Latest / Samfunnsoppdraget / Bjarte Bogsnes - Når budsjettet slepp taket (om Beyond Budgeting og kommunal sektor)
Transcript
- S&S: Du hører på Samfunnsopptraget. En podcast for kommunalsektor.no. Du har nå hørt på Samføsoppdraget, en podcast for kommunalsektoretet nå. Helle & Joakim: Ja, Bjarte, kanskje du vil begynne med å presentere deg og fortelle litt om hvem du er? Bjarte Bogsnes: Det kan jeg gjøre. Bogsnes. Jeg å si at det er på ingen måte gitt at jeg i dag skulle holde på å snakke om beyond budgeting. For meg starte et helt annet sted. Jeg er sivilekonomer utdannelse. Min første jobb var i det som den gang helst startet. Hvor jeg også min første lederjobb som leder av koncernets budskjettavdeling. Jeg har leder flere beskjedsprosesser enn hva jeg ønsker å bli minnet om. Jeg har gjort mye dumt i mitt liv, men det betyr også at jeg vet hva jeg snakker om. holdte på med en tiårstid, og så skjedde det noe. Da vi var på midten 90-tallet, da var jeg ledet i økonomifunksjon i et dataselskap av Statoil, ⁓ ⁓ i København. 30 rundt omkring i Europa. Og der fikk vi litt tilfeldig en chance til å kaste busjettet før det var noe som helt bjørnbøyte ting. Og det fungerte helt utmerket. blant annet i falt. Spoler fram med ti år til, da jeg kom tilbake til startdoll og fikk sjansen til å gjøre dette en gang til. Og nå var dette blitt større og bredere. Det handlet ikke bare om busjetter, det handlet om å endre måten selskapet ble ledet og styrt på gjennom en prosess som vi kalte for Ambition to handling Ambition to action Og det fungerte også helt utmerket og dette er en prosess som fortsatt lever i måten ekvino styrer seg selv på Parallelt med dette her så har jeg alltid gjort mye eksternt, foredag, litt konsulent verksamhet på veien av disse verksamhetene Og for noen få år siden så tok jeg en Ganske vanskelig beslutning da jeg valgte å forlate Equinor, er et flottselskap, å kunne jobbe enda mer med Beyond Budgeting. Så jobber jeg nå i noe som heter Bogsnes Advisory. Så derfor sitter jeg her. ⁓ også får man i noe av Beyond Budgeting Roundtable, som er et internasjonalt nettverk av verksamhet og individer som er interessert til dette. Vi har holdt på siden 1998. Jeg også skrevet to bøker. er vel kort version av hvem jeg er hvorfor jeg sitter her. Helle & Joakim: Og så vet vi at du har i tillegg til deg selskapet som du har nevnt nå, og med veldig mange andre som har vært på sine Beyond Budgeting Rises, men kanskje ikke så mye i offentlig sektor. så fortalte du meg engang at du kjenner offentlig sektor likevel. ⁓ du si litt om det? Bjarte Bogsnes: kommer fra en lærerfamilie. og jeg er på måter det sortefår i familien siden jeg ble økonomistelen for, men jeg føler på mange måter jeg er tilbake i folden. ⁓ Og så kompenserte jeg med å gifte meg med en lærer. ⁓ Jeg har hørt over både fra henne og mine foreldre og min søster om mye av det idiotiet de har opplevd gjennom den tradisjonelle styringen i offentlig sektor. mye rar pengebruk i desember. Helle & Joakim: budgeting ble i til og utgangspunkt i et problem. Kan du si litt om hva det er som blir adressert gjennom å jobbe beyond budgeting? Bjarte Bogsnes: Ja, la meg først si at navnet er litt misvisende, for det handler om langt mer enn budgetter. Det handler om å endre måten vi leder og styrer på, og det handler om å utfordre det som er de to viktigste foråsettningene bak det som vi kaller for tradisjonell styring, hvorav budgetter er en stor del. de to foråsettningene er for det første at du ikke kan stole på folk, og den andre er at verden er forutsigbar og planbar. Dette er ikke sant, og dette er vi utfordrer i Beyond Budgeting. Det handler om smidig og menneskelig styring i organisasjoner. Helle & Joakim: Du sa innledningsvis at du, siden du er både utdanningstekonom og har gjort mange feil selv. Hva var det som gjorde at du begynte å stille spørsmål? er dette som som utgangspunkt har forgitt alle sammen? Bjarte Bogsnes: vi holdt på med dette, vi var ikke dumme, vi skjønte at dette ikke var den mest intelligente prosessen vi holdt på med. Men på å kaste dette ut og gjøre noe helt annet, den var helt utenkelig. ⁓ Både at vi ikke hørt noen andre som hadde gjort noe sånt, ⁓ utenkelig, så fikk vi litt tilfeldig en chance. til å gjøre dette i Borealis. Vi ble utfordret til å tenke radikalt nytt. Og den utfordringen tok vi. ble utfallet at vi valgte å kaste busjettet. Så det er et litt nissvisende uttrykk, for det handler ikke om å, som vi kanskje skal komme tilbake til, det handler ikke om å kaste ut det som busjettene prøver å gjøre for oss. Det handler om å gjøre de som er gynner på langt bedre og effektive motorer. Men var en liten tilfellighet den gangen. Helle & Joakim: Ja, det er... ⁓ da er du inne på et poeng som jeg er sikker på veldig mange i kommunensektoren vil vi være veldig opptatt av. Nemlig at budget- og økonomiplan i en kommune, er jo kanskje den viktigste styringsdretskapen en har. Så en sier at den skal kvitte seg med budgetkvitten, så er det jo samtidig med alle mulighet for politisk styring og det å kunne være med å forme kommunen sin. Bjarte Bogsnes: Nei, overhovedet ikke. Jeg vil si tvært imot. Man får faktisk bedre styring og faktisk bedre kontroll. blir kvitt mye av det vi kaller for illusioner av kontroll. Og av det vi kaller for god kontroll. For eksempel gjennomsiktighet. At kostnadsbruken synlig på tvers av organisasjonen er en måte å få bedre kontroll på. Helle & Joakim: Kan du prøve å forklare oss så enkelt som du kan hva beyond budgeting går ut på? Bjarte Bogsnes: Som jeg var inne på, er det en mer smidig og dynamisk måte å styre på. en mer menneskelig måte. Selve har 12 prinsipper. ⁓ 6 om ledelse og mennesker. Og 6 handler om styringsprosesser. Grunnen til er at man selvfølgelig adressere menneskesiden, fordi dette handler om tillit. Men du kan ikke adressere mennesker og ledelse i et vakuum. nytter ikke å snakke høyt og flott om hvor mye vi stoler på våre medarbeidere hvis vi har styringsprosesser med det helt motsatte budskapet, for eksempel veldig detaljerte reisebusjetter. Derfor er et viktig prinsipp i Beyond Budgeting det å skape denne konsistensen mellom hva vi prediker gjennom disse sekslederskapsprinsippene. og vi snakker om dette med formål, verdier, autonomi, gjennomsiktighet og så videre. En konsistens mellom dette og hva vi gjør i styringsprosessen vår. I måten vi setter mål på, i måten vi styrer kostnader på, i måten vi evaluerer prestasjonen på, i måten vi belønner prestasjonen på og så videre. denne konsistensen her er et veldig viktig del av Bjørn Bødje Ting. Helle & Joakim: Og for de som lurer på hva dette er helt konkret, hva gjør man når man driver beyond budgeting? Bjarte Bogsnes: man kikker på denne modellen og de tolvprinsippene, kan det jo virke litt sånn overveldende at dette her er en gedigen revolusjon. Sånn sett er det fundamentale ting vi adresserer. Men vi har en veldig enkel og praktisk og utestet måte å komme i gang på, som senere kan ta inn i store diskusjoner rundt ledelse og mennesker og dette med tillit og så videre. Det handler om å spørre oss selv hvorfor vi er budgeterere. Da er det viktig å huske på at når vi ser budgetter, så mener vi mer enn bare kostnadsbudgetter. Vi tenker også på inntektssiden, vi tenker på investeringsbudgetter. er den brede definisjonen. Hvis vi stiller oss selv etter spørsmålet hvorfor vi er budgeterere, så kommer nesten alle opp med de samme svarene. Nå er det tre ulike grunner til at vi lager budgetter. Det ene er at vi skal sette mål. Det kan være økonomiske mål, det kan være ikke økonomiske mål, men det sette mål er et formål. Samtidig skal dette busjettet gi oss en form for oversikt over hvordan neste år kan se ut i forhold til kostnader, penger ute, penger inne og totalbilder, hvordan det ser ut. Så det er en form for probose på hvordan neste år kan se ut. Det siste formålet med budgjetter er det vi kaller ressursallokering. Vi bruker prosessen til å dele ut posa med penger til organisasjonen, både på kostnader og på investeringer. Det kan høres veldig effektivt ut å løse disse tre formålene, mål, prognose, ressursallokering, i en prosess og etthalsett. Men der ligger også problemet. Hva skjer når vi går inn i en budgjettprosess? La oss anta et økonomifunksjon. De vil gjerne forstå hvordan totaliteten kan se ut til neste år, både på inntekten og kostnader. De starter på kostnadssiden, og så spør de, nei de starter på inntektssiden da, spør de som er ansvarlige der, hva din beste tall for neste år? Men alle vet jo at det man gir fra seg som tall her kan fort Spesielt i privatnerringsliv kan fort komme tilbake som et mål på neste år for hvor mange penger som skal inn. Og i privateverksomhet henger det ofte en bonus hos seg på når de målner. Og da vet vi alle at det kan noe begynne å skje med nivået på de tallene man sender fra seg. Og vi vet alle hvilken vei de går. De går nedover. Så går vi til kostnadsiden. Der blir de samme mennesker og andre spørt om hva er dine beste tall for neste år, både på kostnader og investeringer. Men alle vet jo at dette er min eneste sjanse til få tilgang til ressurser for neste år. Og så husker jeg noe av der 20 %-kutten fra i fjor. det minnet og den innsikten, det gjør også noe med tallene man sender fra seg, og denne gangen går de motsatt vei, nemlig oppover. Og så kan vi smile og le litt av dette her, for vi kjenner oss igjen da. Men det er faktisk, det ikke så veldig morsomt, det faktisk ganske alvorlig. Ikke bare fordi at det ødelegger kvaliteten på tallene, men også fordi at dette stimulerer uten en adførd som er hvert fall litt sånn grenseland uetisk dette spillet og karatiske ressurser og gaming og alt dette det er ikke den type adførd vi ønsker å se med noen kolleger samtidig så klarer ikke jeg noen som oppfører seg sånn fordi de agerer bare i forhold til den prosessen som vi har bedt dem om å operere innfor så hvis vi ønsker å endre adførde omforskninger så handler det ikke om å fikse mennesker det handler om å fikse prosesser som igjen endrer og anferder. Og det akkurat det Bjørn budgeting gjør, og i dette tilfellet gjennom å separere disse tre formålene inn i tre ulike prosesser fordi dette ikke være et og samme tall og en og samme prosess. Fordi et mål, er jo en sånn aspiration som vi sier på engelsk, det jo noe vi ønsker skal skje mens en prognose er jo en expectation, det vi forenter skal skje, vi liker det vi ser av deg ikke. S&S: I denne episoden har vi besøk av Bjarte Boksnes. Bjarte er en gjest som vi gleder oss veldig til å dele med verden. Han har betyd med kjøp for den jobben som vi har gjort. er mest kjent for å Mr. Beyond Budgeting, i alle fall i norsk sammenheng. ⁓ er også styreleier for den internationale Beyond Budgeting Institute. Og en av de virkelig store tenkerne han rundt. Bjarte Bogsnes: Og ressursavlokering handler jo om optimisere knapper ressurser på best mulig måte. Og gjennom å separere dette her, la det få lov å være forskjellige tal, forskjellige prosesser, så kan vi optimisere hver av disse her på en måte som var helt umulig når det nå samlet det som et økonomisk kinderegg i et prosjett, i en prosess og et talsett. Så da kan vi begynne å utforske langt mer intelligente og effektive måter å sette seg selv mål på. S&S: og leisen kan tenke nøster rundt, støring og leieing i og så skjønner Bjarte Bogsnes: Vi kan begynne å jobbe for spill og gamingen uten prognosene, for her er en prognose bare en prognose. Det ikke et spill inn i en måldiskusjon, det en annen prosess. Det ikke en søknende av penger, det en annen prosess. Og så kan vi sist men ikke minst finne mer intelligente og effektive måter å styre kostnader på, enn hva en 100 år gammel styringstechnologi tilbyr oss gjennom tradisjonell kostnaderstyring gjennom budget. Når du har kommet inn i disse forbedringsdiskusjonene, er det en ganske uskyldig bakvei inn i de større diskusjonene. Når du diskuterer mål, hva er det som virkelig motiverer mennesker? Hvis vi sier at vi stoler på folk, trenger vi detaljerte reisebusjetter. de 50-plus virksomhetene jeg har gjort i gang i de årene, ⁓ det her vi har startet ut med de aller fleste. Dette er enkelt, logisk, utprøvd. Veldig bra måte å komme i gang på. Og så er det bare spørsmål hvor modig blir man da etterpå i måten man forbedrer på. Og noe blir så modig at de slutter faktisk å sette mål. det har også fungert utmerket for disse. ⁓ sier ikke at det det du skal begynne, men mulighetene er uvant det her. Når man først har separert og begynner å forbedre. S&S: Første gang vi møtte Bjarte Selv var på en av hans masterklasser som han holder i Beyond Budgeting. Etter det har vi vært så heldige at vi har fått hørt av han og jobbet med han flere ganger. Bjarste klarer å gjøre dette litt vanskelig i øvrige temaer til noe som er veldig enkjennelig og praktisk. Ikke bare er han en god formidler, men han er også en veldig sterk fagperson. som er glad for at vi nå kan dele med enda flere. Helle & Joakim: Vår første kjenskap til Beyond Budgeting kom jo med utgangspunkt i en frustrasjon som jo høyre hame i bilder du beskriver av den tradisjonelle budjettprosessen. kommunalt eksempel som jo er igjenstand for ganske mye hårdbry i mange kommuner, det er jo at vi har en del innbyggere som trenger hjelp på tjeneste som ikke passer inn i de her bokserne der vi har tillet pengene. Det er at de som har ansvar for deg i pengene blir forventet og har litt styr på deg på den måten som du beskriver. tenker du vil med forskjellen for deg innbyggerne her i en kommune som jobber beyond budgeting, versus en som jobber tradisjonelt? Bjarte Bogsnes: Dette gjør en kommune i stand til å utnytte ressursene og pengene sine på en langt bedre måte. Av to grunn. For det første så sitter man ikke på høsten året før og tar alle beslutninger. Det er for tidlig fordi det er så mye usikkerhet. Man vet ikke hva som kommer til skje og hva som blokker opp. S&S: Men selv om han snakker om både noe som kan være ukjent for mange, om styring og organisasjonsformer, og at han snakker om en del kompliserte ting, så gjør han det på en måte som treffer i hvert fall språket mitt og språket til folk flest, som gjør at blir veldig forståelig. Bjarte Bogsnes: Og det man heller ikke gjør er å fordele ut den store posende pengeren som kommer overfra, og som kanskje må fordeles ned på sektornivå. Men der stopper man. Og så ser man at derfra ut er vi mer kontinuerlige og dynamiske å ta beslutningen våre. Vi ser hva som dukker opp, og hvor behoven er størst. S&S: Og strengt at det er bare sund fornuft. Vi glir oss veldig. Her praten vår med Bjarte Bogsnes: problemet er at vi tar der også, i tillegg til ta beslutninger for tidlig, så tar vi for detaljerte beslutninger. Hvordan vet vi nøyaktig på høstenåret før, hva som er den optimale fordelingen inni sektore mellom de ulykke avdelingene. Hvordan vet vi sånn som det optimale fordelingen mellom reisekostnader eller vikarer eller andre ting. poenget her er at det handler ikke om at kostnader er ikke viktig. Kostnader er fortsatt viktig og penger vil fortsatt ofte være en beskrankning. ⁓ det handler om å optimalisere best mulig innenfor det sånn. Det vil være en totalbeskrantning, det vil den bevilgningen som kommer fra oven. Men jo senere vi kan ta besluttinger, jo bedre informasjon har vi. Ikke bare om det vi skal si ja og nei til. Og hvor kritisk det er, men også hvor mye penger vi har igjen. her har vi kontinuerlige prognoser som forteller oss hvordan det ser ut framover og hvordan vi ligger an i forhold til de totale ramlene vi har. S&S: Hvis du synes dette var interessant og har lyst til vite mer, ligger det ute også en artikkel på kommunalsektor.no der det står mer om beyond budgeting og der du også kan finne kontaktinfo og mer informasjon om hva det er for Bjarte Bogsnes: innbygger vi opplever er bedre ytelser fra kommunen for hvorfor kommunen kan ta bedre beslutninger. Men ligger det også noe med at kanskje der ligger bedre mål som er mer fornuftige, som ikke leder til suboptimalisering og beslutninger som ikke bør være tatt, ⁓ krangen sektorer osv. Så dette godt nyttig. S&S: Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne hatt glede over å den. ⁓ følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcasten får du opp neste episode i feeden og den er klart. Bjarte Bogsnes: for alle både de som jobber i kommunen og de som blir betjent av kommunen. Helle & Joakim: Du nevnte jo også at dette er kanskje i større grad bedre styring og bedre tjenester. Selv om det er urokkelig uvant for ganske mange å begynne å tenke på denne måten. vi må endre tankesettet. For de som nå sitter og er litt skeptiske og tenker at dette er mangel på kontroll, det høres helt kaotisk ut og så videre. Hva er det som bidrar til at de skal ... Få faktisk bedre styring og at dette blir faktisk bedre både for organisasjonen og for evt. kunder og innbyggere. Bjarte Bogsnes: sagt, dette handler veldig mye om at vi gir muligheten for at kan tas bedre beslutninger. Berede beslutninger betyr bedre styring, bedre kontroll. Dette ikke om å miste kontroll på noen måter. I den graden skal miste noe kontroll, er det noen dårlige kontroller som vi skal bli kvitt. Men det vi får mer av er det vi kaller gode kontroller. Gjennomsiktighet er et eksempel. også kunne ta beslutninger til riktig tid. For de som syns dette virker helt sprøtt, litt på hvordan vi tenker, ikke som medarbeidere i organisation, ⁓ som privatmennesker, og hvordan vi tenker rundt vår egen økonomi. Jeg at nå er vi i april, og bilene går i stykker. Du har nødt å kjøpe en ny bil, og du går til banken for be om et bilån. Så svarer banken ganske høflig at det beklager, men utlånsavdelingen, den er bare åpent på høsten. Resten av året siden er stengt. Og så ler vi litt, for det er jo ingen bank vil si noe så idiotisk. Men ikke det det er en busjettprosess handler om. Og tenk om banken til deg lar til at du ser at du har litt penger igjen på lønnskontoen. Hvis ikke du har brukt de inn i december, så tar vi de. Da ler vi sannsynligvis ender mer, men ikke det var en busjettprosess. Så det er uendelig mye læring av å tenke gjennom hvordan agerer vi her som privatpersoner når det gjelder penger. Det er jo det mindsetet vi ønsker å fremdyrke. At vi tenker på pengene vi bruker som medarbeidere eller ledere som våre egne penger. Kommer vi dit, så har vi kommet langt. Jeg vet at kan høre skremmene ut, men der er veldig mange verksamheter i verden rundt som har gjort dette. de har til felles er at det veldig, veldig få går tilbake. Det et tegn på at dette fungerer. Et annet tegn er at de fleste blir modigere etter hvert. Det som er skremmen i dag, det ikke skremmen i morgen når man ser at dette fungerer. Og så blir man lysten på gjøre mer. dette er ikke noe sånn nytt og fansigere som vi har holdt på siden slutten av 90-tallet. Flere og flere går i gang. ⁓ tar tid, det har tatt tid, men det skal ta tid for dette her er greier. Og sagt, i de første årene så var det primært privatsektor, men nå har ting begynt å skje i offentlig sektor. Min erfaring er at, og det gjelder vel dere også, at de problemene man opplever i den prosessen, er helt identiske enten man er i privat eller, omtrent helt identiske, enten man er i privat eller offentlig sektor. Det betyr veldig, veldig lite. Helle & Joakim: Er det noe som går igjen som spesielt vanskelig for en tilsetter skal lære seg å jobbe i en organisasjon som jobber beyond budgeting? Bjarte Bogsnes: er vel kanskje ... Altså dette endrer arbeidet vårt, spesielt for ledere, men også for andre. Men en positiv retning. Det betyr neven hvis ikke at dette her er enklere. Fordi at det er ikke tvil om at det å få tillelt et veldig detaljert kostnadsbushett for en leder, det jo veldig enkelt. Da vet jo vedkommende nyaktig hvor mye man kan bruke, og på hva. Man har blitt fortalt beslutninger og tatt foran. Hvis dette er upopulære beslutninger, så har man noe å skylle på. dette legger mer på skuldrene til ledere og ansatte. Man akseptere at det er usikkerhet, at man ikke alltid har svaret og ikke alltid vet hvordan ting ser ut når vi kikker en stykke fram. Den usikkerheten må man ikke bare lære seg å akseptere, men kanskje begynne å trives med å gjøre det til et fortrend. at det finnes usikkerhet, og den er vi gode til å håndtere. Helle & Joakim: har brukt begrepet dollekontroll noen ganger. Kan du si litt mer om hva som ligger i det? Bjarte Bogsnes: Det er jo en lang listedomme. Det går jo alt fra idiotiske, toppdommkaskaderte, strammeøkonomiske mål til kostnadskontrollmekanismer som detaljert reisebusjett. Hvordan vet man på høstenåret før nøyaktig hva som er riktig dose med reisekostnader på hver minste boksponsisjonskarte? Det jo bare getting. Og problemet at i den gettingen blir det fasiten. ⁓ Alle avgik dette her er noe negativt. Vi kaller det busjettavik. som skal forklares og er noe negativt. er jo helt vanvittig. Igen, som privatpersoner, sitter vi på høsten og lager de så hebbelige detaljerte kostensbushettene. Vi følger med hele veien, vi ser hva som kommer inn på konto, vi føler med, skjer det noe uventende, så må vi kanskje stramme inn litt og vinde litt penger i lotto, så er det rom for litt mer. Vi er utrolig dynamiske og fleksible som privatpersoner. ikke med en gang vi går på jobb om årene og skal være ansatte eller ledere. er det stikk motsatte spilleregler som plutselig skal gjelde. Det ganske fascinerende. Helle & Joakim: Du viser jo til nettopp det å predikere menneskesynet, som de aller fleste bedrifter i hvert fall har som menten en del av en vision eller verdiene sin om at menneskene er våre viktigste ressurser og vi er avhengige av alle de gode menneskene vi har på jobb. Men så er det jo et eller med dette systemet da som gjør at man ikke får den altferden som du har vist til. Bjarte Bogsnes: er fascinerende å se hvor mye vakkert det både sies og skrives om nedarbeidere. igjen, sikkert at mye av dette er vel ment også. Men det hjelper ikke å disse her gode intensjonene rundt mennesker og ledelse hvis man har styringsprosesser som har det helt motsatte budskap. Da blir jo disse ordene hule og tomme. For det vi gjør snakker jo ti ganger høyere enn det vi sier og det skriver. folk leger merke til hvis man gjør noe annet. Og igjen så kommer kunnismen ikke sant. Så må være konsistens mellom hva vi sier og hva vi gjør. Og det er en veldig viktig del av beyond budgeting. Men når det gjelder å stole på folk, det jo... Jeg sier ikke at er at det aldri finnes noen som man ikke kan stole på, eller at det er en risiko for at noen kommer til å gjøre noe galt. disse selv om de finnes, og selv om sånn kanskje, så vil dette alltid være mer unntakende enn regelen. Og vi kan ikke la unntakende drive design av vår styringsmodeller. ofte denne analogien jeg bruker om, ⁓ har jo reist veldig mye, og det første jeg alltid sjekker når jeg kommer inn på hotellrum om kvelden, det er jo hvilke typer klesengere de har. Og jeg håper på, det jo at det da er den klesengeren med krok på, som det går an å bruke, og ikke denne idiotiske utenkrok som du skal formle inn i et mørkt hull som du aldri klarer å se. Og hvorfor i all verden er det noen hoteller, heldigvis mindre tallet du har? som tilbyr oss disse idiotiske hengene, jo vi vet alle hvorfor. Det handler om noen få stjålene henger med en krok, og responsen til disse hotellene er å straffe alle for at noen har gjort noe galt. Som faktisk er et av problemene med tradisjonell styring også, et eksempel på dårlig kontroll. handler ikke om å tro om at tillit ikke kommer til bli misbrukt, det eneste du vet hvis du viser tillit i en orsosjon. Det noen kommer til å mistbruke den. Det er ikke det som er issue. Issue er hvordan vi responderer. Og den gale responsen er å sette alle i fengsel for at noen gjorde noe galt. Den rette responsen er å ta et kontant oppgjør med de det gjelder, og la det ha de nødvendige konsekvenser. Dette handler ikke om å være bløtt eller ettergivende og feig på noen måter. Men igjen, vi skal ikke sette alle i fengsel for at noen har gjort noe galt. Helle & Joakim: Vi har vel ifrafør gå innom at det eksisterer noen sånne her procedurer og rutine beskrivelse i kommunen også som sannsynligvis er kommet til fordi noen engang har gjort noe feil. Og som dermed er litt standardforholdet. spørsmål som vi har fått av en god del av det vi har snakket om, om prøve ut å jobbe mer bjenn budgeting i en kommune, ⁓ det om politikk og om kommunestyret. I en kommune har et kommunestyrelse består av vindbygare som har stilt i valg og som har tatt på seg et politisk valg for at de har lyst å oppnå noe på vegne av kommunen sin og lokalsamfunnet sitt. for de er jo nettopp styring deres grunnlag for å engasjere seg. Kan reflektera litt rundt forskjellen på et kommunestyre og et bedriftsstyret som gjorde de fleste eksempler her, ⁓ hva som vil ved fordelen for det som sitter i sånn rolle. Bjarte Bogsnes: tror egentlig ikke forskjellen er så dramatisk store gjennom et styr i en privat verksamhet og et kommunestyre som selvmeldig er noen forskjeller. Men igjen, ⁓ vil, det jo forhåpentligvis det beste for kommunen. Og aller viktigste et kommunestyre kan gjøre, og politikere kan gjøre, det er jo å la denne organisasjonen for å en styringsmodell som gjør at det kan styres på best mulig måte. det også viktig som politikere at man utviser tillit. Hvis det blir for mye fin styring, for mye øremærking av midler osv., så sier man egentlig at vi vet bedre hva som er optimal ressortsbruk enn hva de ansatte i kommunen gjør, som er en form for mistillit. Så for mye øremærking er jo et isju her. jeg er overbevist om at vi vil se når dette kommer til ta av i kommunene, for det er sikker på at kommer til gjøre. Vi kommer til se akkurat det samme som vi har sett i privat sektor, at dette fungerer. Man går ikke tilbake, i stedet for, så blir man modigere. ⁓ når man sitter der som en politiker, får lavere og lavere skuldre, politiker kan man fokusere mer på det langsiktige, mer på det overordnede, og ikke på mikrostyringen, hvor man ikke skal være. Helle & Joakim: For apropos prinsipp om gjennomsiktighet som du var inne på her tidligere. Hva skjer når man får tilgang til alle talle og alle ser det samme? Bjarte Bogsnes: Ja, gjennomsiktigheten er jo en kraftfull mekanisme. Derfor må man også anvendes med klogskap. Derfor må vi unngå at dette handler om at det skal bli uthenging, ⁓ og shaming osv. Derfor vi alltid posisjonere denne gjennomsiktigheten mer fra et læringsperspektiv enn fra et kontrollperspektiv. ⁓ Hvordan vi lære hverandre hvis alt er hemmelig? tror jeg er viktig. Og så er det sånn at fordi det aller meste, ikke alt noen hver det vis, ⁓ det aller meste er åpnet, så betyr ikke det at alle flyr rundt hele tiden og kikker på alle andre. Det visset om at muligheten finnes der, som er den subtile kontrollen. mekanismen som har i seg å være veldig effektivt. Vi har jo et kanon-eksempel i en beyond budgeting-virksomhet som heter Roche, sveitsisk farmasiselskap i Gdigne. noen år siden gjorde de et eksperiment rundt reisekostnader. I pilot kastet de ut reisebusjetter, det meste de hadde av reiser, regler og reguleringer, og startet det med full gjennomsiktighet. Så med et par rundtaker kunne alle se alt. Om du reiste, hvor du reiste, om du sov, fløy, spiste, dyrtallet billig. jett hva så skjedde med reisekostnader av en piloten. De falt som en stein. Og er jo en sånn mer selvregulerende kontrollmekanisme. Dette handler om å rive utsider i regelboken i stedet for å gjøre det motsatte. ⁓ Og og med på reisekostnader kan det være læring. Du vet du skal reise et eller annet sted, og så ... Kan du da se at det var en kollega som var samme stedet for ikke så lenge siden, og hadde funnet et veldig billig hotell? Ja, det er også en form for læring. la læring være den kontrolleneffekten den får du på kjøp, uansett. Men det må anvendes med klogskap. Det er viktig. Helle & Joakim: For ryggmakserflexen til bedrifter, og der er heller ikke så stor forskjell på privatvirksomhet og offentlig sektor, og heller ikke i kommuner, at når man oppdager en eller feil, eller har gjort et eller annet som ikke var helt hensiktsmessig, så infører man en rutine eller prosediere for å unngå at den feilen skal se igjen. Og så er i hvert fall min erfaring da at man slutter litt å tenke som organisasjon, ⁓ ikke fordi at man har prosediere og regler som forteller deg hva du skal gjøre i alle de her situasjonene. Bjarte Bogsnes: Ja, det er jo effekten av denne organisasjonen. Og for lederen vil jeg kalle dette en mangel på ledelse. For når noe skjer, så det alltid det enkleste. Det er jo så at de sitter på kontoret sitt og utsteder noen nye prosederer. Det krever litt mer ledelse, ganske mye mer ledelse kanskje, å ta den kontante samtalen med de det gjelder og la det ha de nødvendige konsekvenser. vi er tilbake til at dette handler veldig mye om ledelse. Helle & Joakim: Songdal gjorde vi jo en forsøk på å gi mønne til team som kunne finne det seg her gode løsninger for innbyggerne. Og det i bruk selv. Og opplever at har skjedd noe med motivasjon til folk? Er det noe som du har oppservert i andre virksomheter? Og at beyond budgeting og styringssystemer påvirker motivasjon? Bjarte Bogsnes: Ja, altså absolutt. dette her, tilfeldig at folk liker jobbe i beyond budgeting-selskaper. For ser man at de vakroer som sies og skrives, de betyr noe, de mener noe for at man kjenner seg igjen i styringsprosessene. Og en veteranene i beyond budgeting er jo Svenska Handelsbanken med sine 10.000 ansatte i flere land, ganske store i UK. tilfeldig at de har en utrolig lav turnover nettopp på grunn av denne styresmodellen som de har. Som en menneskofokusert styresmodell. Helle & Joakim: Hvis det nå er en kommundirektør rundt om i Norgesland, så skulle høre denne episoden og tenke at det er et eller annet som treffer meg her. er et eller annet vi knøler litt med og ikke får til, og det er et eller annet som ikke funker her også. Hva det første de da skal gjøre? Bjarte Bogsnes: Ta kontakt med dere to, vil være mitt råd. finnes ingen som har bedre erfaring med BBO i kommunensektoren enn dere to. Helle & Joakim: ville være våre første stege å ta hvis den skulle ha sett seg inn i en kommune som hadde lyst til å begynne å sjekke ut om dette var noe for deg? Bjarte Bogsnes: Det er min befalling til kommunedirektør. Inviter oss inn og fortell litt om hva dette er for noe. kan man ta det derfra. Man ikke ta en beslutning med en gang, men prøver å finne ut hva dette er for noe. ⁓ Hvis høres interessant ut, så er et viktig budskap å ta med seg. Det handler om Det kan høre skremmen ut, men Tyggelig ut på risikobildet her. Det er egentlig ganske fascinerende risikobildet. For hvis dette motformodning ikke skulle fungere, så kan kommunen gå tilbake til den gamle måten å gjøre ting på i morgen. Ikke en kjeft vil jeg glemt om man budgeterer. Selv om man har slettet alle budgetmanualfilene Ingen vil jeg glemt det. Altså nedsidrisikoen er helt minimal. mens oppsidepotensialet her er jo gedigent. veldig nedsidere risiko, gediget oppsidepotensialet. Så, ⁓ vi starter ut med å lære litt mer om hva dette er for noe, og så det derfra. Helle & Joakim: Hvis den er enten en mellomleier eller bare en engasjert vanlig tilsett i en kommune, det an å gjøre beyond budgeting i en avgrens av en organisation, eller må den gjøre alt på en gang? Bjarte Bogsnes: snakker jeg primært om privatsektor. Jeg flere eksempler på at det har vært piloter. Det har vært eneter som har startet ut og får lov å starte ut på egen om. Igen, var et godt eksempel. Det det Roche i Sverige som startet ut, og så brettet dette seg oppover. ⁓ vi også sett eksempler i privatsektor hvor ledere har sagt at de får ikke lurt å gjøre dette av de der oppe. Men når jeg snurmer rundt og leder i egen verksomhet, i stedet for å alltid de jo siste ti passerer ut i egen organisation, så prøver jeg å stoppe det på mitt nivå. ⁓ når jeg leder, så prøver jeg å gjøre så mye som mulig av dette her. Og så prøver jeg å følge storsystemet med det de skal ha slik at de blir happy, uten at de flager hele organisationen med det. Helle & Joakim: Hvis du er i en kommune der du har delegert ut fullt budjettansvar til mellomlederen, så har du i prinsipp også fått lov til å teste ut beyond budgeting, det sånn. Bjarte Bogsnes: Som jeg forstår det må kommunen delegere nedbushett på sektornivå. Men klue er å stoppe der og si at sektoren trenger ikke på det tidspunktet, først januari, å snus rundt og dele ut den store posen av penger opp i tusen av små poser til hver minste boksponsorsjonskarte og hver minste konto i kontoplanet. det seg med en beskrankning, og så tar man beslutninger løpene, følger med gjennom progloser på hvordan ting ut, og gjennom det ut så vi kommer til å overskide denne beskrankningen, så må vi bli flinkere med sine egne ja og motsatte. Helle & Joakim: Dette var jo en av de leringene vi gjorde oss når vi begynte i Zongdal. Vi kunne gjøre ganske mye mer enn vi var redd for at vi ikke kunne når vi startet. Blant annet det med at når en har fått ei ramme som en har fullt ut budsjettansvar før, har en også fått munnen til å gjøre alt som måtte være en vennlig av endring mellom postene. Dermed stod det en handlingsrommel som en i beyond budgeting trenger for gjøre justeringen i styringsprosessene. Det var i hvert fall vår helt tydelig læring at det er ingen juridisk eller formelle hinder i en kommune som gjør at kommuner ikke kan noe. Så må han selvsagt omsyns ta det delegasjonsreglementet og lage selv tillegg. Og så er det jo sånn at vi opplevde det samme som du sier om både motivasjon til ansatte. Og det skjer et eller med folk når de får ansvar. Men det er jo heller ikke sånn at det bare er enkelt. det gjør noe med hele måten både å lede og være medarbeid på også når man får ansvar fullt ut for økonomien. Erfaringene våre er sånn at sier at det er i hvert fall ikke noen god grunn til å snu når man først har jobbet med den stund. Hvis du skulle dra den refleksjon rundt framtiden i stedet for at vi har gjort mange idiotiske ting bakover, du sa jo at du var positiv også på vei av offentlig sektor. Hva er det som gjør at du er mest optimistisk Bjarte Bogsnes: Det er fordi at jeg ser jo hvordan beyond budgeting vokser og vokser og vokser. Sakte, men sikkert. Det går riktig vei. så blir jo verden rundt oss ikke akkurat mindre for å si hva. ⁓ gir oss jo litt mer vinn. Og å ofte si at det vi snakker om i beyond budgeting, det kommer til å Den type styring og ledelse kommer til å skje. Om det blir kaldt beyond budgeting, smidig virksomhedsstyring, hva søren, det ikke viktig. Men det kommer til å skje. Og her har organisasjoner et valg. De kan velge å være tidlig ute og virkelig få tidlig effekter av dette her, og konkurransekraft hvis man er i privatsektor. man kan velge å bli dratt inn i dette som en av de siste. Jeg jeg vet hva jeg ville vart. Som medarbeidere har man kanskje også et valg. man får muligheten til å være med på en sånn reise i egen omfattning, er min sterkere anbefaling. ⁓ skal du gripe med begge hender. ⁓ kommer aldri til å angre. Helle & Joakim: Du ser nyhetene og følger med på de diskusjonene som jo går mer og mer om en offentlig sektor i stort som er underpress både på at den kommer til å få mindre penger enn skal hanteret i mer usikkerhet og omskiftelig vær og i tillegg skal en løse enda flere oppgaver med enda færre folk. Hva tenker du, og hva vil av vårene ønske til den offentlige sektoren med ditt utgangspunkt? Bjarte Bogsnes: synes alt det du beskriver er veldig gode argumenter for å gjøre det vi anbefaler. For dette vil man ikke klare å løse hvis man ikke tar et stoksteg tilbake og kikker på hvordan vi leder og styrer Alt det du beskriver er noe som øker behovet for å gjøre dette. Og selv om det ikke skulle bli tøffere tider, selv om pengesekken ikke skulle bli mindre, så har du fortsatt medarbeidersiden. du mener alvor om hva du forhåpigvis sier og skriver om dine ansatte, så må det ha konsekvenser for styresmodellen din. uavhengig av den dynamikken og volatiliteten som vi snakket om der ute. behovet for å gjøre dette her, det fins faktisk uavhengig om det er tøffe tider eller ikke som ligger foran oss. Men de tøffe tiderne gjør at det blir bare endå mer nødvendig. ⁓ vil si at det er mer kreven i offentlig sektor. ⁓ Men det noe som det enklere. For i privatisettor er det en elefant i rommet som heter individuell bonus. Vi har en veldig klar i Beyond Budgeting om at det anbefaler vi ikke. Vi anbefaler vistere bonusordninger, felles bonusordninger. alle med, drevet til for eksempel hvordan orsasjon gjør det i forhold til andre som et eksempel. grunnen til at dette blir elefanten i rom er jo at dette handler om lønningsposen til ledere, og det kan være ganske mange penger vi snakker om. Og dette er jo noe som offentlig sektor stort sett hittil har slåpet under. Så etter område hvor ting blir enklere i offentlig sektor enn i veldig mye av privat sektor. Helle & Joakim: Vi har jo argumentert for et annet moment i samme sjanger, og det handler om mål og mening. å være motivert for jobben din, utøve bonus og lønn, ⁓ jo standarden i offentlig sektor, mer enn det er avvike. De aller fleste som går på jobb, om det er lærer, eller jobber i en barnehage, ⁓ jobber med eldreomsorg, eller hva det er. De er på jobb fordi de brur seg om jobben sin. i den grad at de både får øvertidsbetaling, så er kanskje mer rundt tak i en regel. Og det er heller ikke så for de fleste grunnene de er på jobb. Bjarte Bogsnes: Ja, og dette er et veldig godt poeng, for jeg tror at for mange i privatsektore kan det være vanskeligere å se det i høyre formålet med det du holder på med enn hva det er i kommunalsektore, jobben du beskriver her. Helle & Joakim: Du er sikkert ikke like djupt inn i alle kommunale rapportartikler og KOS-oprateringer på LinkedIn, men så lenge jeg har vært i kommunen, så har jeg aldri vært flere spørsmål uten svar om hva i alle dager skal vi gjøre for å møte de utfordringene og de oppgavene som ligger frem for oss. tror jo at det vi sitter og snakker om her nå er ... Ikke bare er det et godt svar i seg selv, men det er også et svar som muliggjer veldig mange andre svar som er ute for scope for mange kommuner i dag. Bjarte Bogsnes: Det et tema som vi ikke har vært inne om. ⁓ Det ikke noe så relevantt eller ofte det kommer i kommunalsektor, men det jo dette med kunstlig intelligens. Hva med kunstlig intelligens og bjørn budgeting? ⁓ hva det til å bety? ⁓ Og mitt enkleste svare at jeg har ikke peiling. Det klart det kommer til å bety noe, men hva det blir, er fascinerende å hvor mange skråsikre personer der ute som uttaler seg om at de vet hva som kommer til skje. Jeg en liten refleksjon, det er jo at jeg tror det kan både være godt nytt og dårlig nytt. Det dårlige nyheten er at KI kan. brukes til å effektivisere prosessene man ikke bør holde på med i helt tatt. Det kan brukes til enda mer detaljert styring og overhåking i negativ forstand. der ser jeg kanskje tydeligere de mulige negative siderne enn de mulige positive siderne. ⁓ kanskje kommer vi til se begge deler, både og dårlige nyheter som kommer ut av dette.