så veldig mange prosent som gjør det.
- 1:29:47SPEAKER_01: Nei, det er
- 1:29:48SPEAKER_02: greit, men det var ikke akkurat det
- 1:29:52SPEAKER_01: jeg fiskerte.
- 1:29:52SPEAKER_01: Jeg har jo da, under Jostein Harleen, så var jeg en som hadde ansett som forsøksperson.
- 1:30:00SPEAKER_01: Ja, det er gøy.
- 1:30:01SPEAKER_01: Jo, jo, jo, men poenget er at vi må prøve å lage noen protokoller.
- 1:30:05SPEAKER_01: Så er det jo slik at hvordan skal du lage en protokoll så må du finne ut noen ting da hvis du skal komme videre så det er jo på en måte kjekk for det det er et veldig bra miljø det er folk som er genuint interessert i å nysgjerre så du er på en måte som heldig som ung student og måtte få være en del av det så da blir du giret for du blir på en måte en viktig brikke men rett og slett jeg sa litt om blodvolumet jeg vet ikke om du husker i Lart i VM da Finnene gikk på det ble jo tatt på en sånn hemo-hess ja– 99, var det det?
- 1:30:37SPEAKER_01: – Ja, det var skivm, så var det borte.
- 1:30:39SPEAKER_01: – 2001?
- 1:30:41SPEAKER_01: – Ja.
- 1:30:41SPEAKER_01: Det er mange ting jeg kunne sagt om det VM, men det var fordi det var bloddoping, men det kan jeg ikke nødvendigvis si.
- 1:30:47SPEAKER_01: Så var det slik at de ble tatt, husker det var ut forbi en bensinstasjon, så fant de noen tomme plastikk som infusjonssett som du setter inn travenøst.
- 1:31:00SPEAKER_01: Dette her er jo på en måte en klar løsning, det er jo kalt vatten som inneholder noen proteinstrukturer, og de proteinstrukturerne er så store at de holder seg i blodbanen en stund.
- 1:31:10SPEAKER_01: Det er jo ikke slik at du er en flytende masse, Calle.
- 1:31:12SPEAKER_01: Det bare ser ut for meg at du er fysikken bak det.
- 1:31:18SPEAKER_01: Så det betyr jo at det de ønsker å gjøre, men det er jo på en måte å få flere liter med væske inn i blodårene sine.
- 1:31:25SPEAKER_01: For å til syvende og siste, så er det slik at vi vet at du skal drive med utholdningsidrett, så ønsker kroppen å drive energiomsetningen med oksygen, det vi kaller for aerob.
- 1:31:38SPEAKER_01: Men hva er det som frakter dette her med oksygenet til den arbeidende muskulaturen?
- 1:31:45SPEAKER_01: Jo, det er de røde blodcellene.
- 1:31:47SPEAKER_01: Og inni de røde blodcellene så sitter dette proteinmolekylet hemoglobin.
- 1:31:53SPEAKER_01: Så da binder disse tingene, altså oksygenet bare forsvinner frem og tilbake etter hvor det er mye og lite akkurat, så vinner de det høytrykk og lavtrykk, så vil jo på en måte trykken utligne seg og ønske om det.
- 1:32:03SPEAKER_01: Men det betyr at du har jo, så kommer man på hvor stor idrett du driver på i forhold til hvor stor muskelmasse du bruker.
- 1:32:10SPEAKER_01: Fordi hjertet Hvor fort klarer hjertet ditt å slå, Jon?
- 1:32:18SPEAKER_01: Mitt kan man slå nærmt 200 ganger.
- 1:32:20SPEAKER_01: Ja, men har du lært på skolen om hva vanligvis er makspulsen?
- 1:32:24SPEAKER_01: Fordi det er en sånn regel.
- 1:32:27SPEAKER_01: 220 minus alder.
- 1:32:28SPEAKER_01: Se der, 220 minus alder.
- 1:32:29SPEAKER_01: Så er vi på en måte litt sånn forskjellige, men vi som er nørde, altså vi som løper masse med greiene, driver jo hele tiden på en måte, og så ser på denne pulsklokka.
- 1:32:37SPEAKER_01: Men uansett da, så det betyr jo at, ja, ok, men da, hvis du klarer liksom å lage det i en terme, så er det å si at hjertet klarer å slå hvor mange liter med blod klare hjerte å transportere ut av hjertet.
- 1:32:49SPEAKER_01: For først har du, du puster jo inn og inn i lungen dine, så er det jo høyre siden av hjertet som med lavtrykk bare dytter blod inn i lungene, og så fjerner litt karbondioksid som et avfallsstoff, og så har du nytt oksygen, og så renner du stille og forsiktig inn i venstre halvdelen av hjertet, og så pumpes du ut med stor kraft ut av orta, og ut opp i hodet, ut i armen og nyrene og disse hele greiene.
- 1:33:12SPEAKER_01: Så muskler skal jo ha dette her med oksygenet.
- 1:33:15SPEAKER_01: Fordi du skal jo på en måte bruke karbohydrater til å på en måte generere disse her små energipartiklene som vi kaller for ATP.
- 1:33:22SPEAKER_01: Så da ønsker du på en måte å få mest mulig oksygen.
- 1:33:27SPEAKER_01: For hvis du ikke har oksygen tilstrekkelig, så må du begynne med en prosess uten oksygen.
- 1:33:33SPEAKER_01: Melkesyre.
- 1:33:33SPEAKER_01: Ja, altså melkesyre.
- 1:33:35SPEAKER_01: Det er jo ikke melkesyre.
- 1:33:36SPEAKER_01: Men det betyr jo at du trenger for å ha god AROP-kapasitet kunne prestere på høyt nivå over lang tid, en tid mellom to, så må du på en måte kunne transportere mye oksygen til muskulaturen din.
- 1:33:49SPEAKER_01: Ja, da må hjertet kunne pumpe mye blod.
- 1:33:52SPEAKER_01: Men hva er begrensende faktoren?
- 1:33:54SPEAKER_01: Ja, for hvis du går opp mot makspuls, så pumper jo hjertet ikke så hensiktsmessig som hvis du ligger litt under.
- 1:34:00SPEAKER_01: Du klarer ikke å løpe makspuls lenger.
- 1:34:02SPEAKER_01: Da er du inne i en sånn aneroprosess, og du stopper jo.
- 1:34:05SPEAKER_01: Du stivner, sant?
- 1:34:07SPEAKER_01: Så da trenger du det hvor mye blod som kommer tilbake til hjertet, som påvirker hvor mye det klarer å pumpe.
- 1:34:16SPEAKER_01: Så hvis du bare finner å pumpe væske inn i blodet ditt, altså du får tynn jo litt hemoglobine, altså de røde blodcellene, men du klarer likevel å pumpe mer masse.
- 1:34:30SPEAKER_01: Fordi gjennomblødningskapasiteten, for eksempel jeg fikk jo målt det på sånne pre-pilotstudier eller jeg var med på noen som gjorde et hovedfagsarbeid i en sånn Cybex-maskin der du på en måte sitter og du måler flow og kapasiteten gjennom muskulaturer.
- 1:34:45SPEAKER_01: Så er jo gjennomblødningskapasiteten i en muskel mye større enn det hjertet klarer å levere.
- 1:34:51SPEAKER_01: Nå snakker vi bare om de sentrale faktorene på at hjertet slår så så fort, og hjertet klarer å slå, pumpe så mange milliliter med blod per minutt, så kan du gange det opp og si hvor mange liter det er.
- 1:35:04SPEAKER_01: Så derfor er det sånn, men for oss som er motionister, så er det slik at det som på en måte betyr aller mest for prestasjonsfremgang, det er på en måte å ha kontinuitet i treninger, for det er jo de avbrekkene som gjør på en måte at disse cellulære mekanismene i muskulaturen og slikt.
- 1:35:20SPEAKER_01: Så jeg og du vil begrenset effekt av å putte en blank veske inn i blodet vårt.
- 1:35:29SPEAKER_01: Vi kunne kanskje oppleve det var litt bedre, men det var kanskje fordi vi visste at vi fikk noe mer enn det var.
- 1:35:35SPEAKER_01: Men på toppidrettsnivå vil du på en måte si at hvis du tillegger at den vesken inneholder mer hemoglobin, altså tar EPO, eller du kan simulere høyde, eller noe som de har snakket om, når de driver og forsker på varmetrening over så og så lang tid, kanskje det kan gi en liten effekt, holdt jeg på å si.
- 1:35:52SPEAKER_01: Da snakker vi om det ytterste liten som dedikerer livet sitt i hu og redva for dette her, for at vi skal se på dette spennende på TV som skal skje nå om kort tid nede i Budapest.
- 1:36:06SPEAKER_01: Men så er det disse her faktorene ute i muskulaturen da, som tror jeg du får flere og flere små for avstanden mellom den arbeidmuskulaturen, disse små hår disse kapillærblodårene som ligger helt inntil sånn at du utvikler disse tingene for at du på en måte skal kunne ha en høy energiomsetning det er så utrolig mange ting å si om det, men det er ikke lungene det er ikke den begremsende kapasiteten det er hjertet som er hovedsakelig den kapasiteten hvor mye blod hjertet klarer å pumpe som er den viktigste faktoren så du vil jo se det at hvis du hadde gjort målinger på toppidrettsutøver, så hadde du en enorm evne til å pumpe mye blod hvert minutt.
- 1:36:51SPEAKER_01: Så det er den viktigste begrensningen for en toppidrettsutøver.
- 1:36:58SPEAKER_01: Når du øker det maksimale oksygenopptaket, du vet hva konsentrasjonen oksygen er i lufta som du puster inn, 20,9 eller 21 prosent, og så samler du bare opp lufta som du puster ut gjennom en slange og analyserer det, det betyr at det som på en måte er det, det har du tatt opp.
- 1:37:18SPEAKER_01: Det er klart å bruke.
- 1:37:22SPEAKER_01: Det samsvarer ofte i utholdningsidretter, der du trenger kapasitet av de som har høyt oksygenopptak, de på en måte presterer bedre enn de som har lavere.
- 1:37:32SPEAKER_01: Men ikke alltid, og det er jo det som på en måte er spennende, for da har du på en måte med løpsøkonomi eller arbeidsøkonomi og andre faktorer som spiller inn.
- 1:37:41SPEAKER_01: Og
- 1:37:42SPEAKER_02: litt jeg
- 1:37:43SPEAKER_01: har ikke noen målinger på noen som er greie, men jeg vil forvente som en sånn, hvis du ser på en måte på Petter Nordtug nå holder han jo på nytt igjen da, og på en måte systematisk trener, så han har jo et hode som han ønsker å trene og finne glede med toppidrett som han holder på, men likevel da jeg kan ikke se for meg at han var den beste på treninger om sommeren, bare i alt løping og slike ting eller på et maksimalt oksygenopptak test på løping på en tredjemølle Men sett den i en fellestarp, en tremil, og ski, og på en måte henge med der, og så banker de de siste kilometerne, halve kilometer, og da er det jo hodet.
- 1:38:27SPEAKER_02: Så du kan bruke et uttrykk som heter«gå i kjelleren».
- 1:38:30SPEAKER_01: Ja, men hver gang du er i kjelleren, så har du egentlig ikke åpnet luka.
- 1:38:33SPEAKER_01: Det er forskjell på toppidrett og motionister.
- 1:38:37SPEAKER_01: Så jeg pleier å si at det er...
- 1:38:39SPEAKER_01: Jeg fikk gleden en gang som Bjørn Daly sa på en måte det at han nevnte veldig det lange løpet da, at han Erling Jevne i forhold til at han blåste jo mer eller mindre utstyret i stykker da, for han har jo blåst i Belg uten dimensjoner, så det var jo bare sånn spennende å se.
- 1:38:59SPEAKER_01: For når jeg selv også var på labben og ser på en måte hvor mye jeg klarer å ventilere eller puste per minutt, fordi det er på en måte så å stå i den der, det er jo i hvert fall hyperventilert, men det blir enorme volymer.
- 1:39:11SPEAKER_01: Og det er klart at det er jo en påvirk Men i det store det hele så var det slik at Erling Jevne ble liksom nummer fire eller nummer fem, og så var det Bjørn Dæli som vant.
- 1:39:23SPEAKER_01: så du kan si at du skal måle resultatet eller lab-resultatet på den ene eller annen egenskapen, men det er litt gøy at du på en måte kan, du trenger ikke nødvendigvis være så spesik på en type i forhold til hvis du skal prestere.
- 1:39:42SPEAKER_01: Det er flere ting som påvirker.
- 1:39:45SPEAKER_01: Så jeg tror, og det tror jeg det er noen psykologiske mekanismer på hva som på en måte slår som gjør at du på en måte evner å ta det liksom ut da.
- 1:39:59SPEAKER_01: Du sier gå i kjellene, det er sånn et greit begrepp.
- 1:40:01SPEAKER_01: Men er
- 1:40:01SPEAKER_02: det her det da om å kunne tåle smerte også da?
- 1:40:04SPEAKER_01: Ja, det har jeg alltid sagt til en del pasienter, for pasienter kommer og sier at det er så høy smerteterskel.
- 1:40:10SPEAKER_01: Nei, nei, nei, det har vi forsket på, den er helt identisk.
- 1:40:13SPEAKER_01: Men toleransen.
- 1:40:16SPEAKER_01: Ja, toleransen.
- 1:40:17SPEAKER_01: Så det er jo litt sånn som, jeg vet ikke hvordan det er nå da, men hvis du er bonde ute på å finne nøy, og du ringer til 113, altså til ambulanse og sier på en måte noe som har skjedd, så vil jeg jo tenke at de sier at han er skikkelig skadet.
- 1:40:34SPEAKER_01: For han kan ikke sånn at han lurer sikkert på at man skulle være litt usikker på det, men du står liksom med en avkappet arm.
- 1:40:41SPEAKER_01: Mens andre på en måte er sånn at for den minste tingen, så er det på en måte en katastrofe.
- 1:40:47SPEAKER_01: Men det er helt greit at folk på en måte er forskjellige, men det handler litt om toleransen, så den vet vi på en måte.
- 1:40:53SPEAKER_01: Det er jo den det klassiske studiet hvor du holder hånda inne i varmt vann, og så blir temperaturen stadig skrudd opp, og så skal du si ifra når du opplever at det gjør vondt.
- 1:41:02SPEAKER_01: Og den er veldig, veldig lik på alle mennesker.
- 1:41:05SPEAKER_01: Men så er det jo slik at, ok, men du kan ta den ut, så når du sier det er vondt, så stopper vi temperaturen, og så kan du selv velge hvor lenge du vil ha den der før du trekker den ut, altså toleransen for den smerten.
- 1:41:17SPEAKER_01: Så de fleste stopper på, om det er noe 60 grader eller noe sånt, jeg skal ikke si noe for sikkert om men uansett, da vil du trekke hånda ut, mens andre kan jo ha den hånda inne ganske lenge der.
- 1:41:30SPEAKER_01: Det er jo bare et lite eksperiment som ikke nødvendigvis er samlingbart, men det handler jo om at, og jeg tror at dere også opplever det, at du har løpt et løp, du har satt deg noen mål, og så for eksempel en halvmaraton er en perfekt distanse, fordi du må planlegge litt.
- 1:41:49SPEAKER_01: Det varer såpass lenge.
- 1:41:52SPEAKER_01: Men så får du oppleve opplevelse selv i etterkant.
- 1:41:54SPEAKER_01: Så hver gang du på en måte, mange vil jo si at jeg kunne nok løpt litt fortere, for du hadde en sånn positiv opplevelse.
- 1:42:01SPEAKER_01: Men jeg er sikker på, du har egentlig truffet utrolig bra.
- 1:42:04SPEAKER_01: For du tenkte at nei, jeg hadde sikkert 2-3% å gå på.
- 1:42:08SPEAKER_01: Det tror jeg ikke på.
- 1:42:09SPEAKER_01: Det er bare fordi den mestringsopplevelsen gir deg den opplevelsen i etterkant.
- 1:42:13SPEAKER_00: Ja, altså den følelsen du får etterpå i forhold til at du for eksempel springer et løp på 14.02, da tenker du at jeg kunne jo sprunget tre sekunder fortere.
- 1:42:22SPEAKER_00: Men der og da i løpet, så kunne du jo ikke det.
- 1:42:26SPEAKER_00: Det er derfor du har
- 1:42:26SPEAKER_01: sprunget 14.02.
- 1:42:28SPEAKER_01: Men det er det gøy å bare så fable litt om det, for det gir deg på en måte bare noen tanker.
- 1:42:33SPEAKER_01: Du driver liksom å lage dine egne historier i hodet og tenker på det, og da er det fint måte å bare ha de minnene der.
- 1:42:44SPEAKER_02: Jeg har et spørsmål til.
- 1:42:48SPEAKER_02: Å, jeg har tusen spørsmål.
- 1:42:49SPEAKER_02: Spør om den?
- 1:42:49SPEAKER_02: Nei, jeg har ikke kommet til det enda.
- 1:42:52SPEAKER_02: Jeg spør for en podcast-kollega.
- 1:42:52SPEAKER_02: Nei, nei, nei.
- 1:42:53SPEAKER_02: hva er det som skjer rent fysisk i en muskel når du på en måte det er mange som sier det der begrepet strekk er det mange som har brukt men det har jeg jo forstått at det uthøyer ganske mye men når du har vondt i mer enn noen timer kanskje et par dager etter du har løpt kanskje en hard intervall eller en lang tur for eksempel i leggen eller i hamstringen du har muskulært vondt hva er det egentlig som skjer da?
- 1:43:22SPEAKER_01: hva tror du?
- 1:43:24SPEAKER_01: Nei, du har jo
- 1:43:27SPEAKER_02: brytt ned, du bryter jo ned muskulaturen når du trener, gjør du ikke
- 1:43:30SPEAKER_01: det?
- 1:43:30SPEAKER_01: Ja, hva mener du med å bryte ned?
- 1:43:33SPEAKER_01: Jeg bruker alltid det, det er jo sånn gamle filosofer og sånne ting, at du må på en måte bare si mer hva du mener.
- 1:43:39SPEAKER_01: Veldig pedagogisk av deg nå.
- 1:43:43SPEAKER_00: Snur det.
- 1:43:49SPEAKER_02: Nei, du
- 1:43:51SPEAKER_01: har lagt ting.
- 1:43:52SPEAKER_01: Ja, det er sånn brutt ned, ting blir ødelagt.
- 1:43:55SPEAKER_01: Fordi at hvis du nå da velger å gå 28 runder rundt det fine huset ditt her, så er du ikke støl i morgen.
- 1:44:04SPEAKER_01: Nei, men så opplever du det som en smerte, sant?
- 1:44:07SPEAKER_01: Ja.
- 1:44:08SPEAKER_01: Og så tenker jeg sånn fysiologisk, hvorfor har vi smertesams?
- 1:44:11SPEAKER_01: Vi vet jo at det er jo, om det er noe genetisk, eller det er jo noen sånne få mennesker som av en eller annen sånn skademekanisme ikke opplever smerte.
- 1:44:19SPEAKER_01: De lever jo et veldig kort liv.
- 1:44:22SPEAKER_01: Altså hvis du ikke du kan, hvis du ikke du føler smerte, så gjør du på en måte ting som er alvorlige.
- 1:44:28SPEAKER_01: For smerte er jo noe du tar hensyn til.
- 1:44:31SPEAKER_01: Så da er det jo, da har du på en måte gitt en belastning som gjør at du får ødeleggelse av ulike sorturer altså muskulære fibre som på en måte kan være sånn du strekker, du drar, du ser på en måte ting revner litt det blir småblødninger setter de i gang reparasjonsprosesser fordi kroppen vil jo ikke ødelegge den skal jo fungere, den vil tilbake til likevekt så da kommer det til de ulike mekanismer som trekker til seg væske for små, små ødeme altså små hevelser inni, det er jo ikke synlige, men du opplever det som på en måte muskulaturen litt spent og øm og slike ting, sant, og så er så det er både sånn at det er jo på en måte den der stølheten det er en form for en ødeleggelse av strukturer, det er jo ikke farlig det går jo over, men du har gitt et stimulus til kroppen at jeg ønsker å ha noe som er sterkere og bedre enn det jeg hadde så derfor er det sånn at du ønsker mange av dere har inkludert oss gjengene i Kjalg, vi har jo litt sånn styrketreninger så driver vi jo med en treningsform som av og til heter benkpress det er jo ikke trening, det er livsstil som vi pleier å si, det er sant, hva skal du med benkpress, men det er veldig artig, jeg synes jo det er veldig gøy.
- 1:45:42SPEAKER_01: Og så har du gjerne hatt sommerferie, du har bare kanskje, du har ikke gjort noen ting, du har jogget litt, det er litt mindre, og så skal du begynne på litt sånn systematisk yrketrening igjen.
- 1:45:51SPEAKER_01: Du vet jo automatisk du er 20-30% ned, og hvis du da på en måte velger å si, ja, men da skal jeg bare ta i et løft.
- 1:45:57SPEAKER_01: Du er jo helt gåen i brustkassa.
- 1:46:00SPEAKER_01: et par dager etterpå.
- 1:46:02SPEAKER_01: Da har du fått en blanding av både hvis du har tatt for langt ned, så kan du få litt strekk i muskulaturen som er ødelagt, men du blir også litt støl.
- 1:46:09SPEAKER_01: Det er bare ulike grader av det.
- 1:46:12SPEAKER_01: Så har du de som velger å trene mye eksentrisk trening og går for hardt på, så får du så mye ødeleggelser, så mye vevsødeleggelser, at det er så mye av disse proteinene som ligger inne i cellene som svømmer ut, og kan gi deg såkalt rhabdomyolyse, som frigjør proteinstoffer som kan kan gjøre at du får svikt av nyrene.
- 1:46:33SPEAKER_01: Du pisser jo kola-faget.
- 1:46:35SPEAKER_01: Det er en studie hvis du gjør for mye av det.
- 1:46:38SPEAKER_01: Men det er jo rent rett og slett bare at du får skader.
- 1:46:42SPEAKER_01: Det er små skader som reparerer seg.
- 1:46:44SPEAKER_01: Men så får du en måte med å holde det i gang, at du tåler stadig litt og litt mer.
- 1:46:49SPEAKER_00: Men det var litt interessant du sa, for det har jeg opplevd flere ganger.
- 1:46:53SPEAKER_00: Det med å tisse rødt eller
- 1:46:55SPEAKER_02: kola.
- 1:46:57SPEAKER_00: Har
- 1:46:57SPEAKER_02: du opplevd det flere ganger?
- 1:46:58SPEAKER_02: Dette må du ta opp med festlegging.
- 1:47:00SPEAKER_00: I dag Og det har jeg vært og festlegget med også.
- 1:47:03SPEAKER_00: Og det skjedde første gang.
- 1:47:04SPEAKER_00: Jeg hadde noen intervalltrening i Stavern.
- 1:47:07SPEAKER_00: Jeg var der på et kurs.
- 1:47:08SPEAKER_00: Kjørte noen harde drag på asfalt med noen relativt dårlige sko.
- 1:47:13SPEAKER_00: Kom tilbake på rommet og...
- 1:47:18SPEAKER_00: Tror du jeg hadde drukket rødbedjus?
- 1:47:21SPEAKER_00: For da gikk det til rødt.
- 1:47:24SPEAKER_00: Og så skjedde det faktisk for ikke så mange uker siden at jeg kom hjem fra en hard intervall bakkeøkt på asfalt.
- 1:47:32SPEAKER_00: og det samme skjedde.
- 1:47:34SPEAKER_00: Men jeg tror prøver å svarte en relativt kort tid etterpå, og det var OK, alt virket OK da, og det samme har skjedd med Erik Dalva Skåle, jeg har snakket med han om det, det har skjedd med han, skjedde syten en gang han var der.
- 1:47:47SPEAKER_00: Og han er helt
- 1:47:50SPEAKER_01: OK med at du forteller dette.
- 1:47:52SPEAKER_00: Nei,
- 1:47:52SPEAKER_01: jeg håper det.
- 1:47:54SPEAKER_01: Da
- 1:47:54SPEAKER_00: blir jeg historikken til, liksom.
- 1:47:54SPEAKER_00: Nei, men jeg har hørt med andre løpere da, de har diskutert litt rundt det.
- 1:47:59SPEAKER_00: Jeg
- 1:48:00SPEAKER_01: har gjort det før også, altså, en gang, og det var en av de første løpeturen jeg hadde på en måte i det som ble startet mitt aktive liv.
- 1:48:06SPEAKER_01: Men rhabdomylyse, hvis ikke det er en feil, er
- 1:48:08SPEAKER_00: jo en helt annen.
- 1:48:10SPEAKER_00: Det var jo det fastlegen snakket om, det der rhabdo, ja.
- 1:48:14SPEAKER_00: Det er ikke
- 1:48:14SPEAKER_01: nødvendigvis livsfarlig, men poenget er at hvis du får ødeleggelse av muskulatur som er så stor at den står så mye i spenn, altså vi har bindevevsdrag rundt de store muskler, eller egentlig alle muskler da, som gjør på en måte at du får så mye ødeleggelse at du får en hevelse den sinne i, så muskulaturen blir jo steinharm Så det er på en måte, det ater seg anderledes enn det å være støl og stiv.
- 1:48:37SPEAKER_01: For det er klart at de som første gang løper en halvmaraton, og ikke som om du løper den på en time og tredje, som de aller færreste gjør, men du løper den på to timer eller to og en halv time, så blir du jo, altså de neste dagene, hvis du da velger å løpe en maraton, som jeg gjorde for første gang i mitt liv i 2010 i Oslo, hadde jeg ikke treningsskolen for det.
- 1:48:59SPEAKER_01: Men jeg måtte jo da gå baklengs ned trappa i en uke.
- 1:49:03SPEAKER_01: Du er så vond i fremsiden av lårene at du klarer ikke å gå vanlig ned trappa, og du må snu deg, og så må du gå baklengs ned.
- 1:49:10SPEAKER_01: Så da har du fått såpass mye muskulær bank og hjuling.
- 1:49:14SPEAKER_01: Men de som på en måte da har trent systematisk over tid for å tåle distansen og greiene på en måte, opplever jo på en måte også en størrelse, men de er jo ikke dårlige på den måten, så du tilpasser deg.
- 1:49:25SPEAKER_01: Men rett og slett, det er jo klart en blanding av sensitiv informasjon, og jeg er veldig opptatt av tausetsplikt, men Sinder, han kan jo få hva han vil for noe, i forhold til hva det sier.
- 1:49:36SPEAKER_01: Men poenget er at vanligvis skal du ikke oppleve at du går ut og tar en intervalløkt, og du kommer hjem, det er mange som måtte be om på do etter trening, men du får liksom ikke et sånt middel, hvis du har en rhabdomyolyse, så er det ikke slik at det er første gang du tisser etterpå, på en måte at det ser ut som cola.
- 1:49:53SPEAKER_01: Det er på en måte bare sånn at folk ikke misforstår at det er det.
- 1:49:56SPEAKER_01: Men vi har en del sånn celleskade, en vet du, marathonløper også når du driver hamre og løper hardt, så jeg vet ikke hvordan det er med de nye skoene i forhold til før, men der var det jo ikke vanlig at du knuste.
- 1:50:06SPEAKER_01: Det er jo ikke farlig i den forstanden, men du fikk litt hemolyse at en del røde blodlegemer på en måte sprekker og blir ødelagt på grunn av den harde trampingen.
- 1:50:16SPEAKER_01: En annen ting er på en måte den muskulære skaden der proteiner fra muskelcellene på en måte svømmer ut under masse.
- 1:50:22SPEAKER_01: Så klart, du får jo en viss grad av muskelskade på treninger som ikke bare er dagligdagsaktiviteter, så den skal jo svinge.
- 1:50:31SPEAKER_01: Vi har jo dette her med vi måler noe som heter CK, kretningknase, som på en måte, det er alltid noen celler som dør i kroppen eller ødelegger, så lages det ny, og dette sier vi jo, det er jo sånne ting vi måler i blodet.
- 1:50:42SPEAKER_01: Så det er jo på en måte grader av det, så det vil jo svinge litt.
- 1:50:45SPEAKER_00: Jeg ble ikke kloge på det, sånn i forhold til, for jeg har jo googlet litt og lest litt, og så, men jeg klarte jo å lese meg frem til at en del løpere faktisk opplever det da, med at når man løper hardt, eller at det som du sier, maratonløper da, at det kan forekomme uten at de klarer å finne ut en sånn baken forliggende koffer, dette her konkret skjer, og at det ikke er noe farlig.
- 1:51:16SPEAKER_00: Husk
- 1:51:16SPEAKER_01: på at det er ca.
- 1:51:17SPEAKER_01: 20-25% av alt det blod som hjertet pumper ut til enhver tid, det går til nyrene
- 1:51:22SPEAKER_00: dine.
- 1:51:23SPEAKER_01: Så du må ikke bli overrasket over at det betyr at når vi sitter her nå da, du er jo fysiolog, er du ikke det, sånn Nei, vi er Åsmund som er Åsmund, ja.
- 1:51:36SPEAKER_01: Det er han som gjør det riktig.
- 1:51:39SPEAKER_01: Det går jo en liter med blod i hvile til enhver tid til nyrene.
- 1:51:43SPEAKER_01: Så det betyr at de har en kjempejobb.
- 1:51:47SPEAKER_01: De produserer jo kanskje hos voksne mennesker i løpet av et døgn 180 liter med rå urin.
- 1:51:54SPEAKER_01: Skal jo 178,5 eller 179 suges tilbake.
- 1:51:58SPEAKER_01: Du kan ikke tisse ut tre ganger eller doble kroppsvekt av de.
- 1:52:01SPEAKER_01: Det er jo fantast når jeg sier det så tenker du, Gud hjelp meg så fantastisk system jeg har inni denne kroppen min er det derfor vi blir gul når vi fornyer oss vekt?
- 1:52:10SPEAKER_01: nei, nei, nei, det lever oss vekten det er jo gallen som gjør at besjen din blir brun og tisset blir gult, men hvis ikke gallen kommer ut i tarmen hvis ikke gallen kommer ut i tarmen for det er en passasjehinder så på en måte blir jo ikke avføringen veldig gul eller hvit så det er på en måte gallefargestoffet som gjør at avføringen blir brun unn.
- 1:52:32SPEAKER_01: Men da går jo gallen, hvis ikke den kommer ut inn i tarmen din, så går den inn i blodsystemet ditt, i kroppen din, og da blir du gul i øynene og gul i huden.
- 1:52:41SPEAKER_01: Og det er jo grunnen for at urinen
- 1:52:43SPEAKER_02: er gul.
- 1:52:45SPEAKER_02: Men det du, det som jeg konkluderer av dette, Sine, det er at du søkte jo, du googlet feil.
- 1:52:51SPEAKER_02: Ja, hva skal jeg google?
- 1:52:52SPEAKER_02: Nei, du må google kjønnssykdommer.
- 1:52:56SPEAKER_02: For å få svar på dine spørsmål.
- 1:52:58SPEAKER_01: Ja, ok.
- 1:52:58SPEAKER_01: Ja, men da må jeg faktisk da korrigere det Calle da, at det Og det er veldig viktig.
- 1:53:03SPEAKER_01: Vi har jo hatt en kjempe stor fornøyning.
- 1:53:05SPEAKER_01: Da kommer vi inn på sånn folkehelse.
- 1:53:07SPEAKER_01: Så det er jo sånn at hvis du ikke har en fast seksualpartner, så må du altså da bruke kondom.
- 1:53:13SPEAKER_01: Og vi nordmenn, det er den unge, vårdende generasjonen og sånn har det nesten alltid vært, at vi har så dårlig til å bruke kondom.
- 1:53:19SPEAKER_01: Og hva er det vanligste symptomet på en kjønnssykdom?
- 1:53:26SPEAKER_01: Ingen symptom!
- 1:53:29UNKNOWN: Åja!
- 1:53:30SPEAKER_01: Sånn for eksempel klamydia, som det Det gir vanligvis ingen symptomer.
- 1:53:35SPEAKER_01: Så går du rundt med en infeksjon, du ikke beskytter deg med kondom, det snakker like mye en kvinne som en manns ansvar bruker kondom ved at du har sex med en person som du ikke er i fast forhold med.
- 1:53:52SPEAKER_01: Det er en viktig ting, for det kan få betydelige konsekvenser senere i livet.
- 1:53:57SPEAKER_01: Du kan få alvorlige infeksjoner med det, og det kan hindre reproduksjonsevnen.
- 1:54:02SPEAKER_01: Så derfor er det takk for det, for en gang du gir meg en liten finger, så er det på en måte viktig.
- 1:54:08SPEAKER_01: Men da kan jeg
- 1:54:11SPEAKER_02: altså, vi har i disse velkomtider, så har vi diverse effekter, så vi har jo senterungdommen har jo da trykt opp kondomer, så du skal få en sindren av fergen.
- 1:54:21SPEAKER_02: Tusen takk.
- 1:54:23SPEAKER_01: Veldig bra.
- 1:54:24SPEAKER_01: Men altså, vi har...
- 1:54:26SPEAKER_01: Jeg liker at du har åpnet
- 1:54:29SPEAKER_02: døren til sykdommer.
- 1:54:30SPEAKER_02: Men du var litt inne om dette med term, altså det mange løpere sier at nei, jeg har så problemer med løpemage.
- 1:54:40SPEAKER_02: Ja.
- 1:54:40SPEAKER_02: Om det er et medisinsk uttrykk på høyde med hål i hovedet, kanskje, men er det noe som er noe man kan gjøre noe med, eller er det noe man må bare...
- 1:54:53SPEAKER_01: Hvis du ikke drikker en halv liter vaniljesaus før du skal ut og løpe, så tror jeg det hjelper litt.
- 1:54:57SPEAKER_02: Personlig så merker jeg forskjell på hva jeg har spist, før jeg løper og hvor tett opp til joggeturen jeg har spist
- 1:55:10SPEAKER_01: men jeg har ikke noen store problemer jeg har ikke sett noe på det men det er jo noe som er velkjent at vi er forskjellige
- 1:55:16SPEAKER_02: ja
- 1:55:20SPEAKER_01: Tiden fra du putter noe i munnen til det kommer ut av rumpa di, den er jo utrolig individuell.
- 1:55:27SPEAKER_01: Fra noen som er nede på 6-7 timer, til noen som bruker 5-6-7 dager.
- 1:55:36SPEAKER_01: Den er klassisk.
- 1:55:36SPEAKER_01: Spis et maiskorn, eller spis litt flere maiskorn, og se på hvor lang tid.
- 1:55:40SPEAKER_01: Du har ikke spist mais på en periode, og så spiser du mais, og så følger du med på avføringen din.
- 1:55:45SPEAKER_01: Når tid kommer, ser jeg disse maiskornene.
- 1:55:49SPEAKER_01: De har masse
- 0:04UNKNOWN: ...
- 1:55:50SPEAKER_01: ikke nedbrydbare karbohydrater i kapselen sin, som gjør at det er lett gjenkjennbare.
- 1:55:56SPEAKER_01: Så da får du et inntrykk av det.
- 1:55:57SPEAKER_01: Men personlig er jeg såpass heldig at på de lørdags halv ni-turen som vi løper, så er det slik at jeg foretrekker å ha litt mat i magen.
- 1:56:08SPEAKER_01: Jeg har andre som jeg kjenner som er, nei, de kan bare stå opp, ta seg et glass drikke, og så går de ut og løper, og så spiser de frokost når de kommer hjem.
- 1:56:15SPEAKER_01: Jo, men folk er forskjellige.
- 1:56:16SPEAKER_01: Jeg synes det er godt å ha noe i magen, men jeg kan dytte inn på tre-fire brødskiver med noe smør og sultetøy, eller noe banan, eller honning, noe som jeg bare dytter i meg, så kan jeg ta på meg sko og løpe etterpå.
- 1:56:31SPEAKER_01: Men da løper vi såpass rolig også, at det ikke er noe problem.
- 1:56:37SPEAKER_01: Jeg er bare fornøyd med at det å gå tomt, du går jo egentlig ikke sånn supertomt.
- 1:56:43SPEAKER_01: Men jeg har jo drevet på med løp med å ha litt gell, og det er Jeg synes noen av dem blir for konsentrerte.
- 1:56:57SPEAKER_01: Jeg synes det er litt ubehagelig.
- 1:56:59SPEAKER_01: Uggen til munnen, ja.
- 1:57:01SPEAKER_01: Jeg og kona, det var kona som introduserte, når jeg løper løp, så har jeg godt å blande et med en liten indre lomme.
- 1:57:10SPEAKER_01: Nøttemekst, liksom?
- 1:57:13SPEAKER_01: Nei, sånn godt å blande, godteri.
- 1:57:16SPEAKER_01: Godteri.
- 1:57:16SPEAKER_01: Og så liker jeg å mose litt banan.
- 1:57:19SPEAKER_01: Men når jeg har løpt halvmaraton, fordi på en måte jeg løpe sånn ok fort, så og hvis jeg skal ha effekt av det som jeg tar, så begynner jeg på en måte å innta noe sånne karbohydrater allerede etter fem kilometer.
- 1:57:39SPEAKER_01: For poenget er at hvis jeg skal ha noe effekt av det, hvis du skal ønske å løpe så høyintensivt og ha de nedbrytbare, lett nedbrytbare sukker i meg, så må jeg ta det tidlig.
- 1:57:51SPEAKER_01: Under halvannen time?
- 1:57:53SPEAKER_01: Ja, så Jeg slenger meg to-tre munner med vann.
- 1:57:57SPEAKER_01: Du blir kvalm, du får oppkast, du får sur oppstøt, du får romlinger, du får diaretendens.
- 1:58:02SPEAKER_01: Det jeg har sagt til folk, du må bare prøve ut ulike ting.
- 1:58:06SPEAKER_01: Når jeg går medisinsk vers, så spør jeg hvordan er magen din til vanlig?
- 1:58:11SPEAKER_01: Da er du tilbake igjen, har du en mage?
- 1:58:13SPEAKER_01: For halvparten av alle voksne mennesker, hvis du spør dem om de er fornøyde med fordøyelsen, så sier de nei.
- 1:58:20SPEAKER_01: For de er periodevis lite med luft i magen, lø avføring, eller jeg får stoppet, eller jeg har en sånn en metthetsfølelse, eller jeg føler meg stappet, og det trykker liksom opp i sur oppstøtt tendens, så er det en sånn ting, ok, så er det jo slik at det er ikke tegn på at du har alvorlig betennelsesykdom eller kreft eller noe annet, så det er ganske vanlig å ikke være fornøyd med hvordan fordøyelsesystemet fungerer.
- 1:58:45SPEAKER_01: Og da er det jo slik at, ja, hvordan fungerer det hvis du skal løpe fem kilometer, ti kilometer, en halvmaraton eller en maraton, sant?
- 1:58:53SPEAKER_01: Og da blir jeg opplever at mange sier det at når de bruker sånne ulike geller at det blir kvalmende og yggende av det og da er alltid mitt sånn forslag jeg har jo prøvd å på en måte bare ta noe sånn vanlig mas som du kjenner til bare i en litt mindre dose så jeg har jo sprunget jeg har jo sprunget halvmarathon og marathon der jeg har med meg en brødskive rett og slett altså du kan jo si at den er jo brun også eller?
- 1:59:19SPEAKER_01: nei, men det er jo sånn du tenker jo litt sånn prøv litt sånn vitenskapelig ønske på en måte noe med sukker og så ønsker jeg samtidig, og så vet jo det jeg har sånn Simen Holbik der holder på med det sånne jeg lo meg litt mer for han vil snakke om natrumbalansen det er en fantastisk prestasjon borte i Death Valley og det og han må holde riktig elektrolyttbalanse, du kan ikke drikke vann, men du må få i deg ting, han skal holde på i et døgn og løpe omtrent også, sterk varme men vi selv også, det betyr ikke så forferdelig mye da, men det oppleves, jeg pleier å si, du må ta i deg noe som på en måte du synes du har lyst på.
- 1:59:58SPEAKER_01: På slutten av et maraton har du ikke lyst på noen ting da, så da må du bare innstille deg på at du bør tvinge deg i det noe.
- 2:00:03SPEAKER_01: Men på det tidspunktet du må begynne å tvinge deg i noe, så betyr det egentlig at du har begynt for sent.
- 2:00:08SPEAKER_01: For du må være i forkant på en maraton.
- 2:00:10SPEAKER_01: På en halvmaraton når du skal holde på i to timer og to og en halv time, så bør du også innta ting tidlig, for å på en måte ta en positiv opplevelse av det.
- 2:00:18SPEAKER_01: For på det tidspunktet du sier, når jeg sier at nå må du drikke, er men har ikke lyst på, det betyr ikke bare at du har lyst på, du skal drikke nå du skjønner, for nå når du svarer meg sånn så betyr det at du på en måte har kommet over en greie der du blir liksom litt like gyldig til det, på en måte, sant
- 2:00:36SPEAKER_00: men det er jo like mye en treningssag altså, for det er jo ikke det er jo ikke for kroppen å trykke i seg noe altså, spiser du noe uvant, så kan kroppen reagere, og hvis du da stiller opp et marathon og aldri har prøvd gels før og tar med deg syv gels i lommen og skal spise disse her på tre-fire timer, så vil jo de fleste oppleve en form for ubehag, og det har jeg jo, jeg sliter med det, kroppen min, jeg har ett marathon, det var i Frankfurt, da gikk det, da spiste jeg alle gels, eneste var at jeg spudde opp alt når jeg kom i mål, men det fløy fint, og jeg klarte å få i meg all den næringen jeg hadde tenkt å ta i meg, men jeg har tatt i meg squeezy gels på, eller sportstrikker på Stavanger halvmaraton og magen har slått seg helt totalt vrang og disse greiene her men det må man trene på og det er jo kjempeviktig at man at man velger på en måte produkter som man tåler inntar de på trening i forkant og kanskje velger produkter som de halvmaratonene har på sine drikkestasjoner som vi har snakket om før hvis du skal springe et stort død på utlandet så er det bare å gå inn på Valencia se maraton og se, de er sponset av det og det produktet.
- 2:01:57SPEAKER_00: Og hvis du ikke vil ha med deg alle disse gelsene i lommen, så kan du bare begynne å bruke de samme produktene, og så gjør for kroppen din litt.
- 2:02:04SPEAKER_01: Men det er fantastisk på disse lokalløpene, disse halvmaratonløpene for det.
- 2:02:08SPEAKER_01: For da har du på en måte denne seimen-avdelingen som liksom mot slutt nå.
- 2:02:14SPEAKER_01: Og det er en ting at jeg tror ikke det betyr så mye sånn biologisk, fysiologisk, liksom for energiomsetningen men det er et avbrekk, fordi du på en måte kommer mot slutten, den der seiman, det byr seg ikke nødvendigvis mye mot det da, men på en måte det er sånne ting at det er ikke slik at du får et valg om du skal ta den, du bør bare dytte den i hånda, og så når du først har den i hånda, så kan du dytte den, og så du kjenner på en måte en sånn fruktig, litt sånn søt smak i munnen, du kan bare suge litt på den, du trenger ikke noe enn å stygge og svelge den, for mange av dere har kjent at de har fått et sjokolade i munnen, og så fester de opp i ganen, og så vet du ikke hvordan du skal få det å bli kvitt dette her med.
- 2:02:47SPEAKER_01: – Det er akkurat det der med, det har ta inn karbohydrater i væskeform nå i møten, og så skylle rundt og spytte ut igjen.
- 2:02:58SPEAKER_01: Så er effekten faktisk overraskende god.
- 2:03:01SPEAKER_01: Og nesten, i noen tilfeller, nesten lik som å svelle det.
- 2:03:07SPEAKER_01: Men det
- 2:03:07SPEAKER_02: er så fascinerende.
- 2:03:08SPEAKER_02: Segmen, kan jeg fortelle en segmen- historie?
- 2:03:11SPEAKER_02: Men det må bli siste, for nå er vi ikke to timer.
- 2:03:16SPEAKER_02: Ja, vi er ikke ferdige igjen.
- 2:03:16SPEAKER_02: Ryfastløpet, så hadde de segmen i bånd av bakken før den seks kilometeren opp der.
- 2:03:22SPEAKER_02: Og så hadde de nok i ikke planlagt helt for at alle, at det var nok.
- 2:03:27SPEAKER_02: Så de som kom sist, de, da var det syft mer igjen.
- 2:03:30SPEAKER_02: De fikk seg damer.
- 2:03:31SPEAKER_02: Men, de fikk seg damer.
- 2:03:33SPEAKER_02: Og så, men så var det jo ganske mange som hadde tatt med seg en neve, sant, og mistet litt på veien, og det var tråkket ned i asfalten, og det, og folk, altså, de stoppet opp, bøyde seg ned, og plukket opp seg, mens de var trøtte ned i asfalten, fordi at det, du var såpass på, du var sannsynligvis ikke sånn på stål, at det gjorde noe, Hode sa at Nei, det var ikke meg Hode sa at jeg må ha den segmen For å klare denne bekken Så det er jo like mye
- 2:04:04SPEAKER_01: Men jeg har sånn, i den lille skjorten Så har jeg 4-5 sånne små biter Med den godt og blandet Og ikke den med lakresmak Men den røde, eller den oransje, eller den grønne Eller den gule, for det er sånn fruktsmak For de er sånn bare små Og jeg driver ikke om Jeg bare har de munnene som du suger på Så det er egentlig bare
- 2:04:23SPEAKER_00: Genialt det, og det får jeg alltid utdelt på når jeg fartsaler, får jeg sånne druesukkertabletter som jeg deler ut til de som er rundt meg på 14-15 kilometer, og det tar jo folk ukritisk det ser ut som en sånn tablett som du får på du står og kjøper som du kjøper på apoteket etter du har trykt på den knappen med resept men det deler jeg ut av, det tar jo folk i seg, men det er en greie, for den ligger på en måte i munnen og så bare løses den gradvis opp så det er jo å ta med seg 4-5 sånne små drusokkertabletter som du kjøper på apoteket.
- 2:04:56SPEAKER_00: I akkurat sånn mentorspakke.
- 2:04:59SPEAKER_01: Men det funker veldig fint hvis broren din, kona din, mannen din, sønnen din, datteren din, de er de som står på en måte bare med en liten kvart banan som de har skrelt og gir deg i hånden.
- 2:05:10SPEAKER_01: Det funker også helt nydelig.
- 2:05:10SPEAKER_01: Og det er bare å vite for eksempel at det er noen som sier til deg, jeg skal stå cirka der.
- 2:05:15SPEAKER_01: Og så er du egentlig ikke liten lenge før.
- 2:05:17SPEAKER_01: Når det er bare to kilometer til, så står du der med flagg eller hei og står med den lille bananen.
- 2:05:22SPEAKER_01: Og så skjønner du Og det, jeg har en god historie, fordi at når jeg løp marathon her, jeg vant, jeg var så heldig å kunne vinne Stavanger Marathon en gang.
- 2:05:34SPEAKER_01: Og da han som leder, han, jeg husker ikke hva han heter, han løp for den bergenske med en øl og kondis.
- 2:05:40SPEAKER_01: Og han løp ifra meg, altså lenge og seg måtte vi løpe i min egen greim, det var ikke så mange som var med, men inn mot paradis, eller inn over Gansfjorden, så så han langt der fremme, og jeg så på en måte at jeg spiste litt og litt, og det hvis jeg tok igjennom helt i bunnen av bakken med Paradis der du skal opp til politistasjonen holdt jeg
- 2:06:05SPEAKER_02: på å si det var ikke lenge igjen for mål da?
- 2:06:06SPEAKER_01: Nei, det var ikke lenge igjen der da, og sønnen min da han og kona mi da de var jo support teamet, så de sto liksom første gang oppe på med kjennstolkrusse for da får jeg med meg en flaske som jeg drikker med tut og får meg borten Madelamfi, så jeg vet at neste gang jeg kommer på andre runde, så bare plukker jeg opp den flaska som jeg har drukket to munner av, og så stiller de seg opp, så kjører de bil og kjører ved sånt.
- 2:06:32SPEAKER_01: Men det er liksom artig da, det setter pris på at det er det.
- 2:06:36SPEAKER_01: Og så sønnen min da, han, for jeg sa at på slutten så ville jeg ha, på løpet av en maraton, du må finne noe som du har lyst på.
- 2:06:42SPEAKER_01: Og sånn, foks, foks, for eksempel, det har jeg lyst på, du må bare finne ut en eller annen greie, og så er det noen sånne sjokoladebiter, eller hva det var for noe, så når jeg da kom på slutten av den maratonen, og han står liksom på den bakken der, og jeg liksom tenker, nå tar jeg han igjen, skal jeg bare ligge i ryggen, og så hva skal jeg gjøre for noe, nei, jeg får bare trykke på, han hengte seg på i det der ti dramatiske sekunder av livet mitt, før han slapp igjen der, for han var ferdig, og så løper jeg ned, og så løper opp liksom han sønnen min, og så heia far, heia far, han vet at det er viktig han skal gi det og så tar jeg ikke imot det jeg er jo på en måte jeg skal ikke ha noen ting nå er det bare å fly av gårde ha skylapper på og så visste jeg jo det det er jo en del år siden da og når jeg da kom i mål så var jeg super fornøyd med hele opplevelsen og tenkte å være så heldig å kunne vinne en sånn lokal marathon hjemme der jeg bor her og så og de liksom var kjempefornøyde med sønnen min også, så sa jeg til han der at du, nå kan jeg gjerne få den foksen, eller den med sjokoladebyen.
- 2:07:55SPEAKER_01: Nei, nå hadde han spist den.
- 2:07:57SPEAKER_01: Vet du hva, så sa jeg det.
- 2:07:59SPEAKER_01: Han ble liksom, nå har jeg ikke spist den selv.
- 2:08:02SPEAKER_01: Du tok ikke imot den.
- 2:08:05SPEAKER_01: Og så sier jeg til, vet du hva, tusen, tusen takk for det å være med på heia på far, alle de plassene.
- 2:08:11SPEAKER_01: Vet du hva, du skal liksom få mer sjokolade, eller fokse, eller hva det var.
- 2:08:15SPEAKER_01: Bra at du har spist den, jeg bare tuller med deg.
- 2:08:18SPEAKER_01: Men tilbake en lang historie for det at hvis det bare er noen som står og gir deg noe, så trenger jeg egentlig ikke transportere noe.
- 2:08:26SPEAKER_01: Så det kan funke fint med sånne elektrolytløsninger og gel og sånne ting.
- 2:08:31SPEAKER_01: Men vet du hva?
- 2:08:33SPEAKER_01: Manlig mat og drikke i sånne varianter og bananer og liten appelsin eller hva du har lyst på, funker veldig fint.
- 2:08:40SPEAKER_01: Og hvis det er noen som på en måte heier på det du kan dele ut av, så har du på en måte en motivasjonsfaktor.
- 2:08:45SPEAKER_00: Eller en lille tuborg som jeg fikk tusen muligheter til å ta i København Marathon.
- 2:08:53SPEAKER_00: Der ville de...
- 2:08:53SPEAKER_00: En lille tuborg.
- 2:08:54SPEAKER_00: Ja, der stod de med en lille tuborg, så de kunne knempe meg.
- 2:08:57SPEAKER_00: Og på slutten tenkte jeg, det er så jækla godt.
- 2:09:00SPEAKER_00: Men, ja.
- 2:09:03SPEAKER_00: Nei, og en liten ting til slutt.
- 2:09:05SPEAKER_00: Det går veldig fort, men jeg måtte bare innhente en sånn erklæring om fritag på tausesplikt fra Eirik.
- 2:09:12SPEAKER_00: Så jeg har snakket med han, og det var helt ok.
- 2:09:14SPEAKER_00: Det var helt ok.
- 2:09:15SPEAKER_00: Det er godt, så den er signert og liksom lagt, men det kan legges med.
- 2:09:19SPEAKER_00: Ah, Eirik er nydelig.
- 2:09:22SPEAKER_02: Men dette her var jo veldig interessant.
- 2:09:23SPEAKER_02: Jeg har jo tusen spørsmål til deg.
- 2:09:25SPEAKER_02: Men vi må invitere Tom
- 2:09:26SPEAKER_00: Ole
- 2:09:26SPEAKER_02: opp igjen også.
- 2:09:28SPEAKER_02: Så må vi ha med oss med
- 2:09:31SPEAKER_01: noe da, en gang.
- 2:09:31SPEAKER_01: Ja, vi må nesten det.
- 2:09:33SPEAKER_01: Det hadde vært gøy å ha tydeligvis flere spørsmål, men en skikkelig fysiologipodd med å snakke om høydetrening og blodvolum og EPO for den slags skyld.
- 2:09:42SPEAKER_01: Ja, en nørdepodd.
- 2:09:42SPEAKER_01: Nørdepodd.
- 2:09:43SPEAKER_01: Det hadde vært veldig gøy.
- 2:09:44SPEAKER_02: Jeg hadde jo en kompis, han var veldig interessert, jeg skal ikke si navn men jeg skulle spørre for en venn han slutter på halvårsen men han var jo veldig interessert i dette med løping og hemmorider men jeg skjønner
- 2:10:00SPEAKER_01: vi får ta det en annen gang det er gøy hemmorider synes jeg er gøy at han skulle glede seg til neste episode dette var fascinerende og fantastisk og ekstremt gøy og jeg tror jeg kommer til å bruke i markedsføringen for denne episoden den ene, vår viktigste podcast så langt for de tingene vi snakker om på en måte, altså jeg er jo motivert av folkehelse mer enn jeg er motivert av løping, og det vil jeg jo at skal skinne betydelig gjennom så selv om det er en løpepodcast så er det informasjon og hva vi bidrar til og forhåpentligvis at vi motiverer noen til å bevege seg litt mer og få et bedre liv ut av det som er hensikten med podcastene så først og fremst tusen, tusen hjertelig takk det var veldig kjekt det var veldig Så har vi jo lært nå at hvis du får en pille av politiet under et løp, så tar du den.
- 2:10:52SPEAKER_01: Det er ikke fra beslagsrommet.
- 2:10:55SPEAKER_01: Nei, det er trygt.
- 2:10:56SPEAKER_01: Det gir deg energi.
- 2:10:58SPEAKER_01: Får deg i mål.
- 2:10:59SPEAKER_01: Supert, da er det jo fortsatt mulig å melde seg på Stavanger Marathon.
- 2:11:02SPEAKER_01: Det er en uke og en dag igjen når denne podcasten kommer ut.
- 2:11:06SPEAKER_01: Du kan løpe akkurat denne stansen du vil med hvem du vil, men to av fartsholdene sitter i alle fall her.
- 2:11:12SPEAKER_01: Sindre Jørgensen 1.30 på halvmarathonen.
- 2:11:14SPEAKER_01: Kalle Mell Danielsen fireblank på maraton, forholdsvis med meg langs hans side, hånd i hånd, over mål.
- 2:11:24SPEAKER_01: Og ja, jeg tror vi skal klare det.
- 2:11:28SPEAKER_01: Tror du
- 2:11:28SPEAKER_02: ikke det?
- 2:11:28SPEAKER_02: Jo, det er klart vi skal klare
- 2:11:31SPEAKER_01: det.
- 2:11:31SPEAKER_01: Ja, ja, ja.
- 2:11:32SPEAKER_01: Tusen takk for at du kom, Tom Olle.
- 2:11:34SPEAKER_01: Takk for vertingen i Varmestorbo, og
- 2:11:37SPEAKER_00: så
- 2:11:41SPEAKER_01: snakkes vi i neste episode.