Latest / Ut i verden / Norfunds nye sjef og jobbskaping

Transcript

Norfunds nye sjef og jobbskaping · Ut i verden

0:06
SPEAKER_03: Velkommen til Ut i verden, en podcast om utviklingspolitikk.
0:08
SPEAKER_03: Mitt navn er Trine Østereng, og med i studio er du, Mathias Røttholm.
0:11
SPEAKER_03: Hvordan går det?
0:12
SPEAKER_02: Jo, det går fint.
0:14
SPEAKER_02: Kongen er jo død.
0:16
SPEAKER_02: Vi går i mørke klær begge to, og vi har også dempet belysningen her i studio for anledningen.
0:22
SPEAKER_02: Så det er jo en litt, hva skal man si, en litt sånn alvorlig ting.
0:26
SPEAKER_02: Jeg er i hvert fall ung nok til ikke å huske et tronskifte før.
0:30
SPEAKER_02: Og nå er jo alle ute og lurer på om Kong Håkon blir distriktenes kong om han blir kristenfolkets kong, om han blir klassekampenes kong, og vi lurer oss selvfølgelig da på om han blir verdenskongen.
0:43
SPEAKER_02: Hans far var jo, man ville jo kanskje si han var jungelens konge, for han sov jo faktisk en natt i hengekøy i jungelen.
0:49
SPEAKER_03: Det var barndomstrømmen som gikk i opphyllelse,
0:51
SPEAKER_02: jeg har skjønt.
0:52
SPEAKER_02: Det er en kul barndomstrøm, det er en barndomstrøm etter mitt hjerte, så det er spennende å se hvordan Kong Haakon skal toppe det, men det er jo litt spesielt.
0:59
SPEAKER_02: Hva tenker du om
1:01
SPEAKER_03: det?
1:01
SPEAKER_03: Jeg må si det var ikke derfor jeg hadde svart genser i dag, men det var for å presisere det, men det har vært en trist trist uke, og vi hadde hatt med mor og barn og hunden på slåssplassen for å legge ned blomster en kveld, og det var veldig spesielt, da var det sånn her garden sto der og knota noe som motaneflagg, tok lang tid var ikke lov å gå i den der veien, var helt stille, så kom vi opp på slåssplassen, og der kom det plutselig et kor som sang, var veldig ja, følelsen av å være i en sånn historisk øyeblikk da som er veldig spesielt Men jeg må si, nå begynner jeg å bli veldig lei.
1:38
SPEAKER_03: Nå har jo alle avisledere skrevet det sammen, nå må vi begynne å få politisk debatt igjen.
1:42
SPEAKER_03: Jeg synes det er helt merkelig at man liksom i et demokrati skal feire ved å på en måte kneble
1:49
SPEAKER_02: demokratiet.
1:51
SPEAKER_02: Ja, det er jo særlig når man har liksom at nye kongen avleder ed for de folkevalgte, og det er jo veldig sånn knyttet til demokratiet.
2:00
SPEAKER_02: Det er jo motsatt i Storbritannia, hvor vel parlamentarikerne sverger en slags lojalitet til kongen.
2:06
SPEAKER_02: så sverger jo på en måte kongen lojalitet til de folkevalgte.
2:09
SPEAKER_02: Så jeg er enig, jeg synes det er litt rart.
2:10
SPEAKER_02: Men samtidig, akkurat liksom i den debatten som var nå knyttet til helga og sånt, så synes jeg for eksempel at dette med Trygve Slagsvold Vedum å kommentere på Island på lørdagen var liksom litt, det var litt tidlig.
2:23
SPEAKER_02: Men jeg er enig med at nå utover uka så kan vi godt komme tilbake.
2:26
SPEAKER_02: Det er jo dødskjeldig å høre på politisk kvarter med bare, bare debatt om debatten.
2:30
SPEAKER_02: Så jeg tipper at den kommer til å bli endret ganske fort.
2:32
SPEAKER_02: Og vårt bidrag inni det er at vi skal ha en En knallhard podcast hvor vi skal møte den nye Nordfønd-sjefen Erik Sandersen.
2:42
SPEAKER_02: Nordfønd er jo statens investeringsfond for utviklingsland, en svært viktig bidragsaktør som mottar rundt 2,5 milliarder på statsbudsjettet.
2:51
SPEAKER_03: Ja, og de har blitt veldig aktuelle nå med satsing på jobbskaping i Vennepunkt.
2:56
SPEAKER_02: Ja, du kan si at Aukrust har kommet med denne lovnaden om at arbeid til alle er jobb nummer en.
3:01
SPEAKER_02: Det har i hvert fall Nordfønd applaudert, for Nordfønd driver jo på mange måter med jobbskaping.
3:06
SPEAKER_02: så det tenkte vi vi skulle gå litt inn i i dag.
3:10
SPEAKER_03: Så det blir bra, prøve å skjønne litt mer av hvordan de tenker rundt dette her, men først så er det jo som alltid nyheter, og hvilken nyhet har
3:17
SPEAKER_02: du?
3:17
SPEAKER_02: Ja, jeg tenkte egentlig å spille videre på den interessante nyheten du hadde forrige uke, og på mange måter er det jo samme nyhet to ganger, men det dreier seg jo om da, om utsiktene til fred i Kongo, og konflikten mellom staten og denne M23-grupperingen, og jeg vet ikke om det er, men når jeg tenkte på en måte er krig og konflikt, så tenker jeg Kongo.
3:38
SPEAKER_02: Jeg vet ikke om det er fordi K-ene ligger så tett på, men Kongo er på en måte sånn, det jeg gjerne tenker på når jeg tenker, når jeg hører ord i krig, så tenker jeg lett på Kongo.
3:48
SPEAKER_02: Og hvis det nå faktisk ser ut til å kunne bli en mer fredelig tilstand, så er jo det helt fantastisk, for dette er jo en krig som strekker seg tilbake til folkemordervandet på begynnelsen av 90-tallet, og egentlig hele min levetid.
3:59
SPEAKER_02: Men som du nevnte forrige uke, så var det jo forhandlinger i Schweiz.
4:03
SPEAKER_03: Ja, men bare for å si det da, det har jo ikke vært krig hele tiden siden folkemordet.
4:08
SPEAKER_03: Jeg føler det er litt sånn som når vi snakker om Midtøsten nå, at det er sånn, man har alltid vært i konflikten, men det har jo vært opp og ned, og det har jo vært mer stabilt i perioder, men nå, særlig siden 2021, så har det på en måte huter og tutser mot hverandre i
4:22
SPEAKER_02: Ja, men det har jo vært, hva skal man si, det har vært fraværet fred da, om ikke krig.
4:29
SPEAKER_02: Så det er jo noe med, det er sikkert spill igjen på hvordan media fremstiller krig og hvordan det er.
4:33
SPEAKER_02: Det er jo også sånn, i hele min oppvekst på en måte, så har Kongo vært et sånt land som man har definert.
4:37
SPEAKER_02: Det dreier seg jo også med bloddiamanter og gruvindustri, så det er ikke nødvendigvis sånn væpnede, hare handlinger.
4:45
SPEAKER_02: Men ja, altså det har jo, følge estimater så har du jo, har konflikten der kostet fem millioner mennesker liv, ikke bare i kampanleggingen, men også på grunn av sykdom og at hele statsapparatet har vært helt nede.
4:59
SPEAKER_02: Og på en måte det nye er jo at denne ceasefire verification mission som da kom som følge av disse fredsforhandlingene i Schweiz, nå har på en måte startet å dra til Østkongo og skal på en måte monitorere hvorvidt det er en fred.
5:16
SPEAKER_02: Og det ser ut til å være i gang, og det virker jo i hvert fall lovende.
5:20
SPEAKER_02: Så hvis vi klarer å få fred i Kongo nå, så vil jeg tenke at det er veldig bra.
5:26
SPEAKER_02: Og det er da USA, Afrikansk Union, Togo, Schweiz og Qatar som er i denne gruppa.
5:33
SPEAKER_02: Så det er en interessant sammenslutning av folk også.
5:37
SPEAKER_02: Og jeg tenker jo særlig bra at Afrikansk Union er der som en forent gruppe.
5:41
SPEAKER_02: Det tenker jeg er bra for regionen at man har gått inn over.
5:48
SPEAKER_02: Så det er bra.
5:48
SPEAKER_03: Det er veldig bra, og det er akkurat det Kongo trenger nå når det har vært...
5:52
SPEAKER_03: Ebola-utbrudd, og det pågår jo fortsatt for fullt.
5:55
SPEAKER_03: Det er over 3000 døde nå.
5:57
SPEAKER_03: Så mer fred er
6:00
SPEAKER_02: bra.
6:00
SPEAKER_02: Det heier vi på denne podcasten, jeg er glad i fred.
6:03
SPEAKER_02: Vi heier på fred.
6:05
SPEAKER_02: Krig er dumt, fred er bra.
6:07
SPEAKER_02: Men alle
6:07
SPEAKER_03: som vil vite mer om Ebola-situasjonen kan høre den episoden vi hadde før sommeren med Linde Surum om det, for den lærte jeg veldig mye av.
6:14
SPEAKER_03: Hun snakket også litt om situasjonen i Kongo.
6:17
SPEAKER_02: Hva er din
6:19
SPEAKER_03: nyhet?
6:21
SPEAKER_03: Vi snakker litt om Nepal.
6:22
SPEAKER_03: Det har Det har jo vært en helt vanvittig naturkatastrofe der forrige uke.
6:27
SPEAKER_03: Det var altså onsdag forrige uke at det var en del av en veldig stor isbrød som falt ned i en elv.
6:33
SPEAKER_03: Og det var også en del av fjellet som falt sammen.
6:35
SPEAKER_03: Fordi det jeg har skjønt av å lese om dette er at permafrosten holder også en del av fjellmassene på plass.
6:42
SPEAKER_03: Så når permafrosten smelter så løsner også fjellet.
6:46
SPEAKER_03: Og det var også noe av det som gjorde den katastrofen så stor.
6:51
SPEAKER_03: Og det ble også stort...
6:52
SPEAKER_03: risting i bakken da det falt ned at det slo ut på den der jordskjelvskalaen som ikke lenger heter ristet skala 5,2 på jordskjelvskalaen og vannstanden økte med 9 meter på en halvtime nå er det over 1200 registrert døde og over 4000 er savnet og flere hundre av de er utenlandske statsborger med mye turister og det er en sånn video på Aftenposten som jeg tenkte å eller en artikkel på Aftenposten som jeg tenkte å dele, som bare viser hva som skjer når den elva kommer, og det er så massivt, da tenker folk må se det, for dette er liksom klimaendringer, 2-0 eller 3-0, det er helt katastrofefilm.
7:35
SPEAKER_03: Jeg får den der 11.
7:36
SPEAKER_03: september følelsen, når du ser det der flyene krasjer inn, altså det er bare så massivt at du ikke tror det er virkelig på en
7:43
SPEAKER_02: måte.
7:44
SPEAKER_02: Nei, ser ut som en katastrofefilm.
7:45
SPEAKER_03: Ja, og det gjorde jo da at flere landsbyer er helt borte, nesten.
7:52
SPEAKER_03: 70 skoler er helt ødelagte.
7:54
SPEAKER_03: 12 kraftstasjoner er bare ødelagt.
7:57
SPEAKER_03: For det var så masse krefter da.
7:59
SPEAKER_03: Det var en flåbølge på 160 kilometer i timen.
8:03
SPEAKER_03: Og dette er jo katastrofer man tror man vil få mer av fremover da, fordi det er mer og mer smelting.
8:09
SPEAKER_03: Det som er interessant også er jo at Nepal har en ganske ny statsminister.
8:12
SPEAKER_03: De hadde jo det Gen Z-opprøret som egentlig begynte på rundt denne tida i fjor.
8:16
SPEAKER_03: Og vi har jo snakket om statsministeren Balendra Shah, Balen Shah, han rapperen.
8:22
SPEAKER_02: Ja, var det Discord- Ja.
8:24
SPEAKER_03: Nei, han var ikke diskordminister.
8:26
SPEAKER_03: Det var en annen.
8:27
SPEAKER_03: Og så hadde han et ekte valg.
8:28
SPEAKER_03: Og så var det Balen Shah som var ordfører i Kathmandu som vant.
8:32
SPEAKER_03: Og vi har jo snakket tidligere om rappteksten hans og sånn.
8:36
SPEAKER_03: Men nå har han jo ansvar for å håndtere denne krisen.
8:41
SPEAKER_03: Og mange er spent på hvordan han vil håndtere det.
8:45
SPEAKER_03: Han har fått litt kritikk for å ikke stille opp så mye i offentligheten.
8:49
SPEAKER_03: Han har ikke snakket til nasjonen etter at det skjedde De første dagene sa de nei til utenlandske hjelp, og så snudde de om det heldigvis.
8:57
SPEAKER_03: Så det har fått inn mye hjelp både fra Kina, India og USA.
9:02
SPEAKER_03: Men det han har sagt til landene rundt er sånn, nå er det på tide å ta et oppgjør med de katastrofene vi opplever som følger klimaendringene.
9:11
SPEAKER_03: Han etterlyser mer i klimahandling.
9:15
SPEAKER_03: Det er på sin plass å si.
9:18
SPEAKER_03: Når jeg først begynte å gå inn i det kaninhullet, så har jeg prøvd å lese litt mer på hva han har gjort siden han ble statsminister i mars.
9:27
SPEAKER_03: Det han har gjort er blant annet å innføre en 100-punkts reformagenda med masse tiltak mot korrupsjon for effektivisering.
9:36
SPEAKER_03: Han har redusert antallet departementer også innført sånn hjemmelevering av pass, så at du slipper å møte på passkontoret for å få pass.
9:46
SPEAKER_03: Så der tenker jeg vi kan se et inspirasjon, og det har også endret lønnsutbetalingene fra en gang i måneden til en gang hver 14.
9:52
SPEAKER_03: dag.
9:53
SPEAKER_03: Det er det en del av og mellom inntektsland som gjør for å hjelpe folk å ikke gå helt tom veldig lenge da.
10:02
SPEAKER_02: Så det blir jo spennende å se om man blir en statsminister som på en måte blir en god kriseminister som kommer ut av dette med æren i behold, eller om det kommer til å ende opp med mer opprør og mer skuffelse over dårlig håndtering fra myndighetenes side.
10:16
SPEAKER_03: Ja, og jeg tror mitt inndrykk er at juryen er ute foreløpig på hvordan dette har gått, men de er i dyp krise da, og den appellen om klimaendringer tenker jeg mange må lytte til.
10:28
SPEAKER_02: Jeg så også på LinkedIn bare en film fra en skole i nærheten hvor det var over 1800 elever og alle var på skolen da dette skjedde, men på grunn av en driftig rektor og gode skolehanteringsplaner, så overlevde alle elevene, de kom seg opp på en bergtopp i nærheten, og man fikk varslet av å sette, så det viser jo at selv om mye av klimakransene er katastrofale, så går det jo an å forberede seg godt på det, og det tenker jeg jo, håper si noe alle må bare gjøre fremover.
11:02
SPEAKER_03: Ja, absolutt, men altså i den Aftposten-saken, altså de landsbyene var nok lenger opp, de er så, altså der har du ikke så Altså det er bare tre sekunder så er hele byen liksom du ser folk prøver å løpe, men du har ikke sjans.
11:16
SPEAKER_03: Så det er det er ikke alt man kan beskytte seg mot og det er også noe av det Balen har sagt da at vi kan forbedre rutiner, men en del av dette er det er så sterke nattgudskrefter at man er helt sjanseløs da.
11:30
SPEAKER_03: Så ja, vi får bare følge med på å håpe de får god hjelp til å rydde og bygge opp igjen.
11:38
SPEAKER_02: Absolutt.
11:38
SPEAKER_02: Ok, men der på tide med en gjest.
11:43
SPEAKER_03: Og inne i studio har vi fått Erik Sandersen.
11:44
SPEAKER_03: Du begynte som ny Norfen-sjef tidligere i år.
11:47
SPEAKER_03: Kan ikke du si litt om deg selv?
11:48
SPEAKER_03: Velkommen!
11:49
SPEAKER_00: Ja, takk for det.
11:49
SPEAKER_00: Hyggelig å være her.
11:51
SPEAKER_00: Ja, jeg har vært i, det er ikke ny tid i Norfen, jeg er ny i den rollen, men jeg har vært i Norfen i 12 år.
11:56
SPEAKER_00: Så de siste ti årene som leder for det jeg har gjort innenfor investeringer, innenfor finanssektoren eller finansiell inkludering.
12:04
SPEAKER_00: Så jeg kommer veldig fra investeringssiden i Norfen, og nå over i en bredere rolle, så det er veldig spennende.
12:10
SPEAKER_00: Så mange ting å ta fatt i, og Men jeg kjenner jo Nordføen godt fra tidligere.
12:16
SPEAKER_00: Før Nordføen jobbet jeg jo med venture-investeringer i Norden, så jeg har jobbet med investeringer i mange år i min karriere.
12:24
SPEAKER_00: Så er jeg ingeniør opprinnelig, så det er litt annerledes enn mange som er i denne bransjen, men det gjør at jeg synes det er gøy med utfordringer og vanskelige ting, og det er definitivt det Nordføen driver med er vanskelig.
12:37
SPEAKER_02: Det er spennende.
12:39
SPEAKER_02: Hvorfor hadde du lyst til å bli sjefen i
12:42
SPEAKER_00: Nordføen?
12:42
SPEAKER_00: Ja, så først synes Det er første gang Nordføen forfremmer en person internt som daglig leder.
12:48
SPEAKER_00: Det har vært tre daglig ledere før meg, og alle har kommet utenifra.
12:51
SPEAKER_00: Så det er jo tegnet i organisasjonen at det er mulig å finne gode kandidater internt, og så har det jo domineffektene over organisasjonen også.
13:00
SPEAKER_00: Men jeg har lyst for det.
13:02
SPEAKER_00: Det gir jo en mulighet til å være enda mer sentral i utformingen av Nordføens strategi og bistandspolitikken i Norge generelt, og være enda tydeligere med de tankene jeg har på det.
13:12
SPEAKER_00: dette.
13:13
SPEAKER_00: Så det er jo rett og slett en veldig spennende mulighet.
13:16
SPEAKER_03: Norfunn har jo blitt viktigere og viktigere i norsk politikk.
13:18
SPEAKER_03: De har fått utvidet mandat, gjør mer på klima, mer på Ukraina, og nå har de fått deg som ny sjef.
13:23
SPEAKER_03: Hva tenker du kjennetegner dine planer fremover?
13:27
SPEAKER_03: Er det noe du vil gjøre annerledes enn faringeren
13:29
SPEAKER_00: din?
13:30
SPEAKER_00: Ja, altså det er jo når man kommer inn som nyleder, så har man noen litt nye tanker av og til, selv om jeg kommer jo fra det interne, slik at det blir ikke en revolusjon her, og jeg mener mestmatt at det Norfunn gjør går veldig bra, og det skal vi fortsette å gjøre.
13:41
SPEAKER_00: Vi er inne i en strategi per nå, hvor vi ser på litt justeringer både på fokuseringen da på investeringssiden, og både på sektorer og på land, så det kommer nok noen justeringer der, som er litt for tidlig å snakke om nå, men også er det jo det at vi ønsker å være enda mer effektive i bruken av de pengene vi har, få enda mer bistand ut av hver krone, kan du si, så være effektive og det når du vokser, så er det alltid en utfordring, så det gjelder å jeg kaller det vekst uten for mye kompleksitet at vi skal klare internt å fortsette å jobbe på en smidig og god måte, og opprettholde kvaliteten og de målene vi setter oss, og det er en del sånne interne ting.
14:19
SPEAKER_00: Ellers så ser jeg på Norfen med litt andre øyne kanskje enn noen har gjort før, og det er at vi er jo satt opp for å oppnå et visst formål, ikke sant?
14:28
SPEAKER_00: Satt opp for å oppnå fattigdomsreduksjon på utviklingsmandatet, utslippsreduksjoner på klimafondene, og opprettholde motstandsdyktigheten i Ukraina på det.
14:39
SPEAKER_00: Så vi er et formålsdrevet investeringsselskap, en Vi jobber jo mye gjennom å gjøre lønnsomme investeringer, for det er sånn vi mener at man også oppnår formålet ved at det er de gode selskapene som kan ansette flest mennesker, for eksempel, og så videre når vi kommer til det.
14:55
SPEAKER_00: Og det er litt sånn motsetning til for eksempel andre norske, altså NBIM og de store, som de er ute etter bare i, er oljefondet ren kommersielt finansielt mandat, mens vi er på en måte et verktøy for Norge da, til å oppnå visse målsetninger når man tror investeringer i privat sektor kan være et godt verktøy for det.
15:15
SPEAKER_00: Og vi er jo i global sør, mens oljefondet for eksempel er jo øst og vest stort sett, så vi komplementerer de ganske bra på den måten.
15:23
SPEAKER_00: Så vi ønsker å tydeliggjøre oss som et formålsdrevet investeringsfond, hvor bistand er det største definitivt.
15:31
SPEAKER_00: Og alt er jo globalt syd, så alt blir jo da på en måte bistand.
15:35
SPEAKER_02: Og noe av grunnen til at vi ønsker deg hit nå er jo at Åsme Naukrust for vel to-tre uker siden sammen med LO-sjefen lanserte arbeid til alle som jobb nummer en i bistandspolitikken, og i forbindelse med vennepunktarbeidet, som vi har diskutert masse i denne podcasten.
15:52
SPEAKER_02: Og mitt inntrykk er jo at Nordføen var veldig positive til de signalene, men hva tror du dette i praksis betyr?
16:02
SPEAKER_00: Altså Nordføen har hatt som vårt mantra i mange år, creating jobs, improving lives, det har vi hatt lenge, så det passer jo veldig godt med det vi hører Auklus sier.
16:11
SPEAKER_00: Og det er jo slik at over de neste 10-15 årene så er det 1,2 milliarder unge mennesker i Afrika som skal inn og ha sin første jobb.
16:20
SPEAKER_00: Og verdensbankens estimater er at cirka en tredje av dem kommer til å få jobb.
16:23
SPEAKER_00: Og hva gjør de andre?
16:24
SPEAKER_00: 800 millioner, ikke sant?
16:25
SPEAKER_00: Altså det er jo da å bygge og klare å skape jobber til disse i landene hvor de bor er jo det aller viktigste man kan gjøre.
16:36
SPEAKER_00: Det å jobbe her forhåpentligvis da i selskaper som er lønnsomme og levedyktige på sikt og kan fortsette å å beholde disse jobbene og skape enda flere jobber.
16:45
SPEAKER_00: Så det er jo det vi bidrar med i Norfen.
16:48
SPEAKER_00: Vi prøver å finne gode selskaper innenfor de ulike sektorene i disse landene som vi kan investere i penger slik at de kan vokse ytterligere og ansette flere mennesker.
16:58
SPEAKER_00: Så jeg tror at det å skape jobb er jo det er ikke bare at du får en inntekt til deg og familien din, det er også at du får en stolthet og får et bedre liv.
17:06
SPEAKER_00: Det er det Creating Jobs, Improving Lives sikter til.
17:10
SPEAKER_00: Og så er det også at det skaper et skattegrunnlag for landene.
17:16
SPEAKER_00: Altså alle disse landene vi er i har jo fått en alt for lite skatte til å bygge velferdsstater, bygge helseutdannelse og alle disse tingene her.
17:24
SPEAKER_00: Og eneste måten et land kan få det til på er jo å få et stort nok skattegrunnlag over tid.
17:31
SPEAKER_00: I Afrika tror jeg det er ca.
17:32
SPEAKER_00: 85% av alle jobber er uformelle.
17:36
SPEAKER_00: Det er jo da jobber som ikke har så mye rettigheter og som ikke betaler skatt.
17:40
SPEAKER_00: Og da også er det mange av de vi snakker med som betaler skatt, altså alle selskapene vi er i er formelle jobber, men det er liksom, ja, den skatten, hva går den til da?
17:47
SPEAKER_00: Den går til å berike noen mennesker og ledelsene i landet kanskje noen steder og sånt, hvorfor skal vi betale mer skatt?
17:53
SPEAKER_00: Eneste måten å få den samfunnskontrakten bra på er jo at flere og flere mennesker kommer i formelle jobber, betaler skatt, setter krav til politikerne og ikke går med på dette her, men når liksom 85% egentlig ikke bryr seg om hva skatten deres brukes til, for de betaler ikke noen skatt, så får du ikke det presset da på lederne, så jeg tror mange, både mikro makroelementer i hvorfor jeg mener at det med jobbskaping er veldig viktig.
18:17
SPEAKER_02: Og bare følge opp litt, for jeg synes jo du innledningsvis snakket om Nordfønd, bekjempe fattigdom og derfor bidra til bedre jobb, mens vi har vært litt kritiske.
18:28
SPEAKER_02: Vi mener i hvert fall, eller jeg mener i hvert fall at det er jo krust, men at jobbskaping er jo et middel for å bekjempe fattigdom, egentlig.
18:37
SPEAKER_02: Og jeg stilte deg jo egentlig spørsmålet, hva i praksis tror du disse signalene har å si for utviklingspolitikken?
18:46
SPEAKER_02: Er det sånn at dere håper selvfølgelig på et større mandat eller mer penger til Nordfønn?
18:51
SPEAKER_02: Eller hvordan kan på en måte norsk bistand i seg selv bidra til mer jobbskaping?
18:57
SPEAKER_00: Det er helt sikkert flere måter å hjelpe.
18:59
SPEAKER_00: Vi bidrar, mener jeg, på vårt vis, sånn som jeg var inne på nå, gjennom investeringer og bygget selskaper direkte eller indirekte ved at vi investerer i banker og så videre som gir lånt til selskapene.
19:10
SPEAKER_00: Det er jo helt klart sikkert flere deler av norsk bistand som også er med på å skape og hjelpe folk ut av den uformelle sektoren, altså kirkens nødhjelp, mye av dette vet jeg, og flere fremdeles.
19:20
SPEAKER_00: Jeg har ikke svar på akkurat hvilke andre elementer som vil være de beste der, men hvis man sender et signal at vi skal hjelpe folk å få en jobb, og at det kan være en innretning på mange i sivilsamfunnet som å hjelpe i den retningen, og så må landene hjelpe seg selv med hva de gjør med skatteinntekter og og så videre.
19:43
SPEAKER_00: Så jeg tror det kan brukes nå ikke alt som faller inn i å lage jobber, men jeg tenker det kan være et bra virkemiddel.
19:52
SPEAKER_03: Jeg lurte litt på, det er jo flere dilemmaer her da, som på en måte jeg tenker hele Nordfunns mandat er jo et stort dilemma, ikke sant?
19:59
SPEAKER_03: Det skal gå inn der andre ikke går inn, men så skal det være lønnsomt, og så skal dere ha med private aktører som skal være med på det, og på en måte tro at det går da.
20:07
SPEAKER_03: Og det er jo vanskelig, og så har man jo fått mye gjennom den måten å jobbe på.
20:14
SPEAKER_03: Men jeg tenker jo nå, når et nytt mål blir jobbeskaping, så er det jo kanskje lett å se for seg at det kan føles at pengene går der hvor man kan skape mest jobber da, som kanskje er mellomintektsland.
20:25
SPEAKER_03: Og så har man lavintektsland hvor, altså mye av fattigdommen finnes jo også i mellomintektsland, så det er ikke sikkert at det er feil, men det er også mange av de fattigste landene som kanskje da ikke når oss.
20:35
SPEAKER_03: Altså hvordan reflekterer du rundt i dilemmaene?
20:37
SPEAKER_00: Altså vi har egne mål på at vi skal gjøre en del ting i de minst utviklede landene, så det er og i dag er det omtrent en tredjedel av hele vårt portfølje, så det er ganske mye stor andel, og vi kommer til å fortsette å ha et stort fokus på å skape jobber i disse landene.
20:52
SPEAKER_00: Men det er jo litt sånn vanskelig, vi kan ikke bare skape jobber for de aller fattigste, det er jo rike mennesker også i disse, eller mellomklasse også i de fattigste landene, så jeg tror vi må og det må ikke bli en sånn kamp mellom skal vi ha flest jobber eller best jobber, ikke sant?
21:07
SPEAKER_00: Vi må prøve å gjøre mange jobber og med et minuskrav til hvordan det er å jobbe og det skal vi gjøre i de fattigste landene, og prøve å få, og da er det litt andre virkemidler, det er mikrofinans for eksempel, vi bruker mye sånne ting, mens i mer utviklet land kan det også være mer i banksektoren, og hvis du tar på finanssiden, men også i selskapet vi, så vi jobber egentlig på krysset her, og jobber på ganske tilsvarende måte i begge landene, det er lettere å få med seg privatkapital i mellomviktighetsland enn i de fattigste landene, det er helt naturlig, for de tenker jo mer risiko-return, og så det skal vi være klare over, men det er jo ikke alle, vi skal jo ikke ha med privatkapitalen, det vil si alle våre investeringer, vi gjør veldig mye på egenhånd, og så er det jo, så er vi jo litt i den spagaten, som du sier, mellom å gjøre noe som ikke andre vil gjort, og likevel å få med seg andre, det er jo umulig, så vi må finne et visst kryssningspunkt der da.
22:00
SPEAKER_00: Og
22:02
SPEAKER_02: dere har jo en ganske bred portefølje, og det hender jo at det kommer noen negative oppslag, og du nevnte jo dette med mikrokredit, og det var jo tidligere denne uka i Panorama Nyheter et et oppslag fra Kambodsja hvor dere har investert i selskaper som har bidratt til høye rentekostnader for enkelaktører og potensielt da økt fattigdom, og det er jo på en måte det motsatte av Nordfønds mandat.
22:27
SPEAKER_02: Du skal få slippe å kommentere direkte, men jeg tenkte liksom hvor går grensen for Nordfønds ansvar når det er på en måte mennesker som da ser ut til å miste hjem og jord som følge av institusjoner som dere er finansiert inne, eller er fellesskapene der involvert i?
22:45
SPEAKER_00: Ja, altså dette er gode spørsmål.
22:46
SPEAKER_00: Vi driver jo og prøver å følge opp sånne ting hele tiden i forskjellige virksomheter, for dette er vanskelig land å investere i.
22:53
SPEAKER_00: Men før jeg går inn på det, så bakgrunnshistorien er jo at dette var en historie om Kambodsja, og mikrofinans i Kambodsja har vært en kjempesuksess, ikke sant?
23:01
SPEAKER_00: Altså verdensmessig så er det sånn Bangladesh, Kambodsja, et par andre land som hvor det virkelig har tatt mange mennesker ut av fattighetene, og så har det nesten, min oppfattelse av situasjonen, at det nesten har blitt en offer for sin egen suksess, og De har blitt så store disse mikrofinansinitiasjonene etter hvert, slik at de har blitt for ivrig til å vokse videre, og så har de gitt mer og større lån til flere mennesker enn de burde gjøre.
23:21
SPEAKER_00: Så det har gått for langt, og det har blitt en realisasjon som vi og andre har sett de siste fem pluss årene.
23:28
SPEAKER_00: Og vi har ikke...
23:31
SPEAKER_00: Vi er ikke som eier i noen av disse institusjonene, men vi har gitt lån til tre av disse institusjonene som er tratt frem i denne artiklen.
23:39
SPEAKER_00: Vi har vært i kontakt med selskapene og spurt hva det er for noe.
23:42
SPEAKER_00: De likte ledelsen der, men liker vi heller ikke.
23:45
SPEAKER_00: Men det er enkelt mennesker som har gitt for mye lån av disse som er ute og selger og samler inn lån.
23:50
SPEAKER_00: Så det har vært enkelhistorier der som er helt uakseptable.
23:53
SPEAKER_00: Det er helt klart.
23:55
SPEAKER_00: Vi snakker med dem.
23:57
SPEAKER_00: Vi har også oppdatert våre egne standarder på det som kaller det client protection, altså på hvordan man skal gjøre dette her.
24:04
SPEAKER_00: Vi prøver å påvirke både andre tilsvarende som oss i Europa og Verdensbanken og andre som gjør dette her for å få bedre standarder på hvordan man skal vurdere og gi lån og samle inn lån.
24:16
SPEAKER_00: Det har faktisk ikke vært så lett, for det er mange som er redde for å gjøre dette her, for hvis man sier at hvis du har det inne som en standard, så kan det jo bli sakset og de ikke nådde det, så folk er nesten til å virke mot sin virkning og ta det for mye, så det er en litt håpløs situasjon, men vi jobber med det, men det er klart Selvskapene sier at det er litt vanskelig for oss å adressere det helt ut, for det er anonymt, det som er i den Panorama-artiklen.
24:35
SPEAKER_00: Det er anonymt mennesker, så de vet ikke helt hvem det er.
24:38
SPEAKER_00: Men at det finnes sånne hendelser, det er dessverre tilfelle, og vi har et ansvar på det at vi ikke gir noe mer lån til de som opererer sånn, og vi har ikke gitt et lån i Kambodsja nå på flere år, faktisk.
24:51
SPEAKER_00: Og vi prøver å påvirke det vi allerede er inne til nå.
24:54
SPEAKER_02: Men hvorfor, hvis du sier på en måte at de blir så store og mektige, og det blir en sånn konsekvens av egen suksess, hvorfor Hvorfor trekker ikke Nordføen
25:03
SPEAKER_00: seg ut da?
25:03
SPEAKER_00: Det er det vi har gjort nå.
25:05
SPEAKER_00: Vi har gitt noen lye lån.
25:06
SPEAKER_00: Vi har et lån inne, så vi kan ikke trekke ut lånet, så lenge de ikke bryter betingelsene.
25:10
SPEAKER_00: Men vi har ikke gitt noen lye lån, så vi er ikke på eiersiden.
25:13
SPEAKER_00: Da har du en større makt hvis du sitter på en av eierne og kan være i styret og sånt.
25:17
SPEAKER_00: Alle i Kambodsja har vi sittet kun som en långiver, i hvert fall de siste ti årene i selskaper.
25:25
SPEAKER_03: Jeg vil høre litt om noen andre dilemmaer også.
25:29
SPEAKER_03: Dere opererer jo i en verden som er i en autoritær utvikling.
25:33
SPEAKER_03: Det er mye politisk som på en måte går feil vei, og som gir politisk risiko da når man skal investere.
25:39
SPEAKER_03: Jeg besøkte Tansania i fjor, og der møtte vi fagbevegelse der i et autoritært land, og de må jo verve folk hjemme.
25:48
SPEAKER_03: De går på hjemmesøk, for det er for farlig å snakke om det på arbeidsplassen, og deres praksis var at de dro hjem til folk til de hadde over halvparten av de ansatte på en arbeidsplass, og først da kunne de si til deg arbeidsgiver at, hei, vi har organisert også, vi har noen krav på en måte.
26:06
SPEAKER_03: Men veldig farlig arbeid da.
26:08
SPEAKER_03: Og så hørte jeg, eller leste jeg, da Aukrus gikk ut med den jobbskapingsnyheten, at Liv Tørøs var veldig opptatt av at det skal være organiserte arbeidsplasser, og at man skal legge til rette for organisering.
26:19
SPEAKER_03: Hvordan jobber dere for å få til det, og ta tak når det er for dårlig arbeidsmiljø?
26:24
SPEAKER_00: Ja, altså det er kjempeviktig.
26:25
SPEAKER_00: Vi har jo sånne sosiale vurderinger, at i enhver investering gjør vi en ganske grunnig vurdering der.
26:30
SPEAKER_00: Og det er klart noen land har forbudt mot å organisere seg, og da kan ikke vi endre på det, vi kan ikke gå inn og endre på lovene, og vi vil heller ikke holde oss unna landet på grunn av det, for da er det sånn, skal vi være så slemme mot de fattige som er i det landet at vi ikke går inn, for det er myndigheten har noen feil regler, ikke sant?
26:46
SPEAKER_00: Så vi går inn allikevel, men vi har alltid i våre kontrakter med dem at vi kan ikke gå imot loven, men vi kan si at de skal ikke aktivt motarbeide etter hvert arbeid fra folk til å kommittere eller det kan være andre ting, altså rundt helsemiljøsikkerhet, ha noen tillitsvalgte, selskapene må skrive ned på at de ikke skal motarbeide slike ting.
27:11
SPEAKER_00: Vi følger ILOs kjernekommisjon, det er en basis på alle investeringer vi står i, alle avtaler vi har, og men en ting er å ha de avtalene klart, en annen ting er å følge opp, men vi krever en del sånne ting, og selv i landet hvor det er lov, og det er de fleste tross alt, hvor det er ikke ulovlig å organisere seg, så så krever ikke vi at de skal organisere seg, men vi krever at selskapet ikke skal motarbeide dette.
27:37
SPEAKER_00: Så det er det beste vi kan gjøre.
27:38
SPEAKER_00: Og så følger vi det opp med rapportering.
27:40
SPEAKER_00: Vi har årlig rapportering på den type ting.
27:42
SPEAKER_02: Men bare sånn at man prøver å skjønne litt mer hvordan, hvorfor man gjør investeringer og valg av både land og selskaper.
27:53
SPEAKER_02: Har dere, for det som du riktig sa innledningsvis, dette ble jo etablert på slutten av 90-tallet med et veldig fokus på på en måte fattigdomsbekjempelse, og så har man fått inn, man måtte jo endre på Nordfønd-loven for å få lov til å etablere klimainvesteringsfondet og investere i land hvor det ikke var fattigdomsbekjempelse som var hovedmålet.
28:12
SPEAKER_02: Men når dere da ser på land og sektorer og sånn, når dere går inn, hva er det som bestemmer investeringene?
28:21
SPEAKER_02: Er det fremtidig avkastning, altså mer sånn business-rette?
28:26
SPEAKER_02: Er det hvor stor andel av arbeidstagere er i fattigdom i dag?
28:32
SPEAKER_02: Hva er det som ligger i grunnen for
28:33
SPEAKER_00: investeringen?
28:34
SPEAKER_00: Kjempebra spørsmål.
28:34
SPEAKER_00: Dette går helt i kjernen om hvordan er det vi opererer, hvordan er det vi gjør det.
28:37
SPEAKER_00: Så tar vi et mandat, og så skal vi sette en investeringsstrategi for det mandatet, og da ser vi på, hvis du tar det opprinnelige utviklingsmandatet, så går det på her, det er jo da fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling som er målet, formålet med dette her, og da prøver vi å finne, og vi kan kun gjøre Odaland, ikke sant?
28:55
SPEAKER_00: Og det er ganske mange land da, og siden vi ikke er så store, så kan vi ikke drive alle steder, så vi har valgt ut cirka 30 land som vi vil forstå, og vi kan gå og gjøre direkte investeringer.
29:07
SPEAKER_03: Kan jeg bare forklare det, for Odaland er ikke sikkert, det er liksom de landene OECD, DAC har sagt, er utviklingsland
29:14
SPEAKER_00: på en måte.
29:14
SPEAKER_00: Utviklingsland kan bruke brev til det, så vi kan ikke gå inn i Europa og en del andre.
29:18
SPEAKER_00: Selv om Kina er et utviklingsland, men vi gjør ikke noe der, for eksempel.
29:22
SPEAKER_00: Vi har valgt ut en delmengde av disse landene, cirka 30 stykker, og da har vi brukt følgende kriterier.
29:28
SPEAKER_00: Hvor er det der nødvendighet og og det er mye behov for fattigdomsbekjempelse, som man skal kalle det.
29:36
SPEAKER_00: Og det er jo veldig mange av disse landene, men det er jo i varierende grad, og da kommer jo mange av de minst utviklet landene ganske høyt på den skåren, ikke sant?
29:42
SPEAKER_00: Men så må vi matche det med hvor er det der investeringsmuligheter, ikke sant?
29:45
SPEAKER_00: For det er klart, det er masse fattigdom i Sør-Sudan og Somalia og mange andre vanskelige land, Myanmar, som vi har vært inne i, men hvor det er veldig, veldig vanskelig å gjøre kommersielle investeringer nå, så vi må matche det opp mot en mulighetsrom.
29:59
SPEAKER_00: Så da har vi valgt ut land Det varierer litt over tid hvilket land vi har tatt noen ut og noen ny inn gjennom årene.
30:04
SPEAKER_00: Det er det vi ser på nå, for nå er vi midt i en strategiperiode som pågår nå, som perioden starter neste år.
30:12
SPEAKER_00: Så vi vil velge å gjøre litt endringer i landene våre.
30:16
SPEAKER_00: Da har vi valgt en gruppe land, og så ser vi hvilke sektorer vi skal investere i.
30:21
SPEAKER_00: Vi er ikke flinke nok til å investere i alle mulige bransjer, så vi har valgt ut de bransjene vi mener er viktigst for å oppnå den økonomiske utviklingen og fattigdomsreduksjonen Og det er da fornybar energi.
30:33
SPEAKER_00: Det kunne vært all energi, men siden vi har klimaansvarlighet også, så har vi valgt fornybar energi.
30:37
SPEAKER_00: Det er viktig, for det trenger alle steder.
30:39
SPEAKER_00: Finanssektoren, altså rett og slett tilgang på kapital.
30:42
SPEAKER_00: Hvis du spør småbedrifter i alle land, til og med Norge nesten, så får du vite at det du mangler mest er tilgang på kapital og lån fra banker og så videre.
30:52
SPEAKER_00: Og mikrofinans.
30:54
SPEAKER_00: Og så gjør vi en del på agri, altså jordbruk, landbrukssiden, for det er mat, det er veldig mange som jobber i landbruksnær.
31:00
SPEAKER_00: i de aller fleste landene.
31:01
SPEAKER_00: Så vi har valgt noen områder som vi mener er viktige for utvikling, og så velger vi, og så da, og så kommer det viktige her nesten, så har vi valgt strategien, det er de bransjene, det er de landene, da har vi valgt en kanskje formålsdrevet, utviklingsdrevet strategi, så skal vi finne de beste selskapene innenfor der, og det er det som er kanskje noen synes er kontroversielt, vi skal ikke finne de dårligste selskapene, for vi skal jo, det er de beste selskapene som kan vokse og levere mest mulige effekter, så da gjør vi, tenker vi som en vanlig, kommersiell investor egentlig, går inn og sier vi skal finne de beste selskapene som driver med mikrofinans innenfor dette landet her, og de tror vi mest på, og de skal vi finansiere og bygge videre.
31:39
SPEAKER_00: Og så må de være ansvarlige på å følge opp med på sosial- og på jobbsiden med miljømessige ting, og vi har en del god del krav der, menneskerettigheter, korrupsjon, altså alle sånne ting så klart.
31:48
SPEAKER_00: Men vi tenker liksom i to delt da, formålstrevet strategi, kommersielt trevet investeringsforslutning.
31:55
SPEAKER_02: Men når dere da finner de beste selskapene, da er dere rent på liksom...
32:00
SPEAKER_02: avkastning, eller er det på for eksempel utsikt til hvor mange flere jobber det blir innenfor det selskapet?
32:09
SPEAKER_02: Hva er det som gjør det selskapet det beste?
32:12
SPEAKER_02: Er det rent privat investering?
32:15
SPEAKER_00: Ja, det er ganske privat investering, men med disse ansvarlighetskriteriene som jeg nevnte med ILO-kommisjonen, de skal følge ganske mange sånne ting, men da tenker jeg at når vi kommer inn i et virksomhet der, det er andre private eiere inne der.
32:28
SPEAKER_00: De vil jo ikke ha en investor, hun sier, jeg bryr meg ikke om bunnlinjen, jeg bryr meg om at du skal ansette flest mulig mennesker.
32:34
SPEAKER_00: Da må du operere som en kommersiell aktør sammen med disse andre, så vil de ikke ha det der.
32:39
SPEAKER_00: Og så må man tro på den theory of change som det heter, hvor at hvis selskapet vokser og gjør det bra, så vil de også ansette flere mennesker.
32:47
SPEAKER_00: De vil kjøpe inn mer produkter fra sine underleverandører, og alt dette her tilsammen bidrar til å gjøre en økonomisk utvikling i landet.
32:53
SPEAKER_00: Så vi tenker veldig kommersielt, og det er sånn vi kan forhåpentligvis få med oss private investorer fra Norge og andre steder til å gå sammen med oss da, for de vet at Nordføen det er ikke en sånn bistandsaktør som bare tenker liksom de bistandsutviklingseffektene når de først er inne, så gjør de det best mulig og da har vi klart å gi avkastning gjennom årene, ikke sant?
33:11
SPEAKER_00: Så vi har jo mellom 7-8 prosent avkastning i snitt i norske kroner fra begynnelsen i sluttet av 90-tallet.
33:18
SPEAKER_00: Så det er jo kanskje noen rent finansielle vil si at det er ikke bra nok for den risikoen dere tar, men det er i hvert fall veldig bra som en bistandsaktør
33:24
SPEAKER_03: da.
33:26
SPEAKER_03: Men er det noen eksempler?
33:27
SPEAKER_03: Fordi dere har jo veldig, ikke sant, mye policy på arbeidsforhold, miljøpraksis, selskapsstudiering, korrupsjon, den type ting, for å på en måte vurdere, skal man gå inn, skal man gå ut, men har det noen gang ført til at selskapet har endret praksis også?
33:44
SPEAKER_03: Har du noen
33:46
SPEAKER_00: eksempler på det?
33:46
SPEAKER_00: Mange ganger.
33:47
SPEAKER_00: Hvert eneste selskap vi går inn i finner vi mangler.
33:50
SPEAKER_00: Hvis vi skulle sagt at vi kan bare gå inn i de perfekte selskapene, så hadde vi ikke kunnet gjort mye investeringer, så vi må tåle at vi går inn, og de er ikke helt up to standards, som vi nå Norge og andre steder ville ønske å ha det.
34:01
SPEAKER_00: Men da lager vi sånn det vi kaller aksjonsplaner for å plukke ut, du kan aldri ta alt, men du plukker ut de viktigste tingene og det er noen ting jeg jo helt må være der, ikke sant?
34:11
SPEAKER_00: Det er noen absolutt.
34:13
SPEAKER_00: Og så jobber vi med de for at de skal gi bedre arbeidsvilkår.
34:18
SPEAKER_00: Vi har gått ned et sånn plastresirkuleringsselskap i Ghana.
34:22
SPEAKER_00: Vi kom inn der første gang, så sto arbeiderne med marsjetter og i sånne klikklaks til sko og kuttet plast i biter Ikke sant?
34:31
SPEAKER_00: Så da sa vi, skal vi gå inn her, så må dere endre på disse rutinene.
34:33
SPEAKER_00: Du må ha vernesko, og du må ha maskiner som gjør den kuttingen.
34:36
SPEAKER_00: Og det har de gjort.
34:37
SPEAKER_00: Mistet kanskje noen arbeidsplasser da, til å begynne med, men så har de vokst og blitt mer effektive.
34:41
SPEAKER_00: Så vi gjør sånne ting, og det var en ganske veldig fysisk eksempel, men det er jo masse annet i forhold til lønnsforskjeller på kvinner og menn, og det er jo som vi gjør, den type sammenhengdata på dette her.
34:51
SPEAKER_00: Når vi går inn, og så ser vi om det er en vilje til noen gang, så er det ikke noen vilje til å gjøre noe med det, og da har vi ofte sagt nei, da kan vi ikke gå inn her, og Andre ganger så er det later som det er villighet, og så er det ikke, men over tid må vi jobbe med det.
35:04
SPEAKER_00: Det er veldig masse sånne utfordringer vi sliter med da.
35:08
SPEAKER_02: Og hva er, jeg skjønner det, hva er exit-strategier?
35:14
SPEAKER_02: Det virker på meg i hvert fall, og det er kanskje litt sånn oljefondet og Nordfond er litt like, at når man først er inne, så skal det veldig mye til å trekke seg ut.
35:25
SPEAKER_02: Jeg skjønner ikke hvordan finans fungerer, men har dere på eksist strategier for hvert selskap dere går inn
35:32
SPEAKER_00: i?
35:32
SPEAKER_00: Ja, vi har det, men det er ikke alltid lett å gjennomføre.
35:35
SPEAKER_00: 30% av det vi gjør er lån, så da er det en ferdigplan, og så gjør vi noe i fond, som også har en tidsperiode.
35:42
SPEAKER_00: Men når vi er inne i de som er største delene, i direkte enkapitalinvesteringer, så har vi, vi skal ikke være der for alltid.
35:47
SPEAKER_00: Når vi gjør et fornybar prosjekt, så er det jo, vi skal ta risikoen gjennom byggeperioden, også når den er gjort, og det er forhåpentligvis solpanelen er oppe og det leverer strøm, da kan vi selge oss ut, for da er det andre som kan komme inn og sitte der, da har vi på en måte gjort jobben, og vi tenker sitte der og ha en cashflow i 20 år fremover.
36:02
SPEAKER_00: Så da selger vi oss ut, og det har vi mange eksempler på, og vi har gjort sammen med Skatek og andre som vi har gjort her, men også i mer vanlige virksomheter, hvor vi har sett mulighetene til at et selskap kanskje skal bli en del av en større virksomhet, eller det er andre eiere som vil, det kan være lokale eiere som er allerede, eller helt nye fond.
36:23
SPEAKER_00: Så vi har en plan om å selge oss ut, og ofte tar det mye lenger tid enn man ønsker, ikke sant?
36:28
SPEAKER_00: For det er selskapet har problemer, og en så det er mange ting, men å resirkulere kapitalen vår er en viktig del av det vi gjør, slik at vi ikke bare investerer det vi får hvert år på statsbudsjettet, men at vi også har en god del tilbakeflyt fra lån og eksitter som gjør det, og så får vi jo en del renter og utbytte også, som gjør at, og det dekker jo alle by the way, alle operasjonelle kostnader i Nordføen, så det er ikke noe av bistandsbudsjettet som går til å betale min lønn, det går av avkastningen som vi får
36:58
SPEAKER_03: da.
36:59
SPEAKER_03: Så Tiden går veldig fort, så vi kunne gjerne holdt på mye lenger, men jeg tenkte vi skulle avslutte med en nyvinding her i podden, fordi vi har fått inn et innringerspørsmål fra vår forrige gjest, Jonas Veland i Tax Justice Norge.
37:13
SPEAKER_03: Vi har utfordret han på hva han ville spørre deg om, så nå skal vi spille av en hilsen fra han, og så kan vi ta det som siste spørsmål.
37:23
SPEAKER_01: Hallo, dette er Jonas fra Tax Justice Norge.
37:26
SPEAKER_01: Jeg vil spørre litt om Nordfunns tilnærming til skatt.
37:29
SPEAKER_01: Dere har jo nettopp forenklet skattepolisien deres.
37:33
SPEAKER_01: Kan du si litt om hvilke konsekvenser det vil ha?
37:36
SPEAKER_00: Ja, altså først vil jeg bare si at det er riktig vi har gjort en endring i skattepolisidokumentet vårt, og det vil takke Tax Justice Network for å ha vært med litt på det.
37:46
SPEAKER_00: Vi har jo sendt forespørsler til dem, og de har gitt innspill, og vi har svart tilbake og så videre, så dere er jo klare over de endringene.
37:53
SPEAKER_00: Og så vil jeg legge til at skatt, som vi var inne på tidligere også, er jo en av de viktigste parametrene vi jobber med.
37:59
SPEAKER_00: Vi er jo opptatt av at selskapene skal betale skatt, og vi godtar ikke noe skatteflytting av overskudd, og det skal være skatten skal betales der hvor det skjer, og så videre.
38:08
SPEAKER_00: Så det ligger til grunnen av alt dette.
38:11
SPEAKER_00: Så har vi hatt den samme skattpolisen siden 2019, og det står der at den skal revideres hvert annet år.
38:17
SPEAKER_00: Nå gjorde vi det for første gang litt ordentlig.
38:21
SPEAKER_00: Det er ikke ikke noen endringer i hvordan vi praktiserer skattespørsmålene.
38:30
SPEAKER_00: Det var en del presiseringer av ordlyd i den policyen som vi fant at ikke var så hensiktsmessig å kunne ha misforstås, og sånn har vi forhåpentligvis tydeligere likt det vi alltid har gjort, enn at vi endret.
38:44
SPEAKER_00: Så vi gjør ikke noen endringer i måten vi jobber på.
38:48
SPEAKER_00: Det er liksom sånne ting som at vi skal vi skal rapporterer skatt, men vi gjør det ikke per enkelt, det er ikke noe tolk som vi skal gjøre det per enkelt selskap, vi skal gjøre det per land, og vi skal ikke rapportere hvilke enkelt eiere som eier hver enkelt virksomhet, for vi skal finne ut av det selv, men vi skal ikke informere om det, for noen ganger er det ganske konfidentielt for en del av disse landene, men vi må vite det, men det er en innerland, så jeg må redde for å komme til at, oi, den familien eier masse aksjer i det selskapet, da er de plutselig kidnappingsoffere, ikke sant?
39:20
SPEAKER_00: Det er sånne ting som vi har skrevet sånn at vi ikke skal ut med det.
39:25
SPEAKER_00: Det er egentlig mye som er bare at vi skal følge både ordlyden og ånden i det som ligger i skattereglene for oss.
39:39
SPEAKER_00: Men noen har mistolket det, andre gjør ikke det.
39:42
SPEAKER_00: Det står der, så vi har prøvd å bare rydde opp.
39:43
SPEAKER_00: Så jeg vil si at det er ikke noe forskjell, egentlig.
39:46
SPEAKER_00: Skatt er viktig for oss.
39:47
SPEAKER_00: Vi ønsker at bedriften betaler så mye skatt, og vi betalte jo 41 milliarder med skatt våre selskaper i fjor.
39:53
SPEAKER_00: Det er
39:53
SPEAKER_03: ikke så langt unna nivået på business-budsjettet.
39:58
SPEAKER_03: Tusen takk for at du kom.
39:59
SPEAKER_03: Det var fint å bli kjent med deg og høre mer om Nordfønn.
40:01
SPEAKER_03: Lykke til!
40:07
SPEAKER_02: Ja, det var et spennende intervju med Nordfønn-sjef Erik Sandersen.
40:12
SPEAKER_02: Hva lærte du?
40:13
SPEAKER_03: Jeg lærte mye om hvordan de tenker, og det er kjempebra.
40:17
SPEAKER_03: Det er jo et komplisert prosjekt de holder på med, så jeg synes det er veldig fint å høre mer om hvordan de tenker.
40:26
SPEAKER_03: Og liksom reflektere høyt rundt alle dilemmaene som følger med det mandatet de har da.
40:31
SPEAKER_03: Så det var veldig nyttig å høre.
40:33
SPEAKER_02: Og nå har de jo også flere mandater, og de er jo egentlig kjernen også på dette klima-bistand-vurderingen inn på bistandsbudsjettet og sånn.
40:41
SPEAKER_02: Altså hva som er, altså om det er fattigdomsbekjempelse som er det bistand skal gjøre, så har de et bredere mandat som også dreier seg om å redusere global utslipp.
40:49
SPEAKER_02: Så det blir spennende hvordan de blir fulgt opp i vendepunkt og sånn fremover.
40:52
SPEAKER_02: Så det blir spennende.
40:53
SPEAKER_03: Yes, men det er på tide med anbefalinger til slutt, og hvilken anbefaling
40:56
SPEAKER_02: har du?
40:56
SPEAKER_02: Ja, la meg først bare ta tilbake til anbefalingen forrige uke, som er podcasten Blowback.
41:02
SPEAKER_02: Som jeg har hørt på.
41:02
SPEAKER_02: Ja, jeg har hørt hele første sesongen om Irak-krigen.
41:05
SPEAKER_02: Jeg synes det er fascinerende og mega interessant.
41:09
SPEAKER_02: Det viser jo at, visst nok også at norske selskap var involvert i produksjonen av disse kjemiske våpene som Saddam Hussein hadde i krigen mot Iran på 80-tallet.
41:21
SPEAKER_02: Jeg har ikke fått verifisert det andre steder, men uansett, det du spurte på slutten av forrige episode, blowback, hva betyr det egentlig?
41:26
SPEAKER_02: Så var det litt sånn, ja, det er jo noe historie, sånn blowback, men det betyr jo da, altså min engelsk kunnskap er faktisk stor, men det betyr, blowback betyr unintended negative consequence of a political decision, som også passer veldig bra til hva den dreier seg om, for det viser jo hvor voldsomme konsekvenser, særlig amerikanske politiske ting har, politiske, hva heter det, beslutninger har fått for verdensøkten med innoverenspolitikken.
41:55
SPEAKER_02: Og det ser vi jo i dag også.
41:57
SPEAKER_02: Så det er spennende.
41:57
SPEAKER_02: Men UKAs anbefaling er noe helt annet.
42:01
SPEAKER_02: Jeg vil rett og slett slå et slag for ordet veldedighet fordi det er den internasjonale veldedighetsdagen nå på lørdag 5.
42:09
SPEAKER_02: september.
42:11
SPEAKER_03: Det er jo litt kontroversielt.
42:11
SPEAKER_02: Ja, men jeg blir litt sånn irritert.
42:13
SPEAKER_02: Jeg har selv vært aktiv med en gjeldsaktivist i Slugg som hadde slagordet.
42:18
SPEAKER_02: Det dreier seg ikke om veldedighet, det dreier seg om rettferdighet.
42:21
SPEAKER_02: Men jeg synes fortsatt at det å liksom ha en sånn veldedig grunnholdning er veldig bra, og ikke bare sånn, man kan si at politikken er jo klassekamp og maktkamp, og det er ulike interesser man kan slåss mot, og vi har kanskje litt sånn forskjellig syn på hva, om det finnes på en måte noe felles beste i verden som alle egentlig kan jobbe sammen for, eller om alt er liksom en klassekamp da.
42:44
SPEAKER_02: Det er jo litt forskjell på høyresiden og venstresiden på det.
42:47
SPEAKER_02: Men jeg tenker uansett at veldedighet, det snakker jo ingen om lenger, fordi det er litt sånn, det er naivt Det er på en måte useriøst, men det å oppdreve veldedig, det å enten å gi støtte til veldedige organisasjoner som jeg selv jobber i, det som nå bare kalles non-profit organizations, det er kjempebra, og det å bruke tid på dugnad eller korps eller ting du ikke nødvendigvis får igjen penge for selv.
43:13
SPEAKER_02: Og veldedig er jo nettopp det at det er den der ubunden bare ønsker om å gjøre noe uten å forvente noe tilbake.
43:19
SPEAKER_02: Og det er veldig bra, og det tror jeg gjør mennesker rett og slett bedre.
43:25
SPEAKER_02: Og over 60 prosent av nordrummene gjør et eller annet veldedig arbeid, eller gir til veldedige organisasjoner.
43:33
SPEAKER_02: Det er blant de høyeste i verden, og jeg bare vil slå et slag for at man kan være veldedig, selv om det høres ut som en sånn guffs fra 90-tallet, så vil jeg trekke frem all den veldedige arbeid og veldedig innsats som foregår i Norge, og som bidrar til noe positivt i verden, som jo også Kong Haakon var inne om, at Norges bidrag til verden skal være noe positivt.
43:53
SPEAKER_02: uten at vi nødvendigvis får igjen noe for det selv.
43:58
SPEAKER_02: Det var min anbefaling å tenke litt om veldedighet i anledning av Internasjonal Veldighetsdagen.
44:03
SPEAKER_03: Ja, for jeg tenker jo at den der, er det veldedighet eller solidaritet, at det ofte er litt sånn skyggeboksing, at det er mye av det samme.
44:09
SPEAKER_03: Det handler om å dele, og på en måte se at noen har mindre enn seg selv, og vil gjøre noe med det, og dele.
44:16
SPEAKER_03: Det synes jeg er kjempefint.
44:18
SPEAKER_03: At folk gir penger til reddbarna er kjempebra.
44:20
SPEAKER_03: Veldig, veldig bra.
44:22
SPEAKER_03: Eller andre organisasjoner.
44:23
SPEAKER_03: men det som plager meg med velledighet er ikke at det er naivt, men at det ofte kan være litt sånn nedlatende og på en måte bidra litt til status quo da, altså jeg tenker sånn liksom republikanske amerikanere som på en måte jobber for mindre omfordeling i politikken, men har sånn en velledighetsball hvor de pynter seg og gir penger til en annen, altså det er litt det jeg forbinder med velledighet.
44:46
SPEAKER_02: Men du kan jo tenke på Bill Gates som også en, altså han bruker jo altså et stort overskudd, jeg vet ikke hvor mye han selv han får selvfølgelig sånn sitt etter meg eller bli kanskje reddet litt av vaksiner kontra hva han gjorde med
44:57
SPEAKER_03: PC.
44:57
SPEAKER_03: Jeg tenker det er mye bedre å dele og bruke penger på å redusere fattigdom enn å bruke det på å dra til Mars.
45:08
SPEAKER_03: Jeg jobber i en prosjektstilling finansiert av Gates-stiftelsen, så det kan jeg jo nevne når vi først snakker om dette.
45:15
SPEAKER_03: Men jeg bare tenkte på det når du sa ved ledighet, fordi 2012 bodde jeg i Buenos Aires med han jeg var sammen med da, og han skulle jobbe, hadde lyst til å jobbe frivillig da.
45:25
SPEAKER_03: Ikke sant?
45:27
SPEAKER_03: Vi møtte noen folk på ambassaden, norsk ambassaden, som hadde sånn, vi har et prosjekt hvor vi trenger frivillighet, du kan være med.
45:34
SPEAKER_03: Hvor han liksom endte opp på sånn lunsj ved et basseng, sånn champagne lunsj, hvor de satt og diskuterte, planla sånn velledighetsball.
45:42
SPEAKER_03: Og det er jo det siste, altså det var ikke det derfor vi dro til Argentina.
45:47
SPEAKER_03: Det var veldig, nei, det var ikke det vi ville.
45:51
SPEAKER_03: Så endte opp med å på en måte dra til Nordkile og bygge sånne lekeplasser og hus for folk.
45:58
SPEAKER_03: Ja, solidaritetsprosjekt.
45:59
SPEAKER_03: Veldig fint.
46:00
SPEAKER_03: Men altså, det er litt den der overklassen skal bare gi litt til de fattige, men fortsette å være overklassefølelsen jeg får av veldedighet som
46:07
SPEAKER_02: jeg har oppe i halsen.
46:07
SPEAKER_02: Ja, av ordet veldedighet.
46:09
SPEAKER_02: Men hva mener du om veldedige organisasjoner
46:11
SPEAKER_03: da?
46:11
SPEAKER_03: Veldig bra.
46:12
SPEAKER_02: Ja, men ordet veldedighet, du ville helt kalle, eller du synes det er bedre?
46:17
SPEAKER_02: Solidaritetsorganisasjoner.
46:17
SPEAKER_02: Det er jo kanskje bare bakgrunnen hvor man kommer fra her, med at det er litt ordkløveri.
46:22
SPEAKER_02: Jeg tenker jo at det er den Det er tanken at du ikke skal få noe tilbake selv, som er veldedighet i praksis.
46:28
SPEAKER_02: At det ikke er den bakenflyggende.
46:30
SPEAKER_02: Og det kan jo spilles inn også i utviklingspolitikken, med dette egeninteresse, ubunden bistand, hele det.
46:36
SPEAKER_02: Det dreier seg om det er veldedighet, eller om det er forventning at Norge skal få noe igjen for globale investeringer, for eksempel.
46:45
SPEAKER_02: Men ja, det ble jo en filosofisk diskusjon, men i hvert fall så er den internasjonale veldedighetsdagen, det går sikkert an å tenke på det som en internasjonal solidaritetsdagen det gjør det bedre på lørdag.
46:54
SPEAKER_02: Hva er din anbefaling?
46:56
SPEAKER_03: Det er en podcast.
46:58
SPEAKER_03: Hadde du noe språk på videregående?
47:00
SPEAKER_02: Jeg hadde språk.
47:01
SPEAKER_02: Jeg er jo norsk, som du hører.
47:02
SPEAKER_02: Jeg hadde faktisk både fransk og spansk.
47:05
SPEAKER_02: Såkalt fransk B-språk og spansk C-språk.
47:07
SPEAKER_02: Jeg har ikke lært så mye av det, men ja, hvordan
47:10
SPEAKER_03: er det?
47:10
SPEAKER_03: Nei, samme her.
47:11
SPEAKER_03: Og spansken min er ganske rusten.
47:15
SPEAKER_03: Så jeg har funnet ut at en måte å holde meg like på er å høre på CNN Cinco Cosas.
47:19
SPEAKER_03: Nei.
47:20
SPEAKER_03: Som er en sånn kort episode hver dag, 6-7 minutter med det viktigste som har skjedd i verden de siste døgnene på spansk da.
47:27
SPEAKER_03: I spanskspråklig CNN sitt perspektiv.
47:31
SPEAKER_03: Og jeg skjønner ikke alt, men jeg skjønner nok til å høre på.
47:34
SPEAKER_03: Til å få noe ut av det.
47:36
SPEAKER_02: Da skjønner du ganske mye
47:38
SPEAKER_03: da.
47:38
SPEAKER_03: Jo, kanskje.
47:38
SPEAKER_03: Jeg vet ikke.
47:39
SPEAKER_03: Men jeg er dårlig på å prate.
47:40
SPEAKER_03: Må ha tolk og sånt på turer i Latinamerika.
47:43
SPEAKER_03: Men det er fint for å holde språket vel like, så det er dagens anbefaling.
47:47
SPEAKER_03: Jeg kan legge lenke i
47:48
SPEAKER_02: episodebegripsen.
47:50
SPEAKER_02: CNN.
47:50
SPEAKER_02: Synkokosas.
47:51
SPEAKER_03: Med et femtal.
47:52
SPEAKER_03: Spennende.
47:52
SPEAKER_02: Spennende.
47:56
SPEAKER_02: Spennende.
47:57
UNKNOWN: Se deg ned.
47:57
UNKNOWN: Ja, ja.
47:57
UNKNOWN: Det er bra.
47:57
SPEAKER_03: Det er på tide å slutte, hører jeg.
48:00
SPEAKER_03: Innholdsprodusent i dag er Steinar Junglian, og vi høres om en uke.
48:06
UNKNOWN: Ha det bra.