Latest / Karmels hage på St Rita Radio / Karmels hage -Trosbekjennelsen episode 40: Unnfanget av Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria
Transcript
- Programleder: Anne Samuelsen Velkommen til en ny episode av Karmels hage, der vi fortsetter vår samtale om trosbekjennelsen. I dag har vi kommet til setningen: Unnfanget av Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria. Det står ikke mye i Bibelen om Jesu jordiske familie, men det som står, er tilstrekkelig til at Kirken har en klar lære om deres rolle i frelsesverket. For mange kristne utenfor Den katolske kirke kan Maria være et følsomt tema. Tankene på henne – og særlig bønnen om hennes forbønn – kan vekke dårlig samvittighet, kanskje til og med en slags hellig angst for avgudsdyrkelse eller for å vise manglende troskap mot Jesus. Jeg har snakket med mange konvertitter om dette gjennom årene. Hva kan man si til Marias forsvar? Kanskje dette: Det faktum at Jesus fra sitt kors – midt i sin lidelse – tok seg av sin mor og gav henne til Johannes, sier mye. Dette er fortalt i Bibelen. Så høyt elsket han henne og sin disippel at han gav dem til hverandre som den største jordiske gave han kunne gi. Som Kristi disipler blir også vi gitt hans mor til å elske og ære. Det er uproblematisk, for den eneste hun selv ærer, er sin Sønn. I kjærlighetsbåndet mellom henne og Jesus får hun del i Guds kjærlighet, den kjærlighet hun – som sin Sønn – ønsker å øse ut over menneskene. Maria er tom for seg selv og full av nåde. Den Hellige Ånd virker i henne på en unik måte, slik at inkarnasjonens under skjer. Vår oppmerksomhet mot Maria går alltid gjennom henne og direkte til Jesus. Det ser vi tydelig ved bryllupet i Kana. Hun sier ikke til tjenerne: «Jeg skal ordne det for dere.» Hun går direkte til Jesus og sier bare: «De har ikke mer vin.» Hvordan kan vi elske Jesus, om vi ikke elsker dem han elsket her på jorden – sin mor, sine venner og til og med sine fiender? Vi skal i de kommende programmene se hvordan Maria går foran oss som et urokkelig forbilde. Hun peker alltid på sin Sønn og leder oss til ham. En bok jeg ofte anbefaler konvertitter som strever med Mariologien, er Bror Wilfrid Stinissens Maria i Bibelen og i vårt liv. Den hjelper oss å forstå Bibelens Maria – og hva dette betyr for Kirken og de troendes liv. Boken kom ut på nytt i 2017 på St. Olav forlag, men ble første gang trykket i Sverige i 1981. Selv om resten av dette programmet handler om hva katekismen og Lumen Gentium lærer om Maria, skal vi først høre noen ord fra Stinissen, fra forordet til boken: «Til den som innvender at Den hellige skrift taler ytterst sparsomt om Maria, kan jeg svare at Skriften både begynner og slutter med henne. Allerede i 1. Mosebok 3,20 omtales kvinnen som ‘mor til alle som lever’, og i Åpenbaringen 12,9 ser vi kvinnen som seirer over dragen. For den som leser Skriften slik Jesus selv leste den – med forståelsen av at Det nye testamentet er skjult i Det gamle, og Det gamle åpenbares i Det nye – er det ikke vanskelig å se hvordan Eva peker mot Maria, slik Adam peker mot Kristus.» Johannesevangeliet rammer inn Jesu offentlige liv med to scener der Maria er til stede – ved bryllupet i Kana og under korset. Begge ganger tiltaler Jesus henne som «kvinne». For den som har ører å høre med, er Maria nærværende i hele Guds ord. Kirken har derfor alltid gitt Maria en særstilling i sin gudstjeneste og i sitt liv. Lumen Gentium sammenfatter tradisjonen slik: «Jomfru Maria fikk den enestående oppgave og verdighet å være mor til Guds Sønn, og dermed Faderens høyt elskede datter og Den Hellige Ånds tempel. En så stor nådegave stiller henne langt foran alle andre skapninger i himmel og på jord.» Kirken ærer henne derfor som sitt fremste medlem og ser i henne sitt forbilde i tro og kjærlighet. Bønn: Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild. Du som ved mangfoldige tungemål samlet alle folk til troens enhet: Send ut din Ånd, og alt skal bli fornyet. La oss be: Du har opplyst de troendes hjerter ved Den Hellige Ånd. Gi oss at vi ved din Ånd kan glede oss over det som er rett, og alltid finne trøst i din kjærlighet. Ved Kristus, vår Herre. Amen. I dette programmet skal vi lese fra Den katolske kirkes katekisme, punkt 484–486, som handler om Jomfrufødselen – at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. «Budskapet til Maria innleder tidens fylde – fullbyrdelsen av løftene og forberedelsene. Maria kalles til å unnfanget ham i hvem all guddommens fylde bor legemlig. På hennes spørsmål ‘Hvordan skal dette kunne skje? Jeg har jo ingen mann’ (Luk 1,34) svarer engelen: ‘Den Hellige Ånd skal komme over deg.’ (Luk 1,35). Den Hellige Ånd blir sendt for å helliggjøre Marias legeme og gjøre det fruktbart på guddommelig vis.» Deretter leser vi fra Lumen Gentium 55–56, som viser hvordan Marias rolle forutsies i Det gamle testamente – som den nye Eva, den jomfru som skal føde Immanuel. Ved sitt samtykke i bebudelsen – «Se, jeg er Herrens tjenerinne, det skje meg etter ditt ord» – blir Maria med sitt frie ja en medarbeider i frelsesverket. Som fedrene sier: «Den knute som Evas ulydighet bandt, ble løst ved Marias lydighet.» Katekismen oppsummerer: «For å forme et legeme for sin Sønn ville Gud at en skapning frivillig skulle samarbeide med ham. Derfor utvalgte han fra evighet en datter av Israel – en jomfru fra Nasaret, lovet bort til en mann ved navn Josef – og jomfruens navn var Maria.» Når vi møter vanskelige temaer om Maria, kan vi følge hennes eget eksempel: å gjemme alt i hjertet og grunne på det, slik hun gjorde etter Jesu fødsel og da de fant ham i tempelet. Katekismen fortsetter med læren om Den ubesmittede unnfangelse (punkt 490–492): «For å være Frelserens mor mottok Maria fra Gud gaver som svarte til en så stor oppgave. Hun ble, ved en særlig nåde og gunst, bevart fri fra arvesyndens plett – i kraft av Kristi fortjenester. Dette bekjenner Kirken som dogmet om den ubesmittede unnfangelse.» Videre omtales Marias tittel Guds mor (Theotokos), bekreftet ved konsilet i Efesos i år 431, og hennes evige jomfruelighet (punkt 499–501). Kirken lærer at Maria forble jomfru før, under og etter Jesu fødsel – at hun hadde bare én sønn, Jesus Kristus. Marias åndelige moderskap gjelder alle mennesker. Hun fødte ham som Gud gjorde til «den førstefødte blant mange brødre» (Rom 8,29), og hun fortsetter å være mor for de troende. Til slutt leser vi fra Lumen Gentium 57–59 om Maria og hennes sønn: «Fra bebudelsen til korset fulgte hun ham i tro. Hun stod ved korset, forenet med sin sønns offer, og ble der gitt som mor til disippelen. Etter oppstandelsen så vi henne sammen med apostlene i bønn før pinsefesten. Da hennes jordiske liv var til ende, ble hun tatt opp til himmelen med legeme og sjel og opphøyet til universets dronning.» I dagens program har vi lest fra Den katolske kirkes katekisme og fra Lumen Gentium, hentet fra samlingen Det annet Vatikankonsil – Dokumenter, utgitt på St. Olav forlag i 2013, redigert av biskop Fredrik Hansen.