Latest / Samfunnsoppdraget / Agnar Kaarbø og Jakob Blom - Det er håp for kommunane
Transcript
- S&S: Du hører på Samfunnsopptraget. En podcast for kommunalsektor.no. Helle og Joakim: podcastene som finnes rett imot kommunensektoren, så er det av Stas i dag å ha fått besøk av to av de som er mest rudinerte på å lage podcast for kommunensektoren. Dagens gjester driver sin egen podcast, og større lutt og skare enn vår. Kontrollutvalget er i regi av kommunalapport. Derfor er jeg veldig glad for at dere har tatt tid til å dele litt av sine betraktninger om kommunal sektor til vår podcast her i dag. Det håper vi er interessant for flere av lytterne våre. Da vi i hvert fall ikke vet om noen, som snakker med flere folk i kommunen Norge, og kjenner på hva kommunen Norge står på, både utfordringer og muligheter, Og vi tror derfor at denne episoden kan bidra til å få noen perspektiver. kanskje fås til å ha litt mer tro og hopp for kommunen Norge fremover. Men jeg syns jo selv at den kombinasjonen som disse her to har av å kjøre store bilder og lese alle NÅA og høre på alle utvalg som uttaler seg om makrobilde. I kombinasjon med at det er jo møte og snakke med enormt mye, både kommunepolitikere og kommunaltilsetter over hele landet, vil gi et perspektiv som kan være både interessant og lærerikt for mange, uansett hva rollen har i kommunen. Derfor setter vi stor pris på at dere vil ha denne samtalen med oss. Og så må vi for årrengysel la dere få presentere dere, tilfelle noen andre ikke vet hvem dere er. Jakob: Ja, jeg heter Jakob Blom og så jobber jeg som journalist i Kommunalrapport. sitter jeg her i studiet sammen med min faste følgesvenn og makke vi har en podcast sammen politiske redaktør, Agnard Korbe. Hei alle sammen der ute i kommunerverden. Jeg har vært Nysredaktør og politisk redaktør i 6 år, og så var jeg med å starte denne avisen i 1987. Ingen av dere som var født da. Men altså i urtiden, da det var veldig, veldig hare tider i kommunen, Norge. tar en lang karriere bak meg som journalist og kommunikasjonsdirektør. Litt av hvert. Helle og Joakim: Ja, og nettopp den blandingen av fersk blikk og erfarent blikk gjør at vi synes det er spesielt interessant å høre hva de tenker om alt dette som skjer innimot kommunensektoren nå. Veldig mange NOU har blitt laga de siste femton årene, Veldig mange problemer med ganske godt beskrivne. Og så langt har kommunerne stort sett lyst til å legge IT-en i stort på neste, og tilsette flere folk, og en har fått økt ramme og bevilgninger. Hva trenger vi for at framtidskommunen skal være? Jakob: Nei, vi trenger en kommune som tar vare på innbyggerne. Det er jo punkt 1. Og så tror jeg innbyggerne gjerne vil ha en kommune som tar vare på dem, men innbyggerne er, når det kommer til stykket, så sier de staten det offentlige skal ta vare på oss. Og hvis ikke det funker, så får vi bruke det private. Innbyggerne er jo da et troløst folkeverd. Men vi har jo et velferdssamfunn i Norge hvor det håpentlig er grunnplanke bærebjelken, jeg vet ikke hvilke bilder skal bruke, som sørger for veldig mye bra. Skolen er innanfor skole, oppvekst, helse- omsorg, infrastruktur. Så vi har store forventninger til dette her, og så har vi alle disse driverene som vi snakker om hele tiden. Demografien ikke sant, færre unge, flere eldre, som gjør noe med hvordan innretninger på kommunen vil være. Så er det ikke riktig. Vi kan ikke driv å snakke om penger hele tiden. Selv om penger selvfølgelig er helt avgjørende. Det må komme mer av dem. Det vil komme mer av dem til kommunensekteren, for det følger innbyggerene. Men vi må også snakke om det vi gjør nå. Måten vi snakker om disse problemene. vi de riktige begrepet, har vi de riktige analysene, har vi de riktige tilnærmingene. Vi har et innlegg i kommunalrapport. i disse dager som heter vi planlegger for feil krise hvor tre kommunalsjefer rett og slett går inn i diskusjonen som blant annet en rapport fra Diksrevisjonen før sommeren utløste om at kommunene ikke var forberedt på eldre bølgen så sier de slutt å snakke om eldre bølgen vi står jo for en tjenestebølge som består av mange grupper som trenger masse hjelp også må vi finne ut om vi har riktige modeller, riktige incentiver viktig organisering for å løse artig dette her. Så er det jo en del endringsarbeid som skjer akkurat nå, både med helsereformutvalget og med kommunekommissionen som begge kommer med utredning i løpet av dette året her. Vi var jo, Agnare, holdt den, eller mest Agnare, jeg var litt mer sånn sidekick, men vi var på Arnav's uka, holdt den store kommune debatten. Jeg prøvde å tuller med å si at det mest sannsynlig ikke blir den siste kommune debatten, men det var i hvert fall en store kommundebatt, og der var blant annet Eivind Dahl med, som Han er utvalgskleder for kommune-kommisjonen. Han nevnte at de skal se på veldig mye av de utfordringene som Agne har snakket om. Blant annet skal utvagene vurdere kommunestørrelsen med tanke på hvor store kommunene burde være for å kunne gi et godt nok tjenestetilbud. Da snakker man om alle de kommunale tjenestene som Agne har pekt på at det blir en utfordring fremover. Helle og Joakim: Når det nå ser og hører, er konklusjonene som kommer fra de utvalget som har fått i oppdrag å kjøpe kommunesektoren fra forskjellige perspektiver. Hva tenker dere om de store utfordringene sektoren står over for? Jakob: Når vi skriver saker om dette i kommunalrapport, og prater med folk, og hører på hva folk i kommunen sier, så tegner de et sammensatt bilde hvor det både handler om system og økonomi. Det for eksempel på barndalsuika og hørte Inger Bokkadi Reuter, er ordfører der, som sier at velferdsstaten i Harndal råtner ved rot. Og så er det jo flere kommuner som etterspørrer en slags forenkling av det statløske rygnsstykket som ønsker seg mindre. Men så hørte vi også, Eivind Dahl, sier at han har et hjertesukk fordi kommunikommissionen foreslo å fjerne lærernormen. Når det kom til høringsunden så var det flertall av kommunene som sa at de ikke ønsket at lærernormen skulle fjerne seg likevel. Helle og Joakim: Alle disse rapportene og utredningene som er utarbeidet på vegne av kommunensektoren gjelder ulike deler av det kommunale samfunnsopdraget og dekker ulike fagområder. Da kan det jo hende at både anbefalingene og tiltakene som kommer fram I disse rapportene kan stå i motsetning til hverandre. Har dere noen tanker om det? Jakob: Jeg husker bare at staten er et mange-hodet roll. Også er det den sektoriserte staten, er jo det vi holder oss til sektoransvarsprinsippet. sant, hver sektor ansvar for sitt. Også er det jo samhandling på tvers som har vært slaggård i årevis. Ikke sant, bygge ned siloen, men siloen er jo der fordi de samler noe liksom innenfor et begrenset område. Også skal vi kakke hull på dem, og da får de fort likasje da, ikke samhandling. Når en statsråd finner ut at vedkommene vil ha en NOU, så er det kanskje for å underbygge et prosjekt som vedkommene har. da skal selvfølgelig de gode kjennes regjeringen av det, sitter jo en eller på statsministeren kontor som skal koordinere dette her og se det store billet, vet Det er et viktig politikk om å ta initiativ, og kan det være greit å få inn det. Får du en analyse, og du får kanskje noen tiltak som kanskje går i ganske drastisk tilveks, så kan du moderere det å kjøre høringsrunt og sånt. Men det ligger jo i sakens natur at du får et sektororientert tilnemming. Og hva er alternativet til det? Er skal du lage en matriserorganisasjon uten regjeringen og departementene? Ja, på noe måneder så bør du kanskje det, men det vanskelig å få det til. blir... Så derfor så når i Ardianshukket felleskoleutvalget kom med sin svære rapport om felleskolen, hvordan skal vi få til utdanning og danning innenfor skoleverket, så bange så sier de bare, nei vi skal ikke lære noe, vi skal ha en ressurs enorm, inntet mindre, og for guds sake ikke kutt ned pengene til oppveksektoren selv om vi er ferdig der, det vil gjøre utbotelig skade. Og det kan vi ha simpati og forståelse for. Ingenting er viktigere enn skoleopvekst. Ingenting er viktigere enn å ta vare på de eldre som har bygd landet, som FFP vil ha sagt. Så da har vi det gående. Sånn er politikken. Du må fordele noen ressurser innanfor Rambet som er litt fortrang. Selv i Norge. Selv i verdens rikaste land. Så da er det jo spørsmålet hvem som klarer å balansere de her tingene. Det jo det som jeg synes er interessant. Når vi går inn i lokalvalgkampen, da kommer slagordene og partiprogrammerne, de er ganske omfattende, men de blir allikevel ikke komplekse nok, naturlig nok. For de skal kommunisere med velgjeren. Det vi har hørt fra lokalpolitikere og ordfører er at de opp mot denne lokalvalgkampen, at de er bekymret for om politikerne på Stortinget lover for mye nå inn mot lokale valgkampen fordi de selv mener at de står i en krevende omstilling og mange kommuner må kutte veldig mye penger og de er bekymret for om kommunen må få flere oppgaver nå i mått enn valgkampen. Helle og Joakim: Ute fra det dere ser og hører når dere ute i kommunene, hva ser dere som det største gapet mellom de nasjonale ambisjonene og det politikere prøver å lover? Og det som faktisk er situasjonen i de enkelte kommunene? Jakob: Det var en diskusjon i skolen, hvorfor lærer ikke ungene å lese regnene som det hevdest. Det er en diskusjon, går i politiske debatten, og så har du helseomsorger. Hvor mange sykehjemseplasser skal vi bygge? Det er veldig mange, ifølge noen partier. Så vil kommunalen si at vi ikke bygge sykehjemme, vi skal bygge hjemmebaserte omsorger, vi skal ha helsehus som gjerne koste en halv eller en milliard. Og så får du kanskje ikke nianse. Innbyggerne er opptatt av å få disse tjenestene og har sine forventninger. Og det har de jo med rette. De betaler skatte og vil ha følelse og trygghet for det. og sånn. så er det å snakke ærlig om. Som de gjerne sier. Om det som er mulig å få til. Ja, vi skal bygge ut en god omsorg for de som trenger det, men du må bidra. private, frivillige og sånn, og så kan vi snakke med pårørende som kan fortelle dramatiske historier om hvordan det å være pårørende selv i dette landet her. Og da ser vi at dette er vanskelig. Så vil det være et sånt, er noe med hva samfunnet kan levere av omsorg og trygghet og sånt. Kommunen skal sikre den vende i helsehjelper, det står nå i loven om det, men Hva er en uvenig helsehjelp? Du får alle disse eldre mennesker som gi for seg forhjelp fra kommunen, men de får ikke noe omsorg og tilsiden. Hvem skal fylle inn der? Skal kommunen gjøre det? Skal familien gjøre det? Skal de frivillige gjøre det? Skal vi organisere på en annen måte? Vi må snakke om det her. Vi må ha en ganske god, levende og ærlig samtale i hele samfunnet her. Jeg prøver å se for meg hvordan det er sitte i dette kommunestyret som skal ta disse avgjørelse. Vi har da bygget opp, de har jo disse fantastiske kommunene, fyrketskommunene. De viktige saken ender jo i kommunestyret. Så da han, stakkaren eller hon som sa ja til å stille på den lista i en sånn Øyeblikk av, nå skal jeg bidra til samfunnet, får jo masse vanskeligere saker i fanget. Komplekse saker. Og så skal de ta stilling, hva er riktig? Skal vi bygge helshus? Skal vi satset på hjemmebasert omsorg? Omsorgstrappa? Hvordan skal vi løse dette her? Masse faglige, kompliserte ting. Det finnes ikke en enkel svar. Helle og Joakim: forlengelsen av det poenget er det lett å forstå at når blir opplevd et krustpress, så skal det være lokale politikere å balansere alle disse ulike hensynene. Når de snakker med lokale politikere, de nok intrykk av hva dette krustpresset gjør, med det som står i alle disse vanskelige lokale avvegningene. Jakob: Det er problem. Norge er politikken basert på politiske partier. Det jo det som er utgangsmortet. Så stort sett er du medlem et parti, så lager dem en lista, de rier opp med det nå, for nok folk innen på listene skal være klart i mars neste år. har du noen bygdelista sånn, det er en del av dem, men det jo ikke en stor andel. De store partiene har store organisasjoner, og de er da sentralstyrt. Dette har jo den nye høyre lederen, Inge Eriksen Sører, sagt noe om at politikken har vært for sentralstyrt. Det kan du si at det resultatet var at du har etter hvert veldig dominerende og mektig leder som de hadde med Erna Soberg. Så blir politikken går rundt ro og hennes nemmeste krets, og så kommer det ikke noe innspill ned i fra. Selv om du har landsmøtter med masse politiske verkssteder. Men de politiske verksstederne er jo veldig... Det er mye halvfabrikater som kommer inn på verksstedet. Det mye som er ferdig laget, formen er støpte, bare skal bare fylle inn litt og pynte litt. I form av noen sånne resolusjoner og et og annet vedtak som går partiledelsen imot. Og det der har Søre det problematisert, og jeg vet at den diskusjon også går i andre partier, hvordan får vi til et samspil her. For det, du må huske på at når du skal drive en valgkamp, det er liksom sånn her gamle, som går tilbake til Håkon Lise, som var partissekretær i AB-partiet, i flere ti år, og går opp og driver valgkamp. Og nå ut til velgraen så var det sånn oppskriften var at du måtte ha en god velferdssreform for å drive valgkamp på. Sånn at du skulle love velgra noe. Og det var, en slags meningen selvfølgelig i etterkrigstiden. Mye vanskelig, for du hadde begrensende ressurser og du måtte tenke deg godt om og sånn. Men du kunne love noe som så bra ut og som passet inn i AB Partiets partiprogram og ideologi og profil. Og det har du fortsatt med. De reformene er jo ganske dyre etter hvert. Du har tatt en helsereform, som vi også har. Og så er det sånn, ja hvorfor skal ikke tennet være en del av kroppen? Opplagt, men det kostet et antall miljarder, og da skal du... Og nå kommer det av denne felleskoleutvalget å si at vi må få mer, heldags skole. Det koster penger. Så du har sånne ting som du spiller inn der, og så... Og for partiene er den velferdspolitikken den største ressursen de har. Inne i valgkampen. Det det de skal drive valgkampen på. Og så blir det et problem for lokalpolitikene. De skal sitte og levere dette. Ikke så enkelt. Vi får det ikke til. må ha tilholdsskolen, men vi må prioritere annerledes. Vi får ikke den SFO'en som noen på Stortinget sa vi skulle få, selv om de puttar på noen. 100 millioner i et eller annet budgette forlike på våren eller høsten. Så blir det ikke den SFOen som... Vi må gjøre en andre valg. Så det det skvissen der, den kjenner de på. Og det sier jo Oføret til meg, at hvis det gjelder, vi skal selvfølgelig gi valgkamp med parti og sånn, men vi må få lokal tarningså. Helle og Joakim: Du som har vært i GM'et lenge og observert kommunene over lang tid, er det noe som er annerledes nå enn det har vært tidligere? Jakob: Selvfølgelig er ting annerledes. Vi er uendelig mye rikere enn vi var da vi startet kommunalapportet i 1987. Så var det jo for så vidt dårlige tider i Norge. Oppe tida var over, og det var høy rente og nødskjæring. Og stigende arbeidsledigheten var jo ålsom, og den økte jo. Det var jo virkelig et problem for AV-partiet. Og kommunalkommunen var skrald, var... Men forventningen lå jo på et annet nivå. Da er det lett for meg som mann 60 pluss å si at vi var ikke et uland da, det blir sånn. Det var som min mor som var født i 1928, jeg til meg. Jeg var på 30-talet. Hun sa det til meg når jeg var vokst oppe på 70-tallet, sier hun at det var helt irrelevant. Det er jo det jeg kan si til folk i Amager. har fått barn i barnehagen så koster det kjortene, nå er det nesten gratis, hva er dere klage over? Men du vet, noe anledes i gangsprisen på boligmarkere i del presområder er mye høyere. På mange måter er det mye tøffere. Og så er det noen ting som er selvfølgelig mye bedre, for du har fått voldsomme velferdsordning i Norge i form av, det er misjonen hvis du får barn, at ordningen er der, det er jo fantastisk. Og det skal vi ta vare på. Men den store diskusjonen kommunene som er under pres, den er ny. jeg merker det jeg var i Arn Dahlund. Det var selvfølgelig mange av de samme diskusjonene som jeg i fjor i forføring om rekryteringsproblemer og forventningsskaper. Men det et sånt... Det kommet inn... Jeg vet ikke om skal kalle det eksistensielt alvor. Det høres voldsomt ut. Men det er et sånt alvor i de diskusjonene. Nå nærmer seg et punkt hvor vi... ta tak i dette. det gjør man jo. Kommunekomissionen kan jo komme med noe ganske interessante analyser og forslag for å se på dette. Helst får vi utvalgene samme. Og så spørsmålet om det er nok nytenkerne, eller om debatten havner inn, sånn skittegrave for eller mot kommunestrukturen, hvor stor skal en kommune være, sånn. Som jo er viktig, men det ikke hele diskusjonen. Du løser ikke dette med å si at du skal bare kommunene på 15 000 innbyggere. For du må se på bosetningsmøntesiden når du har vært her. Så tror jeg vi får en tøffere diskusjon om prioritering. Vi må se at demografiske skifter betyr noe. Hvis vi ser på om vi skal legge til grunn denne perspektivmeldingen. som regjeringen lager med jemne mellomromm, så sier den at det er ikke så mye mer å overskudd med når vi kommer inn på 30-tallet. Det er ikke mye penger til disposisjon. De brukes jo opp fordi vi har mange pensjonister og mye velferd som stikker av med penger. Det bør de jo gjenstålpe meg å si da han skulle starte. Beskjedet av Beri Fjor, at når de startet det arbeidet regjeringen, så har de bare Vær det 20 eller 10 milliarder til disp, skal de få noe mer penger så må de omdisponere. Du starter ikke med masse fri midler selv om du har et oljeform. Og den kjenesten har jeg nok ikke segert inn. Men den ligger der. Den kommer til uttrykk når du får diskusjoner rundt boka til Martin Beckholte om landet som ble for rik. Ja, her bruker vi mye penger på tull og tøys og sånt. Vi bruker først og fremst penger på en del solide velferdsordninger. Hvem vil avvikle det? Ingen. Men selvfølgelig kan vi diskutere disponering av penger. Min vits når Jacob ble og hørte det, er at hvis du bare kutter strømstøten til hytta, så har du friordnet miljarder du kan bruke på SFO eller sykehjem eller båten 8. Så vi har jo jævlig unnskyld. Vi har veldig god morsom i Norge. Og så har vi noen store utfordringer og problemer. Helle og Joakim: utvalget i form av konklusjoner anbefalinger som kommer i utrytning og forskjellig er ofte store. Hvorfor tenker du at dette er for kommunen som skal gjøre om til virkelighet i sin kommunale hverdag? Jakob: Når disse utredningene, både Helserformet, Vagg og kommune-kommissionen, er klare, så må de ut på høyring, og mye av det vil avhenge av høyringsvaren og de politiske rundene. Hva man eventuelt kan få til i Stortinget, blant partiene, så om de to utredningene Ført i veldig stor endring, er det kanskje litt tidlig å si akkurat at jeg vet ikke hva du mener om det, Agne. Ja, vi gleder oss jo til at de utredningen kommer, Men du vet, er en ting å drive med utredning, det sitter et kompetent, superkompetente folk. Og så skal det ut i den politiske virkeligheten, og da kan det være helt annerledes. Hvordan er det sitte ute i kommunestyret, sant, Du registrerer at kommer NOU, og det er noen forslag om ditt eller datt, det må bygges i bro, for å si det sånn. Fra den NOU-virkeligheten til lokalpolitiske grasrota. Du tar helst å få en utvalg, som jo da... kommer til å presentere ulike modeller for hvordan du skal organisere dette og primiset er jo det at blir flere eldre isent og du måtte få til bedre samarling med noen spesialist, helsetjenesten og kommunen helsetjenesten, Og da er det jo to ulike logikker som møter hverandre. Og så vet vi at kommunene behandler og håndterer stadig flere eldre og yngre med kompliserte sammensatte sykdomsbilder. Og har ganske avansert. og er det sykehusene som er spesialistene. Og blir mer mer spesialisert. Da er den logikken som er enda mer forstærkende. Den kollisjonen blir enda tydeligere. At her er det to ulike logikker som spriker deg. Hvordan skal du da få til samhandling? Løsninger ikke ligger på sykehuset, løsninger for god behandling på på riktig måte. Skal det være hjemme hos mennesker? Må man si jo det. Eller skal det være på et helsehus med sånn plasser hvor akutt døgnhet, eller skal det være på sykehjem med ulike kompetanse på ulike ting? det, apparater må være ganske godt rigget. Og så er spørsmålet, skal det skje i kommunal regi eller i sykehusets regi, statens regi? Og jeg tror at de utvalget vil utføre en del av vår forstilling om dette. Og så kanskje kommer de med noe som sier at du må ha minst så stor kommun eller så små kommuner. blir umulig klart at de må samarbeide på et eller annet vis. Og da får du fort en diskusjon om kommunstruktur og sammenslåning. Og det er litt uheldig, for da får de noen skyttegraver som ikke er så meningsfylt å befinne seg. De får ikke løst problemerne. Du får ikke finne ut hva som er behov og hvordan du skal løse det. Hvis det ikke er stortingspolitiker bare snakke om helsebordetaktsmodellen, så kan du kanskje få noe som gir mening også for lokale politikere og kommunefolk. Det jo det de er inne på i innlegget som er referert til. i kommunalapport fra disse tre kommunalsjefene som sier at vi ikke bruke gårdagens modeller og gårdagens beskrivelse til å diskutere dette. De kritiserer den riksdivisionen for å at kommunalen ikke er forberedt. Men de tenker på feil måte. Så jeg håper at vi får denne diskusjonen opp, men det skal inn i denne valgkampen. Du driver ikke valgkamp mellom avanserte resonamanger og interikarte resonamanger om samhandlingsflater mellom sykehus og kommune og ditt og datter. snakker vi sånn. Bygg sykehjem, bygg ditt, gjør sånn. Folk skal være trygge. Vi må ta vare på de eldre. Det er politikken som er vårt værtei for å løse det her ting. Det er demokratiet, demokratiske prosesser. De blir aldri helt sånn etter boka. Så kan du si boka har ikke svaret. Det finnes ikke en modell, det finnes ikke et utvalg som kan fortelle oss hvordan vi skal gjøre dette her. Det vil komme forslag, sånn må det være, og så går det inn i Stortinget, så blir det politiske forhandlinger. Navreformet er eksempen på det, nå er det til debatt etter mange år. Det kommer et forslag, det havner i Stortinget, så blir det endret på der. Mer eller mindre... gått politisk kontvek, så blir det iveksatt, og så er det noe som funker, noe som kanskje ikke funker så godt. Vi må se på det på nytt. Men vi har ganske mye som også funker ganske bra. Vi må ikke glemme det i denne diskusjon om art som ikke funker. Helle og Joakim: Hva gjør dere mest optimistiske på veien av kommune framover? Jakob: Du er en ny mann i game, Jakob. Du skal jo leve med dette. I det lange løpet blir vi alle død, men det sannsynlig mye før det. Og da sitter du der om 40 år og er vismann i kommandraports-podcast. Da skal jeg ta over din arbeid. Skulle du stjerne i arbeid? Ja, men da husker jeg på slutten av... 2020-tallet så diskuterte det der og så gikk det faktisk mye bedre enn jeg trodde. Men er du optimist? Ja, det er jo usann men å ikke være optimist, tenker jeg. Jeg reiser litt rundt omkring i kommunene og møter en del folk, både politikere og folk i administrasjonen. Jeg har ikke møtt noen som ikke har lyst til få det til. Så har vi skrevet i kommunalrapport min kollega Ingvild Sagemond, er journalist her, og skrevet ganske mange saker om unge lokalpolitikere rundt omkring i Norge. Og når jeg leser de sakene og leser engasjementene de har for sin lokalmiljø og politikken, så kan man ikke gjøre noe annet. og være optimist tror jeg. Vi må jo være håpfulde. Jeg hørt det forrere før sommeren, heter er håp for kommunen? Inntil et mindre. Det er jo selvfølgelig håp for kommun. Da gikk jeg tilbake til 1837, jeg er ikke noe historiker da, da fikk vi formandskapsloven som i ramme inntil lokale selvstyret. Det var jo noe helt annet da enn det er nå. Men utganske borte var en del grunnoppgaver, forståndfærdsel og noen sånn fattig hjelp. Men det var det politiske elementet der. Og så var det første linje i demokratiet. Det vokste jo fram av... 1814 var en veldig... Det kom en veldig radikal grunnlov. Men var ikke noe demokrati i Norge, var jo bare noen få som fikk stemme og måtte ei eie ditte datter, det var ikke pinner. Men så vokste frem et lokalt selvstyre på land og i by, ut fra det vokste det frem etter hvert noe velferdsordning. Så fikk de politiske partiene i 1884. Så kom det ganske radikale velferdsreformer utover på byenstandet for å det. og velferd. Så ble dette etter hvert sugd opp av staten. var mye frivillig inn i kommunene og er staten. Og så fikk du, 1945, en annen utvikling. Man sette i gang denne voldsommer kommunereformen. Behovskanspunktet der var etter hvert 9 år i skole. Du la opp skolen, og så fikk de etter hvert mer velferdsløsninger inni kommunen. Eldreomsågen var ikke noe kommunalt anlignende for ut på 80-tall. Det var fyrkestommunen som styrte på det. Og så kommunen vist seg veldig omstyrringsvillig, og evnet til å absorbere alle disse nasjonale velferdsambisjonene. Og så har det selvfølgelig samspill mellom nasjon og kommune, og pengene har kommet med. Alle reformene er ikke fullfinansiert i kommunene, det er viktig det. Men skal du få noe gjort, og ikke bli for dyrt, så må du jo be noen gjøre noe av å gi den litt mindre pengene de egentlig trenger. Det er jo en effektiv måte, tror. Sånn at du har fått en sånn desentralisering av oppgaver som forskeren sier, parallelt med strammere statlige kontroll og inntekten. Og så har du i tillegg fått omfattende lovregulering, ikke sant? så har du fått alle disse rettigheter. Derfor er vi nå kommet til et punkt hvor det der kanskje står og dirrer litt mer enn det gjort før. Også i 1970, da blir historietid med den. Da Oddvar Norli ble kommuneallmeister, Jeg husker det. Jakob husker det godt. Selseng & Systaddal: Ha ha Jakob: Og Norli, jeg har lest akkurat en Thor Lys biografi om Oddvar Norli. Det er interessant fordi han vokste jo ut av lokalpolitikene, han var jo varerfører i Stange, så ble han revisor. han kom inn i politikken og inn på Stortinget, hadde han jo ambisjonen. var en lestelse opp, en bygdadsmann, en småkommunersmann. Og så satt han kommunalt kommune på Stortinget, gjennom de 60-tallet fikk han alle disse reformene. Arbeiderpartiet ville litt sånn instrumentelle tilnærming, og man store nok kommune og sånn. Og så så han at det ble litt for mye press på kommunene, så satt i gang Hovedkommune for reformer i lokalforvartninga. Som var en sånn NOU som vart i mange år. leder av en tidligere statssekretær i AB-partiet som hadde en voldsom selvbilde. Men de kom jo med del reformer som etter hvert ble gjennomført, annet endring av Fykes kommun, gire en andre oppgave som folk valgte. Og det var en utfordrende kjennelse at du måtte være på den politiske, den dimensjonen i kommunen. Og det var han nok nordlig opptatt av. Og han hadde sånn en formulering, ikke sant, at lokalpolitikken er Det der du blir konfrontert med folk på butikken når du kunne se deg med øyene. Han sa også at følelse ikke er logisk, men i politikken er det realitetet. Det må man ta høyde for. Den dimensjonen den må vi ta vare på. Men det klart at den blir veldig utfordrende når du sitter i i kommunestyret du blir bare dynget ned av veldig avanserte og komplekse saker. er rommet for politikk? Hvor er rommet for å drive politikk? Jeg er jo ikke opptatt av statlige reformer, er opptatt av å utvikle lokalsamfellet. Det er vi ikke må glemme når vi snakker om sånne strukturer. må kommun som politisk, kulturell. Identitet er viktig. Forskene blant annet i tilmagsforskning har vært flinke til å vise dette. Kommunen har mange roller. De sier at har fire oppgaver. Det blir mye tjenesteproduksjon. blir tjenesteleverandør instrumentelt. Historieprofessor Ingvar Flo, som jeg holder til i Bergen, som er en av de fremste historikere han er nå på kommunalhistoria. Han sier, den viktigste historiske lærerdomen er at kommunen må være noe om politikken og synliggjøre at politikken representerer en merverdi. Altså det må være poengen når vi skal stemme neste valg. Det må være et vits, at vi må gi mening å stemme på han eller hon i det parti eller på den lista. men samtidig velger han jeg igjen. De hører på en eller partileder og sånt, og så sier de at vi vil ha den løsningen hos oss, vi vil ha den velferdsordningen. Og dette er følelser. Og følelser er realiteter i politikken, som Noly sa, det må vi aldri glemme. Og det gjør det komplisert når du kommer med noen som ikke skal være spesielt følelsesdrevet. Så med en saklig kunnskapsposit, så har du det gående. Og dette er jo det. Det derfor vi liker politikk og demokrati, sånn at du har dette. Det er en enkel svar på det en pågående prosess. Men sånn som verden ser ut i dag, må ta vare på demokratiet for Gud selv. Jeg konkluderer om at det er håp. Men du må ikke tenke nytt, du må løfte blikket. Politika må utvise lederskapen. Det som er sagt er også en kliisje, men det er sant nok. Status go er ikke noe alternativ. Du må ha god dialog med innbyggerne. Der kommer kommunene bare hive seg rundt og tenke annerledes. Vi driver politikk organiserer politikk på en veldig gammeldags måte. Vi i kommunstyret, masse papirer som skal lses. Ingen klarer lese dette. De flinkeste, mest erfarne dominerer. De nykommerne får ikke så mye plass. Så vi må ha dialog med innbyggerne. Innbyggerne skal være opplyst. Det de som er oppdragsgiverne, folkvalgt. Vi vet det, skal du diskutere vindkraft eller skolestruktur så blir du et spettakel. Men du må holde fast på det. Så du må ha mye nytenking, når det gjelder politisk arbeid og hvordan du skal løse disse behovene. Og så må kommunen repræsenteret trygghet og sikkerhet. Og det er jo blitt mye viktigere med total beredskap og total forsvar, artig vi snakker om. Dere har erfaring fra Vestland og Sogne Fjordland, der vet jo kommunen at den må ha beredskap om å være på plass. Det raser jo uavlaterlig, sånn at du må gjøre det når veiene er stengt. Og forsyningen ikke kommer, og det er vanskelig med transporten. dette er enda mer forstærket. Så blir ikke enklere å være kommunen, men blir jo spennende. får en tøffere debatt om hva du skal prioritere og ikke prioritere. Siden dette her, vet du hva, det får noe andre ta. Vi må konste på noe. Vi kan spørre Jacob, som fortsatte ferske i gameet, trodde du at kommune sektoren var så spennende? Har du begynt å jobbe her? Nei, jeg tror ikke jeg hadde noe idé om det, egentlig. Det er det korte svaret på det. Det som er så fint med være podcastmakker med Agnar, er at han kan utbrådere langt og trykke de store liniene, mens jeg kan være litt mer sånn tydelig. Si ja eller nei. Selseng & Systaddal: Ja? Ja? Jakob: Var det kritikk eller? Nei, nei. er kjærlighet tilbake med litt. Det er håp for kommunen. Eller som kommuniktøren i kommunen hopp og sa. Det er trange tider, det bekkmørt, men ikke helt svart. S&S: Du har nå hørt på Samføsoppdraget, en podcast for kommunalsektoretet nå. Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne hatt glede over å den. Og følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcasten får du opp neste episode i feeden og den er klart. Helle og Joakim: En podcast fra Selseng og Syssa.