Latest / Å GJENNOMSKUE SEG SELV / Å UTSETTE UBEHAG

Transcript

Å UTSETTE UBEHAG · Å GJENNOMSKUE SEG SELV

0:01
I dag skal jeg snakke og reflektere litt rundt temaet og
0:06
utsette ubehag. Og det kan i mitt liv ta mange
0:11
forskjellige former. Og jeg skal gi eksempler på det,
0:16
og så skal jeg også dele med deg en innsikt som jeg fikk.
0:23
I møte med en av disse? Ubehagelige tingen jeg hadde
0:27
utsatt. Og det forandret alt.
0:34
Jeg bare elsker hvordan et lite skifte i perspektiv som tar
0:40
mindre enn ett sekund. Forandrer hele mitt forhold.
0:45
Til. Til meg selv og til det det
0:50
handler om. Og i denne sammenhengen så
0:54
handlet det om å utsette å betale regninger.
0:59
Men før jeg går videre med det, så skal jeg også gi eksempler på
1:03
andre ting som jeg utsetter. Sånn at du også kanskje kjenner
1:07
deg igjen. Jeg tror at kanskje de aller
1:10
fleste av oss har områder som vi liksom bare venter litt med.
1:15
For det er andre ting som er hyggeligere å holde på med.
1:20
Så det å brette klær for eksempel.
1:23
Sånn her hauger av rene klær kan ligge ganske lenge hos meg, før
1:29
jeg tar fatt på det. Og.
1:33
Når jeg først tar fatt på det? Så er det egentlig bare helt
1:38
greit, og til og med kan det være koselig hvis jeg setter
1:42
litt musikk på øret eller hører på en god podcast.
1:46
Mens jeg bretter, så har jeg en liten sånn brettes stund for meg
1:50
selv. Kan nesten bli en sånn liten
1:53
meditasjon. Og så er det faktisk ganske
1:57
tilfredsstillende å se det. Denne svære Haugen transformerer
2:02
seg til pene små. Sammenbrettede klær bunker som.
2:12
Som er hyggelig å se på hver gang jeg åpner skapet.
2:16
Så det som er interessant med det.
2:18
Det er at sinnet mitt ofte gjør det til en veldig sånn ugrei
2:22
ting å gjøre. Men det som egentlig er sant?
2:28
Det er at det er nettopp den tanken om hvor fælt det er å
2:33
gjøre det som er. Problemet ikke selve handlingen
2:38
i å brette klær. For når jeg først setter i gang,
2:42
så er det helt fint å til og med hyggelig.
2:46
Og som podcasten heter det å gjennomskue meg selv, det er det
2:50
det handler om. Jeg må gjennomskue mitt eget
2:53
sinn, mine egne tanker som blokkerer for ikke bare at jeg
2:59
gjør ting, men også for. Den gode flyten av energi?
3:05
For det som skjer når jeg utsetter noe.
3:08
Det er at det er jo ikke borte. Det venter på meg.
3:11
Det er foran meg, og det er i meg som en ting som er ugjort,
3:17
og det blir som en liten sånn knute på energi tråden inne i
3:21
mitt livssystem. Og er det mange sånne knuter på
3:26
tråden, så blir det ubalanse, eller så blir jeg også tappet
3:31
for energi. Og det kan være så enkle ting
3:34
som å ta fatt på ting som jeg bare har utsatt og utsatt.
3:39
Da ser jeg for meg at disse knutene bare løser seg opp av
3:44
seg selv. Du vet sånn der, hvis du har en
3:47
sånn tråd som det ser ut som det er en svær knute, men så når du
3:51
drar litt i begge ender så løser den seg opp av seg selv.
3:55
Det var bare en liten sånn sammentelling, og når du drar så
3:59
løser den seg opp og blir en rett tråd den der gode følelsen
4:04
og det er akkurat det jeg ser for meg når jeg faktisk da gjør
4:08
disse tingene som jeg har utsatt.
4:13
En annen ting som jeg har drevet og utsatt, og det har jeg
4:16
faktisk laget en helt egen episode på.
4:19
Det er at jeg utsatte for, for nå har jeg gjort noe.
4:24
Nå har jeg forandret på det, og det var å at jeg har en sånn
4:27
pappeske på kjøkkenet hvor jeg legger alt papir og papir, og
4:32
den ligger inne i en hylle sånn at når den blir full så blir det
4:37
vanskelig å dra den ut. Og før så ble den så full at
4:42
hver gang jeg dro den ut så falt det pappbiter ned og jeg brukte
4:46
mye sto. Det var mye styr for å få den,
4:50
få all den pappen og alt det papiret ut i papirdunken utenfor
4:54
huset. Og det er også veldig
4:57
fascinerende, for det var kun en bitte liten justering som skulle
5:01
til for at jeg sluttet å assosiere.
5:04
Med den pappesken med slit og strev.
5:09
For før, så var jeg i en sirkel, hvor den pappesken, ikke sant?
5:13
Da faller alt ut og jeg blir irritert, så jeg bare utsatte
5:17
det, og så ble det enda mer papp, og så ble det enda mer
5:20
styr og så videre. Det er disse spiralene som vi
5:23
selv lager for oss selv. Det er også ganske fascinerende
5:27
at jeg lager mine egne feller. Jeg vet det egentlig, for det
5:34
skal ikke så veldig mye intelligens til å få tak i det.
5:38
Men jeg med vilje utsetter det, og kanskje jeg driver på med
5:42
dette her i årevis. Da har jeg faktisk gjort med den
5:45
pappesken. Men så kom det til meg at anja
5:50
du kan bare la den. Du kan bare ta den esken ut litt
5:54
oftere før den blir overfull. Og da er det bare å dra den rett
6:00
ut. Gå helt vanlig normalt ut den
6:04
papirdunken og hive det oppi og tilbake igjen.
6:07
Og det å gå elsker jeg jo, så det er ikke noe problem.
6:11
Så nå assosierer dere med? Altså at det er ikke noe
6:14
problem. Jeg drar bare tømmer den litt
6:18
oftere. Jeg tror det var i den samme
6:23
episoden eller en annen menn, så var det også dette med disse
6:26
skyvedørene på soverommet vårt. Eller faktisk på soverommet til
6:30
datteren vår, som som alltid gikk så tregt.
6:35
Og liksom. Jammet seg så jeg ikke fikk de
6:39
ordentlig opp, og det ble masse sånn at det ble kunne bli
6:41
skikkelig irritert, ikke sant? Og så drar de og.
6:45
River meg i håret. Til jeg en dag oppdaget at jeg
6:49
bare skulle løfte den. Innerste skyvedøren litt opp og
6:56
hekte den på på en litt annen måte, og så gled den helt av seg
7:00
selv. Altså det øyeblikket.
7:03
Da måtte jeg bare le høyt. Og de jeg hadde kranglet med
7:08
disse skyvedørene i årevis. Det var bare ett lite løft opp
7:14
og ut. Det var snakk om mindre enn ett
7:16
1 cm og så gled de dørene helt av seg selv.
7:21
Enda et eksempel på at jeg hadde laget meg en skikkelig, sånn
7:26
uvane felle. Hvor jeg styret og kjefter og
7:32
sleid og brukte min verdifulle energi.
7:36
På helt unyttige ting. Jeg har mye heller lyst til å
7:41
bruke energien min på ting som gir meg energi som denne
7:46
podkasten for eksempel. Med en gang jeg slutter å bruke
7:50
energien min på alle disse tåpelige tingene.
7:54
Idiotiske for å si det rett ut så.
7:59
Får jeg et overskudd og det overskuddet.
8:02
Det har jeg lyst til å dele med andre.
8:04
Har lyst til å gi til noen fordi meg dyp mening.
8:08
Som for eksempel når jeg får tilbakemeldinger fra dere som
8:10
lytter på. Jeg elsker å høre fra dere, så
8:13
er det sagt. Så skal jeg komme til det som er
8:19
enda en sånn uvane som jeg nevnte i starten, og som jeg
8:23
fikk en stor å. Opplevelse med for noen dager
8:27
siden. Og det er regninger.
8:30
Og det er på en måte litt flaut å si, men sånn er det.
8:34
Og jeg egentlig, så har jeg sluttet å være veldig flau over.
8:40
Ting jeg gjør, fordi jeg vet at dette er alle har sin versjon.
8:44
Du har helt sikkert din variant. Jeg har mine, og jeg har hatt en
8:50
uvane i mange, mange, mange år egentlig.
8:53
Så lenge jeg kan huske med å utsette og betale regninger, så
8:56
det blir liggende der og så får man, så får jeg purring, og så
9:00
får jeg. Kanskje helt til slutt
9:04
inkassovarsel og da liksom da betaler jeg den, men da er det
9:09
selvfølgelig på beløpt purregebyrer og så videre.
9:13
Og jeg satt med regnskapet for 2 år siden, og så så jeg på alle
9:17
de purre gebyrene, og det var ganske mye.
9:21
Så tenkte jeg. De pengene.
9:23
Der kunne jeg egentlig tenke meg å bruke på noe helt annet.
9:28
Penger representerer energi. Og det.
9:33
Ble et veldig klart bilde på hvordan jeg behandler min egen
9:36
energi eller behandlet min egen energi.
9:40
At, jeg brukte energien min på ting som tappet meg istedenfor å
9:44
styrke meg. Så jeg bestemte meg for et par
9:48
år siden til å betale regningene, ikke bare i tide,
9:51
men for tiden. For de må betales uansett.
9:54
Det er ikke noe vits å vente. Utrolig deilig følelse.
9:59
Bare se den der på skjermen i nettbanken ingen ingen flere
10:04
fakturaer å betale. Bare betale de for tiden til og
10:09
med. Sånn at det er gjort?
10:11
Det skapte en kjemperush av energi og et løft innenfra.
10:17
Men som du vet kanskje selv også så sitter jo vaner veldig i.
10:23
Så jeg var kjempegira det første året og så utrolig nok.
10:28
Så begynte jeg å gjøre det samme i fjor.
10:31
Og utsette å betale regninger. Og.
10:37
Så var det spesielt en. Uten å gå veldig i detaljer, men
10:41
det var noe som ble sendt på brevpost.
10:45
Og da, og det var bare et bitte lite beløp.
10:50
Og. Ja, jeg la det til side.
10:54
Og fikk til slutt sånn inkassovarsel altså.
10:58
Vi snakker om mindre enn 100 kr. Og nå når vi kom til tilbake fra
11:03
Hellas, så gjorde jeg akkurat det jeg la den der lille
11:07
regningen bare til side. Til jeg fikk en sånn litt
11:10
ubehagelig mail epost. Av de som.
11:15
Jeg skal betale til. Jeg sto på meny.
11:19
Og jeg var egentlig i veldig godt humør.
11:22
Hadde en god flyt i energien, og så leste jeg den eposten, og så
11:26
fikk jeg en skikkelig dårlig følelse i magen.
11:29
Litt sånn skam følelse. Så fra ett sekund til et annet,
11:34
så gikk jeg fra å ha god energi, og jeg var glad til å føle meg
11:38
skikkelig skikkelig dårlig. Og så slo det meg sånn
11:42
skikkelig. Det er jo jeg som skaper dette.
11:47
Og det. Som var utrolig spennende med å
11:51
oppdage det. Det var at det var et skifte fra
11:55
å være noe skremmende utenfra og inn.
12:00
Altså en sint epost eller en inkasso et inkassovarsel.
12:06
Nå skremmende utenfra. Til å være noe et negativt
12:11
mønster som jeg skaper selv innenfra.
12:18
Det er en ganske stor oppdagelse å få tak i.
12:22
Det virker kanskje lite? Og smått.
12:26
Og i et øyeblikk, men det er kjempestort.
12:30
Fordi så lenge noe er truende utenfra.
12:34
Så har jeg gitt fra meg kraften min til det.
12:38
Jeg føler meg litt maktesløs. Det bare skjer med meg og mot
12:43
meg. Det er noe farlig der ute, noe
12:45
ubehagelig som kommer mot meg og gjør.
12:49
Gjør mitt liv vanskelig og gjør meg.
12:53
Vondt. Det er offeret.
12:58
Det er en arketype som heter offeret.
13:01
Da er jeg offerposisjon, noe blir gjort med meg.
13:05
Jeg er uskyldige. Og det skaper mer frykt.
13:11
For hvis noe er utenfor min makt kommer mot meg som et kjempevær
13:15
jeg ikke kan kontrollere, så er det kjempeskummelt, og da
13:19
trekker hele mitt nervesystem seg sammen, og jeg går i
13:23
beskyttelsesmodus og bruker masse energi på det.
13:30
Derimot, hvis det er noe som kommer innenfra.
13:34
Hvis det er, og det er det nesten jeg kan nesten alltid
13:38
være, kan ikke jeg kontrollere så et uvær kan jeg ikke gjøre
13:40
noe med, men. De aller fleste opplevelsene jeg
13:45
har i mitt dagligliv. De er jeg med på å skape selv.
13:49
Og i det samme øyeblikket. Jeg fikk tak i det det.
13:53
Nå snakker jeg bare om ett minutt her.
13:55
Jeg stod midt på meny. Jeg fikk tak i det.
13:58
Dette er bare mitt. Eget frykt mønster.
14:04
Så slapp hele den dårlige følelsen.
14:07
Det var som et sånn trylleslag. Og jeg ble sånn skikkelig
14:12
lettet. Og jeg måtte smile og le.
14:17
Og istedenfor å svare på den eposten.
14:21
Fra frykt som bare skaper enda mer frykt med den skamfølelsen,
14:26
så. Så svarte jeg på en måte som var
14:32
fra vask. Vi kalle det fra de øverste
14:34
etasjene som jeg også har laget andre episoder på det å.
14:38
Er. Skape livet mitt fra.
14:43
Større perspektiv ifra frykt, men fra en.
14:50
Bevissthet som er trygg og som ser.
14:55
Det store landskapet istedenfor å være stokk i disse små, små
15:00
tingene langt der nede på bakken.
15:02
Jeg er både. Jord og himmel.
15:06
Jeg er alle etasjene i bygningen min.
15:10
Men hvis jeg ikke vet og ikke er oppmerksom og ikke bruker aktivt
15:14
i øverste etasjene, så blir det mye kaos slit lidelse.
15:19
Og mye stamp. Ting rundt.
15:22
Og jeg bruker energien min på ting som bare.
15:25
Tar energien min. Med en gang jeg får kontakt med
15:29
de øvrige etasjene som skjedde der på meny i det øyeblikket
15:32
hvor jeg ser hva jeg egentlig selv holder på med.
15:35
At da jeg kom tilbake, så satte jeg den.
15:38
Regningen inn i hyllen. Og ventet til jeg fikk denne
15:42
beskjeden. Så.
15:46
Plutselig se det fra de øverste etasjene der fra min utvidede
15:49
oppmerksomhet eller bevissthet, og dermed slipper hele.
15:54
Hele dette angst eller ikke angst.
15:56
Jeg vil kalle mer frykt da frykt og skamfølelsen umiddelbart
16:00
ikke. Det tar ikke 3 sekunder det
16:02
skjer. På et knips.
16:06
Og det er styrken fra de øverste etasjene.
16:09
Det er styrken fra min egen sjel.
16:13
Kall det hva du vil fra utvidet bevissthet.
16:17
Og det har vi alle tilgang på 2 enty seven.
16:22
Så jeg fikk en skikkelig wake up call og det som var var at
16:26
kanskje måtte jeg tilbake en runde til.
16:29
Med dette med regninger for jeg skal, for jeg lærer det
16:34
ordentlig, for det har satt seg ordentlig i systemet mitt.
16:37
For nå kjenner jeg at oi dette. Vil jeg ikke fortsette med
16:41
lenger, og nå er det enda mer integrert i meg.
16:46
Hvem vet kanskje jeg får en ny runde om et år, men nå føler jeg
16:50
det som at det er enda mer bevisstgjort i meg.
16:54
Og derfor ser jeg ikke på disse i anførselstegn tilbakefallene
16:58
som unødvendige. De er noen ganger nødvendige for
17:03
at jeg skal bli enda mer stødig i min kurs fremover.
17:12
Ja, jeg håper at dette var. Lærerikt for deg.
17:18
Og kanskje har du områder eller nesten helt sikkert, så har du
17:24
også områder som du utsetter som du har lyst til å vente med.
17:29
Og kanskje ble du inspirert til å ta fatt på noen av de områdene
17:33
eller begynne med ett i alle fall?
17:35
Og spørre deg selv, hvordan kan jeg gjøre dette på en måte som
17:42
styrker meg? Og som gir meg.
17:46
Energi. Takk for at du lyttet på, og har
17:54
du noe på hjertet som du har lyst til å dele, så er det
17:58
kjempeinspirerende for meg å å lese og høre det.
18:04
Lykke til.