Latest / Samfunnsoppdraget / Bjarte Reve - Frå sjukefråvær til leiing på tvers
Transcript
- Bjarte Reve Samfunnsoppdraget: Du hører på Samfundsopptraget, en podcast for kommunalsektor.no. I denne episoden har vi vært så heldige at vi har fått lov til ta turen til Hemsedal og få snakke med kommunedirektøren i Hemsedal, Bjarthe Reve. Hemsedal har gjort seg bemerket på flere områder, men kanskje spesielt på arbeidet vi har gjort med sykefråværende arbeidsmiljø. Og det har både fått nasjonale oppmerkelse med et overvunnet pris for arbeidet, og det har gjort oss nysgerrige på ... Både å snakke litt med Bjarte om hva leis de har jobbet med, men også å få høre litt mer om Hemsdal og Håleis Hemsdal kommune. Ikke bare å ha lukkast med det sykeflaget hver arbeidet, men også en av disse undtakskommunene som faktisk er spådd folketalsvekst. Hemsdal kommune er en ganske liten kommune, som vi mange kjenner til gjennom å vært her, for eksempel på ski, og tiltrekker seg både mange turister og i tillegg til det å være en distriktskommune i vekst, som gir noen andre utfordringer og muligheter kanskje en større kommune eller de som ligger andre steder i landet. Så derfor gleder oss til høre litt mer med Bjarte om hvordan de jobber både med det å være en turistkommune og med utfordringene som da en slik kommune står i. Ja, da må vi først få starte med å vite hvem vi snakker med, så du kan få starte med si hvem er Bjarte. Ja, jeg er Gartur, kommundirektør i Hemsedal kommune. Jeg har en litt annen bakgrunn enn mange kommundirektører. Jeg vekslet mellom næringslivet, spesialistetskjeneste og kommune. Folket valgte i Bålgrøya Sprop Heroppe. ganske bred bakgrunn. kommundirektør-opptaget er veldig meningsfullt. leder delen av meg på en måte. Ellers er jeg økonomi og bakgrunn, gift med Kristin, to egne voksne barn, og hun har tre bonusbarn. vi er en sammenstått familie. Og nå har du vært i Hemsedal en stund. Hva vil du si sånn om Hemsedal og Hemsedals kommune? Jeg veldig glad i Hemsedal. Det er jo en annerledes distrikskommune. En distrikskommune i vekst. sånn som man egentlig ville hatt flere av. Vi har valgt å frivillig å flytte til bygda og vaktesplitt fastbående her nå, så det er en liten milepelt for oss. Men Hempstall har vokst 40 % i innbyggertall siden 2000. Veldig mye livsstilstillflyttere, også er et samfunn som er flink til å ta imot nye folk. man er for det masse sæsonarbeidere, men også mange livsstilstillflyttere. Så det er en sånn god mix i Hemsedalen mellom brinnelige Hemsedalene, som på en måte har vært der i generasjoner. Også har du alle livsstilstillflytterne, så har du sæsonarbeidene, og så har du hyttefolk. Det er de ulike stammene vi har i Hemsedalen, som vi prøver å få til å leve godt sammen med hverandre. Tenker du det den viktigaste grunnen til at Hemsedalen er en kommune som bryter med denne typiske utviklingstrenden som mange elistiskommuner sliter med? Det er jo klart mye av en natur, en naturtillbud her, som gjør at mange kommer. Og så kommer man det har man mange steder. Men samtidig så har vi en veldig fin kombinasjon av naturen, også noe urbanitet siden det er så mange som besøker oss. I en god helg på vinteren er vi jo 25-30 000 her, mens vi er bare 2.738 innbyggere, ikke sant? Så det er i daglig. Det er også spennende med å være kommundirektør, for du må utvikle tjenestene for mange flere enn de som bor her og betaler skatter. Og du får det til å fungere. Det er utvilsomt og mange som er turister i Amsterdam. For mange av oss, som ikke bor her, er det et sted vi oppsøker å reise til, om det er for ski, natur eller vann. Hva det som gjør at du liker å tro at det ikke bare er turister her? At folk også blir velgende og blir bone her? Mange har jo et ønske av det jeg snakker med å gjøre noe annet enn å sitte i kø og kork rundt Oslo spesielt. Det mange som flytter fra. Vi har også fra Stockholm og Göteborg og andre byer der. er litt lei av det liv her. Vi er to minutter ute i naturen, pleier å si, etter jobb. eller fra huset her, som det er jo på en måte rett ut i naturen. Så det en glede det å kunne bruke tiden på litt mer med det man vil. Definitivt. Hvordan er det å fra 2700 på det daglige basis til å plusselig være mellom 25 og 30 000? Hvordan er det å tro ved en kommune i en sånn kontekst? Og hva er det som er utfordrende med det? Det som er litt utfordrende, men det er jo etterstett at vi, for eksempel legetjenesten, og ta det som et eksempel, vi har jo en legetjeneste som er designet for en by på sånn 15-20 liten sted på 15-20 000, mens vi da som sagt bare innbygger etter 2 700, men det gjør jo at du må rekruttere mange flere leger, men samtidig så får vi det egentlig til å komme for at de ... De lærer veldig mye mer her enn å være lege her. Det blir nesten som å være på en ortopedisk skadeleggevakt på vinteren. Så lokalbefolkningen har jo lært seg på vinteren at skal du komme til legen, så må du gå før 12. For etterpå det kommer alle skiskeatene fra Bakker. Så i snitt er det i en helg 40 skiskeater per dag. Og det er å gjøre. Når folk har valgt Asker og Berum, ikke små kommuner. Når kommuner du tar i hemsida, hva ser du herifra som analyser om kommunen når de er største enn når du var der? Det er jo en så liten kommune som vi er, så du kommer mye nærere. Det er jo mye bra med det, for du må Nå er det politikerne som står til rette for beslutningene. Men jeg får også høre det på butikken eller i treff av folk. Det kommer nært i beslutningene man gjør på folk. Du får rask feedback om man er fornøyd eller ikke. Men det mye bra med det også, for da kan man korrigere kursen i sånn tid. tror en stor kommune er veldig mye spennende med det å gå ledig til eventuelt. det å ... Du blir mer distansert, Det blir mange lag under deg, De vi egentlig jobber for. Og så er det jo en gang sånn at ... Ikke bare er dere kjent for å være gode for skiforhold og turisme. og være i en hyttekommune, men dere har også jobbet veldig godt med å fått mye velfortjent oppmerksomhet med å jobbe med sykeframværelsejobbingen deres her i Hemsa. Vil du si litt om hvordan både det startet, og hva dere har gjort, og hvorfor ikke minst? Ja, der har vi fått en del oppmerksomhet. Når jeg ble ansatt våren 24, så fikk jeg egentlig det som oppdrag fra formandskap, mitt ansettelser til Valgatt. Vi må gjøre noe med arbeidsmiljø og sykefravær i Hemsedal kommune. For det var for kjørt, var all for høyt sykefravær og en del arbeidsmiljøutfordringer. Det lå faktisk på over 11 prosent sykefravær. Og noen av delinger en del høyere. var jo snittet. Og hva er det som skjer når det er sånn? Da de går ut for alle de andre som er på jobb. Det blir mer pres på de. Du må invikere hva som koster mye. Og så blir det også dårligere tjenester på skolen, i banehagjen, på sykehjemmet, ikke sant? Så det går utover egentlig alt. Så det vi gjorde, det var jo egentlig å sette oss ned og gjøre dette til en av de viktigste prioritetene for kommunen. Og så fikk jeg politisk backing for det. Jeg vil egentlig anbefale andre som prøver å noe samme i kommuner. Det å ikke prøve å gjøre, nå skal vi lage et sykefraverst prosjekt. Det vil ikke fungere, for da bare venter folk til det går over. Du må få det inn i en måte å jobbe på. Så vi satte oss ned sammen med NAV-arbeidslivscenter, som også oppfordrer mange til å bruke mye mer, for det er jo de flinke fagfolkene i NAV i verden i region som jo egentlig kan hjelpe kommuner og bedrifter med dette. Hva er det som beste praksis? Det var det første vi fant ut, satte oss ned og gjorde. Også var det å sette an praksisen sånn at du kan ta den i bruk. Og så var det ikke minst og fagforeningen er med på laget og så partisamarbeidet. Og så har jeg fått en veldig dyktig ansatt som jobber 100 prosent med dette med arbeidsmiljøsykeforver. Inga Lill Solberg. Så det ble vår prioritet. Vi hadde det i budsjettene våre i Handlingsøkonomi programmet. Dette skal vi jobbe med. Ledergruppen vet at dette er veldig opptatt av. Og så kommuniserer vi selvfølgelig dette til alle ansatte hele tiden. Så alle vet at dette er noe jobber med i Hemsedalv. Så jeg sjekket faktisk før det kom hva sykefraveret var hittil denne månen i Hemsedalv. Det var litt gøy. Nå er det faktisk veldig lavt denne månen. kommer til å øke litt, men hittil i oktober så er det på 1,8 % til. Det er vi litt stolt over. Det er laveste så langt. Men det øker alltid litt etter måneden. Vi lander på 2,5 % denne måneden. Det er høyere på vinteren, så nå er det en veldig god periode. Men vi setter oss ikke noen fast mål at det skal være denne prosenten. Vi jobber på. Og så har vi et samarbeid her med KS-agenda. og korskonsulent. Vi har kurs der vi deler litt etter med andre kommuner. Det er et ganske god oppslutning på at man kan ta dette i bruk. Fra toppledersperspektivet, hva var de viktigste konkrete, handfaste greper du har Du fortalt ut om prosessen. Vi valgte en annen inngangen mange år siden for en kontroll og løp etter de som vi syke meldt var enten, vi heller valgt å fokusere på arbeidsmiljøet. Det er også noe som Navarro Slips Center anbefaler. Da brukte vi en sånn enkelt verkdøy som Stamia, Statens arbeidsmiljøinstitutt, som heter En bra dag på jobb. Da får du engasjert alle, så alle ansatte har med på dette. ser man først hvordan arbeidsmiljøet hos oss, jobber man litt med det. og så er det hva som ikke fungerer, og så neste møte, hva det fungerer, og så hva skal vi gjøre med det? Og så setter vi det i drifter, sånn at folk ser at det er reelt, det ikke er bare noe vi sier. Og så er det mange som tror at arbeidsmiljøet er på en måte en sånn bare spise vafler eller vinlotteri på fredagen og sånt. Det er liksom en del av det, ikke det, men det er mer å ha en tydelig ramme for det arbeidet som skal gjøres, en god ledelse at du vet at det ikke er utydelig ledelse av hvilken jobb vi har med det. Så når dette begynner å komme så trives folk ikke veldig med den inngangen der. For det stam i seg gjør at mellom 30 og 40 prosent av sykefraverer kan relateres til forhold på jobb. Så hvis du begynner med det i hvert fall så kommer en del av de andre tingene til plassette på. For da ser man at arbeidsgiver bry seg om deg, kanskje går du da på jobb med liksom eller at du har litt hodipina, kanskje kan andre hjelpe til. For du trenger jo ikke være 100 % på jobb hver dag. Det jo ingen som er, oftest, men at du har lyst å komme på jobb likevel og bidra. Ja, for nå sier du jo noe som veldig mange enten kritiserer når man snakker om sykefraverse i sykefraverstebatter generelt, fordi at man har ene grøft å snakke om bare de som er borte fra jobb, eller at man bruker andre begreper som å snakke om nærvær og sånt. Det høres ut om det her med å bruke tid på det å være på jobb har vært et viktig grep for dere. Og hvordan har dere da jobbet fra deg til helt ytterst? Vi har jo tre enten ledende sammen med Norvavs Lyceenta på sykeforvaresoppfølging. Det er også fastleggende å opp dette. Det er veldig viktig å trekke inn fastleggene. Så de får veldig mye sykeforvaresoppfølging. Du kan få unødig sykemeldinger hvis du har fastleggende på laget. Og så har vi jo hatt opplæring av alle ansatte. Sånn kortere opplæring selvfølgelig. Hvilke plikter har du? Du må faktisk bidra medvirke, som det heter, når du er ansatt som sykemelder. Du kan ikke bare legge den og dynne, og så sier, hold deg under. Du har en medvirkningsplikt. Og så er det noe med å at lederne på måte gjør dette på en god, klok måte. Sånn at du komme tilbake på jobb og få oppgaver som du kan mestre selv om du ikke kan gjøre det 100%. Så det vi har som slogan er jo leder før lege, at du skal på måte kunne snakke med lederen din om utfordringer i jobben før du må eventuelt gå til legen og sykemelde. Sånn at du skal komme såpass tett på. Hva er dette gjort med turnover og rekruteringsarbeid? Nei, tøndervenner på vei ned, jeg husker ikke akkurat prosenten nå, men jeg forstående er for høy. Vi er ikke i mål på noen måte med det. Men så prøver vi å snu litt sånn hvordan vi snakker. For før var det sånn, det var liksom å rekruttere og beholde, og så snakket vi liksom sånn, ja men vi må jo først ta vare på de som er hos oss, for å unngå at det blir som vi tønderverder. Så da er en del av det vi gjør, jo så kompetansutvikling. Det skal være ganske lav terskel for få støtte til kompetensutvikling. En ansatt i Hemsdal kommune, om du for eksempel er fagarbeider, har lyst til bli prego i barnehagen eller hvis er innenfor helseomsorg, gå fra fagarbeider til å kunne videreutdanne deg, eller bli fagarbeider. Så vi er veldig åpne for sånne løp for å kunne være en god arbeidsgiver. Merker de forskjell på å kalle omdømmer enn her som arbeidsgiver, etter de fikk de resultatene de har fått på søylt? Det litt gøy å få noen sånne. Det blir enkelt eksempler. Men nå har vi begynt å få en del lærere som søker seg hit fra Oslo skolen. For det et hjerte som hørte at de hemskene på skolen er så godt arbeidsmøde i kommunen. da kommer litt sånn misfornøyde. Men gode lærere fra Oslo skolen oppover heller vil jobbe hos oss. Så det bare å komme. For gøy! Hvis du skulle ha... Og denne bort i sykefråve her, og forsøkt å ha nok folk til kommunalsektoren, det er jo... Det er jo en del av disse store flokene som alle kommer inn og jobber med på et eller annet vis. Hvis noen så høy på at noen har tenkt seg å gå til gang med noen selv, hva er de viktigste råder du vil gi deg for å komme godt ut fra start? Jeg vil jo si at... Det er å få, hvis du er en ledergruppe, få topplederforankring, og i helst forankring fra politikere også, eller det bør du få, sånn at du har backing. Også er det å få med deg de tillitsvalgte plasser fra starten, sånn at de ser at dette ikke er et sånn kontrollregime å løpe etter de som er sykemeldt, for det skal være lov å være sykemeldt, men det vi er ute etter er jo å få bort det vi kan gjøre noe med. Også er det å få det inn i liksom Sånn jobber vi oss hos at det blir en praksis, ikke et prosjekt. Det altså mye prosjekt som er prosjektkirkegården rundt omkring. På en måte å under det. Sånn jobber vi oss hos oss og får med folk på det. Og så har du jo, du nevnte jo en ansatte som du har. Som jeg forstår har også hatt et stærlig ansvar. Jeg regner med at hun jobber i hele organisasjonen. Og da jobber hun på tværs av sektorer og avdelinger. Som er jo også et annet diskusjon, ser meg i kommunen Norge for tiden. Jeg vil jo si litt om hvordan dere har jobbet med det, å få til dette på tværs. Samt uavhengig om du er i helse, eller i barnehagen, eller på teknisk. Det er litt som min nye hovedprioritet, å få tilbere samarbeid på tværs. at innbyggerne ikke merker hvem de får tjenester for, eller hvem de sammenhaler med. At blir én kommune som leverer god tjenester. Kan si litt mer om det etterpå. Men i forhold til sykeforveget, så jobber hun på oppdrag for meg, så hun kan jo gå hvor som helst og ha mine fullmakter. Så det er det å myndiggjøre, og de som jobber med dette, at det ikke blir noe sånt. hår eller personalprosjekt alene. Du må jobbe godt med hodene, men du må også ha med ledergruppene. Ja, for det kan jo fort bli litt sånn trokkeri mine bedd eller potentielt være varsomt med å ikke komme her. Hun er en myndig dame, hun har full støtte for meg, så av og til må vi se noen ledere inn, så skal du ikke opptatt av at du skal ha godt arbeidsmiljø hos deg. Da i fleste må du si jo da. Har vi vært med fra start? Nå mener jeg at vi er fra start ja. Vi har jo spart iallfall 25 millioner år på dette. Så det jo en løn som ansatt. Det ikke bare hendelig, det er jo fellesarbeid da. Veldig kjempelig. Sag litt mer om det her med å jobbe på Tvers da, for det er jo jo en sånn, det haggler jo med NU og forskjellige synspunkt på at kommunene, både kommunen og staten, må bli bære på å inn byggene. som har en heil innbyggd og ikke er ute for sitt sektorperspektiv. Hvordan jobber det med deg i hemsida? Nei, det det vi jobber mest med nå og vil gjøre egentlig årene fremover fordi jeg pleier å bruke sånn bilder som farvel, jeg også jobbet på sykehus tidligere som leder eller som kommunikasjonsdirektør, da var det liksom sånn, det var før de begynte med det, så at de var gode i jobbe på tværk, så da var det jo sånn at Kirken gjorde ferdig jobben sin, og så ble du sendt videre. Det var nesteavdelingsproblem. Så ble du sendt videre. Men for pasientene og påvøyende, er det hele opplevelsen som betyr noe. Det det samme i en kommune. Du kan være veldig god på en del, og da sier du er god på i p-p-kjenesten. Om du stikker, blir det tatt på alvor i skolen. Og så står barn med psykisk uhelse som kommer til ... til psykisk helse i kommunen og ikke få hjelp der, at du føles som en kasteball. Det det vi skal få bort. Så nå skal vi, vi kaller det et lag da, et lag rundt. Så er det bare barn og unge og familier som trenger det. Så det fine er at når jeg tok dette først med de hovedtillitsvalgte, så var det sånn at her må vi gjøre noe grunnig for å ikke gjøre dette så personavhengig. Så sier de tillitsvalgte, men dette skulle vi Dette skulle opp for mange år siden. De bare har åpne armar. Kjempebra. Vi er med og støtter dette. Og blir med i det arbeidet vi vil. Og så var det det å få dette forankret politisk. Så vi har en sånn kommunestyre vedtak nå fra juni. på at man vil få til dette felleslaget rundt disse sårbare barn og unger. Og prioritere tidlig innsats i Hemsedalen. Så det kommer også ut i budskjetten. Og da har man litt sånn marsjeordret til å gjøre noe med det. Og så var det å få helse, omsorg og skole, oppvekst og samarbeid om dette. Det var ikke helt lett i starten, de ble litt bekymret. Skal vi nå miste deg ansvar og myndighet? Skal man flytte rundt på ansvarsområdet i kommunen og mindre? Men da kom vi frem til at det ikke der vi skal nå. Nå skal vi jobbe med det vi sier og utvikle en sånn systemkompetanse som gjør at du Du trener organisasjonen i hvordan man skal gjøre dette uavhengig av enkeltpersoner. Det prøver å få til. Det er sikkert mange enklere måter å forklare det. Det er litt som det sykehusen med pakkeforløp, for eksempel på kreftbehandling. Du setter et lag av fagfolk rundt de det gjelder som vet hva de skal gjøre, så bidrar de inn med sin fagkompetanse. Så blir det god helhet. behandling eller tilbud og omsorg til pasientene på sykehus og innbyggende for vårdeller. Så nå er vi midt oppi det arbeidet, og det tror jeg egentlig kommer til å... Så skal vi trene oss på dette underveis, så vi skal ikke ha sagt det. Vi vil ikke ha noe sånt kjempe stort prosjekt som skal settes i liv om etter. Vi må heller trene oss litt på å teste ut noen ting underveis, sånn at vi får se om dette fungerer. Litt sånn som man har sånn som Jeg har skjønt at man har gjort mye sång altidligere, og som dere kjenner godt til. det å ikke ... Få ned risikoen at det er så skummelt. Trinere litt på underveis. Er vi på riktig vei nå, så øver vi oss litt på det. Ikke minst strekke inn selvfølgelig de det gjelder i dette. at det bare blir folkene i sitt syn. Så blir selvfølgelig intervjuer her med de som bruker i sitt kjennes. Både barnene, ungdommene og familien. Du sa at det ikke ferdig å Det var et arbeid som deltes på og gikk, men... Kan du si noe av deg nå om hva som har gitt mening, og hva de har opplevd positivt av å være med på det? Jeg fikk jo en oppdatering fra de lagene som jobber med dette, og de får med forståelse for hverandres fag og hvordan de har jobbet. Så de bygger litt ned, litt sånn barriere, bare det med å... Putte de samme rom og gi de et mandat det skal jobbe med. Så det er en kombinasjon av gode ledere i kommun fra oppvekst og helse som er der. Også har vi barnekoordinator, tillitsvalgte. Også har vi puttet vår gode faktisk kommunadvokat som er neutral til å lede prosjektet. Så hun har tillit på tvers da. Hva så er uvant og vanskelig? Nei, jeg tror det som er litt uvant er jo at det er lettere å jobbe med de som ligner på en selv en annen fagtradisjon et annet lovverk. Men vi kan ikke tenke sånn. Vi pleier å si at er så små at vi er som en avdeling i Bergen kommune, hele vår kommune. Vi må jamme med klaret her. Ja, for du er jo inne i kjernen av noe som er vanskelig for mange, flere enn akkurat det dere står i. Men ulike fagprofisjoner, samtidig er ulik utdanning, de har kanskje ulike inngang til det å Ikke nødvendigvis det være på jobb som at de vil hjelpe noen, men de har ulike perspektiver på hva du vil si å hjelpe noen, eller hva det er for noen. Og likevel skal man prøve å finne en måte å gjøre dette så sømløst eller så enkelt som mulig fordi vi faktisk er tilfor. Det er jo inn i kjernen noe som veldig mange både jobber med og strever litt med og prøver seg frem på. Bare vil du si sånn, ut fra det dere har gjort så langt og det dere ser nå, på sånn, de viktigste erfaringene av det få dette til å faktisk fungere på sikt? Nei, det litt tidlig å si, enda. Men jeg er i hvert fall glad for at vi tok oss litt tid til å forankre det vi skulle gjøre, både mandatet for arbeidet og formidlig tillitsvalg, ikke minst for politikken med på dette, dette er Og få politisk vetak på dette vil de ha. For jeg ser jo en del kommuner at man går, og jeg var litt i den hold på å gå den samme fellen i sommeren på, la oss bare gjøre noe med strukturen og gjøre noen grep sånn. Og vise på en måte litt sånn handledekraft der, at det var liksom løsningen, ikke sant? Men det, kortsiktig kunne man kanskje fått til bedre, men du mista jo folkene med, du får ikke med deg folkene, ikke sant? Og det er jo, vi hadde noen gode, ærlige samtaler om det, at det Det var ikke klokt, jeg fikk det, og det tok jeg til meg. Så da gjør vi ikke det. Vi hjelper på en annen måte med at folk kan selle sammen med de basert på innspill fra de som brukertjenestene kommer opp med forbedringer. Så får vi altså ta det i fall. Det høres som jeg husker at du gjør en del av disse her problemstillingene som ofte blir prosjekt, selv om du anstreker at det ikke alltid er likevel lukket. Og jeg er det et sånt sentralt ledelses- og styringsanliggande. Kjenner du deg igjen? Hvordan er det startet å ut? Er bevisst? Det litt bevisst, for man prøver å få en del av de flokene som man skal jobbe med, som er vanskelig å jobbe med. Ikke bare blir det satt en sånn prosjektavdeling av noen skruer en prosjekt, men at du prøver å gå inn og løse det med de ledere du har. At dette blir en del av sånn jobber vi oss og utvikler oss med det hele tiden. Det vi snakker om nå, det er jo ikke noe som kommer til å slutte i 2026 eller 2027 og lenge at det er et annet sted å høre Kropehåpig lær man at man hele tiden må jobbe med de sine tingene. Det bygger liksom det inn i organisasjonene. Jeg får både sykefrøværet som du har snakket om, og det å jobbe på tvers i organisasjonen. Omtaler du rett og slett som en annen måte å jobbe på, at vi skal lære oss steg for steg en annen måte å jobbe på? Gjør det hele den store omstillingen og kompleksiteten, og det et bevisstfall for å det mindre skummelt? Ja, det er litt bevisst det. Men ikke noe som baktanker med det helt åpen på det, det få det til å bli en mer normal måte å gjøre på at du trener deg på dette hver dag og hver uke, så blir det sånn du tenker at er sånn det jobber i oss også. Så vi kaller det styrkelaget, det er det med å få ting bedre ting på tvers. Og det er jo litt det å, og jeg tror de fleste syns det mer spennende å jobbe sånn. Jeg treffer selvfølgelig noen som helst ikke vil bli forstyrret i jobben sin og få lov til å fortsette som de alltid har gjort. Noen sånne stillinger har vi jo kommet ut, men for veldig mange av de andre så må man jo utvikle seg og lære nytt og jobbe på en ny måte. Hvis vi vel spørs noen av dere som har jobbet tett med deg i de siste årene, hvem er bjørte som leder og som lederstype? Hva tror du det gjør det svart da? Ja, jeg får jo høre det litt, det er jo så vi Vi jobber også litt med AFF-ledergruppen for å lære oss våre både talent og overslag, og til og med allergier. Men utviklingsorientert, er vel noe de sier også for så vidt. Men samtidig, det har omtanke for folkene rødt. Jeg tror hvis du jobber i en kommune med så mange gode fagfolk, og ikke Bry deg om folkene dine. Det går ikke. Det kan kanskje gå en kort periode, men så går det lenger. Det er kanskje de viktigste tjenesten folk opplever av velferdsamfunnen. man gjør i en kommune. Jeg prøver å en bild på hvordan kommunalskjeppet oppvekser, veldig god på dette. Hvor mye forandring og forbedring man kan gjøre i et barns liv hvis du bare har fått jobber godt med tidlig innsats, helt fra barnehagen, helt fra helsestasjonen, veien opp. Og så unngår du at du kommer deg gjennom og får en utdanning, så kommer jobben ikke å havnere utenfor i sosialhjelp eller utenfor skapet. Det krever litt å se det. De fleste ser det, men det er å bare tenke at vi må gjøre noen investeringer nå som Det ikke lønne seg for kommunen isolert sett nå, men det lønner seg om 10-15 juli år for at da er vi kanskje den kommun som har ferdigeste utenfor-skap i Norge. Her er det sånn litt godt verktøy som KS har laget. Det gjennom å skryte litt av det til andre kommuner. Det brukte vi på politiske arbeidsstallene. Det kalles utenfor-reinskapet som de har laget. Det er faktisk veldig fint for at du kan putte inn dette tiltaket, den gruppen du prøver nå. For eksempel barn med Advertisenskene kommer og putter tiltak for dem, hvordan det vil koste, hvor lenge du skal gjøre dette tiltaket, og så regner de ut for deg. Det kan vise politikeren din den samfunnseffekten. Alternativ kostnad. Men det viser også det for motiv forhold til hva du vil spare andre deler av samfunnet. Men lykkeligvel får du hele kaken frem. Du snakker jo veldig entusiastisk og med ... Engasjement her om det er oppgavene for om kommunen skal løse. Hvor kommer ditt engasjement ifra? Jeg vil samfunnsengasjert. Jeg er veldig oppdatt av at det jeg bidrar til skal skape litt bedre lokalsamfunn og helst også bidra til litt bedre livskvalitet for innbyggene. Jeg tror man må ha et samfunnsengasjement for å lykkes med en sånn jobb og orke å stå i det. det er jo langt fra alle uker som er mye gledig. Nå må du på måte tenke at det vi står i her nå, det betyr noe positivt når vi får det til da. Også er det noe med å lytte til ulike, altså de som at du faktisk tar deg tid til å lytte til hvordan oppleves faktisk kommunen og de tjenestene vi leverer. så får tørre å få feedback fra innbygdere, fra næringsgiver. Så det får man jo ofte et lite samfunnlig hjelp av. Men at ikke mann... For hvis du bare hører på egne fagfolk, så får du sånn filter underveis. At det høres jo egentlig veldig fint ut. Men du må tørre å gå litt utenfor den boblen. Sånn, de tingene som dere både har jobbet med og jobber med da. og sett sånn i enda litt større perspektiv på vegne av kommunen Norge, er jo ganske lik, og så er det selvfølgelig ulike forutsetninger og ulike ting i de ulike kommunene, alt dette sånn. Hva tenker du er det sånn viktigste grepet vi som kommunen Norge kan gjøre i stort fremover med disse tingene dere har jobbet med, eller på vegne av kommunen Norge generelt? tenkte en del på det også inn i min styre i noe som heter kommundirektørforum. Vi får jo diskutert dette med del andre kommuneledere, men jeg tror vi er for dårlige til å ta kunnskap fra et sted og så på en måte bare ta det i bruk. Det all for mye sånn, det ikke sikkert selv om det fungerer i et lite sted eller i en større kommune, så må vi lage vår modell for dette, og så bruker man Vi mykje tid på å lage våre lille varianter. Da har vi det ofte på prosjektet kyrkegården, og ikke i praktisk drift. Det er ikke måtte å ha sitt eget stempel på alt. Kanskje kan vi lære noe av sångdaler, hemsedaler, asker eller drammen. Hvor skal det være? Når vi har noe godt der, så hører med deg og prøver å teste dette ut. Så det er for lite av det. Faktisk. For lite deling, og for lite formangen som vil lage sine egne modeller og varianter. Hvis du ikke har optimistbrillene ved en på deg, ser du i i femtier. Så er det slutt med makrooblik på kommunsektoren. Hva gir deg mest håp? Jeg som gir deg mest håp er det et godt spørsmål. Jeg tror det gir meg mest håp når vi klarer å rekruttere gode folk til en sånn liten kommune. opp i fjellet på en måte, at folk har lyst til komme i å bære. er del veldig oppefullt. Det er jo ikke gitt, det. Nei, er det. Så det vi rekryterer ganske godt, det gjør en del på å prøve at vi skal fortsette med at det skal være bra en god arbeidsplass jobb i Jemstad kommune. At vi har lyst til å få noen som er litt misfornøyd, som sitter kanskje ned i Asker og Bæremelladrammen og i kommunen der er flinke, og kanskje tenker at de vil ha et litt annet. liv enn det de har, og kanskje de kommer alene, eller kanskje kommer de med familien, så er muligheter. Og hvis du er i kommundedirektørforum og på vei av Norge Stort, hva er du mest håppfull på vei av kommune Norge Stort? Hvis vi løfter oss litt igjen, og så ser på hvilken mulighet de egentlig norske kommuner har, hvis du bare samlegner med La oss si svenske, finske og kanskje også danske, hvor mye ressurser vi egentlig har for å utvikle disse lokalsamfunnene. Så må vi jo kunne få til mye. Hvis du ... Hva en som fortalte meg at det svenske statsbushetet er omtrent like stort som det norske, men det er jo dobbelt så mange innskyttere. Bare tenk på det. Så må vi jo Ja, men vi kunne jobbe godt inn for den. Det er definitivt. Det er det. Hvis vi skal gå inn for landing med tre ting som andre, hvis du jobber i eller tilhøyer noen kommune, hørt på deg nå. Tre ting som en kan lære av Heimstadal. Hva tre ting vil du ha dret frem, da? Ja, hvis du tar sykefraver i arbeidsmiljøet, så er det jo å få til denne topplederfarenkringen Begynn med det du kan gjøre noe med, og det arbeidsrelaterte sykeforveiret, og så ikke gi deg. Få deg til inn i arbeidspraksis. Det er kanskje den viktigste læringene. Der har vi fått vist resultater og fått sykeforveirspris på det. Kanskje lærerne nummer to er å prøve å bidra til at det er det du kan som kommun eller lokalsamfunn, at du er et åpent inkluderende lokalsamfunn tar imot nye folk på en god måte som har lyst å komme hit og prøve seg. At du gjør ditt som arbeidsgiver og som lokal samfunn på at folk føler seg velkommende og kommer inn og blir værende og har lyst å bli innbyggere. Det er i hvert i distriktskommuner som har som utfordring. Det er treiet vi har prate litt om. Jeg tror veldig mange gjør gode ting, men det er jo å få egentlig tenkte litt hvem du egentlig er til for. Du er til for sårbare innbyggere, og da må du jamen meg klare å samarbeide intern, sånn at du gir et godt tilbud til disse innbyggere og ikke sitter i din fag siloer. Jeg sier ikke at vi gjør det hos oss, men vi kan også bli bedre på å samarbeide på tvers, og det det vi prøver å få til det. Jeg syns er en god plass å oppsummere. Det er veldig trivelig å ha deg på besøk, så satt pris på dette. Det gjør vi også. Du har nå hørt på Samfunnsopdraget, en podcast for kommunalsektor.no. du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne ha hatt glede over å den. Og følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcast, så får du opp neste episodi i feeden, og den er klart. En podcast fra Selzeng og Syssa.