Latest / OsloNewYork / #24 Fra karriere til krabbeliv – livet som hjemmeværende i NYC, del 1

Transcript

#24 Fra karriere til krabbeliv – livet som hjemmeværende i NYC, del 1 · OsloNewYork

0:00
Jeg tar telefonen akkurat da. Og så tror jeg jeg legger den på en bok.
0:06
Sånn at...
0:10
Hei, hei, hei. Hei, hei, hei. Perfect. Ok.
0:15
Nå sitter vi i stua mi. Jeg sitter sammen med Annette, min kjære norske venninne,
0:22
her på Manhattan. Hei. Hei.
0:25
Du kan intronisere deg selv. Ja. Jeg heter Anette, jeg er født og oppvokst i Oslo,
0:35
kommer fra en veldig vanlig familie, mamma, pappa, lillebror.
0:41
Jeg møtte mannen min da jeg var på fotballtur i England da jeg var 19 år gammel.
0:48
Og så bodde vi noen år i Oslo sammen, og så bodde vi i Manchester i mange år, i tolv år.
0:56
Og så flyttet vi til New York i 2018.
1:00
Det er veldig spennende at du fikk han faktisk med deg til Oslo-periode.
1:05
Ja, for jeg hadde akkurat begynt på studiet i Oslo.
1:10
Så han hadde ikke bestemt seg for hva han skulle gjøre med sitt liv og sin karriere.
1:16
Så da kom han i tre og et halvt år, tror jeg, i Oslo.
1:20
Og dere har en ganske morsom how you met story,
1:26
kan vi ikke få den til alle andre som er du er jo fotballfan,
1:31
du også men det er veldig mange, flesteparten er jo sammen med fotballsupportere.
1:37
Fortell. Jeg har vært Manchester United fan i veldig mange år siden jeg var
1:42
tidlig i ungdom, og dro på tur med en veninne, tror du det var i året etter
1:48
jeg var ferdig på videregående?
1:49
Ja, så vi var 19, og dro på fotballtur til Manchester, og da møtte jeg mannen
1:55
min, ikke på Old Trafford, men på puben rett utenfor Old Trafford etter kampen.
2:01
Og da var dere hvor unge? Da var vi 19.
2:06
Og nå er du feminist, så jeg driter i at du er kvinne jeg spør, hvor gammel er du?
2:12
Jeg vet hvor gammel du er 41 vi er begge to 41-åringer som sitter har havnet
2:18
i New York og nå er jeg også hjemmeværende jeg har jo sagt opp jobben min,
2:26
og det er jo et helt nytt kapittel og det kapittelet har du vært i ganske lenge
2:31
så grunnen til at jeg snakker med deg i dag,
2:35
er ikke bare fordi jeg synes du er en spennende person og jeg er veldig glad
2:39
for at vi er venner men jeg trenger tips og råd om hvordan det er å være hjemmeværende
2:46
fordi hvor lenge har du vært hjemmeværende og hvordan gikk du inn i denne rollen
2:53
veldig mange spørsmål jeg begynner på nytt,
2:55
du er hjemmeværende klassisk hjemmested er om.
3:00
Hvordan skjedde det?
3:01
Det skjedde jo egentlig fordi Når vi flyttet hit, så var det på grunn av mannen
3:06
min fikk tilbud om jobb, og da fikk vi et sånt visa hvor jeg ikke kunne jobbe.
3:11
Jeg tror det var 83 år, så da hadde jeg ikke noe valg.
3:16
Og så ble jeg jo også gravid i den perioden.
3:20
Så jeg hadde en liten baby som var litt syk det første året,
3:25
så det var litt sånn heftig uansett.
3:27
Så når den visa gikk ut, og vi fikk ny type visa og green card,
3:33
og jeg kunne jobbe, så var det jeg var deep in motherhood med en jente på,
3:41
Tre, fire, og en liten baby. Så da var det ikke naturlig å begynne å jobbe.
3:53
Når man flytter over og alt, det er så mye forandringer.
3:56
Og jeg var så fokusert på mine to barn, at jeg glemte litt hva jeg skulle jobbet
4:05
med hvis jeg skulle tilbake.
4:07
Systemet er så annerledes i England.
4:11
Da føltes unaturlig og så er jo skolene her borte, de begynner jo ikke på preschool
4:18
før de er fire, hvis ikke man går privat,
4:20
så da har jeg jo vært var jeg hjemme med min yngste til han var nesten fire
4:27
og et halvt når han begynte,
4:29
og nå har han jo begynt men nå, det er ikke skoledagen er korte,
4:33
jeg vet fremdeles ikke hva helt jeg skal ta meg til,
4:38
og preschool er jo det samme som førskole. Er det det?
4:42
Litt førskole i Norge, når er det... Jeg vet ikke.
4:46
Det er jo veldig... Her i New York er barnehage ...
4:51
Preschool, kindergarten, det er vel førskole. Jeg føler også at preschool her
4:56
er tidligere enn førskole.
4:58
Ja, preschool er vel barnehage, rett og slett. Ja, jeg tror det.
5:01
Men, ja, så da, så mannen din fikk jobb i New York.
5:07
Ja, og det har alltid vært en drøm. Så det har han egentlig jobbet for i alle
5:11
årene mens vi bodde i England.
5:13
Han valgte liksom businessen og det selskapet, fordi han visste at de hadde
5:18
locations all over the world.
5:20
New York var en av de, og jobbet seg sånn, peilet seg inn på den fieldet,
5:25
og det han trengte for å få det tilbudet.
5:28
Så når vi fikk det, da var min eldste ett år.
5:31
Jeg hadde akkurat begynt å jobbe igjen i England, men det var en sånn,
5:35
dette må vi bare hoppe på.
5:38
Det er jo veldig, det kommer vi tilbake til, imponerende at han har alltid hatt
5:44
en drøm om New York, og så skjer det faktisk.
5:46
Det husker jeg når vi bodde i Oslo sammen, Da
5:50
visste han jo ikke hva han skulle gjøre karrieren med seg Jeg studerte og nå
5:53
måtte jobbe Så han jobbet på pub i Oslo Og jeg husker den første julen Når vi
5:58
var sammen med min familie Så sa han at han hadde en dream Om å jobbe i New
6:04
York City Wow Og da var han 20 år?
6:07
Ja, da var han 20 år Og da husker jeg at onkler og tanter og alle lov Sånn og
6:11
sa ja, ja, vi får se Lykke til,
6:15
Det er ganske Og var du sånn, ja, New York Har du på en måte vært en sånn supportive partner,
6:23
for at han skal klare det, eller har du hvordan har du bidratt til det på en
6:29
måte, eller hva er din rolle å ha vært i reisen til New York?
6:34
Jeg har nok vært veldig supportive det har ikke vært min største drøm,
6:40
det har det ikke men vi har alltid besøkt New York, ferier mange,
6:44
mange ferier i New York opp gjennom årene fordi det har liksom vært,
6:48
the city, og alltid synes det har vært veldig morsomt, men veldig vanskelig
6:52
når man er på ferie her, å forestille seg at her skal man bo.
6:57
Og eventuelt ha barn her, altså man går forbi en skole på mannheten når man
7:00
er sånn turist, det bare barn skal gå på skole her, det er jo sykt hvordan går det an.
7:06
Så det var litt sånn, ok, skjer det, så skjer det. Men ja, jeg har alltid vært,
7:12
han har alltid jobbet veldig hardt, han har måttet gå tilbake og tatt mange,
7:16
mange år på universitet, og jobbet seg opp, og jeg har alltid tenkt at hvis
7:21
det skjer, så er det veldig fortjent, så da må vi bare kjøre på.
7:25
Og så var det timingen, når man har en veldig liten barn, baby,
7:29
så går det jo, de følger jo med der du er.
7:32
Det var liksom ikke så... Ja.
7:35
Så da tok du med ettåringen, da fikk dere ett barn i UK først.
7:39
Og så skulle det bare være tre år. Ja, ett barn i UK først.
7:43
Og så var det liksom, vi skal prøve det i tre år, og så kommer vi tilbake igjen. Ja.
7:47
Men ja, når man er her, og man finner seg til rette så blir det lengre Ja,
7:53
det blir det lengre Så da hadde du akkurat fått jobb hvor i England var det dere bodde?
8:00
Vi bodde i Manchester Så jeg jobbet i helsevesenet og jeg jobbet på sykehuset.
8:07
Med coding, med sånn finansgreier. Så jeg jobbet der både før og etter.
8:11
Hadde maternity leave i tolv måneder.
8:15
Bedre enn USA? Ja, veldig bedre.
8:20
Og så flytter dere hit, og da har dere jo et visum hvor du ikke kan jobbe, som du nevner.
8:27
Og så får dere et barn til, og da har du to barnsmor.
8:31
To barnsmor, og en med litt sånn komplikasjoner, så da ble fokuset veldig,
8:37
jeg tror det er noe med hvor jeg har endt opp med i dag det var liksom ikke en vanlig sånn.
8:44
Jeg hadde med Elenor min første, det ble ekstra intenst det første året et totalt
8:51
året med minstemann er du hva kan du si litt hva som skjedde?
8:59
Han ble født med en det heter cranial synestosis, og det er når,
9:05
skallen som har den der åpningen midt oppe på hodet som alle barn har,
9:10
slik at når hjernen vokser så kan skallen forme seg og bli større.
9:15
Han hadde ikke det hullet, skallen var helt lukket, så da når hjernen vokser
9:19
så vil ikke skallen utville seg, og da blir det press på hjernen,
9:24
og det er ganske alvorlig.
9:26
Så vi fant ut det når han var åtte uker og da måtte han ha en stor operasjon,
9:31
ta ut en stor del av den skallebenet Og så måtte han ane uke på sykehus for
9:38
å ha på sånn hjelm, for å shape skallen,
9:43
og følge med på hvordan det utviklet seg, om at det stretcha seg i riktig retning,
9:50
og måtte hele tiden adjuste på den hjelmen.
9:54
Det var et veldig intenst år, hvor vi nesten bodde på det sykehuset, føltes ut som.
10:00
Ja, for vi var der så ofte. Det er et tøft som å tilbake, over på the east side,
10:04
så vi måtte, ja, traske gjennom den parken.
10:08
Central Park, som man har sett. En ikke så verst park å trask igjennom,
10:13
men uansett park og hvor man er i verden, så vil man helst ikke ha et sånt førsteår når man får barn.
10:19
Nei. Og ikke det at vi begge har jo født i utlandet, så vi har jo ikke noe å
10:25
sammenligne det å føde i Norge versus utlandet.
10:28
Det er jo ikke noe vi klarer å...
10:31
Vi har ikke noe grunnlag til å sammenligne det der, men følte du deg trygg i helsevesenet her i USA?
10:39
Ja, det gjorde jeg, det vil jeg si. Og det var noe av det min familie også sa
10:43
når jeg fortalte om diagnosen,
10:46
så sa de at nå er du jo i den beste byen du kan være i hvis det skal være noen
10:51
komplikasjoner eller operasjoner og alt det.
10:55
De var veldig flinke, de handlet veldig raskt og det var veldig effektivt hvordan det var.
11:05
Når man er privilegiert og har den helseforsikringen som gjør at du kan føle
11:12
deg trygg her i landet, så vil jeg si at man føler seg jo ganske trygg,
11:18
fordi de tester jo heller mer enn mindre.
11:20
Også fordi systemet er
11:23
jo basert på penger på et eller
11:26
annet vis sånn at hvis du drar til legen så
11:29
testes det heller en gang for mye slik at sykehuset kan charge forsikringsselskapet
11:36
og det ganger jo folk som har allreit forsikring så det var jo bra da at dere
11:44
var i New York hvor noen av verdens beste leger jobber Ja, det føltes sånn.
11:49
Og i sammenligning, hvis samme
11:51
diagnose i England, da opererer de ikke før barnet er ett år gammelt.
11:56
Da bare følger de med, for de liker ikke å gjøre når de er så små.
12:00
Men da kan det jo være komplikasjoner, for det leste vi jo mye om.
12:03
Mens her gjør de det bare med en gang, selv om barnet er veldig lite,
12:08
og det er jo veldig, veldig skummelt.
12:11
Så jeg var glad for at vi var her. Ja.
12:15
Men hvordan var det da å bare, ok, Wes, som mannen min heter,
12:21
jeg blir med over til New York.
12:23
Ok, greit, jeg sier opp jobben min, og får ikke lov til å jobbe i dette landet
12:28
vi flytter til i tre år. Hvordan var det?
12:30
Det var først, jeg vet, det føltes veldig rart.
12:34
Det føltes ut som jeg og datteren min var på en lang ferie som aldri tok slutt. Vi bare diltet rundt.
12:43
Veldig bra forklars. Det kjente sånn ut, det var veldig sånn rart.
12:48
Men jeg tror vi hadde liksom ikke noe mål eller mening egentlig i hverdagen når han jobbet.
12:55
Men hun var jo fremdeles så liten, så det ble jo bare masse lekeplasser.
13:00
Og ja, prøvde å finne liksom venner og tenkte at det egentlig skulle bli lett.
13:06
Man har babygrupper og ja, sånn som man har i England og i Norge.
13:10
Men her er det jo veldig mye nævner i stedet for, så det var litt vanskeligere
13:14
enn jeg trodde så det var veldig mye bare jeg og Elenor det første året og så ble jeg jo gravid,
13:22
etter noen måneder og så da ble jeg jo litt fokus på det,
13:28
året da er man jo kanskje også litt takknemlig for at man ikke har en jobb fordi
13:33
da er det da bærer man på et barn,
13:36
da blir jo ikke fokus sånn, å herregud karrieren min det er mer sånn survival
13:42
det er slik som å være gravid med en liten toddler det ble veldig det,
13:48
Da ble jeg veldig fokus på det. Jeg husker første playdate jeg hadde i barnehagen,
13:54
eller med en av Annabelles venner.
13:56
Jeg tror jeg fortalte om det, men det var mitt første møte med.
14:02
Da fikk jeg melding samme dag som lekedaten, fra moren som skriver,
14:09
jeg skal til frisøren, bare bli med nanny hjem til oss.
14:15
Og så kommer jeg etter hvert.
14:17
Og jeg bare, ok, da blir vi med Nanny hjem til denne familien som vi aldri hadde
14:23
vært hos før og hun, fun fact,
14:28
fant jeg ut at har hatt en b-rolle i Lily Hammer i den norske serien så hun,
14:36
jeg googlet den nå og hun har vært en skuespiller da hun er skuespiller ikke
14:43
på toppnivå liksom, ikke vondt
14:47
ment, men liksom, det var en birolle i Lillehammer, som en amerikaner da,
14:52
men så da drar vi dit, og jeg henger på, da har de et lekerom med 50,
14:58
altså så insane mye leker, jeg har aldri sett så mange leker før,
15:03
til disse to jentene da, som vi besøker, da var da var jeg gravid med Pen Lopez,
15:09
og det var Annabelle og jeg og denne næren min,
15:12
og så er det da to husmødre som lager mat varm lunsj til oss,
15:19
barnehagen til jeg hentet Annabelle halv tolv hver dag på det tidspunktet,
15:25
så da var det lunsj tid men da får jeg også en melding til av at moren ikke
15:29
kommer så da sitter jeg der alene med barna hennes og Nanny som jeg tror også dro etter hvert,
15:39
fordi de var jo hjemme med de andre hushjelpene men jeg var jo der.
15:43
Men det var bare så utrolig kultursjokk. Ja, det er helt brøtt, tenker jeg.
15:50
Ja, og det var da det gikk opp for meg at playdates her i New York er ikke som
15:57
playdates i Norge, på en måte.
15:59
Nei, det er jo frekt, egentlig, vil jeg jo si.
16:03
Hvis du hadde lagt den avtalen med en mamma, så trenger det jeg ikke vet om jeg har gjort.
16:09
Jeg lagde det med moren, men jeg tror ikke hun jeg vet ikke om.
16:14
Hun så det ikke på det samme. Nei, jeg tror hun så på det som barnet,
16:19
og skal barnet mitt leke med barnet ditt.
16:21
Ikke sosialt interessert å bli spesielt med deg.
16:24
Akkurat, for det er jo det vanligvis når man har en playdate, så er det jo for begge.
16:29
Ja, det er vel jo selvfølgelig barnet leker sammen, det er jo supert,
16:32
men også det er jo en, du prøver å lage en kontakt. En connection, liksom.
16:36
For deg selv også. Man bruker jo tid på å gå og dra dit, og,
16:41
hun kom til slutt før vi skal ha det og sånt så jeg møtte henne,
16:46
og jeg har jo møtt henne med drop-off, så jeg har jo sett henne før liksom,
16:50
en veldig flott kvinne som valgte med oss, men det bare var så,
16:56
uvant. Sa hun unnskyld?
16:58
Nei, nei, nei, eller jo på melding så bare, oh I'm so sorry,
17:01
forgot the hairdresser appointment, og så men det var bare så fjernt for meg,
17:07
og så ubehagelig jeg synes det var ubehagelig, da satt jeg liksom.
17:11
Sammen med barna og jeg spiste jo ikke lunsj jeg takkte jo nei til varm lunsj
17:16
også kanskje litt av prinsipp at jeg bare, ok,
17:19
jeg trenger ikke å invitere meg her og mate meg, eller whatever men ja,
17:23
jeg bare husker at jeg dro hjem til Sørdes og bare,
17:27
oh my god det her er bare, hva er det her for noe?
17:30
Ja, det er veldig rart jeg har også hatt en playdate med en nanny i bygget der
17:35
vi bor, fordi guttene våre var like alder og jeg ser aldri foreldrene til denne
17:41
gutten, så de må jobbe veldig mye.
17:43
Så jeg ser alltid bare denne nanny, hun er veldig, veldig søt,
17:46
veldig hyggelig, vi snakker i heisen, og så sier hun, nå må dere komme innom
17:50
vår leilighet, og så kan guttene leke litt, så sier jeg, ja,
17:53
ja, det kan vi. Så vi gjør det den neste dagen.
17:55
Det er veldig hyggelig, men det er litt vanskelig å finne en sånn connection
17:59
med nanny, bortsett fra sånn superficial talk om barn. Så er det jo ikke dette mammaen.
18:06
Så de følelsene er jo litt annerledes, selv om de tar veldig godt vare på disse
18:10
barna, så er det veldig vanskelig å liksom,
18:13
Hva skal man prate om? Så man prater om andre ting, om vær og hvordan det er å bo i New York.
18:21
Hvor lenge har du jobbet som nanny? Det er noen nanner man får veldig god kontakt med.
18:29
Men jeg skjønner hva du mener. Ja, det blir bare en annen type playdate enn enn enn mamma.
18:38
Som kan relatere til dine. Man vil jo gjerne prate,
18:42
vente litt og sammenligne forskjellige hund og det kan man jo absolutt til høyest
18:51
i høyeste grad gjøre med en henne som har masse erfaring og hun er jo 100% mor selv,
18:58
men det er jo forventingsstyring og avklaring man må gjøre før disse playdatesene
19:05
har jeg funnet ut hvem kommer til å være der og men,
19:11
men hvis du skal gi meg tre tips da jeg som har sagt opp jobben og har blitt
19:17
enig med typen om at ok, nå,
19:21
Nå er barna våre små. Vi henter tidligere i barnehagen, fordi de er så små.
19:27
Og du jobber veldig mye. Det finnes nesten ikke noe som heter 9-4 her i New York.
19:33
Nei. Så for at vi skal ha et bra familieliv, og han tjener mye mer enn det jeg
19:42
har hatt muligheten til per nå, siden jeg har hatt mitt eget bureau,
19:46
så ble det jeg som på en måte sa jobben.
19:51
Og det må sies at jeg er sammen med en som han jeg er sammen med.
19:55
Han skulle gjerne vært hjemmeværende pappa. Han er veldig engasjert.
20:00
Hvis jeg hadde hatt en toppjobb, så hadde jeg med glede på en måte også forsørget han.
20:06
Så dette må jeg si også. Men jeg er veldig stolt og jeg er veldig klar for å
20:10
være mer fokus på hjemme, fordi det har vært vanskelig på hjernen min å være
20:16
gründer og mor i utlandet.
20:18
Jeg må si at mor i utlandet er bare Det er jo så nytt på alle måter.
20:22
Men hvis du har tre tips til meg, how to be a sale home on Manhattan, what to do?
20:31
Bare noen råd, det kan være hva som helst. Hva mener du, hvordan du skal fylle,
20:37
dagene, eller hva mener du?
20:39
Ok, et, psykisk, hvordan å på en måte stay strong, og ikke tro at du liksom mister,
20:47
integriteten din, og med tanke på og karriere som er på pause,
20:50
på hold, og så et sånn psykisk, når du er bare sånn verdt på lekeplassen i tre
20:56
timer, og tenker at nå, når jeg ikke mer?
20:59
Og et sånn day-to-day aktivitet, nanny playdate-råd, og et valgfritt, kanskje økonomi.
21:08
Nå er du 100% avhengig av mannen din, men minner du du har en hemmelig sparegris.
21:14
Ja, nei, jeg vet ikke. det største brådet vil kanskje bare være å lean inn på en måte ikke,
21:22
kjempe mot det. Det er litt vanskelig å forklare, men man må bare bli at peace
21:27
med situasjonen, og prøve å nyte det så godt man kan.
21:33
Og så må man bare tenke at barna er et små, i en veldig liten kort periode,
21:41
og de fleste man spør, sier, å jeg skulle også ønske jeg kunne vært hjemme med mine,
21:46
det er så trist for at jeg ikke får gjort det, og ja, bare tenk at du er veldig heldig.
21:51
At du får gjort det tenk at barna dine forhåpentligvis ser tilbake på det som
21:58
en fin tid, spesiell tid og at du absolutt gjør det,
22:02
og så må man bare fylle hverdagen med morsomme ting New York er jo full av ting
22:10
det behøver ikke være store ting vi dro ikke på lange turer ut og hit og dit
22:15
men vi hadde bare en veldig åpen.
22:18
Mindset til utforske byen på en måte bare enkelt og greit masse turer masse
22:26
subway med vognen når vi fikk til det og så det var litt annerledes for meg for jeg hadde jo,
22:35
når LNO var 3-4 som Penelopis alder så hadde jeg jo,
22:41
både veldig gravid og en litt sånn syk baby så vi fikk liksom ikke gjort masse masse,
22:48
ut oss, stort barn og lite barn, så det var mer når hun begynte på førskolen
22:55
når hun var fire, og jeg hadde lille William, da var det litt enklere å komme seg litt lenger ut da,
23:02
Men tips-wise, jeg vet ikke, man må bare legge fra seg det gamle livet litt,
23:08
tenk at det får jeg plukke opp senere.
23:10
Ja, hvis man har behov for det. Ja, hvis man har behov for det,
23:14
og når man har behov for det.
23:16
Og så, ja.
23:19
Og økonomisk, jeg vet ikke, det er noe man også bare blir vant til.
23:23
Det er veldig rart i begynnelsen å føle at man får lønn, håper jeg, fra mannen, eller ja.
23:29
Men man må jo finne ut hva som passer, om man har en sånn sharing account som
23:35
man bare bruker på ditten og datten eller om man faktisk får en slags type.
23:42
Salary da ja, på en måte, vi bare har en sånn sharing, Apple Pay type account
23:48
vi bare bruker når vi er out and about,
23:51
og når jeg handler inn mat og alt sånt, men det er veldig rart i begynnelsen,
23:55
det er det, for man er jo vant til å være økonomisk selvstendig fra,
23:59
etter videregående så fort man får seg jobb.
24:01
Ja, og det blir, og det er veldig sånn engraved i i hvert fall sjelen til den
24:08
norske kvinnen at man tjener sine egne penger. Ja, og man skal klare seg selv.
24:13
Ja, og man skal sende barn i barnehagen fra ett år.
24:16
Så det er veldig sånne trygge.
24:21
Satte rammer. Det er kanskje ikke
24:23
så trygt for ett år inn å bli sendt i barnehagen når du er ett år bare.
24:27
Men Så det er en sånn, ja det er uvant på et kulturelt plan også,
24:35
fordi vi er så likestilte i Norge.
24:38
Det er mye lettere å få barnepass med tanke på barnehagedekningen,
24:45
og arbeidstidene med mindre du jobber, turnus og sånne ting da.
24:50
Så vi er jo ikke ferdige med å finne ut av hvordan vi skal gjøre det økonomisk.
24:56
Nå er vi i en sånn periode hvor vi må kutte kostnader.
25:02
Og det er, jeg synes det er litt gøy på et eller annet vis.
25:06
Ikke at vi har absolutt måttet alltid tenke på spending og sånne ting.
25:13
Men nå må vi veldig aktivt tenke på alt vi bruker.
25:18
Og det er en god øvelse, synes jeg.
25:22
Men vi er der at vi bare, ok, nå har vi mistet en hel lønn per måned, så nå må vi liksom,
25:30
nå er vi oss på å tenke over alt vi bruker og sånne ting det blir mindre dildal
25:35
og det er litt sånn ding ja, det er det men der sa du det, det blir mindre,
25:42
dildal, og det er jo veldig vanskelig på en måte, fordi vi har jo Amazon,
25:46
så vi kan klikke hjem dildal igjen og det er jo veldig gøy det sier mannen min
25:53
hver måned han sier, hvor mange hundre dollar på Amazon denne måneden,
25:57
men de har jo og alt, og det er veldig flott når man har to små barn,
26:01
og ja, man trenger ting, og bare...
26:03
Ja, og det er jo ikke skolebutikker i områder her, liksom.
26:06
Nei, det er jo... Altså, det er jo virkelig ingenting. Jeg bor,
26:09
er klesbutikkene, som ikke er sånne frikken butikkklær, hvor en kjole koster 300 dollar.
26:16
Så det sammen det faktisk er en god, gammel, hensomæreis oppi det høgget her.
26:21
Det er så mange tomme lokaler nå, etter pandemien og økonomien og alt.
26:26
Så, hensomæreis, hører du? Kom til at det er veldig mange familier som trenger,
26:32
ja, så ikke sant, så det blir mindre dildal det var, ja, og det merker jeg jo
26:37
allerede nå og det er, men det er,
26:41
virkelig det blir bare interessant da og når vi kommer gjennom de månedene hvor man bare ok,
26:48
mindre dildal ikke trykk på den her med sånn kjøpstaten,
26:53
det er veldig farlig for man ser du ikke for det er linket til min bankkonto,
26:58
den Amazon er linket til mannens, så jeg ser jo ikke at disse pengene går ned
27:03
så det er jo skummelt hvor fort jeg bare klink,
27:06
klink, klink, for jeg tenker ikke over at det faktisk er penger det er bare sånn gratis,
27:11
ja, det er som en sånn dataspill på et slikt vis så han sender noen ganger meldinger
27:16
og bare Annette, stopp da har jeg bare klinket meg inn veldig mye,
27:24
over de siste dagene, for jeg glemmer meg bort litt Ja, og da kommer vi til
27:29
neste punkt Og det er da Valentine's Day Ja Og det er et klassisk Amazon moment
27:35
For alle foreldre som bor i New York Og sikkert hele USA.
27:40
Antageligvis For Valentine's Day Da fikk jeg også Da ble jeg litt sånn Oi, hva skjer nå?
27:48
Det første året med Valentine's Day I barnehagen Da får vi beskjed om at.
27:54
Da snakker jeg med en annen mor som forteller meg at da lager man valentinskort
27:59
til alle barn i barnehagen.
28:03
Og da er mitt barn to år.
28:06
Og jeg bare, ja, men mitt barn kan ikke skrive.
28:09
Det kan ikke tegne, det kan tegne en sirkel til.
28:12
Hvis du legger god vilja til, så er det en sirkel på det papiret.
28:16
Så da ender man med å kjøpe et set på Amazon med valentinspackage.
28:25
China, made in China forskjellig. Jeg prøver jo hardt å liksom ikke bestille
28:31
så mye plass og sånn man ikke kan bruke i hverdagen.
28:36
Men også ender man med at man selv da sitter klassisk og skriver valentineskort
28:42
til de x antall toåringer da.
28:46
Og da har man så vidt klart å finne ut av hva man skal gi til typen til valentines.
28:51
Fordi det er vi prøver å gi hverandre nok på XV. Ja, det gjør ikke vi.
28:54
Nei, jeg gir han et kort. Ok.
28:57
Jeg skriver et kort, ja. Hver valgtegn. Ja.
29:00
Så, jeg har gjort det i all år. Så det er det han får av meg. Ord.
29:05
Ord. Det er jo hyggelig det da. Men hva, så fortell hvordan gikk din valgtegn i år?
29:12
Det, ja. Nei, vi, akkurat jeg og mannen min, gjør ikke så veldig mye ut av det, det skal jeg si.
29:18
Han lager kort til barna, men jeg får ikke.
29:24
Du må bruke argumentet han liker jo å skrive skrive et kort han tegner kort
29:30
til barnav det er en liten tradisjon men jeg har ikke fått det.
29:35
Melde fra deg i rådet si at jeg skriver ord det kan være tre ord trenger ikke
29:44
bare mer enn det men fokuset er jo på alle disse nå har jeg jo to barn,
29:50
i storskole, så det er jo 25 elever og 28 elever per klasse som skal ha kort.
29:59
Og gjerne med en liten ting i tillegg, for det er jo blitt vanlig.
30:03
Bare kort er jo egentlig ikke godt nok.
30:07
Så jeg trasker på Target for å prøve å finne sånne blyanter,
30:14
fiskelærer, eller noen sånne multipacks greier.
30:18
Så det ble det i år for LN-årsklasse, som er andre klasse, Blyant og Viskler,
30:23
og William ville ha noe med dinosaurer, så da ble det dinosaurnøkkelringer fra Amazon.
30:30
Og så må man sitte med gråpende barn som skal da skrive 25 kort på rad.
30:37
Så i fjor var det mye tårligere i år, var jeg lur og begynte ti dager før,
30:43
og så skrev de sånn fem av gangen hver dag etter skolen, så ikke det skulle bli så voldsomt.
30:49
Ja, det skjælt, det gjorde jeg også. Så da fikk vi det til. Ja.
30:54
Men ja, og så, det er jo en veldig søt tradisjon da, de gleder seg jo voldsomt
30:59
til den dagen, og selv om det bare er en liten ting,
31:01
så kommer de jo hjem etter skolen med
31:03
en posevær som er full av kort fra klassekammeratene, og en sånn liten,
31:09
ikke sant, det kan jo være såpebobler, det kan være...
31:13
Godteri er ikke lov, og det er jo fint. Det blir jo sopebobler,
31:18
nøkkelringer, en lille sånn squishy dildalgreier.
31:24
Men en av elevene i Elernors klasse hadde gjort noe veldig lurt.
31:28
Han hadde laget en sånn QR-code-scan, og så var det en Spotify-playlist med hans favoritsanger på.
31:35
Nei, så gøy! Det synes Elernor var kjempegøy. Wow, kreativ!
31:39
Ja, da fikk vi Max's playlist inn på stuen og hørte på 10 av Max's favorittsanger,
31:46
så det løp om vi skal gjøre til neste år, for det synes Ellen var veldig gøy. Det var kreativt.
31:52
Hun sa, det må vi gjøre og jeg skal ha Oasis på playlisten.
31:57
Hun er sin fars datter og er veldig glad i Oasis.
32:01
Så det skal vi gjøre til neste år. Så da skal jeg spare noen kroner på playlist-kode, liksom.
32:07
Ja, i stedet for blyant og visklærer til deg.
32:12
Det er veldig gøy. Jeg tror vi har begge to er jo glad i sånne ting.
32:19
Jeg tror vi har samme innerst inne glede vi oss i valgte.
32:25
Når vi klager litt allikevel, så er det veldig gøy.
32:28
In the moment, når du sitter der med i år også, så lagde jeg små goodiebags.
32:34
Når du sitter in the moment og prøver å
32:37
fordele disse goodiebagsene mens døtrene dine
32:40
tar ut fordi jeg
32:42
ville prøve å inkludere dem i hele prosessen da tar
32:46
de ut ting fra den goodiebaggen og
32:49
til slutt ble det bare kaos at jeg mistet kontroll over goodiebags og må gjøre
32:54
alt på nytt etter leggetid og da bannet jeg litt jeg hadde jeg tror jeg satt
33:00
med et glass vin og lagde goodiebags og jeg har den ene jeg kjøpte da på Amazon sånn,
33:08
et armbånd med butterfly på.
33:11
Jeg har en som du skal få. Å, yay!
33:14
Takk for at du er min valentines. Det må sies at vi har en gruppe,
33:21
her på, som heter Manhattan Viking Moms chat.
33:26
Så hvis du hører på og flytter til New York, så er du velkommen,
33:31
ta kontakt og da blir du inkludert i denne gruppen med nordiske, norske mødre.
33:38
Og Annette, jeg vil si at du har den rollen som litt sånn orakel,
33:42
fordi du har de eldste barna per nå.
33:45
Så alle er litt sånn bare, Annette, what would you do?
33:50
Been there, done that. Du har en sånn eksperterolle i gruppa, kjenner jeg.
33:57
Men med Valentine's Day, vi gikk også på Tarjei, som Kardashian sa.
34:04
Er det det det heter? Tarjei.
34:06
Og det Tarjei da sa. Og med bestemor, da hadde vi besøk, bestemor fra Norge,
34:14
og hun fikk være med på Valentine's shopping.
34:17
Og no offense, mam, hvis du hører det her, Men stemningen ble ikke like fet,
34:24
fordi jeg fikk et sånn forbruksshaming fra bestemor.
34:30
Fordi hun skjønte ikke, hva skal vi kjøpe alt dette og disse pakkene til, hva skjer nå liksom?
34:37
Fordi det er jo sånne packages med veldig mange ting, så det virker kanskje
34:42
litt overveldende, og så er det jo ikke bra forbruks.
34:47
Det er så mye plast dritt som blir kjøpt.
34:51
I anledning denne dagen. Så jeg ser det, men,
34:55
i en ellers ganske horribel verden vi lever i nå, hvor informasjon om alt som,
35:02
skjer, det er veldig fint at man får vite at det skjer jævlig ting rundt omkring.
35:07
Ikke minst akkurat nå, det som skjer i USA, det burde vi også snakke litt om,
35:12
bare sånn, hvordan går det?
35:14
Hvor er det nå? Men uansett da, så ble det litt sånn at jeg følte at jeg måtte
35:19
unnskylde litt hva jeg gjorde de kjøpene jeg gjorde på Tarjay med disse pakkene og så da.
35:27
Den lille valentinesgleden jeg hadde ble litt kjeld, dempet,
35:34
men jeg skjønner det altså mamma, i nordmenn de skjønner ikke hvor stort valentines
35:38
det er i New York eller USA og trust me, it's coming det kommer til å bli mer
35:44
og mer om fem år i Norge så er det goodie bags på valentines,
35:48
garantert men det gikk bra til slutt vi fikk ordnet både kort og jeg la oss
35:55
opp til det at Annabelle fikk.
35:59
Skrevet navnene til klassekammeratene sine i bolker vi er jo i det stadiet at
36:04
jeg må skrive navnet først og så hermer hun etter navnet akkurat,
36:08
det er litt arbeid det blir det og de elsker det jo, men,
36:13
første valg til en session, så ville hun skrive alle navnene i brunt.
36:18
Og hun har aldri ville bruke brunt før, så da hadde hun hatt en dårlig dag i
36:22
barnehagen og likte ikke vennene sine lenger. Så da bare,
36:29
seriøst, altså, lilla er din farge. Du liker lilla og rosa. Når har du brukt brun?
36:35
Det er greit, liksom, men så da måtte vi bare pause hele greia,
36:38
fordi det ble brunt, brune navn, og det ble, og hun lagde krøsse duller og vi
36:44
liker, så da hadde vi en, da hadde det skjedd noe i barnehagen da,
36:47
så da pauset vi, og så ble det,
36:50
forskjellige farger på navnene etterhvert, eller senere.
36:55
Må de kle seg opp også, for på skolen her, så må de, de må ikke da,
36:59
men det foreslås at man skal ha på seg rødt, hvitt eller rosa.
37:05
Ja, jeg ser tendenser i det, men det er ikke foreslått, men jeg ser at foreldrene gjør det uansett.
37:11
Ja, og Annabelle gravde fram en sånn hun har en sånn hullet.
37:18
Malingflekk singlet kjole som hun elsker, som ikke vil som har hjerte på og
37:23
hun bare, denne her må vi bruke mamma, og jeg bare, det er ti minnes ute,
37:28
og den ser ikke bra ut jeg sa ikke det til henne da så jo,
37:34
valentinsk lesko det er på vei, men kanskje ikke så i system som på,
37:40
skolen liksom der er det veldig måtte overtale William litt til å ha på seg
37:46
en rød genser, men det gikk det gikk perfekt for Eleanor selvfølgelig, veldig fornøyd oh my god,
37:55
ja, det er vi har kommet oss begge vi klarte valentinser med glans,
38:03
det er jeg glad for Annette vi lagde cupcakes det var jo et krav fra barna i år,
38:11
men jeg synes jo bare det er gøy, så det ser jeg jo gledelig ja til.
38:16
Og det er en sånn ting, jeg er jo stay at home mom, så mens de er på skolen,
38:19
så kan jeg jo lage de cupcakesene.
38:21
Jeg gjorde ikke med dem denne gangen, så de sto klare når de kom hjem fra skolen da.
38:26
Men det er jo en sånn ting, altså lean in, lean in, valentines day, alt. Ja, ja, ja.
38:32
Og jeg lagde hjerteformende hjemmelaget sånn 70-dalspizza.
38:37
Ja. Så vi lente oss inn. Man må gjøre det.
38:40
Ja. Men hva gjør du nå som begge barna går på skolen? Hva gjør du på dagtid da?
38:47
Ja, det vet jeg nesten ikke. De timene går så utrolig fort.
38:50
Så det er nesten for meg gjort en sånn chore per dag, føler jeg.
38:55
Så det er jo litt laundry, litt foodshop.
38:59
Så er det legetim eller et eller annet bare, så er dagen godt,
39:04
synes jeg. Det går veldig fort.
39:06
Men jeg har jo ekstra tid enn jeg noen ganger har hatt.
39:09
Men det nyter jeg for jeg har hatt veldig busy
39:12
barneår i mange år nå men jeg har nesten hatt et sekund til meg selv så nå er
39:20
det veldig deilig å kunne sitte ned med en kopp te og en bok eller en tv-serie
39:25
og ikke ha barn som hopper opp på det klatrer over og roper og trenger hjelp,
39:33
så det nyter jo det veldig så man føler seg jo litt sånn bortskjent, men også og fortjent.
39:40
Du catcher opp de 30 minutter i lunsjpausen. Det var det veldig mange som sa
39:44
når minsten begynte på skolen så sier de at du ikke må begynne å jobbe med en
39:49
gang du fortjener å ha hvertfall et år hvor du slapper av og har litt tid til deg selv.
39:56
Og faktisk tid til å forberede. Sånn som alt her sier. Ja, det er mye man kan...
40:04
Gjøre så mye mer enn man tror. Så det er jo veldig deilig tid, det er det jo.
40:10
Så vi får se hvor lenge den varer.
40:14
Men det er vanskelig, for dagen er veldig korte da. Og public school.
40:18
Når er det du henter? Jeg henter to halv, ja, halv tre.
40:23
Du begynner halv ni. Samme her. Så de timene føler jeg går veldig fort.
40:28
Da er det jo after school, men da må man jo betale. og ja,
40:33
og så er halv tre er jo lenge nok,
40:37
William er jo veldig sliten han er jo bare kindergarten så for han er det jo
40:41
en lang dag med veldig mye læring og veldig mye nytt,
40:45
så jeg synes det er veldig hyggelig å kunne hente og gå i parken,
40:50
få litt frisk luft eller bare gå hjem og
40:53
slappe av å gjøre litt lekser gå på biblioteket gå
40:57
på barnemuseet ha litt igjen av dagen hvor man bare kan være sammen vi får en
41:04
par timer før det er middagstid og dagen liksom er over allerede og det synes
41:10
jeg er veldig fint for de er jo så små enda selv om du sender dem på skolen men de er jo.
41:18
Det er mye å prate om etter en skoledag, og det er mye å fordøye.
41:23
Ja, det kommer jo ikke med en gang. Hvis man bare har de minutterne før leggetid,
41:29
til å liksom, ok, barn, tell me.
41:32
This is our moment. Ja, og det er det så mange av vennene våre som har.
41:36
De har skedult hele dagen med etterskolen, så er det chess, science,
41:45
math club, reading club, men hele dagen er planlagt ting ting ting ting ting
41:51
det er ikke noe tid for barna hvor de bare kan gå inn på rommet og bare sitte og være,
41:55
styrre veggen et sekund og bare ok, nå kan jeg gjøre noe jeg har lyst til å
41:59
gjøre hva som helst, selv om de har det veldig gøy så synes jeg det er litt
42:02
viktig at de skal ha litt tid til å kunne bare et fri.
42:08
Eller gjøre hva som helst eller kjede seg og det tror jeg ikke,
42:13
det er veldig mange av vennene våre som ikke har det, hele dagen er planlagt
42:17
for dem Så jeg lurer på hvordan det blir når de plutselig ikke får det sånn lenger.
42:23
Det synes jeg er veldig greit å ha litt tid til å være fri. Free as a bird.
42:30
Her er det et veldig styr på at barna skal skvise inn hver eneste time med en
42:35
slags purposeful activity.
42:38
Og det synes jeg alltid man trenger å ha.
42:41
Nei, jeg tror det er en blanding av at man må okkupere nannin som da,
42:47
som regel og jeg, dette forstår begge to, altså man kan ikke hente,
42:54
klokka halv tre, liksom man jobber arbeidsdagen der lenger så da må man ha hjelp
43:00
og så da har man som regel en nannin som kommer og henter og da tror jeg det
43:04
er en sånn at de må okkupere da nannin også resten av dagen og barna.
43:11
Men jeg tror også at jeg kjenner i hvert fall på et lite press,
43:16
på å ha aktivitet, fordi når du snakker med andre mødre her da så er det liksom,
43:22
det er jo tennis og det er jo chess som du sier, og det er math, og det er sånn at ja,
43:29
du er på vei til math class da, er det noe og da blir jeg sånn skittbordet Amabel
43:33
på fem år, hun har nettopp fyllt fem,
43:36
bør jeg kjenne henne på math class liksom det er ikke bare math,
43:39
det er russian math ja, ikke sant det er det de gjør nå det er russian math
43:47
alle skal gjøre nå jeg vet ikke hva det er en gang nei,
43:51
jeg har ikke sagt meg inn i det men jeg hører at alle sier at russian math vi
43:56
har en venninne av William som også er fem år jeg finner det til hva det er.
44:02
Hun gjør russian math og chinese etter skolen og da sitter jeg bare jeg går på lekplassen,
44:10
vi går inn i parken vi går inn i naturen vi og leter etter kongler det er litt
44:17
sånn Norwegian mama bear som jeg synes jeg ruller med øynene uten at jeg viser
44:22
at jeg gjør det på en siden,
44:24
synes jeg det er håpløst når hun er fem år gammel,
44:27
ja, sammen Russian math,
44:31
Russian math det er den russiske tilnærmingen til nærmingen,
44:38
til matematikkundervisning ja, det sier seg jo selv jeg tror det er dypere,
44:42
man tenker dypere om at problemløsning ja, mer,
44:46
det er ikke bare sånn 2 pluss 2 og ja, og så memorize det er mer sånn,
44:50
ja det høres jo ganske bra ut da, egentlig sånn veldig stor vekt på problemløsning og logisk tenkning,
44:59
en dyp forståelse av matematiske konsepter fra ung alder, så jeg tror det er,
45:06
rettet mot det å starte tidlig da.
45:10
Tidlig eksponering for avanserte konsepter. Wow, ja.
45:14
Det er da kjent for å skape svært dyktige matematikksstudenter.
45:19
Ja, ja. Alt er en purpose. De gjør ikke det for moroskyld.
45:23
Det er jo ikke at noen feiler seg inn på Harvard og mamma.
45:27
Ja, ja, ja. for å også komme seg inn på hvis man skal komme seg inn på private
45:32
college og få stipend og alt det der og det er jo men,
45:38
jeg tror også det tror jeg gjelder worldwide at vi er en generasjon foreldre
45:44
som synes det er vanskelig å henge med barna våre også fordi det er kjedelig
45:48
på mange måter eller mange synes det er tøft og kjedelig og så blir man litt sånn fordi man er,
45:57
så vant med å fylle tiden med forskjellige ting, så blir det liksom sånn,
46:02
oi, vi er vant til at barna er i barnehage fra 9 til 4, ok, og så er det de
46:07
få timene da etter skolen, det går fint, men så er det, oi, hva gjør vi i vinterferien?
46:13
Ok, da er det winter camp, liksom.
46:16
Men jeg merker at det er liksom bare,
46:20
Ingen kommenterer, men det at mitt datter bare går på ballett på lørdager,
46:24
det er jo veldig lite sammenlignet med hva reseriene gjør.
46:29
Jeg henter i barnehagen, og så bare, ja, nå skal vi på fransk,
46:32
french classes, en toåring og en femåring liksom, sammen.
46:38
Og man blir liksom, jeg, så jeg prøver å stå imot det presset.
46:44
Og nå må jeg jo i hvert fall stå imot det presset, fordi det koster jo veldig
46:47
mye penger med ekstra aktiviteter så vi har ikke råd til å liksom melde oss
46:52
på det ene og det andre men jeg har en bestevenninne som bare,
46:57
ja min sønn går på aktiviteter hver dag sign up hver dag etter skolen og jeg
47:05
bare, og da blir man jo liksom,
47:07
ja og da det er så vanskelig å jeg må avskjemer ikke liksom men det er liksom så,
47:16
jeg kan ikke heie på det liksom fordi det er så mye for barnet ja,
47:21
jeg synes også det og man finner ganske mye solidaritet hvis man da går på.
47:27
Lekeplassene som det blir annerledes for det da, for du er ikke akkurat i dette
47:30
området med skole, men skolemessig her så går man jo på lekeplassen som ligger
47:34
nære skolen, og da finner man jo veldig mange av de samme familiene som gjør
47:38
det samme som deg, som vil at barna bare skal,
47:41
løpe rundt og bruke energi ute i friluften og bare gå på lekeplassen og se hvem som er der og ja,
47:48
open play så jeg føler liksom sammen sitter vi på lekeplassen og ler litt av
47:54
de som gjør alle disse klassene og betaler,
47:58
utrolig mye for alt dette her men noen ganger så tenker man å jeg skulle ønske
48:03
at det har barn som veldig gjerne skulle ha hatt after school og.
48:10
Forskjellige ting, selvfølgelig, men vi også tar det jo ned til 1-2 per uke.
48:15
Det er liksom det budsjettet strekkes til, fordi det koster så utrolig mye.
48:19
Og også fordi vi, ja, jeg vil at de skal ha litt tid til å tjede seg. Ja.
48:27
Jeg tror optimalt så hadde det vært fint med to ganger i uka.
48:31
Ja. Det hadde vært smooth.
48:34
Men sånn avslutningsvis, vi kommer jo ikke til å kjøre Oslo vs.
48:38
New York, fordi det er veldig mange år. Hvor mange år siden er det nå, siden du har bodd i Oslo?
48:43
Nå, ja, vi flyttet fra Oslo i 2009, tror jeg.
48:49
Og så har jeg vært på besøk, men mine foreldre og min bror har flyttet ut av Oslo.
48:56
Og da, når jeg har kommet på besøk, etter jeg har fått barn,
49:01
så har det ikke vært aktuelt å dratt inn til Oslo uten noen å se bortsett fra.
49:06
Så vi har liksom vært andre steder. Nå har jeg ikke vært i Oslo på sikkert 7-8
49:13
år i hvert fall, vil jeg si.
49:16
Wow. Så nå vet jeg ikke hvordan det ser ut der. Det føles ut som.
49:20
For det har jo vært så mye nytt. Ja, sammen med Oslo.
49:24
Ja, men det er så lenge siden, for jeg bodde 12 år i Manchester,
49:28
så hele 20-årene mine, alt ble i Manchester, så nå er det så fjernt for meg.
49:36
Jeg husker det liksom fra barndomsmessig selvfølgelig, for det er der jeg vokste
49:41
opp men jeg har liksom ikke noe sammenlignende med lenger, føler jeg sånn som
49:44
en voksen person i Oslo og kan savne det sånn,
49:48
men ja det er en veldig, veldig fin by,
49:53
absolutt, så jeg gleder meg til å besøke igjen en dag og ta med barna mine.
49:59
Men ja, det skjer. Det skjer. Anette, det er tid for å fortsette livet som hjemmeværende.
50:09
Er det mange forresten hjemmeværende i klassen til barna dine? Ikke mange, vil jeg si.
50:15
Det er vel kanskje, hvert år virker det som det er 4-5 per klasse, cirka.
50:22
For du merker jo, du ser, man jobber litt ekstra på skolen sammen,
50:27
for det har man mulighet til når man ikke jobber man ser at det er de som er
50:30
mest aktive i klassen med å arrangere ting fordi de har den ekstra tiden,
50:36
men flertallet jobber jo det gjør de jo,
50:39
man må jo føle seg litt privilegiert at man kan gjøre det også ikke sant?
50:44
Ja, absolutt at man tjener nok at man kan holde på gående sånn som vi gjør.
50:53
Absolutt, jeg føler meg jeg er veldig takknemlig for at for at jeg har muligheten
50:59
til det men du må nesten glemme litt jobbe, Astrid ellers så blir du litt todelt for en del, spør jeg,
51:06
jeg er nok litt todelt fortsatt jeg ser at du er det,
51:10
du kan nok ikke være så lind inn som det jeg har vært nå en god stund det er
51:16
liksom bare en versjon av meg nå etter denne tiden.
51:22
Og tid det kommer der da det er veldig rar Hvor lang tid tok det å komme dit cirka for deg?
51:30
Det var sikkert men det føltes ut som vi var på ferie i ett år når vi først
51:35
bodde her en never ending holiday fordi jeg følte at jeg burde jo komme tilbake
51:41
nå og gjøre noe ordentlig jeg kan jo ikke bare gjøre ingenting hver dag det er helt,
51:46
samtidig som du gjorde masse hver dag man gjør jo masse hver dag det føltes
51:51
litt sånn, ja, veldig veldig rart men jeg tror fordi jeg hadde allerede opplevd
51:55
å sende Ellen Nord i barnehagen når hun var ett år i England,
51:59
og jeg synes det var grusomt.
52:01
Jeg husker jeg satt hjemme og gråt med min mor og sa, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette.
52:07
Jeg lurer på om jeg skal bare prøve å bli gravid igjen sånn kjempefort sånn
52:10
at jeg kan få en ny med tørntilliv, for dette er jeg synes det er helt forferdelig
52:15
at hun skal i barnehagen nå.
52:17
Som ettåring. Som ettåring. Men vi gjorde jo og man kommer jo og blir jo vant
52:21
til den nye hverdagen etter hvert der også, men jeg tror fordi jeg visste,
52:26
hvor, jeg er veldig sånn attachment parent, så jeg liker jo egentlig ikke å
52:30
gi glipp før jeg er veldig klar,
52:33
ja, så jeg var egentlig veldig lettet når jeg ble gravid med William og visste
52:38
at nå trenger jeg ikke det nå kan vi ha mange år sammen ja.
52:44
Jeg tror da var jeg veldig klar for den men for deg er dette sånn nytt ja,
52:50
og jeg opplevde jo heller ikke den,
52:53
fordi systemet her er sånn det er ikke selvfølgelig at du finner en barnehage
52:58
til etteringen eller, og så var jo covid her, da Annabelle fylte etter, så vi,
53:05
vi ville jo ikke at hun skulle eller det var jo ikke noe vits å gå i barnehage
53:08
fordi vi var jo hjemme og man måtte ta alt virtuelt, så jeg fikk ikke anledning
53:14
til å vurdere om vi skulle.
53:15
Men jeg tror når du er i et miljø hvor det ikke er en sånn selvfølge at du begynner
53:22
i barnehage som etteråring,
53:24
så var det veldig vanskelig å forestille meg at mitt barn skulle starte i barnehage som etteråring.
53:32
Det var bare så naturlig at hun ikke skulle.
53:35
Så jeg slapp å oppleve det du opplevde.
53:38
Så selv om jeg synes det har vært veldig tøft, fordi jeg har prøvd å kombinere,
53:47
så mye jobb inn i livet som, hvor du også vil ha barna hjemme lenger,
53:54
så er jeg veldig glad for at vi ble tvunget i det da, med tanke på pandemien.
54:03
Blessing. Disguise. Men det hjelper å snakke om status hjemmeværen og sånne ting, fordi,
54:11
jeg er klar over at jeg fortsatt er, som du sier, todelt da,
54:16
og jeg gleder meg til å bli mer hel for
54:20
å være du har to choose your side hvilken side skal du være på ordentlig for
54:27
det er så mye energi som blir splittet og jeg driver å jobbe veldig hardt med
54:34
å bare finne energiene mine og samle dem,
54:38
og så må hjemme få mest energi, fordi der,
54:44
der du har satt alle pengene dine på, rett og slett. Ja, så det er viktig.
54:48
Og så må du ikke ha dårlig samvittighet for at du nå ikke tjener penger akkurat
54:54
i denne perioden av livet.
54:56
Ja. Ikke sant? Det er en avgjørelse man har tatt sammen, og det er lov.
55:00
Det er lov. Det er greit. Og du har lov til å slappe av, mens de ikke er der
55:05
hvis de er på skolen i det tidspunktet, du har lov til å ta vare på deg selv
55:08
litt når de ikke akkurat er der.
55:11
Og så må du være 100% tilværestene når du har barna med deg og det er du jo klar for,
55:20
så det skal gå så bra det håper jeg takk Annette, det var kjempefint å podcaste med deg,
55:28
vi klarte en time ja.
55:32
Nei, men jeg må sikkert hente nå og du må ut jeg skal på gymmen,
55:39
jeg skal på crunch ja Du har blitt så flink til å trene.
55:42
Gratulerer med deg. Ja, takk. Det er veldig bra.
55:47
Tusen takk for praten. Kjempehyggelig. Takk for meg.