Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å VÅKNE FRA MITT MENTALE TEATER

Transcript

Å VÅKNE FRA MITT MENTALE TEATER · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

• 0:00
  Ved oppvasken i går, så? Oppdaget jeg dette her?
• 0:06
  Mine fysiske umiddelbare omgivelser.
• 0:10
  Er bare kulisser. For mitt indre mentale teater.
• 0:18
  Og det betyr at jeg. Jeg forholder meg ikke direkte
• 0:23
  til dem. Til det jeg holder i til varmen
• 0:27
  fra vannet til lukten i rommet til følelsen under fotsålene.
• 0:32
  Til min egen kropp, som også er mine fysiske omgivelser.
• 0:38
  Så det jeg omgir meg med. Mesteparten av Dagen.
• 0:44
  Det er på en måte bare bakgrunnen for.
• 0:50
  Mine egne, indre prosesser. Og dermed.
• 0:55
  Så. Siden også kroppen min da er en
• 0:59
  del av dette. Så beveger meg ubevisst ofte i
• 1:07
  et stressmodus. Jeg skal bare ha det er i
• 1:12
  akkurat nå litt sånn unna får gjort det ferdig.
• 1:16
  Jeg skal et annet sted. Jeg har et annet mentalt mål.
• 1:23
  Ikke fordi det gjør meg bedre. Jeg får det bedre av det, eller
• 1:28
  at jeg har tatt et bevisst valg angående det.
• 1:33
  Men, det er noe som. Har blitt en vane og en
• 1:38
  skikkelig skikkelig inngrodd vane.
• 1:42
  I sped en liten dose med dårlige opplevelser som har satt seg
• 1:48
  litt i systemet og fortalt meg at her er det ikke.
• 1:53
  Her kan jeg ikke slappe av? Her er det ikke helt trygt å
• 1:57
  være. Og sånn er vi litt sånn skrudd
• 2:02
  sammen at vi lagrer de vanskelige.
• 2:07
  Tingene. Og ofte skaper oss, i hvert fall
• 2:11
  jeg gjør det skaper meg da en virkelighetsforståelse ut ifra
• 2:16
  de negative opplevelsene. Men jeg glemmer å ta med.
• 2:22
  Alt det som støtter og gir meg noe.
• 2:26
  Det som er godt. Det som styrker meg.
• 2:31
  Men tilbake helt sånn konkret til den fysiske måten.
• 2:35
  Altså måten jeg. Forholder meg til min fysiske
• 2:39
  virkelighet, sanselige virkelighet.
• 2:43
  Som faktisk gjør at jeg går glipp av masse masse.
• 2:49
  Næring. Fordi nå skal jeg prøve å sette
• 2:53
  ord på noe. Og da må jeg innom en liten tur
• 2:59
  til yoga lærerutdannelsen. Hvor vi hadde 2 uker med
• 3:05
  stillhet, sånn stillere tritt. Uten å snakke, skrive altså bare
• 3:11
  gjøre yoga. Og å være sånn ordentlig
• 3:16
  tilstede og gjøre praksis fra morgen til kveld.
• 3:20
  Og hvor jeg til slutt, som jeg har nevnt i mine yogaklasser den
• 3:23
  siste uka hvor jeg til slutt opplevde at.
• 3:28
  Altså mine umiddelbare omgivelser.
• 3:30
  Glitret. Det er det beste.
• 3:33
  Det er den beste beskrivelsen, alt vibrerte i glitter.
• 3:38
  Og. Fordi jeg kom så så langt inn.
• 3:46
  Til. Livet mitt.
• 3:49
  Der hvor det er 100 % levende og da så jeg plutselig alt livet
• 3:55
  rundt meg også. Og som vi vet, så har jo alt liv
• 3:59
  her på jorden også til og med en gråstein, et fortau, en lampe,
• 4:06
  en bil. Alt har liv.
• 4:10
  Hvis vi går. Nøye nok til verks og.
• 4:16
  Og for øyet på det? Og akkurat den opplevelsen.
• 4:20
  Den har satt seg ordentlig systemet fordi.
• 4:24
  Ikke som et sånt mål jeg skal løpe etter at jeg hele tiden
• 4:28
  skal forholde meg til omgivelsene på den måten.
• 4:31
  Men jeg det det minnet meg på hva jeg er omgitt av twenty four
• 4:37
  seven. Og kroppen min, altså den
• 4:42
  fysiske kroppen var glitret også.
• 4:46
  Så alt vibrerte av liv. Og og siden jeg også kunne se
• 4:52
  det, så. Ble det veldig sterkt.
• 4:57
  Og du kan bare tenke deg hvor? Hvor mye?
• 5:03
  Energi. Jeg blir tilført i en sånn
• 5:06
  tilstand. Hvor jeg er helt i forbindelse
• 5:12
  med det umiddelbare sansbare. Og gjennom det kommer helt inn
• 5:19
  til det vi egentlig ikke kan se. Men som er der all liv
• 5:25
  allikevel. Så min vanlige hverdagsstil
• 5:30
  stand. Den er jo ganske langt unna.
• 5:34
  En slik et slikt nærvær. Og dermed så blir det en.
• 5:41
  En brytning mellom. En avstand.
• 5:45
  Mellom. Meg var nå enn det er og.
• 5:52
  Og livet og mine omgivelser. Jeg får ikke.
• 5:57
  Jeg blir ikke nærhet av det. Det tapper meg heller litt.
• 6:00
  Mer enn det trenger. Sånn som i går når jeg sto og
• 6:07
  vasket opp, og også når jeg stod og hengte opp klærne klærne, så.
• 6:14
  Fikk jeg en. I det om å.
• 6:18
  Være i det jeg var i 100 %. Vanligvis så slenger jeg på en
• 6:22
  måte bare klærne opp. Det er noe jeg skal bli raskt
• 6:24
  ferdig med fordi det er kjedelig fordi jeg har lyst til å gjøre
• 6:27
  noe annet som er mer spennende. Eller vaske opp alle disse
• 6:31
  trivielle tingene. Men så kom det til meg at.
• 6:36
  Hvis jeg virkelig bare er i bevegelsene mine, kjenner lukten
• 6:41
  av nyvasket tøy. Er nyter.
• 6:46
  Gleden av å henge. Tøyet.
• 6:52
  På plass der det skal være fargene.
• 6:56
  Til og med tok jeg med takknemlighet for det tøyet som
• 7:02
  skal varme min kropp og min min families kropper.
• 7:06
  Når det er kaldt og gi oss beskyttelse.
• 7:11
  Så det kommer nesten automatisk inn når jeg når jeg virkelig er
• 7:17
  nærværende, så kommer det inn en takknemlighet for det
• 7:22
  umiddelbare jeg har foran meg. Og det smitter over til kroppen
• 7:29
  min, sånn at jeg beveger meg på en annen måte.
• 7:34
  Jeg beveget meg på en måte som var god for meg, mye mer
• 7:39
  langsomt. Ikke mekanisk, men bevisst med
• 7:44
  kontakt og med en gang jeg gjør det, så skjer det noe
• 7:50
  energetisk. Så energikroppen.
• 7:55
  Prana maja korsa på sånn skritt energikroppen min.
• 8:00
  Begynner å altså aktiveres når jeg er til stede.
• 8:08
  Så oppmerksomheten min i stedenfor å være inne inne i
• 8:14
  tankesettet. I fiskegarna i tanker garnet opp
• 8:19
  i hodet, så har jeg tatt oppmerksomheten min ut av hodet
• 8:24
  og inn i det jeg nå er i. Akkurat nå.
• 8:31
  Og akkurat nå, så er jeg her. Jeg kjenner at jeg sitter på
• 8:36
  noe. De kjenner det lille trykket mot
• 8:40
  kroppen. Jeg kan fornemme klærne mot
• 8:45
  huden. Temperaturen i rommet her det er
• 8:50
  litt kjølig for vinduet. Stått litt åpent.
• 8:56
  Mikrofonen foran meg og det lille blå lyset på mikrofonen.
• 9:01
  Og trekrakk den som mikrofonen står på.
• 9:06
  Glasset med litt varmt vann. Som jeg kan ta på.
• 9:11
  Med en gang jeg og det. Dette er en måte.
• 9:15
  Dette er en måte å. Komme inn i.
• 9:21
  Livet på. Akkurat det gjorde nå at jeg
• 9:25
  sier det jeg har foran meg og rundt meg og på meg, og det jeg
• 9:30
  sanser. Jeg bare gir litt oppmerksomhet
• 9:33
  til det. Kanskje?
• 9:36
  Klarer jeg det i noen minutter? Kanskje klarer jeg det lenger,
• 9:41
  og jeg tenker at dette er noe jeg skal trene på fremover.
• 9:47
  For det er en illusjon. Det vil si det er ikke sant?
• 9:52
  At. Oppvasken er kjedelig eller å
• 9:56
  henge opp klær er kjedelig. Det er jeg som har gjort det til
• 9:59
  den kjedelige greia. Fordi jeg har fjernet nærværet
• 10:03
  mitt fra aktiviteten. Med en gang jeg tar
• 10:10
  oppmerksomheten min ut av det jeg holder på med.
• 10:15
  Da blir det kjedelig. Det gir meg ingenting.
• 10:21
  Så jeg forstår jo. At jeg ønsker å bli fort ferdig
• 10:24
  med det. Og komme over til noe som jeg
• 10:28
  føler gir meg noe. Men.
• 10:33
  Det er feil bruk av ressurser. Fordi det er veldig mye
• 10:39
  trivielle hverdagslige ting som skal gjøres så istedenfor å
• 10:43
  skulle forte meg å bli ferdig med det fordi det ikke gir meg
• 10:46
  noe fordi jeg ikke er oppmerksom.
• 10:49
  Så kan jeg bringe oppmerksomheten tilbake inn i
• 10:53
  det. For det er jo genialt, fordi vi
• 10:57
  har jo disse. Oppgavene vi skal gjøre hver
• 11:03
  eneste dag, og hvis jeg bruker det til en øvelses arena for
• 11:08
  tilstedeværelse. Så begynner jeg å snu.
• 11:14
  Livet. Til noe som gir meg?
• 11:19
  Energi. Og liv.
• 11:22
  Istedenfor å. Drenere meg.
• 11:26
  Tappe meg og holde meg i et konstant lite stressmodus fordi
• 11:33
  det er jo mange av disse oppgavene.
• 11:36
  Og etter hvert, så skal jeg så har det blitt en vane, så jeg
• 11:39
  forter meg bare hele tiden. Og til og med når jeg skal sette
• 11:44
  meg ned og spise, så har jeg denne rastløse rastløsheten i
• 11:49
  meg. Og skal forte meg å bli ferdig
• 11:52
  med det, så jeg kan begynne med noe annet.
• 11:56
  Så det er selve mønsteret som er tappende.
• 12:02
  Å bli ferdig fort med dette her mekanisk ubevisst tenker på noe
• 12:07
  annet samtidig. Her har vi oppskriften.
• 12:11
  På å få mindre og mindre energi og bli mer og mer stressa.
• 12:20
  Og det er nettopp dette jeg elsker med yogaen.
• 12:23
  Det er at jeg har fått et redskap som hjelper meg til.
• 12:29
  Og skjære gjennom. Det liker og ikke liker som
• 12:35
  styringselementer i livet mitt. At jeg hele tiden skal prøve å
• 12:39
  unngå det jeg ikke liker og løpe etter det jeg liker.
• 12:44
  Så jeg hele tiden pushet? Og dratt.
• 12:49
  Mellom disse 2. Men behov de forandrer hele
• 12:53
  forandrer seg hele tiden. Og det er ikke bare mine egne
• 12:56
  behov, og jeg blir dratt opp dyttet av.
• 12:58
  Det er jo selvfølgelig dere rundt meg også.
• 13:02
  Så kommer yogaen. Å vise meg noe helt annet?
• 13:07
  Det er en del av meg. Som kan øve på å være til stede.
• 13:15
  I det jeg er i. Uavhengig om jeg liker det eller
• 13:19
  ikke. Den tilstedeværelsen er gull.
• 13:26
  Da får jeg kraften min tilbake. Jeg er ikke lenger en marionette
• 13:34
  som hopper hit og dit. Fordi liker å ikke liker drar i
• 13:40
  trådene mine konstant. Det er litt som å våkne opp av
• 13:46
  en. Vane drøm.
• 13:51
  Som har sittet i systemet mitt i årevis.
• 13:55
  For ja en ting er i yogarommet så.
• 13:59
  Så får vi det til. For der er det bare det vi har å
• 14:03
  forholde oss til. Men det å ta det ut i?
• 14:08
  Livet, der vi er mest i hverdagene.
• 14:11
  Å bruke disse i en fødselsstein kjedelige oppgavene til å våkne
• 14:17
  opp. Og skape forbindelse.
• 14:22
  Til kroppen til de fysiske omgivelsene til pusten, til
• 14:26
  underlaget, temperaturen, fargene.
• 14:30
  Det. Gir dyp dyp ro langt inne i
• 14:37
  skjelettet. Langt inn i organene.
• 14:42
  Kroppen begynner å puste dypere. Rense ut avfallsstoffene bedre.
• 14:49
  Og jeg blir mer mottagelig for det levende livet her og nå.
• 14:59
  Takk for ditt nærvær. Vi høres.