Latest / Kongsgata / Gud er kjærlighet // del 10 // Asbjørn Handeland
Transcript
- 0:01SPEAKER_00: Fint å se deg.
- 0:05SPEAKER_00: Det som vi skal inn på i dag er jo sin øveskrift, som vi har hatt nå ni ganger før.
- 0:13SPEAKER_00: Gud er kjærlighet, og i kveld har vi kommet til del 10.
- 0:16SPEAKER_00: Gud er kjærlighet.
- 0:18SPEAKER_00: Eventbildet er en slags...
- 0:23SPEAKER_00: En fri gjengivelse av at vi ser inn i det aller helligste.
- 0:26SPEAKER_00: Det er som i tempel.
- 0:28SPEAKER_00: Forhenget går litt i siden, og så ser vi inn i det aller helligste.
- 0:35SPEAKER_00: Bak forhenget ser vi paktens ark.
- 0:40SPEAKER_00: Eller litt forskjellig hvordan vi kaller det.
- 0:42SPEAKER_00: Paktens ark er det jeg har lært å kalle det.
- 0:45SPEAKER_00: Det skal vi litt inn på i dag.
- 0:49SPEAKER_00: Kjære Jesus, det ber jeg om for navnet ditt skyld at vi blir tatt med inn i det hellige og det allerhelligste.
- 0:57SPEAKER_00: Det ber jeg om.
- 0:59SPEAKER_00: For navnet ditt skyld.
- 1:06SPEAKER_00: Amen.
- 1:07SPEAKER_00: Jeg vil ta og dykke meg inn i helligdommen, den som ble tegnet av Israels Gud, ned i detalje.
- 1:16SPEAKER_00: Det begynte med det telt, eller sammenkomstens telt, eller tabernakel, eller de forskjellige navnene.
- 1:23SPEAKER_00: Men det er å gjøre Gud seg tilgjengelig.
- 1:26SPEAKER_00: Alt var et bunnt hos ham.
- 1:28SPEAKER_00: Det var han som ønsket å treffe folket sitt, og som sa at«Sånn, der kan jeg møte deg ikke».
- 1:36SPEAKER_00: Og det var ikke bare et fysisk møte, liksom.
- 1:40SPEAKER_00: Men tvers gjennom var det sånn at han la til rette for fellesskap.
- 1:43SPEAKER_00: Gud ville ha fellesskap, toveis fellesskap med sitt folk.
- 1:47SPEAKER_00: Han ville være der av Gud, og han ville at de skulle være hans sitt folk.
- 1:52UNKNOWN: Sånn.
- 1:52SPEAKER_00: Og i helligdommen var det mange som hadde sin tjeneste.
- 1:56SPEAKER_00: All slags ting som skjedde i det hellige og i helligdommen.
- 2:02SPEAKER_00: Men vi skal jo inn i det aller helligste.
- 2:06SPEAKER_00: Inn forbi helligdommen.
- 2:08SPEAKER_00: Og der var det ingen som kunne være til vanlig.
- 2:14SPEAKER_00: Det var et lite avlukke, fysisk delt av.
- 2:18SPEAKER_00: Der sto det noe som vi kunne ha kalt en kista, eller et stort skrin, eller en kista, hvis jeg kan uttrykke det vi skal ha.
- 2:25SPEAKER_00: Og dette skriver Bibelen mye om, og også Nytestementet skriver om dette.
- 2:30SPEAKER_00: I Hebrever 9, vers 2, kan vi lese litt utover der.
- 2:34SPEAKER_00: For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skruebrødrene, det ble kalt det hellige.
- 2:42SPEAKER_00: Men bak det andre forhenget var det Et telt som blir kalt det allerhelligste, som hadde et røk offeralter av gull, og paktens ark som var helt kledd med gull.
- 2:55SPEAKER_00: Den kista inneholdt en gullkrukke med manna og Aarons stav som hadde blomstret og paktens tavle.
- 3:06SPEAKER_00: Så tre ting.
- 3:07SPEAKER_00: Gullkrukke med manna, Aarons stav som hadde blomstret og paktens tavle.
- 3:11SPEAKER_00: «Over arken var herlighetens keruber som skygget over nådestolen.
- 3:19SPEAKER_00: Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter.» Så jebrebrevet, altså nytestementet, henter noen store fortellinger fra det gamle testamentet og forteller noe viktig.
- 3:30SPEAKER_00: Og hvis vi går til andre mosebåg, i slutten av de siste kapitlene i andre mosebåg, i kapittel 35, så leser vi om Gud som gir Moses beskjed om at han skal finne seg de beste håndverkerne i landet, og så skal de lage nøyaktig det som han vil de skal lage.
- 3:46SPEAKER_00: Og det blir samlet inn, all slags ting, stoff og ting og tang de må ha for å lage dette her, gull og all slags ting.
- 3:54SPEAKER_00: Og så leser vi da bare litt ifra når de lagde denne kista, denne arken.
- 4:03SPEAKER_00: Besalel laget arken av akasietre.
- 4:06SPEAKER_00: To og en halv alen lang og halvannen alen brei og halvannen alen høy.
- 4:13SPEAKER_00: Det vil si 125 centimeter lang og 75 centimeter brei og høy.
- 4:23UNKNOWN: Så
- 4:23SPEAKER_00: Det er ikke en kjempestor ting.
- 4:27SPEAKER_00: Og han kledde det med rent gull, både innvendig og utvendig, og han laget en gullkrans på den rundt omkring.
- 4:33SPEAKER_00: Han støpte fire gullringe som han fester i de fire føttene på arken, to ringer på den ene siden og to på den andre.
- 4:40SPEAKER_00: Så laget han stenger av akasietre og kledde de med gull.
- 4:43SPEAKER_00: Og han stakk stengeren inn i ringene på siden av arken, så arken kunne bæres.
- 4:49SPEAKER_00: Jeg skal snart vise et bilde fra min barnebibel, hvordan det så ut i den i hvert fall.
- 4:54SPEAKER_00: Så laget han en nådestol av rent gull.
- 4:58SPEAKER_00: Jeg googlet den i dag, men vi vet ikke hvor tjukk den var.
- 5:01SPEAKER_00: Her snakker vi om mange kilo gull.
- 5:05SPEAKER_00: Den blir 125 cm lang og 75 cm brei.
- 5:11SPEAKER_00: Rent gull.
- 5:13SPEAKER_00: To og en halv alen lang og en halv alen brei.
- 5:16SPEAKER_00: Han lager to kiruber av gull.
- 5:18SPEAKER_00: I hamret arbeid lager han dem og setter dem ved begge endene av nådestolen.
- 5:22SPEAKER_00: En kirub ved den ene enden og en kirub ved den andre enden.
- 5:25SPEAKER_00: Han lager kiruberne i ett med nådestolen.
- 5:28SPEAKER_00: Det var en del av lokket.
- 5:31SPEAKER_00: Og en på hver ende av de.
- 5:34SPEAKER_00: Kirubene holdt vingene utspent og oppløftet, så de dekket over nådestolen med vingene.
- 5:41SPEAKER_00: De ventet ansiktet mot hverandre.
- 5:43SPEAKER_00: Mot nådestolen ventet kirubene sitt ansikt.
- 5:46SPEAKER_00: Og i min barnebibel fra 19 Pila Bue, så ser tegningen sånn ut.
- 5:53SPEAKER_00: Serka sånn.
- 5:58SPEAKER_00: Så den var altså, som sagt, en stor og veldig tunge kiste, mens den likevel var mobil, som kunne flyttes når Gud sa de skulle vire.
- 6:10SPEAKER_00: Så det vi skal bare konsentrere oss litt på nå, er på en måte lokket.
- 6:15SPEAKER_00: Det som er lokket på kister, det heter i norske bibler, i de fleste oversettelser, nådestolen.
- 6:25SPEAKER_00: Det blir kalt for nådestolen.
- 6:27SPEAKER_00: Det er litt sånn fremmed på en måte.
- 6:31SPEAKER_00: På hebraisk blir det kalt for kaporel, eller noe sånt.
- 6:35SPEAKER_00: Og Martin Luther, da han skulle oversette Bibelen til tysk, så lette han lenge etter hvor han skulle bruke det, og så havnet han på et ord som heter gnadenstol på tysk, og så ble det et ord de brukte nesten hele verden.
- 6:47SPEAKER_00: Nordestol.
- 6:47SPEAKER_00: Norsk er oversatt til nordestol.
- 6:50SPEAKER_00: Litt sånn rart ord.
- 6:51SPEAKER_00: Nordestol.
- 6:53SPEAKER_00: Det er altså lokket på paktens ark.
- 6:58SPEAKER_00: Andre oversettelser på norsk kan si soningslokke eller soningsstede.
- 7:03SPEAKER_00: Det ordet forteller jo litt mer om at det er et lokk, at det er soning der.
- 7:07SPEAKER_00: Altså soning som i tilgivelse for synd oppgjør.
- 7:14SPEAKER_00: Soning, forlik.
- 7:17SPEAKER_00: Nordestolen.
- 7:25SPEAKER_00: I romabrevet...
- 7:27SPEAKER_00: så står det litt sånn som dette.
- 7:28SPEAKER_00: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vittner om, blitt åpenbart uten loven.
- 7:34SPEAKER_00: Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus til alle og over alle som tror.
- 7:38SPEAKER_00: For det er ingen forskjell.
- 7:40SPEAKER_00: Alle har syndet og manglet av Guds kjærlighet.» Nå skriver altså Paulus i romavøret 3 i den nye pakt og sier«Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.» Og så kommer det.
- 7:52SPEAKER_00: «Han stilte Gud til syne i hans blod som en nådestol ved troen.» for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som han hadde gjort før.
- 8:06SPEAKER_00: Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdigere dem som har troen på Jesus.
- 8:15SPEAKER_00: Så her ser vi tydelig at den nordestolen og den gamle pakt var noe som pekte frem på noe endelig og bedre og større i den nye pakt.
- 8:27SPEAKER_00: Jesus Kristus.
- 8:30SPEAKER_00: Og det vil jeg bare sånn, jeg vil si tre-fire poeng, som jeg vil dele med dere nå i kveld, og det er at på en måte forbildet i den gamle pakt, det forbildet på Kristus, det var blant annet presten, eller det øverste presten, som en gang i år skulle gå inn i det aller helligste for å gjøre soning for syndene.
- 8:49SPEAKER_00: Det skulle han gjøre på en spesiell måte.
- 8:50SPEAKER_00: Han skulle ta med blod ifra en bok, og så skulle han ta og stenke det, altså tømme det, eller stenke det, blant annet duppe det i syv ganger med fingeren og sånn, men han har jo tømmet og stenket og blod over hele det lokket, det gullokket.
- 9:04SPEAKER_00: Men før han kunne gjøre det, så måtte han selv offre en okse, for han hadde selv, denne presten var jo ikke perfekt eller hellig selv, han kunne ikke gå inn i det aller helligste selv, så han måtte, en okse måtte først dø for han, så måtte han sone sin egen, altså bli ren til å gjøre denne handlingen, og så måtte han gå inn i det aller helligste for resten av folket, og få tilgivelse for resten av folket sine synder.
- 9:31SPEAKER_00: Så det måtte offre seg jo et lam for folket, og så ble det kastet lodd om to lam.
- 9:36SPEAKER_00: Et som da skulle dø og bli det offerlammet, som skulle inn i det aller helligste, blodet der, og det andre lammet, det skulle leve litt lenger, men det skulle etter hvert bli en bok som bare med seg sunnet ut av leiren og plutselig av byen.
- 9:50SPEAKER_00: Vekke for folket.
- 9:56SPEAKER_00: Nå kan jeg si det er en gammel pakke.
- 9:58SPEAKER_00: Sånn sa Gud de skulle gjøre det.
- 10:00SPEAKER_00: Og her har vi mange detaljer, for eksempel å kaste lodd.
- 10:02SPEAKER_00: Vi vet at de kaster lodd om kapper til Jesus på Gålegata.
- 10:07SPEAKER_00: Og Jesus, han er jo det endelige lammet.
- 10:12SPEAKER_00: Så blodet for offerdyret skulle stenkes, sprutast, tømmast på lokket.
- 10:19SPEAKER_00: Og vi kan godt si at blodet kom mellom oss og Guds bud.
- 10:22SPEAKER_00: Akkurat som at Guds bud lå nede under lokket, så kommer blodet, og verner meg, blir et skille mellom meg og min, det kommer mellom meg og Gud.
- 10:34SPEAKER_00: Jesu blod, eller lammets blod, den uskyldige dyret sitt blod.
- 10:41SPEAKER_00: Så poenget her er at nådestolen er stedet, eller punktet mellom meg og Gud.
- 10:48SPEAKER_00: Nordestolen står i det aller helligste.
- 10:50SPEAKER_00: Det blir på en måte Guds hjerte.
- 10:53SPEAKER_00: Av alle ting som står Gud nær, så er det i alle fall dette med syndenes forlatelse.
- 10:58SPEAKER_00: Det å tilgi synd.
- 11:00SPEAKER_00: Så vi kan si at blodet er Kristus.
- 11:03SPEAKER_00: Ikke sant?
- 11:05SPEAKER_00: Og vi kan også si at Kristus er selve nordestolen.
- 11:09SPEAKER_00: Han er jo på en måte det lokket.
- 11:12SPEAKER_00: Og vi kan si at Kristus er stedet, Kristus er blodet, Kristus er ypperstepresten, Kristus er Kristus er offerlamme, og Kristus er søndebukken.
- 11:21SPEAKER_00: Vi ser at alle disse tingene vi møter i den gamle pakt, på en måte blir Jesus den endelige versjonen av alt.
- 11:29SPEAKER_00: Alt andre var bare små ting som pekte mot Jesus.
- 11:39SPEAKER_00: Så Kristus frelser meg for all skyld.
- 11:43SPEAKER_00: Jeg kan sitte på nådestolen.
- 11:46SPEAKER_00: Jeg kan sette meg der på blodet, på det Jesus har gjort.
- 11:49SPEAKER_00: Jeg kan sette meg der på den stolen, om du vil.
- 11:52SPEAKER_00: Jeg kan sette meg der.
- 11:55SPEAKER_00: Hele mitt liv er tatt meg i oppgjør med stor O.
- 11:59SPEAKER_00: Hele meg.
- 12:01SPEAKER_00: Jeg er omsluttet av Guds tilgivelse, Guds oppgjør.
- 12:07SPEAKER_00: At Gud, far i himmelen, ramte en annen.
- 12:10SPEAKER_00: En uskyldig måtte dø.
- 12:11SPEAKER_00: En prest måtte inn og offre for meg.
- 12:14SPEAKER_00: Og Jesus er alle disse tingene.
- 12:15SPEAKER_00: Han er presten, han er blod, han er lamme.
- 12:18SPEAKER_00: Han er alle ting.
- 12:21SPEAKER_00: Og her kan jeg sette meg ned og faktisk hvile.
- 12:26SPEAKER_00: Sånn på ekte.
- 12:27SPEAKER_00: Her er det fred.
- 12:28SPEAKER_00: Det er fred mellom meg og Gud.
- 12:31SPEAKER_00: Jeg kan kalle Gud for far.
- 12:34SPEAKER_00: Jeg kan ikke oppta han uten å skamme meg, uten å være usikker på grunn av det Jesus har gjort.
- 12:41SPEAKER_00: Og nå, gladmelding, nå skal ikke dette skje en gang i året, selv om det hadde vært litt fint å sette at det skjedde en gang i året, men det er altså noe som har skjedd en gang for alle.
- 12:52SPEAKER_00: Det er ferdig.
- 12:54SPEAKER_00: Det er ikke mer å legge til.
- 12:56SPEAKER_00: Det er ingenting å trekke ifra.
- 12:57SPEAKER_00: Ingenting er glemt.
- 13:00SPEAKER_00: Det ser vi litt om i kapittel 9.
- 13:03SPEAKER_00: Men da Kristus kom som ypperste prest, for det gjorde han også.
- 13:07SPEAKER_00: Kristus kom som lam, og Kristus kom som ypperste prest.
- 13:10SPEAKER_00: Men når Kristus kom som ypperste prest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkommen, som ikke er gjort med hender, det vil si som ikke er av denne skapning.
- 13:22SPEAKER_00: Ikke med blod av bukke eller kalve, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle og fant en evig forløsning Det er der du blir tilbudt I dag Her En evig forløsning Et oppgjør en gang for alle Vi kan hvile Salm 23 snakke litt om den herren som er hørden vår, som er skjelehørden vår, som passer på hele okket, så sier David, herren er min hørde, det mangler meg ingenting.
- 13:55SPEAKER_00: Og når vi sitter der på nådestolen og har tilgitt all synd, og alt er som det skal, og det gjelder for alltid, og for evig, så tenker jeg at, og da kjenner jeg litt på det der, at det mangler meg egentlig ingenting.
- 14:08SPEAKER_00: Det mangler meg egentlig ingenting.
- 14:10SPEAKER_00: Jeg og Gud er venner.
- 14:12SPEAKER_00: Han er min far.
- 14:13SPEAKER_00: Jesus er min bror.
- 14:15SPEAKER_00: Jeg er evig liv.
- 14:17SPEAKER_00: Nei, det mangler meg egentlig ingenting.
- 14:19SPEAKER_00: Han lar meg ligge i grønne enger.
- 14:22SPEAKER_00: Han leder meg til vilens vann.
- 14:24SPEAKER_00: Han fornyer min sjel.
- 14:26SPEAKER_00: Han fører meg på rettferdighetsstier for sitt namns skyld.
- 14:31SPEAKER_00: Sånn er det å høre Jesus Kristus til.
- 14:40SPEAKER_00: Kristus hittet på seg alle dine synder.
- 14:44SPEAKER_00: Han er en soning, altså han er sont straff, han har gjort det som måtte til.
- 14:50SPEAKER_00: Han har tatt skylda for deg, sånn på ekte godt innimellom, og sagt, jeg tenker skylda for hun, jeg tenker skylda for han.
- 14:55SPEAKER_00: Alt det den har gjort, og ikke gjort som han skulle ha gjort.
- 14:59SPEAKER_00: Og dette står det mange plasser i Bibelen.
- 15:00SPEAKER_00: 1.
- 15:00SPEAKER_00: Johannes 4, 10 sier, I dette er kjærligheten ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss, og sendt sin sønn til soning for våre synder.
- 15:11SPEAKER_00: Så når Satan for eksempel kommer til meg, og spør meg om jeg har gjort opp synder, hvis jeg kan si et ja, der er det faktisk en som har somt straffa.
- 15:19SPEAKER_00: Han har somt straffa.
- 15:22SPEAKER_00: Der finnes et reelt oppgjør for det jeg har gjort.
- 15:24SPEAKER_00: Ja, du har rett i at jeg ikke er som jeg skal.
- 15:27SPEAKER_00: Du har rett i det.
- 15:28SPEAKER_00: Herre Jevel, men Jesus Kristus, han er en soning for alle mine synder.
- 15:34SPEAKER_00: Han har somt straffen.
- 15:37SPEAKER_00: Sånn på ekte rett.
- 15:38SPEAKER_00: Det er et reelt oppgjør.
- 15:40SPEAKER_00: Det er ikke bare en Gud som er glad i meg, og som ønsker meg lykke til å heie på meg, og gir meg litt krefter til vinne ved synd, men jeg har ikke en far i himmelen som har somt meg i synd.
- 15:54SPEAKER_00: Intet mindre.
- 15:55SPEAKER_00: Han er en soning for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.
- 16:01SPEAKER_00: 1.Johannes brev 2.2 Sånn er en frelsere med.
- 16:13SPEAKER_00: Nå, i helga, så har jeg hatt en skikkelig marathonhelg, kjørt veldig langt, og talt veldig mye, og hatt mye samtaler, og hatt det helt fantastisk.
- 16:22SPEAKER_00: Og tema for den helga jeg var på var, hva gjør Gud i Norge i dag?
- 16:27SPEAKER_00: Hva gjør Gud i Norge i dag?
- 16:28SPEAKER_00: Og så hadde jeg da fem-seks timer om det, og kom en del statistikk og tall og alt mulig, og litt bibelske ting og forskjellige ting, og veldig fint.
- 16:37SPEAKER_00: Og så var siste timen da på søndag, nå på søndag, da var siste timen ok, nå har vi hørt litt om hva Gud gjør, hvordan Gud er, og sånn.
- 16:46SPEAKER_00: Ok, og de fleste, vi var giret, en hel gjeng.
- 16:52SPEAKER_00: Så spør jeg da siste timen, hvem får Gud lov til å bruke til dette her?
- 16:59SPEAKER_00: Hvem kommer til å bli med på dette her, som Gud skal gjøre?
- 17:02SPEAKER_00: For det er jo et reelt spørsmål.
- 17:04SPEAKER_00: En ting er å vite at Gud skal gjøre mange store ting, ok, så bra.
- 17:06SPEAKER_00: Så er spørsmålet, hvem kommer han til å bruke?
- 17:08SPEAKER_00: Vet du noe om det?
- 17:11UNKNOWN: Nei.
- 17:12SPEAKER_00: Da kan man godt si at det må jo være de som er frelst.
- 17:14SPEAKER_00: Ikke sant?
- 17:15SPEAKER_00: Det er de som er født på ny.
- 17:16SPEAKER_00: Ja, men hvem er det da?
- 17:20SPEAKER_00: Og når jeg satt og forberedde meg på dette her, så ble jeg nesten sjokkert selv over svaret jeg fant.
- 17:27SPEAKER_00: Du kan svare på forskjellige måter, men en måte å svare på, det er å slå opp i 1.
- 17:33SPEAKER_00: Johannesbrev 1 og lese vers 6 og 7.
- 17:38SPEAKER_00: I 1.
- 17:39SPEAKER_00: Johannesbrev kapittel 1 og vers 6 og 7, så sier Bibelen noe, som han sier i flere steder, men der sier han det veldig kort og konsist.
- 17:47SPEAKER_00: Han snakker om at dersom vi har samfunn, men dersom vi har samfunn med ham, altså hvis vi har samfunn med Gud, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.
- 17:58SPEAKER_00: Men dersom vi vandrer i lys, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesus, hans søns blod, renser oss fra all synd.
- 18:05SPEAKER_00: Og da var svaret mitt på mitt eget spørsmål.
- 18:07SPEAKER_00: Hvem er det Gud kommer til å bruke?
- 18:09SPEAKER_00: Er det noen kjennetegn på det?
- 18:11SPEAKER_00: Er det noen fellestrekk?
- 18:12SPEAKER_00: Det handler ikke om hvor liv de har løpt før.
- 18:16SPEAKER_00: Det handler i liten grad om det.
- 18:17SPEAKER_00: Det handler ikke om hvor mye du kan og ikke kan.
- 18:20SPEAKER_00: Det handler i Selv om de gjør det, alt hører med.
- 18:23SPEAKER_00: Men det handler egentlig ikke om det.
- 18:24SPEAKER_00: Det handler ikke om CV-en din, fortiden din, eller skills, eller utdanning, eller papir, eller mangel på det.
- 18:32SPEAKER_00: Det handler egentlig ikke om det.
- 18:34SPEAKER_00: Selv om, selvfølgelig vil vi, vi kommer til å se på det også, når vi setter folk til å gjøre ting.
- 18:40SPEAKER_00: Helt klart.
- 18:42SPEAKER_00: Men hva er det egentlig vi ser etter?
- 18:43SPEAKER_00: Hvem er det Gud kan bruke?
- 18:45SPEAKER_00: Jo, det er jo deg som lever i lyset.
- 18:49SPEAKER_00: Helt åpenbart Og de kan ha ganske forskjellig hiseve, ganske forskjellig historikk, ganske forskjellig hva bakgrunnen er.
- 18:57SPEAKER_00: De kan til og med ha en del forskjellige åndelige erfaringer.
- 19:01SPEAKER_00: Helt ærlig.
- 19:02SPEAKER_00: Å tenke at jeg kommer fra det miljøet, du kommer fra det miljøet, ganske forskjellige åndelige erfaringer, ganske forskjellig åndelig språk til og med.
- 19:09SPEAKER_00: Så sier han at Gud kan til og med bruke folk fra forskjellige miljøer sånn også.
- 19:13SPEAKER_00: For en av de tingene han ser etter er dette.
- 19:15SPEAKER_00: Lever du i lyset?
- 19:18SPEAKER_00: Det er det egentlige spørsmålet blir da.
- 19:20SPEAKER_00: For jeg las altså at der som vi sier at vi har samfunn med han men vandrer i mørket da lyver vi og gjør ikke sannheten så det er et kjennetid på Guds folk det er at du lever i lyset det er et lys for Gud som får lov til å treffe deg og ramme deg og vi andre ser det vi ser det automatisk når vi er i lag med hverandre ganske fort så ser Guds folk det at her er jeg å gjøre med en mann eller dame som lever i lyset det er en respons på Guds ånd inni dem de kan innrømme ting De kan be om tilgivelse.
- 19:54SPEAKER_00: Jeg var med på den.
- 19:55SPEAKER_00: Der er livet i deg.
- 19:56SPEAKER_00: De vandrer ikke i mørket.
- 19:59SPEAKER_00: Hvis noen kommer og sier til deg at jeg vandrer, jeg kjenner, jeg er samfunnet med Gud, og så vandrer du i mørket.
- 20:08SPEAKER_00: Hvordan får du det til?
- 20:10SPEAKER_00: Først og fremst, du lykker.
- 20:13SPEAKER_00: Sannheten er ikke i deg.
- 20:17SPEAKER_00: Så nå snakker vi om gulda i Guds rike.
- 20:19SPEAKER_00: Vi snakker om det, jeg sa det når vi var her før i dag, at vi skal inn på noe av det drøyeste som finnes, og det er dette.
- 20:26SPEAKER_00: Guds folk er et folk som ber om nåde.
- 20:30SPEAKER_00: Guds folk er et folk som ber om nåde.
- 20:33SPEAKER_00: Guds folk er et folk som er klare ved så mye som de må, og det er litt forskjellig, og vi trenger ikke være for opptatt av det, men Guds folk er et folk der Guds ånd får lov til å vekke opp, lyse opp så mye at det er en respons hos meg, og du ikke andre ser det, dette er en fyr som trenger Guds nåde.
- 20:49SPEAKER_00: Dette er en fyr som må inn i det aller helligste og høre om blodet som på en måte verner han i møte med Guds bud.
- 21:00SPEAKER_00: Er dere med på den?
- 21:01SPEAKER_00: Det må kjenne seg nok på en eller annen måte.
- 21:04SPEAKER_00: Så vi sitter egentlig på nordestolen, og jeg skal si det først, jeg skal skrive noe, det her kom til meg i kveld litt sånn halvspontant, for jeg ble så satt ut av det når jeg sa det der foran den gjengen nå på søndag.
- 21:22SPEAKER_00: Så for å si det sånn, Guds folk, det gir kraft å elske venner.
- 21:28SPEAKER_00: Det er en enorm kraft når Guds folk elsker venner.
- 21:32SPEAKER_00: Når Guds folk elsker hverandre, for eksempel i en menighet, i et miljø, det er en enorm kraft i det.
- 21:38SPEAKER_00: Når vi slutter å gjøre det, så mister vi noe av kraften, salvelsen, lyset, driver.
- 21:46SPEAKER_00: Men det er en ting som er enda større.
- 21:48SPEAKER_00: Det gir kraft å elske fiender.
- 21:51SPEAKER_00: Når Guds folk er til og med sånn at de elsker fiender, de er preget av en helt enorm kjærlighet, nemlig det at jeg var en gang en Guds fiende selv.
- 22:01SPEAKER_00: Men Gud elskte meg på tross av det, og gjorde opp for meg, og vil være en soning for alle mine synder.
- 22:08SPEAKER_00: Og nå når jeg ser det, og lever i det, og vandrer i lyset, og har en slags kontakt med hvem jeg egentlig er uten Gud, så er det lettere for meg å elske av fiender.
- 22:19SPEAKER_00: Er du ikke med på den?
- 22:21SPEAKER_00: Dette er de store kjennetjenene.
- 22:22SPEAKER_00: Hvis du ikke leser Åpne døra sin litteratur, Åpne døra, Open Doors, hvis du leser der og bøker og artikler, og ser der og filmer på YouTube og sånn, så går det igjen over hele fjø eller i alle land der det blir en hard forfølgelse, ytre forfølgelse nå på grunn av Jesu navn, det er at de elsker deg som forfølger deg.
- 22:40SPEAKER_00: Og det er det på mange måter som sjokkerer deg rundt.
- 22:44SPEAKER_00: Jeg skal være forsiktig med å gjenfortelle, for jeg husker ikke helt detaljene, men det var for ikke så lenge siden, så var det altså en kjerke som ble bombet og søndret sammen.
- 22:54SPEAKER_00: Helt bevisst, det var ikke et uheld.
- 22:55SPEAKER_00: De bomde kjerken, og noen ble skadet og noen døde.
- 23:01SPEAKER_00: Dag Dagen etterpå, tror jeg, eller kanskje det her er jeg litt usikker på, så glem litt tallene, men rett etterpå, jeg tror det var dagen etterpå, hvis du kjørte forbi ruinerne i den kjerke som var bomba, bevisst av noen som ikke ville Guds folk godt, og som ville stoppe Guds rike, så hang det en stor banner på veggen der det sto«We forgive».
- 23:23SPEAKER_00: Det var budskapet den menigheten ville si til den byen som hadde bomba de.
- 23:30SPEAKER_00: Det var det de ville si.
- 23:32SPEAKER_00: Med tilgi.
- 23:35SPEAKER_00: Det synes jeg var sterkt.
- 23:36SPEAKER_00: Men det er jo kjekt å lese det.
- 23:38SPEAKER_00: Det kan være kjekt å lese det når det er et annet land enn en annen plass.
- 23:41SPEAKER_00: Men så tenker jeg at det er jo sant.
- 23:44SPEAKER_00: Så tenker jeg at det var nok forskjellig hvordan det opplevdes for de som satt på innsiden av den kjerka, eller som hørte til den kjerka, hvis noen hadde mistet sønnen sin, men noen ikke.
- 23:52SPEAKER_00: Skjønner du?
- 23:53SPEAKER_00: De ville nok oppleves forskjellig for de som satt der inne.
- 23:55SPEAKER_00: Men de liksom allikevel, nei, vi vil tilgi.
- 24:02SPEAKER_00: Og i det jeg snakker om nå, så er det sånn at Guds folk, vi sitter egentlig på nådestolen, vi sitter egentlig der inne i det aller helligste, oppå det der, oppå det der soningen, vi sitter egentlig på soningsstedet, vi er egentlig fylt av bare nåde, og oppgjør, og Jesu blod, og Guds lam, og hele pakken altså, det er egentlig der Guds folk sitter.
- 24:20SPEAKER_00: Det er ikke et sted vi oppsøker, først og fremst.
- 24:23SPEAKER_00: Det er et sted vi er.
- 24:27SPEAKER_00: Men det er jo et sted vi oppsøker.
- 24:30SPEAKER_00: Og det er veldig viktig.
- 24:32SPEAKER_00: At rett som det er så kjenner du på at ja, det er greit nok at jeg vet at Jesus døde for alle syndene mine.
- 24:37SPEAKER_00: Men nå har jeg altså en ting jeg må snakke med han om.
- 24:40SPEAKER_00: Det er en ting som plager meg.
- 24:41SPEAKER_00: Så går jeg til Gud med den ene tingen, og så sier Gud at det kan du.
- 24:46SPEAKER_00: Her står det rett ut.
- 24:48SPEAKER_00: I romerbrevet 5.2 så står det en rarsetning at ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i.
- 24:58SPEAKER_00: Så jeg står i en nåde, lever i en nåde, sitter i nåde, og samtidig får jeg adgang til han.
- 25:05SPEAKER_00: Så det er jo dobbelt opp.
- 25:07SPEAKER_00: Det er nåde over nåde, kan du godt si.
- 25:08SPEAKER_00: Men sånn er Gud.
- 25:09SPEAKER_00: Han vet at det er sånn.
- 25:10SPEAKER_00: At noen ganger så må jeg og deg gå til Gud og snakke med ham om konkrete ting som er vanskelig for dere, som stopper dere, som hindrer dere.
- 25:17SPEAKER_00: Og så sier Gud, dette kan du.
- 25:19SPEAKER_00: Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus.
- 25:27SPEAKER_00: Ved ham har vi også ved troen fått av adgang til denne nåden som vi står i.
- 25:35SPEAKER_00: Så ofte må vi gå til Gud, oppsøke nådestolen, og snakke om helt konkrete saker.
- 25:40SPEAKER_00: Snakke ut med Herren, bli korrigert, og på en måte speile oss i Guds bud.
- 25:45SPEAKER_00: La Guds bud, la Guds ånd få lov til å snakke med meg.
- 25:48SPEAKER_00: Lever jeg rett på det og det området?
- 25:53SPEAKER_00: Og det er her, på dette stedet her, i det aller helligste, der Det er her i det der innerste fellesskapet med Jesus Kristus, som han er lyset.
- 26:05SPEAKER_00: Når jeg sitter i det lyset og vandrer i det lyset, det er der, på det stedet der, at jeg tenker rett om synd og nåde.
- 26:15SPEAKER_00: Det er på dette stedet jeg tenker riktig om meg.
- 26:19SPEAKER_00: Det er på dette stedet jeg tenker mest riktig om Gud.
- 26:24SPEAKER_00: Og det er på dette stedet jeg tenker mest riktig om deg.
- 26:29SPEAKER_00: Når Guds folk sitter her, helt der inne i aller helligste, hvis du ikke skjønner bildet, metaforen på det, det gjør du ikke.
- 26:35SPEAKER_00: Det er da jeg tenker mest rett om deg, min neste.
- 26:46SPEAKER_00: Så dette er mitt hovedpoeng i kveld.
- 26:48SPEAKER_00: at når du sitter på nådestolen, når du sitter i syndenes forlatelse, i Guds tilgivelse, når du sitter der selv, da er du i stand til å selv gi andre nåde.
- 27:03SPEAKER_00: Dette er det beste jeg har skrevet.
- 27:04SPEAKER_00: Dette er det eneste utgangspunktet for forsoning av andre.
- 27:08SPEAKER_00: Det er derfor jeg vil tilgi deg.
- 27:11SPEAKER_00: Det er derfor.
- 27:12SPEAKER_00: For det er Gud som har tilgitt meg.
- 27:17SPEAKER_00: Og det er derfor jeg jo kan tilgi at det går an.
- 27:22SPEAKER_00: Så du inviteres til å sette deg i nordestolen.
- 27:28SPEAKER_00: Og det er helt konkret her i kveld, for vi som er samlet her i kveld, som ikke sitter her på podcast, så vil jeg invitere dere etterpå, i det hjørnet der bak, så er det et kors, der er skrivesaket, og der var poenget mitt i kveld, å tenke at der kan du gå alene hvis du vil etterpå, og så kan du snakke med Gud om dine egne synder, og tilgivelse for dine egne synder.
- 27:50SPEAKER_00: Bare du og han.
- 27:52SPEAKER_00: Det skal ikke være noen prest eller pastor der inne og hjelpe deg i kveld, det poeng i kveld, du skal være bare du og Gud.
- 27:58SPEAKER_00: Det er ingen mellommann i dette, altså det var et pedagogisk poeng for meg i kveld.
- 28:02SPEAKER_00: Så du kan gå inn i det hvis du vil der, kan du helt enkelt, du trenger ikke bruke noe veldig tid, men du kan helt enkelt snakke med Gud om dine egne synder, noe Gud har vist deg, og så kan du forkynne evangeliet til deg selv, at Jesus Kristus er en soning for mine synder.
- 28:20SPEAKER_00: Og så kommer neste ting, som er da det mirakel jeg ber om i kveld, at det der kan du også gi andre mennesker tillevelser.
- 28:29SPEAKER_00: I det rommet.
- 28:32SPEAKER_00: Om du vil bare si det inni deg, eller om du vil skrive det på en lappe, henge det på korset, så kommer vi til å rive sundet i lappen etterpå.
- 28:38SPEAKER_00: Ingen skal noen gang se det.
- 28:41SPEAKER_00: Men det inviteres du til i kveld.
- 28:45SPEAKER_00: Motta tilgivelse for dine egne synder, og gi andre mennesker tilgivelse.
- 28:51SPEAKER_00: La dette bli en forsoningsdag.
- 28:56SPEAKER_00: Du og Gud alene.
- 29:06SPEAKER_00: Det vi ser i Bibelen, både i den gamle pakt og i den nye pakt, både i gamle testament og nye testament, så ser vi at tilgivelse fører til oppgjør.
- 29:15SPEAKER_00: Og når denne her ene dagen i året i den gamle pakt, den store forsoningsdagen, eller Jom Kipper som han heter, den ene dagen i året når dette skjedde, da leser vi i 3.
- 29:26SPEAKER_00: Mosevåg kapittel 16, det er der du leser om den store forsoningsdagen.
- 29:32SPEAKER_00: Det er en huskeregel.
- 29:33SPEAKER_00: Johannes 3, 16, det er den lille Bibelen, og så er er det 3 Mosebok 16.
- 29:39SPEAKER_00: Der har du egentlig den lille Bibelen i Gamle Testamentet.
- 29:44SPEAKER_00: 3 Mosebok 16.
- 29:46SPEAKER_00: Jeg skal bare ta meg litt der.
- 29:47SPEAKER_00: Der kaller Gud til faste og sier, dette skal være en evig lov for dere.
- 29:52SPEAKER_00: I den 20.
- 29:53SPEAKER_00: morgen, på den 10.
- 29:54SPEAKER_00: dagen, i morgen skal dere faste og ikke gjøre noe arbeid, hverken den innføtte eller den fremmede som bor iblant dere.
- 30:00SPEAKER_00: For på denne dagen skal det gjøres soning for dere, for å rense dere, så det blir rene for Herren fra alle dere synd.
- 30:06SPEAKER_00: Takk for at du så på! Altså, Gud inviterer til tilgivelse, og inviterer til faste og oppgjør.
- 30:19SPEAKER_00: For dette henger sammen.
- 30:20SPEAKER_00: Og det er da det på en måte passer seg å gjøre det.
- 30:24SPEAKER_00: Det er da vi tenker riktigast om det.
- 30:26SPEAKER_00: Hvis Gud hadde invitert til faste, og jeg var langt vekk for tilgivelsen hans selv, så hadde jeg bare oppfattet det som et kjedelig bud.
- 30:34SPEAKER_00: Tungt bud.
- 30:35SPEAKER_00: Krav.
- 30:36SPEAKER_00: Døde fordervelse.
- 30:37SPEAKER_00: Nørkt.
- 30:39SPEAKER_00: Men når det er den dagen, altså når det er den høytiden der jeg skal selv bli tilgitt, og se på hvor ufortjent det er, og hvor langt budskjør meg det er, det er bare noe Gud stiller seg selv og tilbyr meg, så faste meg og
- 0:00UNKNOWN: ...
- 30:55SPEAKER_00: Venn og svekk i for sønnen.» Og sånn var det med den sønde boken da.
- 30:58SPEAKER_00: De der to lammene ble, de to bokaene ble kastet av lodd om.
- 31:02SPEAKER_00: Det ene ble slaktet og ble med inn i aller heligste, og det andre boken, den ble da sønde boken.
- 31:11SPEAKER_00: Øverstepresten legger hendene på han,«Nedby all folkets sønn, og så er det ut av byen med han, og der skal han gå langt ut av byen og aldri komme tilbake.» Altså, det skulle etableres en avstand mellom synden og folket.
- 31:32SPEAKER_00: 3 Mosebok 16, 20 sier«Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for altere, da skal han føre frem den levende bukken, og Aaron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels bands med kjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder.
- 31:49SPEAKER_00: Han skal legge den på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig, og bukken skal bære alle deres med kjerninger med seg ut i vildmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.» Denne bukken det er det jo.
- 32:07SPEAKER_00: Og døperen Johannes, som da levde midt mellom den gamle og nye pakt, han går opp et lys for når han ser Jesus Kristus etter han døpte ham.
- 32:15SPEAKER_00: Da ser han Jesus, hans slektning, som er i 30-årene, så ser han ham, og da går det opp et lys for ham.
- 32:22SPEAKER_00: Dagen etter ser han Jesus komme til seg og sier«Se der, Guds lam, som bærer bort verdens synd».
- 32:29SPEAKER_00: Jesus er syndeboken.
- 32:32SPEAKER_00: Og han bærer bort synd, for det skal være en avstand mellom meg og mine synder.
- 32:37SPEAKER_00: De skal ikke være der mer.
- 32:42SPEAKER_00: Og så er det da et alvor som jeg vil legge inn over dykket.
- 32:44SPEAKER_00: Og det her ligger på meg å gjøre, så nå bare gjør jeg det.
- 32:47SPEAKER_00: Så lar jeg bare to-tre bibeltekster stå litt sånn for seg selv.
- 32:52SPEAKER_00: Men det ene er først i Markus 11.
- 32:54SPEAKER_00: Markus 11, vers 25 og 26.
- 32:56SPEAKER_00: I Markus 11.
- 32:57SPEAKER_00: «Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen.» for at også deres far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.
- 33:13SPEAKER_00: Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.
- 33:25SPEAKER_00: Ganske sterke ord.
- 33:28SPEAKER_00: Og her igjen vil jeg si at hvis du står nå på avstand for Jesus, vet ikke om han elsker deg og tilgitter deg dine synder.
- 33:35SPEAKER_00: Du er på et mørkt sted.
- 33:37SPEAKER_00: Og så hører du denne teksten, så kan du begynne å tenke at det Jesus inviterer meg til er at hvis jeg begynner å være grei og til livene, så skal han også være det.
- 33:43SPEAKER_00: Skjønner du?
- 33:45SPEAKER_00: Derfor er poenget mitt i kveld at vi må stå på det stedet der vi selv har mottatt syndenes forlatelse.
- 33:50SPEAKER_00: Der vi selv har blitt elsket og ufortjent.
- 33:52SPEAKER_00: Så står jeg på det stedet der, og så hører jeg dette, så gir det mer mening.
- 33:56SPEAKER_00: Jeg ser til og med at det er en logikk i til her.
- 34:00SPEAKER_00: Det henger jo sammen.
- 34:05SPEAKER_00: Jesus lærer dere å be, i Matteus 6,«Fader vår, du som er i himmelen, helget vår det ditt navn, kom med ditt rike, skje din vilje som i himmelen så på jorden, gi oss i dag vårt daglige brød, så kommer det, og forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere.» Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
- 34:26SPEAKER_00: For riket er ditt, og makten er din i evighet.
- 34:28SPEAKER_00: Amen.
- 34:30SPEAKER_00: Jesus snakker om dette.
- 34:38SPEAKER_00: I Lukas 6, vers 34, så ser Jesus, Lukas 6, vers 34, og noen vers der.
- 34:48SPEAKER_00: Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for?
- 34:53SPEAKER_00: Altså, er det noe å skryte av?
- 34:54SPEAKER_00: At du låner hundrings til noen som kan ta den tilbake?
- 34:58SPEAKER_00: Og også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen.
- 35:00SPEAKER_00: Men elsk deres fiender.
- 35:05SPEAKER_00: Gjør vel å låne bort uten å vente noe igjen.
- 35:08SPEAKER_00: Da skal deres land bli stor, og dere skal være den høyeste sparen.
- 35:11SPEAKER_00: For han er god mot de utakknemlige og onde.
- 35:18SPEAKER_00: Vær barmertige, like som også deres far er barmertig.
- 35:22SPEAKER_00: Døm ikke, så dere ikke skal bli dømt.
- 35:24SPEAKER_00: Fordøm ikke, så dere ikke skal bli fordømt.
- 35:27SPEAKER_00: Ettergi, så skal dere bli ettergitt.
- 35:31SPEAKER_00: Gi, så skal det bli gitt dere.
- 35:37SPEAKER_00: Sånn snakker Guds ord.
- 35:40SPEAKER_00: Og det har jeg tenkt på.
- 35:42SPEAKER_00: At akkurat som i de landene jeg leser i fra Open Doors, der det er vekkelse, og der det er lett for meg, det fascinerer meg, jeg blir rørt og beveget av når jeg leser om hvor tilgivende de er.
- 35:54SPEAKER_00: Hvordan de tenker riktig om finene sine.
- 35:57SPEAKER_00: Og så tenker jeg, hvordan er det her i Norge?
- 36:01SPEAKER_00: leve med i lyset, liksom.
- 36:02SPEAKER_00: Er vi her som Jesus vil vi skal være?
- 36:06SPEAKER_00: Så det vil jeg legge inn over dykket.
- 36:07SPEAKER_00: Jeg vil legge det først og fremst inn over deg selv.
- 36:10SPEAKER_00: Ikke tenk på de andre, men at jeg må tenke på hvor er jeg hen i forhold til dette, Gud?
- 36:14SPEAKER_00: Er det noen folk jeg skal gjøre opp med?
- 36:17SPEAKER_00: Er det noen ting jeg må legge bak meg?
- 36:18SPEAKER_00: Er det noen ting jeg må snakke ut om?
- 36:20SPEAKER_00: Kjære Jesus, jeg vil være blant deg som blir tilgitt og som tilgir.
- 36:31SPEAKER_00: Takk Jesus Kristus at du er en soning for våre synder.
- 36:38SPEAKER_00: Takk at du elsker å ikke ufortjent, uforskyldt, av bare nåde.
- 36:42SPEAKER_00: Det takker jeg deg for.
- 36:45SPEAKER_00: Så jeg ber om at du må få dere i tale, at du må få dere i bevegelse i forhold til det livet vi lever i lyset.
- 36:56SPEAKER_00: Lær dere å tilgi.
- 37:05SPEAKER_00: Amen.