Latest / Ut i verden / Ekstrem fattigdom i 2026

Transcript

Ekstrem fattigdom i 2026 · Ut i verden

• 0:00
  UNKNOWN: Undertekster av Ai-Media
• 0:06
  SPEAKER_01: Velkommen til Ute i verden, en podcast om utviklingspolitikk.
• 0:09
  SPEAKER_01: Mitt navn er Trine Østereng, og med i studio er du, Mathias Rettom.
• 0:12
  SPEAKER_01: Går det bra?
• 0:12
  SPEAKER_00: Det går bra.
• 0:13
  SPEAKER_00: Ulgenseren er på og klarer for vinter.
• 0:16
  SPEAKER_00: Gleder meg til å gå på ski og alle de tingene der.
• 0:18
  SPEAKER_00: Men livet er bra, selv om verden går sånn passe.
• 0:22
  SPEAKER_00: Det har jo skjedd en del valg som jeg kommer tilbake til etterpå i nyhetene.
• 0:25
  SPEAKER_00: Så det er jo litt ups and downs, men jevnt over så går det bra.
• 0:30
  SPEAKER_00: Gleder meg til...
• 0:32
  SPEAKER_00: OD-dagen som vel er i morgen.
• 0:34
  SPEAKER_01: Nei, det er i dag.
• 0:35
  SPEAKER_00: Er det i dag?
• 0:35
  SPEAKER_00: Jeg har ikke sett den eneste bolle på vei.
• 0:37
  SPEAKER_01: Nei, men det er i dag.
• 0:39
  SPEAKER_00: Hvor er alle bollene?
• 0:40
  SPEAKER_01: Jeg vet ikke.
• 0:41
  SPEAKER_00: Nei, de skal finnes på, for jeg skal kjøpe OD-bolle.
• 0:45
  SPEAKER_00: Har du kjøpt bolle?
• 0:45
  SPEAKER_01: Nei, men jeg har sett at Katharina Bu fra FN-sambandet kjøpte bolle og la ut på Instagram.
• 0:50
  SPEAKER_00: Ok, ja, det er det.
• 0:52
  SPEAKER_01: Og vi har delt det fra Ut i verden-kontoen, og det er OD-dagen i dag.
• 0:55
  SPEAKER_00: Ja, ikke
• 0:55
  SPEAKER_01: sant.
• 0:56
  SPEAKER_01: Men poenget er at jeg tror ulike skoler har det ulike dager.
• 1:01
  SPEAKER_01: Ja.
• 1:01
  SPEAKER_01: Så det er litt spennende spres litt utover, da.
• 1:04
  SPEAKER_00: Det er jeg imot.
• 1:04
  SPEAKER_00: Hei alle skoleledere som hører på denne podcasten.
• 1:06
  SPEAKER_00: Dere må samle det.
• 1:07
  SPEAKER_00: Nei, det var overraskende.
• 1:08
  SPEAKER_00: Jeg trodde egentlig at det var ofte på Halloween, altså på 31.
• 1:12
  SPEAKER_00: oktober, eller helt slutten av oktober, og så nærmeste hverdagen.
• 1:14
  SPEAKER_00: Men i dag, da gleder jeg meg til bolle etterpå.
• 1:18
  SPEAKER_01: Da kan det være at jeg tar feil.
• 1:19
  SPEAKER_01: I så fall får vi alle kjøpe bolle i morgen, hvis jeg tok
• 1:21
  SPEAKER_00: feil.
• 1:23
  SPEAKER_00: Hva skal vi snakke om i dag?
• 1:24
  SPEAKER_01: I dag skal vi snakke om hvordan det går med arbeidet med å bekjempe ekstrem fattigdom.
• 1:27
  SPEAKER_01: Vi får besøk av Lars Lo fra Norad, som jobber med å finne ut av det her, og de gir ut årligere rapporter om det, og den siste rapporten kom forrige uke, så det skal vi prate om.
• 1:36
  SPEAKER_01: Det blir veldig bra.
• 1:38
  SPEAKER_01: Og så skal vi ha nyheter og anbefalinger som vanlig, men først må vi oppklare noe.
• 1:42
  SPEAKER_00: Ja, for det var jo flere ting vi sa forrige uke at det her må vi prøve å finne ut neste uke, og denne gangen så har vi faktisk gjort det.
• 1:50
  SPEAKER_00: Ja, vi kan
• 1:51
  SPEAKER_01: jo gjøre
• 1:51
  SPEAKER_00: det.
• 1:51
  SPEAKER_00: Det var vel to ting, var det
• 1:53
  SPEAKER_01: ikke det?
• 1:53
  SPEAKER_01: Ja, det ene var hvem som velger leder i Verdensbanken og IMF, og her hadde du rett, og verden var mer kynisk enn jeg ville ta.
• 2:02
  SPEAKER_01: tro på forrige uke, fordi det viser seg at det er sånn som du sa, det er en gentleman's agreement som sier at USA alltid får nominere lederen av verdensbanken, og så får Europa nominere lederen av IMF.
• 2:14
  SPEAKER_01: Så verdensbanken har bare hatt ledere fra USA, og han Ajay Banga, som jeg trodde kom fra et asiatisk land, han er født i India, men han er amerikansk statsborger, og altså utpekt av
• 2:25
  SPEAKER_00: USA.
• 2:28
  SPEAKER_00: Ja, det viser jo litt av hvor makten ligger i IMF og verdensbanken, samtidig som det er det jo bra at man i hvert fall deler på det, at Europa alltid får ha lederne av IMF.
• 2:36
  SPEAKER_00: Det gir jo i hvert fall noe.
• 2:37
  SPEAKER_00: Så får vi se om Trump også ødelegger dette her.
• 2:40
  SPEAKER_00: Men
• 2:40
  SPEAKER_01: altså, å kalle det gentleman's agreement, og så stenge ut det godt over halvparten av verden, og så det er bare så drøyt.
• 2:47
  SPEAKER_00: Ja, men det er jo det som er problemet, og som jeg også synes er utfordrende med at Norge ser ut til å øke søttet i verdensbanken, og ha et mer fokus på de bankene, er jo at det er et sted hvor pengesekken er enda viktigere, og dermed også makten.
• 3:01
  SPEAKER_00: Så Det er jo litt sånn det er dessverre.
• 3:04
  SPEAKER_00: Så får vi se om det blir endret.
• 3:07
  SPEAKER_01: Ja.
• 3:07
  SPEAKER_01: Og den andre tingen vi har funnet ut av er jo hva maniok er, fordi vi anbefalte instakontoen Chilipepper og Maniok, som har masse afrikanske matoppskrifter.
• 3:16
  SPEAKER_01: Og
• 3:17
  SPEAKER_00: hva har du funnet ut om det?
• 3:17
  SPEAKER_00: Jeg fant ut at maniok, det kalles også enten yuka eller cassava, det er en rotfrukt rett og slett, som det dyrkes mye av i Afrika, Latinamerika og i deler av Asia.
• 3:28
  SPEAKER_00: Så det er jo en veldig global sør rotfrukt da.
• 3:32
  SPEAKER_00: Det er på en måte nesten som en potet, eller en søt potet, men ikke så søt som søt potet på en måte.
• 3:38
  SPEAKER_00: Men den er en svært viktig kilde for karbohydrater for veldig mange mennesker.
• 3:42
  SPEAKER_00: Så jeg vet ikke hvor man får tak i den i Osloområdet, men sikkert på noen spennende kjapper.
• 3:50
  SPEAKER_01: Ja, for jukka og cassava har man jo, eller det føler jeg har hørt mye mer om,
• 3:54
  SPEAKER_00: enn man jukk.
• 3:55
  SPEAKER_00: Ja, så det er i hvert fall det vi har sjekket, og vi har jo også blitt liket av den Instagram-kanten, så vi er jo ute i verden og Chili Pepper og Maniok, det er blitt en allianse der ute i sosiale medier, som er
• 4:09
  SPEAKER_01: veldig bra.
• 4:09
  SPEAKER_01: Og nå skal vi straks til nyheter, altså jeg bare føler også vi må snakke to minutter om det her med FNs ny generalsekretær, eller hvem det kan bli, fordi denne uka så skrev Wall Street Journal om at Trump nå ønsker seg Viktor Orbán som ny generalsekretær og prøver å få med seg Kina og Russland i en slags allianse for å nominere han.
• 4:30
  SPEAKER_00: Hva tror du om det?
• 4:30
  SPEAKER_00: Nei, først kan jeg svare spørsmål da.
• 4:32
  SPEAKER_00: Det var jo, i sommer var det jo Infantino, FIFA-sjefen han foreslo.
• 4:36
  SPEAKER_00: Er det et steg opp, eller et steg ned, å gå fra Infantino til Orbán, som nå er Trumps nye favorittkandidat?
• 4:43
  SPEAKER_01: Det er jo...
• 4:45
  SPEAKER_01: Nei, det er jo, hva skal man si?
• 4:47
  SPEAKER_00: Det var en vanskelig satt på senga.
• 4:49
  SPEAKER_00: Men, altså, jeg synes jo det er helt, først er det utrolig at man aldri har hatt en kvinneleder, og hvis det skal ha noe poeng å være en verdensorganisasjon, så er det der å rotere, det er litt fornuftig for å sikke global legitimitet.
• 5:03
  SPEAKER_00: Jeg vet ikke om Trump er så opptatt av det, men da er det jo Sør-Amerika sin tur.
• 5:07
  SPEAKER_00: Jeg tror ikke han er så opptatt av det, nei.
• 5:11
  SPEAKER_00: Jeg lurer jo litt på hva, særlig hva Kina, som jo virker som skal ta en sånn amerikansk plass i å være en sånn multilateral forsvarer, tenker om dette, og jeg tror de kommer til å motsette seg det, og nå kjenner ikke jeg helt forhold nødvendigvis mellom noen av de sør-amerikanskene og Kina.
• 5:33
  SPEAKER_00: Men jeg håper jo, det er jo Kina som jeg tenker vil være den aktøren som kanskje kan sette ned foten her.
• 5:38
  SPEAKER_00: Men jeg synes jo ikke det er bra, og jeg blir jo litt overrasket hvis han blir valgt.
• 5:46
  SPEAKER_00: For det var vel det vi lærte at det var Sikkerhetsrådet som skal på en måte, altså det Sikkerhetsrådet ofte blir enige om, og særlig da de faste medlemmene.
• 5:54
  SPEAKER_01: De trenger 9 av 15 medlemmer fra Sikkerhetsrådet for at det skal skje, men det må nomineres fra noen andre land enn de som sitter i Sikkerhetsrådet.
• 6:01
  SPEAKER_01: Men Kina Russland har ikke kommentert på det ennå, men det er flere europeiske land som har gått ut mot forslaget, og Orbán var jo kjent for å legge ned masse vetor for alt mulig som var Ukrainas vei i EU.
• 6:15
  SPEAKER_01: Så for Ukraina ville det jo vært veldig dårlig nytt, om det ble han.
• 6:20
  SPEAKER_01: Så ja, veldig usikker.
• 6:21
  SPEAKER_01: Du får bare følge
• 6:23
  SPEAKER_00: med.
• 6:24
  SPEAKER_00: Vi får følge med.
• 6:25
  SPEAKER_00: Og jeg er jo mest redd for Det er tomrommet som kan oppstå ved å ikke ha en generalsekretær.
• 6:32
  SPEAKER_00: Så snakker vi litt om hvor trenert kommer denne prosessen til å bli.
• 6:38
  SPEAKER_00: Det blir spennende å se.
• 6:41
  SPEAKER_01: Men da har vi endelig kommet til ukas nyheter.
• 6:43
  SPEAKER_01: Hvilke nyheter har
• 6:44
  SPEAKER_00: du?
• 6:44
  SPEAKER_00: Jeg liker at vi skiller veldig mellom denne samtalen og det som nå er nyheter, men jeg tenkte bare å ta en liten valgsveip, for det er jo sikkert noe som mange har fått med seg, men det har jo vært noen ganske interessante valg bare siste uka.
• 6:55
  SPEAKER_00: Så vi kan jo starte i Serbia, og der har vi jo mer enn et ti år Alexander Vucic hatt makta, men på valget til denne uka så ble han rett og slett styrtet av en sånn studentlist, som jo høres ut som noe som studentparlamentet kunne være i Oslo, men det er jo da en sammensetning av aktører med utgangspunkt i en studentbevegelse, eller en protestbevegelse.
• 7:23
  SPEAKER_00: Det har jo vært mye korrupsjon og mye fælt som særlig mange studenter har reagert på de siste årene.
• 7:33
  SPEAKER_00: Og de klarte å samle seg med en liste som rett og slett fikk rent flertall i parlamentet.
• 7:39
  SPEAKER_00: Og så er jo utfordringen som man ser med masse opprør, for det er utrolig flat struktur.
• 7:47
  SPEAKER_00: Så det er jo bare satt sammen en liste med akademikere og noen med bakgrunn i studentbevegelsen som står sammen og som nå har kommet inn i parlamentet.
• 7:56
  SPEAKER_00: Men så vidt jeg har skjønt det, så har de ikke en sånn tydelig leder for bevegelsen.
• 8:02
  SPEAKER_00: Så hvem som i så fall skal bli regjeringssjef er jo uklart, men de har i hvert fall fått et mandat fra velgerne som vi håper de forvalter med klokskap.
• 8:15
  SPEAKER_01: Så det er spennende.
• 8:15
  SPEAKER_01: Jeg ble glad av å se det valgresultatet og kan jo minne om denne episoden vi lagde i fjor høst om Gen Z-opprør hvor Prio var med og vi snakket om på en måte muligheten for å vinne gjennom vår organisere seg på den måten de gjør.
• 8:31
  SPEAKER_01: Den lærte jeg mye av, så den går det an å gå tilbake og høre på.
• 8:35
  SPEAKER_00: Og Serbia er jo, altså, jeg var jo faktisk studentpraktikant i Ungarn, da Ungarn lagde dette gjæret som var en slags europeisk mur mot Serbia, fordi man ikke ønsket migrasjon inn til EU, og Orbán, som da var leder i Ungarn, var veldig hard på det, selv om det ikke var så veldig mange som ville inn i Ungarn, men det er jo denne EU, det blir jo sett på som en mer sånn EU-tilnærming, at Vukic har vært veldig tett på Russland og veldig på en måte ikke ønsker om, hva skal vi si, vesteuropeisk integrasjon.
• 9:08
  SPEAKER_00: Og det var jo masse EU-flagg som veia under seieren til studentlista, så det er jo spennende å se om man innlemmer dette i det europeiske fellesskapet, som i hvert fall jeg er positiv til at Norge også kunne blitt inspirert av.
• 9:20
  SPEAKER_00: Den tar vi ikke nå, det er debatten der.
• 9:24
  SPEAKER_00: Det er uansett en veldig interessant retning på mange av de partiene i Østeuropa, for de står jo igjen en sånn spagat med Tyskland som blir stadig mer opptatt av sin interessesfære, og selvfølgelig enkelte aktører i landet som ønsker inn seg tettere til Vesteuropa, så det er spennende.
• 9:38
  SPEAKER_00: Men det var ikke det eneste valget.
• 9:40
  SPEAKER_00: Det som kanskje jeg antar flest lyttere her har fått med seg er jo det, jeg vil si ganske overraskende valget i Brasil, med at president Lula har klart å sikre seg sin fjerde presidentperiode.
• 9:52
  SPEAKER_01: Og det var så deilig å våkne og liksom forvente sånn, nå liksom er det overskrifter med Bolsonaro, og så var har det lula, altså det har vært så mange måneder som har vært motsatt og jeg følte sånn hadde han tapt nå så hadde jo regnskogen
• 10:06
  SPEAKER_00: bare forvitret det er jo kanskje det valget i verden eller valget siste uke som er viktigst for Norge spesifikt i den store regnskogssatsningen og samarbeidet med Brasil og da kan vi jo avsløre at vi neste uke skal få klimaminister Sigrid Åsland inn i Sigrun Åsland inn i studio Så da skal vi snakke litt mer om regnskog og kopp og klima.
• 10:34
  SPEAKER_00: Men også
• 10:36
  SPEAKER_01: veldig viktig for demokrati.
• 10:37
  SPEAKER_00: Ja, og det er kanskje mest, fordi det kommer først frem at han flar Bolsonaro, altså sønnen til gammel Bolsonaro, ikke vil vedkjenne seg av makten.
• 10:47
  SPEAKER_00: Og i 2021 var det vel da Lula vant, så ble det jo sånne protester og okkupering av parlamentet og litt sånn nesten sånn Trump-inspirerte ting.
• 10:57
  SPEAKER_00: Og nå har jeg skjønt at han på en måte har forlatt landet, så det ser ikke ut som det ser på en måte ut som det er et akseptert valgresultat, for det er jo et gigantisk land med over 150 millioner stemmeberettigende, så det er jo litt spennende hvis det blir uro der, men det ser jo ut som det er akseptert.
• 11:14
  SPEAKER_00: Og det tror jeg er bra for Norge også, du kan bare tenke på hvor viktig Brasil har vært med tanke på inkludert Norge inn i dette G20-fellesskapet, hvor Brasil har hatt presidentskap, det du er opptatt av med ulikhet som Brasil også, og Lula har gått ganske mye foranpå, og også som en slags motkraft til både Kina og USA i verden, så stiger Brasil opp som en sånn viktig aktør.
• 11:41
  SPEAKER_00: Så det er et bra valg for demokrati og for norsk bistandspolitikk, vil jeg si da.
• 11:45
  SPEAKER_00: Så det er veldig bra.
• 11:47
  SPEAKER_00: Og så siste valg?
• 11:48
  SPEAKER_00: Siste valg er jo da det vi er kanskje mest, jeg vil si litt skuffet over da, med Israel.
• 11:53
  SPEAKER_00: Og der er det jo såpass usikkert, vi skal ikke si noe helt for sikkert, vi vet at det Sonjahos partiet, en eller annen merkelig grunn, ble det største partiet, men blokken hans er litt mindre og har ikke flertall.
• 12:07
  SPEAKER_00: Det er sykt mange partier i Israel, så han fikk litt under 30 parlamentsmedlemmer i Knesset, som da har 120 og trenger 60 for flertall, mens den hovedopposisjonslederen med Eitenhoff har lista, eller grupperingen hans er litt mindre, men det som blir nøkkelfaktoren her er jo da Arab List, eller Joint List, som det egentlig heter, mellom ulike arabiske partier.
• 12:34
  SPEAKER_01: For det er to arabiske blokker, er
• 12:36
  SPEAKER_00: det ikke det?
• 12:36
  SPEAKER_00: Ja, det er et arabisk parti som er ganske stort, som ikke er med i den Joint List.
• 12:42
  SPEAKER_00: Men det er ikke noe sånn tydelig venstre-høyre side, og det er ikke sikkert at eventuelle ny statsminister gjør situasjonen lettere for palestinerne.
• 12:52
  SPEAKER_00: Men dette spørsmålet om rettigheter til den arabiske befolkningen kommer nok til å være høyere opp på dagsorden.
• 12:57
  SPEAKER_00: Og så tror jeg det er sånn at de må finne sammen innen 60 dager.
• 13:03
  SPEAKER_00: Hvis ikke så blir det utskrevet nyvalg.
• 13:04
  SPEAKER_00: Det er jo derfor det har vært så sykt mange valg i Israel siste tiden.
• 13:08
  SPEAKER_00: Og det blir en trenerende prosess som ofte endrer på at flere bare godtar Netanyahu.
• 13:12
  SPEAKER_00: Så jeg tenker jo han ønsker å bruke så lang tid som mulig på å vise at dette ikke går at man trenger nyvalg, for å se om man kan få seg flertall.
• 13:19
  SPEAKER_00: Men det er jo helt sykt gitt både hvordan 7.
• 13:24
  SPEAKER_00: oktober har blitt mottatt i Israel, og selvfølgelig hva israelerne har gjort med palestinerne, at han fortsatt får mye støtte.
• 13:29
  SPEAKER_00: Det er
• 13:31
  SPEAKER_01: en helt egen virkelighet i israelsk mediebilde.
• 13:36
  SPEAKER_01: Det er veldig fascinerende.
• 13:37
  SPEAKER_00: Ja, og det er vanskelig å skjønne.
• 13:38
  SPEAKER_00: Så Netanyahu og Putin, sånne aktører som bare klamrer seg til makten i 20 år, det er imponerende, må jeg si, tross alt, men litt sjokkerende at han fortsatt får så mye støtte.
• 13:51
  SPEAKER_00: Ja, så da har vi vært gjennom Serbia og Israel og Brasil, så da har vi vært ut i verden på valgetur det er spennende.
• 14:00
  SPEAKER_00: Hva er din nyhet?
• 14:01
  SPEAKER_00: Vi kommer jo ikke på det afrikanske kontinentet, så kanskje du har noen nyheter fra?
• 14:04
  SPEAKER_01: Jeg har noen derfra, og dette er dagen for de lange nyhetsbokene, skjønner jeg nå.
• 14:09
  SPEAKER_01: Men jeg begynte også å lese om at Algeri nå sender soldater til Niger, det var en notis jeg viset om det, og så ble jeg litt nysgjerrig på hva han har lett om, fordi Algeri har egentlig hatt en doktrine som sier at de ikke skal blande seg inn i vepnekonflikter utenfor landets grenser, så de har ikke sendt soldater til andre land siden 1970 da de sendte soldater fra Søte-Egypt mot Israel.
• 14:32
  SPEAKER_01: Men nå gjør de også det.
• 14:34
  SPEAKER_01: Og det er ikke bestemt hvor mange soldater de skal sende, men de skal være nord-inisjer på et sted som heter Madama, nær grensa til Libya, og målet er å beskytte energianlegg.
• 14:43
  SPEAKER_01: Så en av de politikerne som har uttalt seg om det her i Algeri sier at nå sender vi ikke soldater for å føre krig, men for å beskytte energianlegg.
• 14:52
  SPEAKER_01: Og poenget er at dette er jo regioner hvor det er mye islamistiske opprørsgrupper som IS og Al-Qaida organiserer kriminelle som driver med menneskesmugling, samtidig som det er mye som skjer på energifeltet i regionen.
• 15:06
  SPEAKER_01: Så Algeri planlegger å bygge en gassledning fra Nigeria gjennom Niger til Algeri, og det er også inngått avtaler mellom Algeriske energiselskap og Niger om oljeletting.
• 15:19
  SPEAKER_00: Ja, det er bare fascinerende hvor viktig, det virker som om energi er viktigere enn menneskeliv i denne situasjonen for å sikre seg energiforsyning fra Niger.
• 15:28
  SPEAKER_01: Ja, og en annen ting jeg skulle si, bare liksom i introen her, fordi da jeg leste notisene, en grunn til at jeg ble interessert, det var sånn, altså jeg kan litt om algeri, jeg kan bittelitt om nysgjer, men jeg kan jo ingenting om relasjonen mellom de.
• 15:40
  SPEAKER_01: Og det er jo noe frustrasjon når vi driver med dette, at det er så innmari mange land i verden.
• 15:45
  SPEAKER_01: Og da begynte jeg å tenke sånn, hvor mange, hvor mange, ikke sant, det finnes 193 medlemsland i FN, hvor mange bilaterale relasjoner gir det, som vi må holde styr
• 15:55
  SPEAKER_00: på.
• 15:57
  SPEAKER_00: Ja, som vi må holde det.
• 15:57
  SPEAKER_00: Du følger på ansvaret.
• 15:58
  SPEAKER_01: svaret.
• 16:00
  SPEAKER_01: Jo, det er 8528 bilaterale relasjoner.
• 16:03
  SPEAKER_00: Ja, ikke sant?
• 16:04
  SPEAKER_01: Så da følte jeg at det er greit at jeg ikke har helt kontroll på algerien i kjær.
• 16:09
  SPEAKER_00: Kan vi spørre, hvilke bilaterale relasjoner i dag føler du deg kontroll på?
• 16:13
  SPEAKER_00: Som ikke er noe av dere i Norge.
• 16:15
  SPEAKER_01: Nei, jeg bare husker da jeg drev med å studere i tyrkisk politikk, at jeg strevde å ha kontroll på Tyrkia-Russland-relasjonen, fordi den har vært så frem og tilbake.
• 16:25
  SPEAKER_01: Jeg skrev en oppgave om det.
• 16:27
  SPEAKER_01: Jeg synes det var veldig en fløkt, og så drev vi og studerte relasjonen til landene rundt Svartehavet, og det var liksom bare veldig mye å ha styr på, selv et land jeg brukte veldig mye tid på å
• 16:39
  SPEAKER_00: forstå.
• 16:40
  SPEAKER_00: Så, ja.
• 16:40
  SPEAKER_00: Det er jo fascinerende, det er vel noen som ikke har så mye bilaterale relasjon, sånn Norge og Nutu, eller sånn Småland, jeg antar jo, men ja, nei, det er ganske mange relasjoner, men kanskje vi skal ha små utveier, vi skal bli eksperter på noen bilaterale, hvis noen er å spørre om den bilaterale relasjonen mellom Syrien og Niger, så er du kanskje en ekspert på det.
• 17:06
  SPEAKER_01: Nei.
• 17:07
  SPEAKER_01: Men altså det som er gøy med den podcasten er jo at man finner en landighet og så kan man lese seg litt opp da.
• 17:14
  SPEAKER_01: Så det som også er interessant er jo at Niger har vært styrt av en militærjunta siden 2023.
• 17:21
  SPEAKER_01: Da var det jo et av flere land som hadde sånne militærkupp.
• 17:24
  SPEAKER_01: Og da ble jo den valgte presidenten Mohamed Basom kastet og fengslet i en fløy i presidentpalasset.
• 17:31
  SPEAKER_01: Og der er han jo fortsatt.
• 17:34
  SPEAKER_01: Og FN har sagt at dette er brudd på menneskerettighetene.
• 17:37
  SPEAKER_01: Europaparlamentet har krevd i år at han må bli satt fri.
• 17:40
  SPEAKER_01: Men det har han ikke blitt da.
• 17:42
  SPEAKER_01: Så det er da en general som styrene skjer.
• 17:45
  SPEAKER_01: Og det er jo flere land som hadde militærkupp samme året.
• 17:48
  SPEAKER_01: Altså både Mali og Burkina Faso også.
• 17:51
  SPEAKER_01: Og de tre har jo både gått ut av ECOVAS, det der Vestafrikanske økonomiske fellesskapet, og lagd en felles Sahel-allianse, der de lover å forsvare hverandre.
• 18:03
  SPEAKER_01: Og det som også er ekstra interessant denne uka da, og det jeg også kan si er at presidenten i Algeri sendte nylig også kampfly til Niger for å hjelpe å slå ned på et kuppforsøk i landet.
• 18:17
  SPEAKER_01: Og Niger og Algeri har på en måte kranglet litt, men akkurat nå så samarbeider de da, og da tror jeg det energisamarbeidet er mye av driveren bak, og at de har lyst til å slå ned på de opprørsgruppene.
• 18:28
  SPEAKER_00: Ja.
• 18:28
  SPEAKER_00: Men de soldatene, de sendes jo bare for energiforsyning, selv om de også skyter ned droner.
• 18:34
  SPEAKER_00: Så det virker jo litt rart, men interessant.
• 18:37
  SPEAKER_00: Jeg tenker bare på Algeri, som det var vel den første frigjøringskampen mot Frankrike.
• 18:41
  SPEAKER_00: Altså starten på at kolonitiden opphørte, begynte vel med Algeris kamp mot Frankrike.
• 18:48
  SPEAKER_00: Eller man kan jo si USA og England, eller relasjonen, men på det afrikanske kontinentet.
• 18:52
  SPEAKER_00: Så jeg tenker jo på Algeri som sånn frigjøringsfolk for hele kontinentet.
• 18:56
  SPEAKER_00: Men nå ser det ut som de innblander seg i noe som ikke helt...
• 18:58
  SPEAKER_00: ikke helt vet veien ut da, men det er
• 19:02
  SPEAKER_01: spennende.
• 19:02
  SPEAKER_01: Ja, og så det som skjer denne uka som er spennende å følge med på er jo at nå har jo Russland en sånn topp-Afrika-møte.
• 19:10
  SPEAKER_01: Så det er over 20 statsledere og representanter fra over 48 afrikanske land som er i Moskva for å møte Putin.
• 19:18
  SPEAKER_01: Og de skal diskutere veien videre.
• 19:19
  SPEAKER_01: De skal lage en felles utdannelse på KI blant annet.
• 19:22
  SPEAKER_01: De skal snakke om energi.
• 19:24
  SPEAKER_01: Og ja, så det skjer mye greier.
• 19:27
  SPEAKER_01: Og det de tre landene da som de ser Mali og Burkina Faso har felles, er jo at de nettopp gjennom disse kuppene har distansert seg fra Frankrike og kommet tettere på Russland.
• 19:39
  SPEAKER_01: Så det var dagens opplesning om bilaterale og multilaterale relasjoner.
• 19:45
  SPEAKER_01: Jeg tør ikke tenke på hvor mange multilaterale relasjoner
• 19:50
  SPEAKER_00: som finnes.
• 19:50
  SPEAKER_00: Ok, da får jeg litt tid til å få inn en
• 19:52
  SPEAKER_01: gjest.
• 19:55
  SPEAKER_00: Og inn i studio har vi fått Lars Loh.
• 19:57
  SPEAKER_00: Velkommen.
• 19:58
  SPEAKER_00: Kan ikke du fortelle våre lyttere hvem du er?
• 20:02
  SPEAKER_02: Jeg heter Lars Loh.
• 20:03
  SPEAKER_02: Jeg har vært i Norad i 20 år som økonom.
• 20:09
  SPEAKER_02: Det har jo vært 20 år hvor ting har forandret seg veldig mye.
• 20:14
  SPEAKER_02: Jeg kom med en pakke av fagkunnskap på makroøkonomi, inntektsfordeling og budsjettering og offentlig økonomistyring.
• 20:24
  SPEAKER_02: Så jeg jobbet en del år mye bilateralt, og så jobbet jeg multilateralt.
• 20:28
  SPEAKER_02: Nå har jeg en mer sånn regn-analyse rolle, som jeg egentlig har hatt ved siden av det andre hele veien, så jeg har liksom fulgt med på økonomisk utvikling, fattigdom og sånne
• 20:38
  SPEAKER_00: ting.
• 20:38
  SPEAKER_00: Ja, og grunnen til at du er invitert her er jo at Nordahl har levert sin årlige fattigdomsrapport, som vi anbefaler alle å lese, for det er mye bra tall her.
• 20:48
  SPEAKER_00: Den heter Vedvarende fattigdom og vanskelige valg.
• 20:51
  SPEAKER_00: Hva sier den rapporten om status for fattigdom i dag?
• 20:55
  SPEAKER_02: Jo, det er jo et litt dystert bilde.
• 20:59
  SPEAKER_02: Det har vært en kjempeframgang i mange år, altså fram til egentlig noen år før pandemien.
• 21:07
  SPEAKER_02: Mens nå er det stagnert de siste årene, og fattigdommen er større.
• 21:13
  SPEAKER_02: konsentrert i land hvor det er vanskelig å få den ned.
• 21:18
  SPEAKER_02: Land med lavt inntektsnivå, konflikter, og så
• 21:22
  SPEAKER_01: videre.
• 21:23
  SPEAKER_01: Og hvilke land er det som har mest ekstrem fattigdom?
• 21:26
  SPEAKER_02: Nå er det de to landene som har flest millioner, det er vel Kongo, altså Demokratiske Republikken Kongo og Nigeria.
• 21:34
  SPEAKER_02: Dette er jo to folkerike land.
• 21:37
  SPEAKER_02: Nigeria er jo 240 millioner mennesker og sånn.
• 21:41
  SPEAKER_02: Kongo er jo over 100.
• 21:43
  SPEAKER_02: Men så er det jo flere andre land i Afrika som har veldig høy, Etiopia, Tanzania, men en viktig greie her er jo forskjellen på antall og andel.
• 21:55
  SPEAKER_02: India har fortsatt 30 millioner.
• 21:58
  SPEAKER_02: men de er 1,4 milliarder mennesker.
• 22:01
  SPEAKER_02: Så dette med høy fattigdom, når vi snakker om det, så er det på en måte når den er høy som andre av befolkningen.
• 22:08
  SPEAKER_02: Da er det jo ekstremt i noen land, som jeg nevnte, DRC er vel over 80 prosent, Mosambik har noe tilsvarende, Malawi har nesten ikke mye.
• 22:17
  SPEAKER_02: Så det er en del land som har veldig stor andel fattigdom, veldig lavt inntektsnivå og en rekke andre utviklingsutfordringer.
• 22:25
  SPEAKER_01: Og for de som hører på, kan dere bare si hvordan dere definerer fattigdom og ekstrem fattigdom?
• 22:30
  SPEAKER_02: Jo, altså det mest brukte internasjonale begrepet, det er jo denne tre dollar om dagen.
• 22:39
  SPEAKER_02: Det er opprinnelig denne en dollar om dagen grensen som har blitt oppjustert.
• 22:47
  SPEAKER_02: Det er ikke bare inflasjon, det er litt inflasjon, kanskje mest inflasjon til og med.
• 22:54
  SPEAKER_02: Men den er fastsatt ut fra hvordan de definerer fattigdom i de aller fattigste landene.
• 23:02
  SPEAKER_02: Så ideen med det begrepet er jo at det på en måte skal være gulvet i global sammenheng.
• 23:12
  SPEAKER_02: Mange land, og det er en del land som har lavere grenser faktisk, men det er klart, kommer du høyere opp på inntektsskala, så er det høyere grenser.
• 23:20
  SPEAKER_02: Men tanken er liksom at det er det slags gulv, og så kan du spørre, ja, fungerer den egentlig som det?
• 23:26
  SPEAKER_02: Og noen vil jo si, ja, vi burde jo egentlig ha et høyere gulv.
• 23:31
  SPEAKER_02: Men Men da er jo saken at det vi måler er jo framgangen...
• 23:36
  SPEAKER_02: får vi flere over den grensen.
• 23:38
  SPEAKER_02: Og hvis vi da hadde hevet grensen, så kunne vi jo liksom, ja, hurra, det har blitt mindre fatterom, det har blitt gått fra 6 til 7 dollar, men folk har falt dypt ned, lenger ned.
• 23:48
  SPEAKER_02: Sånn at, ja, den er på en måte, den har primært rolles med en sånn internasjonal grense, ikke sant, som en internasjonal forpliktelse.
• 24:00
  SPEAKER_00: Men hvis man, altså, er det noen steder i verden hvor man kan leve på tre dollar om dagen og på en måte ikke føle seg fattig?
• 24:11
  SPEAKER_00: Blir det ikke et veldig rart begrep da?
• 24:13
  SPEAKER_02: Nei, altså det, jeg tror nok, det er klart fattigdom er noe relativt.
• 24:19
  SPEAKER_02: For å si det sånn, hvis du bor i et område, og det er jo en del sånne områder i verden, spesielt i Afrika, hvor liksom veldig mange, alle rundt deg lever egentlig på det nivået.
• 24:30
  SPEAKER_02: Ikke sant?
• 24:30
  SPEAKER_02: I lavproduktive landbruksområder, som det er veldig mange av.
• 24:34
  SPEAKER_02: Og da er det sånn at du ser jo ikke så mye av rikdommen rundt deg.
• 24:40
  SPEAKER_02: Så da tenker jeg at det liksom sånn, da oppleves det kanskje ikke like ille som hvis du bor i slummen i en storby, hvor du ser rikdommen rundt deg.
• 24:50
  SPEAKER_02: Så det er noe veldig relativt.
• 24:52
  SPEAKER_02: Men spørsmålet ditt, om du kan leve, altså det er jo kjempestore problemer for munnen.
• 24:58
  SPEAKER_02: Noen lever jo for enda mindre.
• 25:00
  SPEAKER_02: Så det er jo helse, ja, det er rekke
• 25:02
  SPEAKER_01: ting.
• 25:03
  SPEAKER_01: Men den kampen mot ekstrem fattigdom har jo vært en syk se historien på mange måter, for man hadde jo veldig mange flere som levde under den grensa tidlig på 90-tallet, så har det gått ned og ned, og så har det stoppet opp.
• 25:13
  SPEAKER_01: Hva er det som er hovedårsaken til det?
• 25:16
  SPEAKER_01: Altså nå har man litt over 800 millioner da, som lever under ekstrem fattigdom.
• 25:20
  SPEAKER_02: La meg spissformulere litt sånn med et stort menn som jeg kommer tilbake til, altså som går tilbake til bærekraftsmålene da, altså det var jo før det var jo tusenårsmålene, men da var det veldig optimisme.
• 25:35
  SPEAKER_02: Og når man liksom trodde at jo, det er realistisk å nå målet i 2.30.
• 25:43
  SPEAKER_02: Jeg gjorde jo det den gangen, så grundig på, og det gjorde nok mange andre også, på hvilke forutsetninger om framgang lå der.
• 25:51
  SPEAKER_02: Men en annen viktig ting til, hvis man så på de landene som nå i dag har veldig høy fatte om, så kunne man egentlig se allerede at nei, vi klarer ikke det på 15 år.
• 26:03
  SPEAKER_02: Så det lå, for å si det litt spisformulert, det lå ganske tydelig skjult i landene.
• 26:09
  SPEAKER_02: det grunnlaget for at man satt de målene, at man ikke ville klare det.
• 26:15
  SPEAKER_02: Det lå egentlig, hvis man gravde ordentlig, så lå det at det ville være hundrevis av millioner fattige i Afrika.
• 26:21
  SPEAKER_02: Og så kommer mennene her, så er det jo skjedd ting i verden.
• 26:27
  SPEAKER_02: Det ene var at vi hadde hatt en veldig, også i Afrika, det var en veldig god økonomisk utvikling i Afrika, første tiåret.
• 26:37
  SPEAKER_02: Man kallte det Africa Rising Economy, i stedet forside med«wow, det går bra i Afrika», og så videre.
• 26:43
  SPEAKER_02: Og så fikk man finanskrisen, den hadde ikke så veldig stor betydning for alle fattigselandene, men man fikk en dempet framgang i mange år, og så kom pandemien.
• 26:55
  SPEAKER_02: Og den var jo et enormt tilbakslag, både for menneskene som ble truffet, barn fikk ikke gå på skole, økonomiene gikk stykker, og så kom Ukraina-krigen, høy inflasjon, energipriser, og så har du jo da fått Trump, så har du fått svære kutt i bistand.
• 27:17
  SPEAKER_02: Så det er veldig mange faktorer som har gitt motvind.
• 27:23
  SPEAKER_02: Så kan vi i tillegg...
• 27:25
  SPEAKER_02: peker på at den måten de asiatiske landene klarte å få veldig høy vekst på.
• 27:34
  SPEAKER_02: altså gjennom eksportorientert industrialisering, betingelsene for det er liksom, de er mye dårligere nå, de er nesten borte.
• 27:44
  SPEAKER_02: Og det går jo på teknologisk utvikling, at industriproduksjon foregår annerledes, og så er det jo, så har jo de en så stor dominans.
• 27:53
  SPEAKER_02: Man håper på en måte at de skal dytte mer av sin produksjon nedover, men det er mye vanskeligere, så nå er det mer tjenestytning du står på, og det er mye mer kompetansekrevende, så det er Det er mange ting.
• 28:07
  SPEAKER_00: Den rapporten har jo undertitelen«Offentlig kapasitet og privatkapital når bistanden reduseres».
• 28:17
  SPEAKER_00: Hva slags kompenserende tiltak kan det offentliggjøre, og hva kan det private gjøre?
• 28:25
  SPEAKER_00: når bistanden nå reduseres.
• 28:27
  SPEAKER_00: Et lite halvdeng der er jo også kanskje at når bistanden skal være jobbskaping, som Aukrust har sagt, så er jo det nettopp noe som kanskje man skal i stor grad overladde i private, og at bistanden og det offentlige behøver jobbe med andre ting.
• 28:41
  SPEAKER_00: Hva sier rapporten om
• 28:42
  SPEAKER_02: dette?
• 28:43
  SPEAKER_02: Først, jeg tror nok Aukrust også mener at private skal skape jobber, men det er jo tilrettelagt for det.
• 28:51
  SPEAKER_02: La meg gå tilbake til, vi valgte jo den tematikken, og på en Se på utviklingen litt gjennom privat- og offentlig sektor-briller.
• 29:01
  SPEAKER_02: Når vi gjorde det, var det etter at vi har sett på utviklingen i mange år, og sett på hva som hemmer og fremmer.
• 29:11
  SPEAKER_02: fattigdomsrevisjon.
• 29:13
  SPEAKER_02: Og da er det sånn at hvis vi ser på det er jo særlig Afrika hvor det har vært svak utvikling, selv om vi peker på at det er store forskjeller mellom landene i Afrika.
• 29:25
  SPEAKER_02: Men det er noen klare trekk da.
• 29:27
  SPEAKER_02: Det er to ting.
• 29:29
  SPEAKER_02: Vi har hatt svakere vekst, mye svakere vekst enn andre regioner.
• 29:33
  SPEAKER_02: Og det andre er at veksten har hatt mindre effekt på fattigdom faktisk bare omtrent halvparten.
• 29:40
  SPEAKER_02: Og hvis man gråter i hvorfor det er slik, så er det noe med den høye fattigdommen og lave inntektene på utgangspunktet.
• 29:48
  SPEAKER_02: Men det handler jo også veldig mye om at det ikke er investert i som får koblet på landbruket for eksempel, så det kan bli markedsorientert.
• 29:58
  SPEAKER_02: Hvis ikke landbruket kan koble seg på markedet, så er det vanskelig å utvikle det.
• 30:02
  SPEAKER_02: Og selvfølgelig utdanning, som er et veldig stor mangel.
• 30:08
  SPEAKER_02: Jeg husker ikke nøyaktig tallet, men det er jo veldig store andeler av barna som ikke kan lese og så videre.
• 30:15
  SPEAKER_02: Så dette har ført til at den økonomiske veksten har ikke spredt seg og trukket med de fattige.
• 30:22
  SPEAKER_02: Og de tingene der, det er i stor grad noe du må ha offentlig sektor til å gjøre.
• 30:31
  SPEAKER_02: Altså det å bygge den helt grunnleggende infrastrukturen og gi utdanning.
• 30:37
  SPEAKER_02: Privat sektor kan jo bidra indirekte hvis du får til veksten, ikke sant?
• 30:41
  SPEAKER_02: Og så får du vekst i skatteintekter, og så brukes de.
• 30:45
  SPEAKER_02: Da kommer du inn i en sånn dynamikk.
• 30:47
  SPEAKER_02: Men det er klart, de landene som nå, og vi starter jo på en måte der, vi ser ganske nøye på statsfinanser da.
• 30:54
  SPEAKER_02: Og de er veldig svekka.
• 30:57
  SPEAKER_02: Og det gjelder ikke bare de aldre fattige landene, det er et godt stykke oppover.
• 31:01
  SPEAKER_02: Sånn at kapasiteten, renteutgifter og gjeld spiser det meste.
• 31:05
  SPEAKER_02: Sånn at kapasiteten til å bygge det grunnlaget, det er ikke der.
• 31:13
  SPEAKER_02: Så er det absolutt sånn at man trenger jo privatkapital, og den kan bidra til ren energi.
• 31:22
  SPEAKER_02: Det finnes områder som egner seg for private investeringer, men det grunnleggende er at skal du gjøre det, så må det være grunnlag på at det er markeder, at det betales for noen produkter, strøm for eksempel.
• 31:37
  SPEAKER_02: Så privatkapital kan komme sterkere inn litt lenger ut i utviklingsforløpet.
• 31:43
  SPEAKER_02: Det kan bidra litt i starten, men de aller fattigste landene som sliter, der er det ganske vanskelig å få det til å starte utviklingen nå, i den situasjonen som er nå.
• 31:55
  SPEAKER_00: Og det er jo, så jeg jobber jo med utdanning i reddvarene, så jeg er veldig engasjert i akkurat det, og mitt inntrykk fra regjeringen er jo litt som man sier at utdanning er så grunnleggende at det er det offentlige som må legge til rett for det, og at bistanden kan ikke gjøre så mye med det, og at bistanden ikke også skal være tjenesteleverende.
• 32:14
  SPEAKER_00: Men det blir jo en sånn vond sirkel, for hvis det offentlige ikke klarer å levere god utdanning, så hemmer det jo alt, så hvis ingen på en måte tar ansvar for det, så blir det jo så blir det jo stillestand og vedvarende fatten, egentlig.
• 32:26
  SPEAKER_02: Der har du egentlig en veldig viktig poeng jeg er glad i å få sagt, at det er noen ganger debatten i Norge, den er litt sånn at, altså jeg har fulgt stortingsdebatter også, hvor det høres ut som man har på en måte alle departementene i alle utviklingsland og skal sette sammen bistanden sånn at den stemmer med utfordringene.
• 32:46
  SPEAKER_02: Slik er det jo ikke.
• 32:47
  SPEAKER_02: Så spissformulert vil jeg si at i Nora så jobber folk vett av seg for å prøve å gjøre bistanden effektiv, og dokumentere resultater av alt dette her.
• 32:57
  SPEAKER_02: Men spisformulert vil jeg si at det beste er jo at landene selv tar seg av det, og gjør det mest effektive.
• 33:04
  SPEAKER_02: For da bygger du deres legitimitet.
• 33:10
  SPEAKER_02: Jeg husker vi mange år siden så var jo budsjettstøtte ganske stort i
• 33:15
  SPEAKER_01: Norsk Bistad.
• 33:18
  SPEAKER_01: Altså
• 33:18
  SPEAKER_02: bilateral budsjettstøtte?
• 33:19
  SPEAKER_02: Ja, bilateral.
• 33:19
  SPEAKER_02: Nå er det utviklingsbankene som driver med det.
• 33:22
  SPEAKER_02: Det var en ganske fascinerende område, for da ga vi jo på en måte en rammebevilning til en hel hev land, og så fulgte vi med på alt fra budsjettering, reformarbeid, håndtering av menneskerettigheter, makroøkonomi, alt mulig.
• 33:40
  SPEAKER_02: Da fikk jo de anledning til å vise hvordan kan vi prioritere, hvordan kan vi bygge kapasitet og så videre.
• 33:50
  SPEAKER_02: Men det gjorde jo bistanden ekstremt sårbar for det som er selvfølgelig et veldig alvorlig problem i mange land.
• 33:58
  SPEAKER_02: Sårbar for korrupsjon, for svindel og så videre.
• 34:01
  SPEAKER_02: Jeg jobbet selv den gangen med Malawi, og det er Der sa det pang, og så kom det en svær svindelskandale, og så var det slutt på statlig staltbisann i mange år.
• 34:11
  SPEAKER_01: Så det er veldig krevende.
• 34:13
  SPEAKER_01: Jeg synes ofte debatten høres ut som at mange politikere tenker at sånn mye av bistanden fortsatt er.
• 34:19
  SPEAKER_01: Men det kan vi jo snakke mer om senere.
• 34:22
  SPEAKER_01: Men Mathias, jeg hang oss litt opp i den sentralafrikanske republikk i rapporten deres, fordi det er jo en figur i rapporten som viser at det skiller seg veldig ut som det mest bistand bistandsavhengige landene.
• 34:35
  SPEAKER_01: Hvorfor er det så bistandsavhengig?
• 34:37
  SPEAKER_01: Jeg tenker det er interessant å gå inn på enkelte land her også, fordi ulike land er så forskjellige utgangspunkt.
• 34:43
  SPEAKER_02: Nei, altså bare først tilbake til vi sier i rapporten at bistand er veldig konsentrert i en del land med høye fatter og med store utfordringer.
• 34:54
  SPEAKER_02: Og det er klart, sentralafrikansk republikk, det er sånn, da er vi på virkelig ytterpunktet.
• 35:01
  SPEAKER_02: Det er et land som har hatt, ikke sant, konflikter, fredsbevarende styrker i mange år.
• 35:06
  SPEAKER_02: Så de har på en måte virkelig blitt holdt tilbake av det.
• 35:10
  SPEAKER_02: Jeg tror over halvparten, det er ikke nøyaktig tall, men av den bistanden er jo humanitær bistand.
• 35:19
  SPEAKER_02: Hvis man ser på statlig kapasitet der, de har veldig lave skatteinntekter, jeg tror det er 7-8 prosent av BNP, mens sammenlignbare land har i hvert fall 12 kanskje.
• 35:32
  SPEAKER_02: Så det er jo et sånt ekstremt tilfelle, men det har jo noen av disse trekkene, ikke sant?
• 35:38
  SPEAKER_02: Det er jo også veldig avhengig av landbruk, og så har du noen naturressurser, det er litt på det gulle.
• 35:45
  SPEAKER_01: Det er noen gruver, hvertfall.
• 35:46
  SPEAKER_01: Ja, det er noen gruver.
• 35:47
  SPEAKER_02: Nei, så det er klart, det er et sånt, det er et, da er vi på et helt ytterpunkt, men ikke sant?
• 35:52
  SPEAKER_02: Det bor, der er det noe sånn to tredjedeler er ekstremt fattige.
• 35:59
  SPEAKER_02: Så det sier jo litt om, ikke sant, hvorfor er det vanskelig å å kjempe ekstremfatt av nå.
• 36:05
  SPEAKER_02: Det sier litt om, ikke sant, altså, nå hopper jeg litt ut her, men liksom sånn, det er et grunnleggende dilemma her, og det er så mange dilemmaer, ikke sant, et av dem er jo, det er ikke samme steder det er lett å oppnå resultater som der behoven er størst.
• 36:21
  SPEAKER_02: Det er det sånn til de grader, og det har blitt forsterket innen bistanden nå, og det er klart det, liksom sånn, politiske myndigheter som har media, opposisjon, alt mulig hengende over seg, skal ha resultater, så er dette, det er klart det er veldig krevende.
• 36:37
  SPEAKER_02: Det er krevende i alle land som gir bistand nå.
• 36:46
  SPEAKER_02: Men der er på en måte noe av kjerneproblemet i et sånt land.
• 36:52
  SPEAKER_00: Men det viser jo at det er noen land som er, for alle sier jo at bistand er en marginal del av politikken, og det er andre innsatser å bygge rettigheter og bygge folk som kan holde myndighetens ansvarlig er mye viktigere.
• 37:04
  SPEAKER_00: Men det finnes jo da eksempler på land som er ekstremt avhengig av bistandsstøtte, og da blir de kjempesårbare når for eksempel USA de kutter.
• 37:14
  SPEAKER_00: Men dette begrepet offentlig kapasitet og sterke stater, da jeg studerte utviklingspolitikk, så var jo tanken om at i Sør-Amerika så var det jo ganske mange sterke stater, høy skattingang, god kapasitet, men det var jo fortsatt enorm ulikhet.
• 37:31
  SPEAKER_00: Hvordan er er sammenhengen på at sterke stater faktisk klarer å drive den omfordelende politikken man trenger for å få ekstremfattende ned?
• 37:41
  SPEAKER_00: Hva er sammenhengen der?
• 37:43
  SPEAKER_02: Sterke stater er vel litt sånn en dimensjon gammelt begrep, kanskje.
• 37:51
  SPEAKER_02: Men jeg kom til dette feltet, så jeg jobbet veldig mye med sånn norsk velferdsstatsproblematikk i mange år.
• 37:59
  SPEAKER_02: Både liksom ulikhet, tjenestyting, også liksom hvordan Hvorfor er Norge et så velfungerende land?
• 38:08
  SPEAKER_02: Da vet du at det har veldig mange dimensjoner.
• 38:12
  SPEAKER_02: I rapporten snakker vi mest om statlig kapasitet på en enkel måte.
• 38:19
  SPEAKER_02: Vi snakker om den finansielle kapasiteten og administrative.
• 38:23
  SPEAKER_02: Hva klarer du å gjøre?
• 38:24
  SPEAKER_02: Men det er klart, om...
• 38:27
  SPEAKER_02: om en stat faktisk gjør det den skal for å få ned fattigdommen, det handler jo om veldig mye, ikke sant?
• 38:35
  SPEAKER_02: Det handler om å klare å bygge gode institusjoner, altså sånn at det er forutsigbarhet i økonomien, ikke sant?
• 38:44
  SPEAKER_02: At det er eiendomsrettigheter, at de varetas, at næringslivet har forutsigbare betingelser, at folks rettigheter er ivaretatt, at det bygges opp et skattesystem som folk har tiltråd til, og så videre og så videre.
• 38:58
  SPEAKER_02: Og så er det jo selvfølgelig da det helt grunnleggende, det er jo det at de som sitter med makten.
• 39:06
  SPEAKER_02: Både politikerne i posisjoner og eliten rundt.
• 39:11
  SPEAKER_02: at de er opptatt av utvikling.
• 39:14
  SPEAKER_02: Og det har det vært i noen land, og så er det noen land de opplagt ikke er så opptatt av det, hvor det er mer rivalisering og det er maktmisbruk og så videre.
• 39:26
  SPEAKER_02: Her ligger det selvfølgelig noen veldig store utfordringer.
• 39:35
  SPEAKER_02: Hva bistanden kan gjøre med dette her?
• 39:37
  SPEAKER_02: Jeg tror enormt viktig arbeid er det som gjøres av sånn type teknisk bistand for å prøve å hjelpe til med å bygge skattesystemer i land hvor det er ressursinntekter, få dem inn på statsbudsjettet, gjøre dem synlige, ha grunnig budsjettprosesse, få åpenhet om det, ikke sant?
• 40:01
  SPEAKER_02: Og også på en rekke andre sånne områder, liksom det er med å prøve å hjelpe til, men det er klart den der til syvende og sist, så er det jo om...
• 40:10
  SPEAKER_02: hva som skjer politiske forhold mellom innbyggerne i landet og myndighetene.
• 40:17
  SPEAKER_02: Det er der det må skje.
• 40:23
  SPEAKER_02: Vi kan ikke påvirke kraftig den politiske utviklingen i store land.
• 40:30
  SPEAKER_02: Det er suverene stater vi gir bistand til.
• 40:33
  SPEAKER_02: Noen ganger så virker det som folk ikke helt har det med
• 40:36
  SPEAKER_01: seg.
• 40:38
  SPEAKER_01: Vi må straks gå inn for landing, men til slutt er jo en stor reformprosess på gang med en punkt.
• 40:43
  SPEAKER_01: Hva tenker du man kan ta med seg fra denne rapporten til de som skal utforme den nye norske utviklingspolitikken?
• 40:51
  SPEAKER_02: Ja, altså, denne rapporten, den ser jo ganske grunnig på fattigdomsbildet.
• 40:58
  SPEAKER_02: Og så er jo, ikke sant, utgangspunktet nå er jo at bistanden skal, den bruker, vi bruker veldig mye penger på en krig i Europa.
• 41:08
  SPEAKER_02: Og så har man klimautfordringen.
• 41:10
  SPEAKER_02: Så det er jo noen ekstremt krevende dilemmaer.
• 41:14
  SPEAKER_02: Dessuten er det jo sånn at der ute i verden så kutter, ikke sant, USA kutter enormt, men også andre store givere som Tyskland, Frankrike, Storbritannia, og så videre.
• 41:26
  SPEAKER_02: Jeg tror nok fattigdommen har kommet ned på dagsordenen.
• 41:30
  SPEAKER_02: Jeg vil bare si at man bør i hvert fall forholde seg veldig realistisk til det fattigdomsbildet som er, og bare minse at det skal man løser det, så krever det antageligvis ganske mye.
• 41:45
  SPEAKER_02: Men prioriteringen av det, den innser jeg, den er ganske vanskelig.
• 41:51
  SPEAKER_02: Men jeg håper jo at det skjer, jeg følger med på internasjonal arena, og håper jo at det vil skje noe der i årene fremover.
• 42:00
  SPEAKER_02: Kanskje sånn å være en mellomvalg, og så forsvinner Trump.
• 42:03
  SPEAKER_02: Det er litt sånn, det er mye politisk.
• 42:07
  SPEAKER_02: Men, og at man liksom, hvis fattigdom kommer tyngre på dagsorden igjen.
• 42:13
  SPEAKER_02: At det skjer en kombinasjon av optimisme og realisme.
• 42:18
  SPEAKER_02: Ikke bare optimismen fra sist da.
• 42:21
  SPEAKER_02: At dette blir da så kan man jo håpe at Norge blir en spiller på en fin måte.
• 42:25
  SPEAKER_01: Veldig
• 42:27
  SPEAKER_00: bra.
• 42:27
  SPEAKER_00: Tusen takk for at du kom ut.
• 42:29
  SPEAKER_00: Jeg tenker vi kan legge ut også og lenke til rapporten i vår episodebeskrivelse, for dette mener vi er dette er virkelig info vår lyttre fortjener å få, for du lager gode, eller ikke bare du da, jeg vet det er Tim, men du er med og lager en veldig viktig rapport som flere trenger å lese.
• 42:44
  SPEAKER_00: Så takk for at du kom, Lars Klo.
• 42:45
  SPEAKER_00: Bare hyggelig.
• 42:48
  SPEAKER_00: Ja, det var en spennende samtale med Lars, og det er viktig arbeid man gjør for disse fattigdomsrapportene som kommer.
• 42:55
  SPEAKER_00: Og det er et svært arbeid, så det er vanskelig å skjønne hva bistanden kan gjøre.
• 42:59
  SPEAKER_00: Vi ser jo at i noen land så er bistanden faktisk helt essensiell, og en veldig stor andel av BNP, så det
• 43:08
  SPEAKER_01: er spennende.
• 43:08
  SPEAKER_01: Og da er det på tide med anbefalinger til slutt.
• 43:10
  SPEAKER_01: Hva har du med
• 43:11
  SPEAKER_00: deg?
• 43:11
  SPEAKER_00: Ja, jeg holder meg i nord hadde landet.
• 43:12
  SPEAKER_00: Da hadde jeg hatt noen rade folk her.
• 43:14
  SPEAKER_00: Vi snakket jo litt om utdanningsdag, og jeg vil anbefale et arrangement som skjer allerede i morgen, fredag 30.
• 43:20
  SPEAKER_00: oktober.
• 43:21
  SPEAKER_00: Dette er jo da til de lytterne som hører på episoden med en gang den kommer, så får du bare angre på at du ikke hørte med en gang hvis du hører det etter fredag klokka ti.
• 43:30
  SPEAKER_00: For da er det et arrangement om utdanning i kris og konflikt med blant annet Education Cannot Wait, et stort fond som jobber med utdanning i humanitære settinger, og det eneste fondet som på en måte bare jobbe med det, og også UNICEFs globale utdanningsdirektør kommer, sammen med blant annet Åsme Naukrust og Jan Egeland.
• 43:50
  SPEAKER_00: Grunnen er at Norge skal lansere støtte da, utdanningsstøtte til både UNICEF og Education Can't Wait.
• 43:57
  SPEAKER_00: Så det er et panelsamtale, og sånn med Naukrust, han har jo ikke snakket så mye på utdanning, vi har invitert han i masse sånne utdanningsarrangementer, men endelig så dukker han opp og skal si litt om hvorfor Norge fortsetter å støtte utdanning i kriskonflikt, som jeg tror blir veldig bra.
• 44:13
  SPEAKER_00: Vi kan legge arrangementet i episodebeskrivelsen for de som rekker det, fordi det har vært veldig mye angrep på utdanningsinstitusjoner i verden de siste årene, og det ses på som et sånn strategisk viktig ting å angripe for en del mennesker i konfliktsituasjoner som gjør jo at barn ikke får utdanning, og det er grusomt.
• 44:35
  SPEAKER_00: Men i hvert fall et arrangement om fagsømner, om utdanning i kris og konflikt, i morgen klokka ti hos Nora, det er min
• 44:40
  SPEAKER_01: anfalling.
• 44:41
  SPEAKER_01: Ja, bra det.
• 44:41
  SPEAKER_00: spennende.
• 44:44
  SPEAKER_01: Hva er ditt?
• 44:44
  SPEAKER_01: Jeg vil anbefale to ting.
• 44:45
  SPEAKER_01: Først et senter, for på CMI, Kristian Mikkelsen Institutt, så har de nå fått et nytt senter, et kunnskapssenter for bistand, ledet
• 44:53
  SPEAKER_00: av Ottar Mesta, tidligere gjest.
• 44:55
  SPEAKER_00: Han nevnte jo at det skulle komme da han var her før Vennepopulans her, husker
• 44:59
  SPEAKER_01: jeg.
• 44:59
  SPEAKER_01: Ja, og de skal bidra med forskningsbasert kunnskap om bistand, og blant annet gi råd til sivilsamfunn som driver med bistandsaktiviteter, og det tenker jeg er dødsbra.
• 45:10
  SPEAKER_01: Perfekt.
• 45:10
  SPEAKER_01: Så det er fint, og så Og så en kulturell anbefaling, det nærmer seg Film fra Sør.
• 45:17
  SPEAKER_01: Og jeg var nettopp på Cinematheket, og der var det masse reklame for Film fra Sør.
• 45:20
  SPEAKER_01: Det begynner 5.
• 45:21
  SPEAKER_01: november til 15.
• 45:23
  SPEAKER_01: november.
• 45:24
  SPEAKER_01: Kult.
• 45:24
  SPEAKER_01: Og årets tema er Mamma.
• 45:26
  SPEAKER_01: Oi, spennende.
• 45:26
  SPEAKER_01: Så det er masse filmer om morsrollen, men også det er over 50 filmer som skal vises, blant annet Ruanda sin Oscar-kandidat, Benny Mama.
• 45:37
  SPEAKER_01: Ja, kult.
• 45:37
  SPEAKER_01: Og på Vegas-scenen så har de ulike dager med forskjellige temaer, så det er en vi et namesisk dag, det er en japansk dag, og så videre.
• 45:45
  SPEAKER_01: Og så er det en tyrkisk film som jeg har veldig lyst til å se, som heter Frihetens pris, som vant gullpalmen om disidenter i Tyrkia, som også vises flere dager da.
• 45:55
  SPEAKER_01: Så vi legger lenke til film fra Sør også i episodebeskrivelsen.
• 45:59
  SPEAKER_00: Absolutt, det er en spennende festival hvor du får litt filmer som ikke går på det ordinære kinoprogrammet, så det anbefales.
• 46:04
  SPEAKER_00: Men ja, men da tror jeg rett og slett at det var dagens episode.
• 46:08
  SPEAKER_00: Takk til Ina Sletten som er produsent, og dette er en podcast fra Tankes min agenda, og vi høres igjen om en uke.
• 46:14
  SPEAKER_01: Ja, og husk å kjøpe odebolle.
• 46:16
  SPEAKER_00: Sant, ha det godt.
• 46:17
  SPEAKER_01: Ha det bra.