Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å SNU SEG MOT DRAGEN

Transcript

Å SNU SEG MOT DRAGEN · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

0:00
Jeg husker enda den. Oppdagelsen av at der hvor det
0:06
er aller mest utfordrende i livet mitt.
0:10
Der er det samtidig det største aller største potensialet for
0:16
gjennombrudd. For å transformere noe gammelt
0:20
fastlåst til ny frisk flyt hjem. Og tro meg akkurat den
0:29
oppdagelsen der har jeg hatt bruk for veldig mange ganger.
0:34
For hva er vi egentlig mest redd for?
0:37
Jeg er i alle fall mest redd for det som gjør aller mest vondt.
0:45
Og det som føles uoverstigelig uoverkommelig ut.
0:50
Der hvor jeg er aller mest stokk.
0:56
I mitt liv så har kanskje ikke det ytre vert det mest
1:03
utfordrende, men det er det som skjer inni meg i møte med
1:08
omgivelsene. Det er der de store dragene er
1:12
og har alltid vært for meg. Drager minner meg på at i
1:19
templene i India så er det ofte avbildet drager fordi.
1:25
De symboliserer nettopp. Dette møtet som vi må hente fram
1:32
i møte. Med det vi er aller mest redd
1:37
for. Egentlig har jeg bare lyst til å
1:41
løpe skrikende vekk i en helt annen retning, og jeg prøver
1:45
mange strategier. Prøver å tenke det bort, prøver
1:50
å bare late som det ikke fins som det ikke er der.
1:55
Og jeg kan trøste spise det bort.
2:02
Jeg kan snakke det i hjel bort, så jeg bare holder meg på
2:05
overflaten. Ja, det finnes veldig mange.
2:10
Metoder? Og ingen av dem funker
2:13
selvfølgelig. Det eneste som funker det er å
2:17
se. Hva skal jeg si?
2:20
Tiger frykten i hvitøyet. Se det er aller mest redd for.
2:28
Og hente fram en stor porsjon mot.
2:34
Og. Ikke vite, for det er det som er
2:38
mest, tror jeg for min del og ikke vite hvordan jeg skal løse
2:43
noe. Om jeg klarer det.
2:46
Og hva jeg møter? Så det er masse ukjente greier.
2:51
Masse utrygghet. Og det er livet.
2:56
Der har vi livet. Det er ikke noen.
3:02
Noens liv som er trygt hele tiden, og hvis det er det, så
3:08
kan du være sikker på at det er ganske mye stagnasjon.
3:12
Ganske mye. Komfortsone.
3:18
Aktivitet hvor vi på en måte bare mer og mer begrenser oss i
3:24
de samme samme mønstrene. Fordi vi vil være trygge, så det
3:30
der med å bare livet er. Det er.
3:35
I sin nat. Naturlig design.
3:40
Uttrykt, og det er denne. Spenningen mellom det ukjente
3:46
utrygghet. Og samtidig en dose med.
3:51
Visdom som som jeg har med meg da i møte, så jeg går jo ikke
3:56
helt naken eller helt. Er sårbar som en geleklump inn i
4:01
noe. Jeg vet at jeg har med meg.
4:05
Jeg har med meg. Egentlig hele universet.
4:10
Det betyr når jeg sier det på den måten, så mener jeg jeg har
4:13
med meg all energien når jeg våger å møte noe jeg er redd
4:17
for, og gjør det bevisst. Det har jeg opplevd så mange
4:22
ganger at det vet jeg at når jeg gjør det, når jeg legger ned
4:26
alle de. Er.
4:29
Alle strategiene for å unngå det stedet i meg.
4:35
Og bevisst reise meg opp, snur meg mot det går møtet.
4:41
Er villig til å være i det? Så skjer det noe i min
4:47
energetiske og min fysiske kropp.
4:50
Og jeg kjenner at jeg er støttet i ryggen.
4:54
Det betyr ikke at jeg digger det, at jeg elsker det, at jeg.
5:01
Oppsøker det villig. Det tar ofte litt tid.
5:05
Jeg skal ofte gå gjennom en del smertefulle opplevelser før jeg
5:10
virkelig tar tak i det sånn for eksempel.
5:14
Min fordøyelse som jeg har strevd med stort sett hele
5:18
livet. Og nå var det.
5:21
Nå var det noe som klikket på plass.
5:24
Etter å ha levd mer enn halve livet mitt da.
5:28
Der var det. Og da.
5:32
Er jeg snill med meg selv, da tenker jeg det var nå.
5:35
Jeg måtte erfare det så mange ganger før det falt på plass.
5:41
Og jeg jeg kan ikke helt skjønne vitsen overhodet med å tenke
5:46
over burde ha skjønt det før. Det er bare sånn det var nå.
5:52
Det klikket på plass og alt det jeg har gjort til nå gjør at det
5:56
var noe av det klikket på plass. Om det blir i denne
6:00
inkarnasjonen eller neste. Det har kjenner jeg at jeg ikke
6:05
er. Så det er ikke det jeg kan best.
6:09
Det er ikke noe jeg kan bestemme.
6:11
Og jeg er takknemlig når det skjer, og at jeg fikk lov til å
6:15
oppleve for eksempel fred i tarmen i dette livet her.
6:23
Og dette med dette liv og andre liv og så videre.
6:26
Jeg er ikke en som leser masse går veldig inn i det med andre
6:31
liv og er helt sikker på det. Men jeg åpen for det.
6:36
Det føles sannsynlig ut. Jeg kjenner at jeg kom ikke inn.
6:42
I denne kroppen helt sånn blank. Jeg hadde med meg noe.
6:47
Og og jeg kjenner at at det slutter ikke da selv om kroppen
6:52
dør en vakker dag, så er det noe som fortsetter.
6:57
Tilbake til. Essensen her i dag dette med å
7:02
møte sine egne drager. Sin egen frykt.
7:10
Og jeg blir ganske fascinert av å se hvordan jeg.
7:15
Gang på gang. Ja prøver å unngå dette ubehaget
7:20
da. E selv om jeg vet.
7:24
At det å unngå det gjør det bare enda mer.
7:30
Fastlåst i systemet, for det går jo ikke bort, selv om jeg later
7:34
som det ikke er der. Og likevel så gjør jeg det om og
7:39
om igjen helt. Det er akkurat som noen slår meg
7:41
litt i hodet, og så våkner jeg opp.
7:43
Og så er det sånn OK. Nå bretter vi opp armene.
7:47
Nå ser vi hva dette egentlig dreier seg om.
7:53
Og. Uten å gå inn i detaljer i mitt
7:56
personlige liv som er mer privat, så vil jeg bare.
8:02
Formidle at det dreier seg om. Og føler seg avvist i relasjon.
8:10
Men det jeg har lyst til å få tak II dag.
8:12
Det er mere den universelle. Altså at jeg går litt høyere opp
8:19
i etasjene, så det ikke blir så veldig detaljert på personnivå,
8:24
men mere? Hva er det?
8:26
Hva er mekanismene her? Hva er det som skjer?
8:31
Og hva er det jeg går inn i at jeg ser på en måte hvilken mål
8:35
jeg bruker? Og da er det ikke viktig akkurat
8:40
med det helt, helt personlige, men mer se selve dynamikk.
8:45
Mønstre og kanskje du da også kan gjenkjenne det i ditt eget
8:50
liv? Det jeg oppdager, er at jeg.
8:57
Eller jeg vil si det sånn. Dette er en sånn lov.
9:02
En naturlov som at a lover jeg sånn at hvis jeg bryter dem, så.
9:09
Går det gærent så en da da kommer jeg på en måte ikke i mål
9:14
med det. Og da surrer jeg det rundt
9:17
surrer jeg rundt. En lov som jeg har blitt veldig
9:22
sånn klar over det er. At jeg må være villig til å
9:30
slippe fra meg. De rundt som har trigget denne
9:35
følelsen av avvisning, og så er jeg nødt til å være villig til å
9:40
å se. Bare sånn i forhold til meg i
9:44
forhold til livet. Så jeg må skrelle faktisk av.
9:49
Alle rundt. Og da er det da.
9:53
Da får jeg tilgang på noe helt annet, for da går jeg opp fra de
9:57
nederste etasjene hvor alt handler om, liksom veldig
10:00
personlige ting. At jeg tar ting personlig også,
10:03
og hvor jeg går opp og ser de større strukturene i det og litt
10:08
det blir mer og mer upersonlig da, jo høyere jeg går opp mer
10:12
universelt og dermed også mer og mer mulighet for å kunne.
10:20
Slippe det. Slippe ut av det?
10:24
Jo lengre ned i etasjen, jeg går jo mer personlig det blir.
10:28
Er og jo mer dømmende. Jeg er på de rundt meg.
10:33
Og meg selv forsovet, jo mer sitter jeg fast i det.
10:37
Det er litt som sånne. I vannet sånne liljer hvis du
10:41
får den rundt foten, ikke sant? Så jo mer du kjemper imot eller
10:44
kvikksand, jo mer du kjemper imot.
10:46
Jo mer dras du ned i det. Så ville jeten til å slippe alt
10:53
rundt og da. Blir det en måte å se på livet
10:58
på som at og dette liker jeg å gjøre.
11:01
Det er det jeg gjør. Og det er at.
11:05
Jeg tar fullt og helt ansvaret for.
11:10
Denne følelsen er avvist het. Jeg.
11:14
Må bare liksom trekke tilbake alle beskyldningene.
11:20
Og følelsen, ikke minst følelser er så sterke.
11:23
Følelsen av at det er den andre sin skyld at jeg kjenner på
11:28
dette her. Jeg må rett og slett slippe hele
11:34
konseptet om skyld. Og da er det at det skjer noe.
11:39
Utrolig spennende. Og det jeg ser fordi bare sånn
11:44
skyter inn. Jeg kunne godt forklart dette
11:46
her ved å fortelle deg om min oppvekst og om relasjonen til
11:51
den og den personen, og på en måte rettferdiggjort det jeg
11:56
føler. Ved å skylde på de rundt, for vi
12:01
har alle vært barn, ikke sant? Og der er vi sårbare.
12:04
Selvfølgelig er vi det. Og likevel, men likevel da.
12:08
Hvis jeg ønsker å komme inn i full kraft, så er det nødvendig
12:13
å ta ansvaret selv på et eller annet tidspunkt som det heter på
12:18
på engelsk. Hun take the big pants on eller
12:22
group pants and. Så litt sånn voksenbuksene på.
12:27
Nå tar jeg ansvar fordi jeg har opplevd så mange ganger hvordan
12:32
dette mønsteret med å skylde på barndom eller på andre rundt
12:36
meg. Et brings me nowhere.
12:42
Er, og det kan hjelpe selvfølgelig å se.
12:47
Et en gang eller 2 på hvorfor? Hvorfor ikke sant forstå hvorfor
12:51
dette er sånn, men så er det. Hva er det jeg gjør aktivt for
12:58
at denne opplevelsen skjer igjen og igjen?
13:02
Det er aldri i min erfaring tilfeldig at noe skjer igjen og
13:07
igjen, og det er da vi må våkne opp og si dette er noe jeg er
13:12
med på å skape nå. Hvilken del er det jeg skaper,
13:17
og så gjør jeg noe med den, og da skjer det noe i relasjonene
13:22
til de rundt også. Og det er ganske rått for det
13:30
jeg sa det. Det er som å snu speilet som på
13:33
en måte har. Speilet alle de andre inn til
13:36
meg, så snur jeg speilet helt rundt og ser meg selv i
13:39
ansiktet. Ser meg selv inn i øynene og og
13:43
og og se hva er det jeg egentlig holder på med her?
13:46
Og det jeg gjør, er at jeg faktisk bruker og jeg jeg, jeg,
13:50
jeg bruker med vilje litt sånne. Hva skal vi si litt sånne rå
13:56
ord? For å at jeg virkelig skal
13:59
kjenne på det. For jeg er ikke redd for å se på
14:03
at jeg. Gjør at det at på en måte har.
14:09
Jeg gjort feil da, eller jeg gjør ting på måter som jeg
14:13
liksom forbi det der med og føler åskam og skyld og alt det
14:16
der for at jeg ikke er perfekt menneske.
14:19
Altså all. Ingen er det.
14:22
Det kan vi bare slå fast med en gang.
14:24
Ingen er det uansett, ikke sant? Og ingen skal være det hvis noen
14:31
skal gå og være perfekte for andre hele tiden, så så er man
14:35
jo i fengsel, for da må man jo hele tiden justere seg selv i
14:39
forhold til hva andre folk trenger det.
14:43
Det. Er tappene det.
14:47
Og jeg liker så godt å tenke sånn.
14:49
Ja det jeg er ikke laget for å behage deg eller noen andre, og
14:55
du har heller ikke til for å behage meg eller noen andre.
14:59
Ikke derfor du er her og av og til betyr det at noen kan bli
15:04
såret. Sånn er det.
15:08
Selvfølgelig hadde jeg gått rundt og såret mennesker hele
15:11
tiden. Så er det noe jeg må se på.
15:14
Selvfølgelig. Men du skjønner hva jeg mener?
15:19
Så. Jeg kan si til meg selv at jeg
15:23
bruker. Jeg ser at jeg bruker.
15:26
Altså dette i forhold til dette må føle meg veldig avvist da.
15:30
Jeg bruker de rundt meg til å skape situasjoner som gjør at
15:36
jeg føler meg avvist. Jeg kan på en måte nøste opp
15:40
situasjoner hvor det er endt opp med at jeg får veldig sinne mot
15:44
meg eller noe annet. Med at jeg også har lagt vært
15:47
med på å legge opp til det løpet der.
15:51
Og det er noe, tror jeg en drive inni oss som gjør at som som
15:55
liksom pusher meg inn i. Det den samme opplevelsen helt
16:01
til jeg våkner opp i den og ikke repeterer den lenger.
16:06
Men det er helt jeg må jeg må våkne opp og se ordentlig hva
16:10
jeg holder på med. Og så.
16:14
Og så slipper det. Det kan godt være det med å
16:17
våkne opp mange ganger før det slipper helt.
16:21
Det betyr ikke. At den andre er en engel, at
16:28
ingen andre har gjort noe dumt mot meg ever, selvfølgelig det.
16:34
Det har. Det handler igjen, ikke om
16:36
skyld. Det handler om å enn et ønske om
16:40
å virkelig løse det innenfra. Og da hjelper ikke skyld noen
16:45
ting. Så jeg skylder hverken på den
16:48
andre eller på meg, men jeg ønsker å se hva det er vi holder
16:53
på med, og det eneste jeg kan ta ansvar for å kontrollere det er
16:58
meg selv. Så kan det godt være at jeg sier
17:02
noe til den andre, men da kommer det fra et helt åpent.
17:08
Ærlig sånt sted istedenfor dette.
17:11
Nå skal vi finne den skyldige her, og du er antagelig den
17:14
skyldige. Da blir det bare mer konflikt.
17:24
Så jeg ser at jeg bruker andre, altså andre blir på en måte
17:28
brikker i mitt avvisnings spill. Og jeg liker å si det så rått.
17:36
For det. Det ønsker jeg jo ikke.
17:38
Og da vil jeg våkne opp. Å slutte med det?
17:44
Og da må jeg bare. Si en liten personlig ting inni
17:48
her, og det var at jeg og min datter vi hadde en situasjon i
17:54
går hvor det ble litt konflikt og.
17:58
Så roet vi oss ned og så sa jeg, og da kom det veldig fra.
18:04
Er et rolig sted, så så jeg. På en måte bekrefte at at at det
18:12
ikke var noe galt med henne eller noe hun hadde gjort feil.
18:16
Det var på en måte min det var jeg som hadde.
18:19
Er altså at. Det ikke var noe galt med henne
18:24
da? Og så sa hun.
18:26
Ja da må det jo være noe galt med deg, så sa jeg.
18:29
Men kanskje det ikke er noe galt med meg heller?
18:32
Kanskje ikke er noe galt med hverken deg eller meg?
18:38
Og så ble det sånn ordentlig stille.
18:40
For jeg kjente at hennes sjel. Skjønte det i dypet av seg selv.
18:47
Og det var et veldig sånn. Nå skal jeg si ja et et stille
18:53
magisk øyeblikk. Det var noe som landet
18:57
skikkelig. I henne.
18:59
Og i mai. Om at vi faktisk ikke trenger å
19:03
finne en skyldig. Men nå heller.
19:08
Eie det det vi. Er å gjøre og sier.
19:16
I det øyeblikket. Når det skjer.
19:23
Og så en annen oppdagelse er at jeg.
19:28
Har. Vært fanget i offerrollen.
19:34
I akkurat dette med å føle meg avvist.
19:36
Og den er skikkelig kinki og komme ut av offerrollen.
19:42
Den er altså så snikende subtil. Og jeg vet at det er i den når
19:48
jeg synes synd på meg selv. Og da må vi ikke blande dette
19:53
med å ha egenkjærlighet eller medfølelse med oss selv, for det
19:57
er sunt og fint. Men det å på en måte?
20:02
Synes synd på meg selv på en sånn.
20:06
Hjelpeløs måte da for å si det sånn at jeg på en måte bare er
20:10
rett og slett helt hjelpeløst offer, og det er den ytre verden
20:15
som er overgriperen, og jeg er offeret som blir overgrepet, og
20:20
jeg er helt et passivt uskyldig. Hjelpeløst litt offer altså.
20:28
Jeg tar fra meg selv kraften min.
20:31
Jeg jeg. Og det er.
20:35
En kvalitet holdt jeg på å si i offerrollen.
20:41
Og hvis jeg også ser på et annet menneske som et offer, så så har
20:45
jeg også med på å forsterke den rollen hos den andre og stakkars
20:50
eller hjelpesløs og at de gjorde sånt mot deg og istedenfor å
20:55
være. Er å hjelpe til med å få øye på,
20:59
hva er det dette handler om? Spesielt hvis det har skjedd om
21:03
og om igjen sånn. Altså den offerrollen er så
21:10
fristende å være i, fordi det har jeg ikke noe ansvar.
21:16
Det føles så befriende deilig ut å være der, men det er en den
21:23
det koster. Det har en pris.
21:25
Og når den prisen blir for dyr. Som i mitt tilfelle nå, hvor jeg
21:30
kjenner at dette blir som en klam hånd rundt ankelen min.
21:34
Jeg kan ikke bevege meg fremover lenger.
21:37
Med å være i den fordi det. Hindrer min energi det hindrer
21:46
min utfoldelse. Det hindrer min.
21:50
Selvtillit II det hele tatt det å å føle godt i forhold til meg
21:55
selv og livet. Det kommer til et sånt punkt,
21:58
hvor det bare skjæringspunkt, hvor jeg bare er nødt til å vil.
22:04
Transformere dette her nå. Det å komme ut av offeret, en
22:11
offerrolle, et dynamikk arketype.
22:16
Det er det er en jobb det er. Det er jeg stolt av og.
22:24
Holde på med, for jeg skal ikke si at jeg er ferdig.
22:28
Det er lag for lag. Men fy søren så mye energi og
22:32
kraft jeg kjenner når jeg gjør det.
22:35
Og jeg føler meg fri. Jeg trenger ikke lenger å.
22:39
Reagere på akkurat den samme avvisende måten, eller.
22:45
Sånn for å forsvare meg? Men jeg kan.
22:49
Skape helt nye dynamikker. Hvor jeg er.
22:55
Ansvarlig ikke på en sånn tung måte, men på en måte som gir som
23:01
som hvor jeg ser hvor mye innflytelse jeg har på andre
23:04
mennesker og på mitt eget liv. Rett og slett ser og erfarer
23:10
hvor mye kraft jeg er og har. Inne i meg selv.
23:21
Kanskje har noe av dette gjenklang hos deg og kan være
23:25
med og gi denne lille ekstra lille.
23:32
Dimensjonen eller perspektivet? Inspirasjonen og motivasjonen
23:37
til å. Ta fatt.
23:41
På de stedene der det gjentar seg om og om igjen.
23:47
De samme vanskelige dynamikkene. Der er gullet.
23:54
Der ligger bare edelstenene på rad og rekke og venter på det.
24:04
1000 takk for at du lytter på og del gjerne med en som du tror
24:11
kan ha glede av dette og. Marker med.
24:17
Stjerne eller bjelle symbolet for å få de nyeste episodene.
24:23
Vi høres.