Latest / Samfunnsoppdraget / Øyvind Henriksen - Nordre Follo ventar ikkje, dei skapar si eiga framtid
Transcript
- S&S: Du hører på Samfunnsopptraget. En podcast for kommunalsektor.no. Du har nå hørt på Samføsoppdraget, en podcast for kommunalsektoretet nå. Helle og Joakim: I denne skal vi snakke med Øyvind Henriksen, ⁓ kommunalredaktør i Allå. Hvorfor valgte du meg ut ham? Vi valgte ut den fordi i Norge for lo gjør de veldig mye spennende både når det kommer til nye måter å jobbe på, nye samarbeidsformer, og det å jobbe på tvers av både kommunegrenser og med andre aktører utenfor kommun og organisasjon. Og så var det jo sånn at nesten uansett hvem andre vi snakket med, så hadde det nok med kommunen å gjøre så ble Nordrefold og Nemt nettopp fri at de gjør så veldig mye på mange områder. Og da ble vi jo nysgjerrig på hvordan i all dag kan en kommune klare å gjøre så mange ting på en gang. Joakim Systaddal: Du kan starte sånn vi har det på litt som hvem er Øyvind og litt om deg og Nordre Follo først og fremst. Hvem er Øyvind? er jo et stort spørsmål. I denne samlingen er jeg kommune der. Jeg har jobbet som leder i kommunalsektoren i 40 år. Bærem Oslo kommune. Jeg topledder Oslo kommune i siste året der. Og så har jeg vært kommundirektør i Nordre Follo de siste fem og et halvt årene. Helle og Joakim: Og det gleder vi oss veldig til å høre om. Joakim Systaddal: Har en master i lense fra B.O. vært hjelp på å lense. Og jobbet med mye invasjonsprosjekter egentlig. brenner veldig for å finne løsninger for framtiden. ⁓ trekter. Hvorfor Fallo? Hvorfor hentet du der i... Ja, det var jo mer tilfeldig. For jeg jobbet jo i Oslo kommune og hadde åremålsstilling der. ⁓ Og så pass voksen at jeg kunne liksom stått løp i Oslo. Så ble jeg hentet opp av et rekruteringsfirma. Som lurtet meg ikke tenke meg dette. ⁓ Og gikk jeg dit, og så gikk det veien. Og nå veldig glad for det. Helle og Joakim: at Øyvind kan dele noen perspektiver som forhåpentligvis skal være nytte og forandre. Joakim Systaddal: har aldri hatt mer gøy på ⁓ men har det kjempefint. Det spennende å i en kommune. Det er så stor og robust. 65 000 innbyggere. ⁓ Det vil si at vi har robuste Vi har muligheten til å gjøre mer enn mindre kommune. Stor nok, men ikke for tett. Absolutt, kanskje innbyggemessig var det ikke så stor forsvar i bydelen. Det var ca. 50 000 innbyggere. Men er noe helt annet som Oslo kommune. Han jobber i en vanlig kommune, hvis jeg kan bruke det. Definitivt. var jo Så heldig å få ha nære kaffesamtale med deg, som også var både inspirerende for oss, ikke minst. i samme spor som vi inleder med, ⁓ opplever vi jo at uansett hvem vi snakker med litt sånn i kommune Norge, så blir det vist til dere. Men litt, kan du fortelle hva dere gjør? Litt sånn, for dere står jo også i et omstillingsarbeid som du var så vitt innom i den samtalen med oss da. ⁓ Jeg si, i veldig sånn grove trekk så har vi gjort den samme kjennelsen som hele kommune Norge har nå. Og så fikk vi en ekstra kraftig 2024, hvor det så veldig dårlig ut for mannkommite, og gikk ganske dårlig. 60 % av oss hadde jo negative resultater. Det ble et vindu hvor politikken var på banen og sa at det må skje på våre og aktive måte, ta ansvar i om vi gjøre litt radikale ting og så videre. et slags vindu på å være litt mer tydelig på hva vi skal få til. ⁓ så har vi, ⁓ det bildet, ikke bare tenkt på kort skikt, ok vi må få inn bøkennomien vår, men... Helle og Joakim: Hvis folk som har hørt denne episoden nå har lyst til å lese mer, finne ut mer om hva de jobber med i Nordre Follower, hva gjør de da heller? Da kan de lese artiklen på kommunalsektor.no som vi har skrevet som en oppfølging av blant annet samtalen her. Joakim Systaddal: Men det er jo ikke sånn at dette er et tilfelle som dukket opp akkurat da. Det er fordi at vi har det framtidsbildet hvis vi går ikke så veldig langt frem, kanskje mot 2030-40. I hvert 2040-50. Så doblever vi andelen innbyggere over 80-90 år. i år har det første år i historien i Norge, hvor det ikke kommer flere folk inn i aldersgruppen 20-66. Aldri før. Så langt har vi kunnet finansiert en vekst. med at har kommet flere folk og mer skattepengene, enn det her borte nå. I 2030 er slik at Norge A.S. utgifter enn inntekter. er første gang i historien. Dette er veldig alvorlig. ⁓ så er det sånn at vi får ikke takke folk, og vi skal doble kapasiteten. Det er det som er umulig å se for seg hva det handler om. ⁓ er litt enig med det dere også er inne på. Det er en slags apati. Vi ikke helt hva vi skal gjøre. Jeg hørte finansministeren på et seminar i januari så har han sånn ... Dette må vi bare løse, men da famler litt dette løsning. Vi må øke yrkesteltagelsen, og vi må øke effektiviteten. Vi har vært topp 10 på effektive kommuner i Norge de siste etter årene. Det er ikke noe vi jobber veldig dumt. Da er hva har vi enda? Jo, er innovasjon og se på hvordan vi kan hente folk fra uten forskap og så videre. hadde vi et ledeprogram i fjor, hvor vi jobbet av og legget oss i som toppleddergruppe. Det er jo egentlig å ta... Ambisjonen vår nå, som også er beskrevet i budgetet, å lage en velfærdsmodell som står seg med de forutsetningene om 15-20 år. Det er en stor ambisjon, men vi tror at vi må prøve å designe en ny velfærdsmodell på en måte, fordi det vi holder på med er verken bemannet eller finansiert om veldig kort tid. det har vi snakket så mye om at det begynner å stige inn afflinternt i minårsasjonen. Ja, nok folk. som har gått om bord og har en del kreative krefter, ganske store innovasjonsbeløver som jeg kan slippe løs. Vi jobber med del eksterne partner, som for eksempel Nyby som er en sosial entreprenør, som ønsker å gjøre noe av det samme her, sånn at vi har på inni baner rigget et rasjonal og en motivasjon for å prøve å få det til oss. Og vi prøvde å lage et rammeverk på hvilke elementer vi må jobbe med for få det til. element er det da, ⁓ Det er sånn helt logiske ting. Velferdsteknologi og kunstintelligenst går jo veldig... marsjerer ting hver eneste dag. Vi har en investering på det i fire årene, hvor vi jobber med eksterne partnerer. ⁓ Fra vi startet det prosjektet, så har også sett mye innfor kunstintelligenstområdet, både dette med Vive Coding og AgentiScore og som jo er en game changer på hele leverandøremarket. Og alt det egentlig. Hva spørsmålet hvor mye risiko skal vi ta det? sitte og vente. For alle de private leverandørene her, er jo på dette. De kan lage løsninger for oss på en god ettermiddag, som de tidligere har brukt et år på og så videre. Hvordan påvirker de offentlig sektor? Men det er klart at vi jo makser det på en sikker og trygg måte. Når vi vet i alle fall hvor mye risiko vi tar, så fyller vi noe av det tomme romet. Så jobber vi med... Det vi kaller oppgavebasert arbeidsliv, det vi nå kaller radikal oppgavedeling, hvor vi jobber sammen med Lillestrøm kommune, Drammen kommune, Hamar kommune er med, og Nubi som en sosial entreprenør, og vi har fått over 20 millioner kroner fra forskningsrådet til komme på Oslo Metaforskning på det arbeidet, ⁓ jo tar spesifiktaket i 700 000 i Norge i dag, som jo ikke er i aktivitet mellom 20 60. ⁓ er en ressurs som vi er nødt til å se på og bruke på en annen måte. Til nå har vi sett det mer som en byrde enn en ressurs. Da snakker vi om å reformere språket vårt. Vi skal snakke om utenforskap. Det er uinteressant hvor du kommer fra, eller hva du sliter med i hudet eller kroppen din. Men du har ressurser alle kan bidra. Hvis jeg kan lage et arbeidsmarked, det ha tak i de ressursene vi har gjort i prosjektet. gjorde et framtidsforsøk i fjor, men nå skalerer vi det ut i driften. Så tror vi det er en måte å hente ut en ressurs vi ikke har tatt tak i i dag. Og så er det det siste store samtalen vi skal ha med inni bygaren våre, nemlig flant til oss velferd kommer til å kreve mer av deg og meg. har kanskje på mange måter bygget et velferds samfunn med god vilje og gode ønsker som har tatt for stor plass rett og slett. Og det er ikke bærekraftig fremover. ⁓ har vi også hatt et samarbeid med Nobelstresscenter og utviklet et dialogarbeid sammen med dem. Et konsept for det som vi har skollert nå tre av de ansatte, vi skal ut og hølge. Har såkalt innbyggerdialog for å få et kunnskapsgrunn av hvilket potensiale har vi på samhandling med innbyggerne på den måten? er noen elementer. av det vi snakker med beskriver en annen variant av at organisasjonene sliter med å henge med. Nå er at det er Koi som jo veldig mange jobber med forskjellige innovasjonsprosjekter på nå. ⁓ i og oppgåvedeling og andre måter å tjene med seg. Samfunnsopptraget på. Hvordan jobber det med deg når du får lov for få effekten ut av det området du beskriver nå? jobber ganske målrett på alle områder, men vi sliter jo med like mye som andre kommittetter med gevinstrealiseringen i dette. Det er veldig lett å finne på nye ting vi legger opp på. ⁓ snakker litt mer med inbyggerne, vi bruker litt mer teknologi, men det 10-20 % å hente ut gevinster. Akkurat det elementet med gevinstuttak er noe vi jobber spesifikt med. Og vi har en del gode folk i som har ansvar for portefølgestyrringen vår, som er gode på teknologiløsninger på hvordan vi kan overvåke gevinster og så videre. prøver å være så tydelig vi kan på at når vi infører nye ting nå, må vi veksle inn i at vi tar bort folk rett og slett, eller vi kan bruke folk der vi skal bruke folk alltid. Og vi har også et omstillingsutvalg, og vi ser at i ressursene som da skal over på andre ting, at det kan nose. De jobber på andre oppgaver hvis de skal bruke teknologi eller andre ting. Og så er det det med samtalen med innbyggeren. Det har vi ikke gjennomført i stor grad. Vi er veldig spennende på den responsen. Men å komme i en posisjon hos innbyggeren som ikke de føler at vi har ikke råd til dette, det må det være bare å overtale, det funker veldig dårlig for en frivillig som kanskje allerede føler seg presset av. Å lage frivillig løsninger som ikke må begynne med en organisasjon, jeg kan bila når jeg kan og så videre. Vi prøver så godt vi kan å hente ut effekter av dette. så er det ... Den store utfordringen vi har hos oss nå er å få politikken med på dette. Jeg har brukt ganske mye tid på å fortelle mine folkevalgte at det handler ikke bare om budgettid 70-20. Det handler om liksom 35. Er dere villige til å se dit? ⁓ Og min idé på er jo at vi kan ikke vente med å starte dette. Vi har ikke mer enn ti av veien for å omstille oss. Og vi trenger jo en politisk tilskytning for å være med på det skiftet. Det krever ganske mye tid, og det tenker jeg at jo ofte jeg repeterer det jo bedre, er det kanskje å få det i bord med det tar tid. Jeg ikke der enda. Men det ikke sånn at knebler vårt arbeid heller, sånn at jeg har forstået god frihet å jobbe med det utviklingsarbeidet vi gjør nå. Ja, for Alle elementene du nevner er jo ganske store temaer i seg selv. veldig mange, både kan sikkert bli litt svett av enkelte elementer. ⁓ som jeg heller ikke tror noen er uenige i at dette er klokt. Men vi både har kjent på selv når vi har jobbet i egen kommune tidligere, men også når vi snakker med de andre kommunedirektøren, er jo det du nevner, at det ikke bare blir enda en ting opp igjen på. ⁓ Og de ansatte skal oppleve at man skal bare løpe enda fort, så å fikse enda mer. Hvordan jobber dere konkret med akkurat det? Jeg er jo forskytt med sånn dårlig pulskontroll. vil si at noen ganger kan denne orsasjonen vi føler at blir for mye på en gang. Så det prøver jeg å bremse meg selv på. Få folk ut med som kan gjøre det. Men vi prøver å dele opp i elementer. Ta oppgavedeling. Og vi startet med fremtidsforsøk i ti dager hjemetjenesten. I ett distrikt. Hos noen som var motivert. Det er ikke så vanskelig å få folk med på. Jeg kan gått forsk i ti dager. Jeg har takket noen risik og kan gå til å vande det så. er en artig greie å prøve det. Og når vi da erfare at det fungerer, det går an å ta bort halvparten oppgaven til en sykepleier og sette det til andre med enkel mikroutdanning. ⁓ de som får til å bidra, og sykepleierne ser at det fungerer, får et erfaringsgrunn langsomt. ⁓ Dette gikk fint. Skal vi ikke prøve å skalere opp alene? Det andre er dette med dialog, som vi snakker om nå. Så har vi kjørt massiv opplæring. Det har vært et utviklingsprojekt sammen med Nobelfredscenter. Bare det å ha Nobelfredscenter på papir har vært veldig standing for mine ansatte. Og veldig spennende for Nobelfredscenter også. ekstremt god respons hos mine medlemmene. Fordi det er jo noe du kan bruke alle sider du kan bruke det. intern til organisasjonen i møte med enkelt individer på jobben. Og for innbyggen, men du kan også bruke det i heimen for å si det Så det har aldri satt i gang en opplæring som har fått så mye respons som ansatte og så mye energi. Og der har vi bevisst også trent opp litt over 20 stykker, som er litt sånn eksperter som vi nå bruker til å trene andre, altså vi tilhænger oss kompetanse i organisasjonen. Det siste som vi nå gjør i år, det det vi kaller framtidens nærmiljø, som er et en slags område satser, men ikke det, for vi går ikke inn med mer penger. Men vi har tegnet av et område som vi ønsker et utviklingsarbeid, hvor det er en del sosiale utfordringer og så videre, men hvor vi da sier at her skal vi teste ut en fremtid, ved å mobilisere andre ressurser. Og så er det et sted hvor vi ikke har så mye aktivitet og lokaler som binder opp, ⁓ kan vi tenke litt frere, og så har vi fått en prosjektleder som er erfaring fra USA og jobbet med communityarbeid og så videre. har helt annen inngang til hvordan vi skal tenke. Så det er sånn, hvordan vi prøver å stykke opp dette i biter, og så skal vi sette dette sammen og se om dette kan bli en helhet. blir det å bli overkomlig, og så må vi ta i en ting om gangen på en måte. Men det forlengelsen av det som du sa nå også, denne dialogen, det særlig opp mot politikere, for de sitter nå en gang bare en periode. Politiker er jo som andre mennesker ulike og kommer inn med ulike motivasjoner og ulike perspektiver. Hvordan jobber du nettopp med få holde den lagsiktigheten og den delen av det? jobber mer sånn jemlig med å snakke med politikerne om det. Jeg sa vel når vi startet med dette arbeidet og denne fremtidsfellfærdsmodellen, så sa vel jeg i forhånden en dag, nå er det slutt på, vi kan ikke løse fremtiden med saksformer, legge det alene lenger. ⁓ holder ikke at jeg legger opp frem en økonomi-handlingspram i Planen i oktober som de behandler i december, og så er dette kjørt. Vi må snakke om det hele tiden. Derfor hadde vi noen folkemøter med i byggeri fjor for å snakke om utfordringene rundt det, som gikk egentlig veldig bra. hvor som var kommundirektørs folkemøte, da skal du jobbe godt sammen med politikken, hvem skal ha den arenan på en måte. Da avgreds det at dette handler om budsjettet egentlig, sånn dere kom på banen, de var til sted og lyttet, men det var mitt møte. Det var for å slippe å en politisk kamp, men vi kommer til styrke dette, eller vi skal gjøre dette. Men det ble på en måte et forstrykk på realitetsorienteringen byggerne på. Men virkeligheten her, skal ned 150-250 millioner kroner i de neste tre årene. er ikke noe mer penger i Lombokk det kommer under der i tiden om Lombokk. Vi må prioritere, og selv om det er gode argument for å bruke mer på alle de behovene som var i den salen, for der var det funksjonshemmede, der var det folk som ville ha mer på barnehage og alt mulig. Det ble ikke så aggressivt, men en slags forsøk på at det ikke bare jeg som har behovet denne kommunen. Hvis de begynner å forstå det, og vi ikke provoserer dem for alt, de bare må overtas, så tror jeg kanskje vi kan flytte de inn i retning. kommundirektøren løyer til å bli svett av når den hører om omfang av utfordringer og hva en må balansere av hensene. Hvor har du hentet din motivasjon og inspirasjon fra? er jeg sykt glad i å i kommune. ⁓ gleder meg hver dag til gå på jobb 40 år. ⁓ ikke hatt noen ambisjoner med å bli kommundirigentør. Jeg har hatt gøy i alt fra jeg startet med drive en fritidsklubb til der jeg er i dag. Den driveren er at er utrolig meningsfylt å gjøre litt ekstra for de som ikke mestrer livet sine helt selv. ⁓ Det er så mange ting å ta tak i rundt det, så jeg syns det er veldig inspirerende. blir jo ikke svett av det fremtidsspillet. Jeg syns det er utrolig spennende hvis vi klarer det. Vi kan jo gjøre som vel Danmark nesten gjorde i 2018 i Finansk Ridsen, hvor du kjører kommunnen i veggen på en måte, og så plukker vi opp resten og ser hva vi nå skal lage. ⁓ er kanskje litt lettere, da er det hel dag, og må jo bare finne, og de skapte masse bra. Men i stedet for å ta det, så jeg klar med å være i forkant. det er en heldig kommune i kommunal sammenheng, hvis vi tar en liten kommune med 800 innbyggere på Vestland eller Nord på, ⁓ alle de unge flytter ut og resten blir over 80, så er det ikke til å hantere. ⁓ tenker jeg vi som er en stor og robust kommune, vi må ta et ansvar for kommunen Norge på en måte. Vi har muligheten til å gjøre det. Og så må vi lage løsninger som er delbare og trannede. alle disse gode tingene. Max, liksom. ⁓ når vi har jobbet med oppgavedel, så er det jo sånn det gjort. For der er det jo to kommuner og en bydel som har gått foran, og så har vi lagd en allianse hvor 30 kommuner følger dette. Dette er tilgjengelig for alle, egentlig. Du kan liksom bare plukke det sammen og bruke det der du vil. Og det er jo sånn vi må drive utviklingsarbeidet. For nå er det jo mye arm og bein i kommunen i Norge. Alle skal liksom finne løsninger. Noen har ikke tid og kapasitet og sitter og venter. Vi andre sitter og lager. ⁓ så krinker vi kanskje og kaller litt forskjellige ting. Så det er jo ... Altfor lite koordinert, men da er min ingang på det. Hvis jeg skal sitte og vente nå, du er innu litt på det, skjer det jo ikke noe. En er hva vi gjør nå i kommune Norge, men det alltid innlegg på det før konferansen, ⁓ å snakke Tater og de sentrale departamangene og så De må ta inn over seg at ting endrer seg. Vi har jo vært med på forsøketskommune prosjekt, ⁓ som ikke har gitt noen Vi søkte for fire år siden, vi fikk ja etter et år. Vi har satt i to år med jurister for få forsker som gir fritak fra lov. Og når de fritakene er på plass, er det ingenting. Så i jult, til beskjedet møtte i jult, så sa vi nei, takk rett av prosjektene fordi de ikke gir mening. Så vi må jo ha forsøksordninger og løsninger sentralt, som gir kommunene som ønsker å skape det litt fri til å gjøre det. Det er ikke på plass i dag. Har dere noen tanker om Dette hører vi jo mange, så å jeg. Innovasjonsbehovet er enormt stort, potentialet er en lærer og hverandre gjør flere ting på et vers. Vil gitt god ressursutnyttning, i hvert fall bare i den at alle skal finne opp det samme i jule 350 ganger. Har du tanker om hva Börda har gjort for å komme noen steg i den retning? ⁓ Så her er det mange aktier. KS gjør jo at jeg skal gjøre et godt stykke arbeid her. Jeg sitter jo setallet for innovasjon og forskning. ⁓ Og det skjer innenfor din sektor, men jeg er så livredd for at det fort blir byråkratisk da. ⁓ Jeg har jo litt, ⁓ jeg kan kanskje si det på podcast, men du har dette KSF-systemet her, sant? Som er kommunens sammanlign for forskning og innovasjon. Som er initiert av KS. Og vi er en motorkommune der, men Da blir det sånn at du svirer 10 millioner bare for å lage en rigg. Også skal du lage sammanhaling, ikke med de du leker best med, med de du bor nærmest på en måte. Og det gir egentlig lite dynamikk. Så skal vi få til fartig inversionsarbeidet, så må vi stimulere de krefter som er i gang og de som har evne og interesse. vi da har funnet en partner i Lylsum, det var det ikke jeg som fant, det var det jo mine medarbeider som fant. ⁓ har ikke vært styrt av kommundirektøyere i det hele tatt, det har ikke vært på vårt bord. S&S: Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne hatt glede over å den. ⁓ følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcasten får du opp neste episode i feeden og den er klart. Joakim Systaddal: De har bare funnet ut av det. De har hatt glede av at de jobber med som ekstrene samarbeidspartner. Så de har dette, og de har søkt penger selv av helsedirektoratet uten at de har skrevet undersøkene. De liker veldig godt den måten å jobbe på. Mine folk sitter i lillestrømme, eller vi blir det samtalsendt i drammen. Det har ikke så mye å si, bare vi får til gode løsninger. det er det noen av mine kollegaer kanskje synes er vanskeligere håndtere fordi at vi ... er styringsgruppa, hvor er litt sånn besluttingsnotater og så videre. Da må vi slippe det litt løs, og så må vi få jobbe med praktiske løsninger. min ingang da. er det noe vi hører mange si. En av løsninger må alltid være at vi har tilsett å finne løsningene selv, ikke integrativt. ⁓ Forstå sine behov, kan finne ihop og tvers av siloer, kan søke i lag i samarbeid med andre. Og på tid så Så kan vi jo høre, tilsett i de samme omsorgenene som har denne ambisjonen på toppen, så er det fint, men vi må jo spørre vår leier, som må snakke med sin leier, som må ta kontakt med... Og så lenge før du har fått svar var initiativet vekket. ⁓ Så hva er enn gjør når du får tilsett som bare sender søknar om penger uten de underskrifter på å finne ihop med andre kommuner? Dette er toppleddere ansvar. Hvis du vil ha en orsasjon som lever så dynamisk, må jeg slippe grepet og løfte fram de initiativene. Heller være en stimulator å heie på de initiativene, enn å prøve å ramme dem så det står i veien. Jeg har jobbet hele tiden i Nordre Aker også, her i Oslo. Jeg har bevisst hatt noen urokrok i orsasjonen. som ikke passer helt inn, og som er litt ut av boksen og gir et handlingsevong. Det jo de som har flyttet av mine organisasjoner mest. Vi opptatt et senere hus her oppe i Nordraker når jeg jobbet her. jeg hadde ansatt en person som var veldig annerledes i hodet sitt, og hun skapte noe annet, hun skapte magi. Det skaper støy i organisasjonen, da må være litt sånn at da må de vite at du har min rygg når du gjør dette, jeg vil at du skal gjøre dette, og så må jeg jobbe med organisasjonen sånn at de kan. acceptere at det skjer, uten at vi også tar energien. Vi må stappe sånne kreative mennesker inn i en bok som gjør at de ikke får blomstret. handler mye om topplederskap, egentlig. Hvordan vi vil rigge en organisasjon. Jeg har alltid heitt på sånne folk, og jeg har tro på at det flytter oss mye mer enn sakspapirer og togne strukturer som tar alt for lang tid. ⁓ må begynne å ikke at vi skal være helt sånn strukturløse. ⁓ Det noe å finne balanse i gang. dere med strukturerne og styringssystemer som folk skal forholde seg til hverdagen sin med å aktivt forandre deg, eller er det praktiseringer av deg som blir... Altså, de folk som jobber med innovasjonsarbeid med, de sitter også og styrer portefølgesyringen. De har hånda på rette både på styring og utvikling og kreativiteten. ⁓ de har jo noen kjempeflyer, en veldig god fyr på teknologi, har en veldig god... på struktur og orden også. De spiller veldig godt sammen, for det er litt kaos og orden, og så blir det bra til slutt. er veldig sentrale i min organisasjon, og jobber operativt inn i alle de andre faggruppene, siloene og alt mulig. ⁓ Så er kanskje litt heldig med den sammensetningen, eller at de har blitt bra for at vi har lagt det rett for at det skal bli sånn. Men da skjedde med kommunallianksen, så... Det er et eksempel på at folk som ikke er engstelige for å gjøre det, de kom til meg og spurte om det var greit. var helt uproar盛ende for meg at det skjedde. Det var også akseptavelt til Lille Strøm i Stantanshavn. Det en annen måte rigge utviklingsarbeid en og lage beslutningsstrukturer som enten fra derfor de mangler KOS eller et eller annet. ⁓ Av og med det er det systematisert hvordan hele landet får tilgjengen på det. Det er jo planen med KSF-arbeidet med den sammanhavningsarenaen, at man skal få til litt systematisk deling. Og det kan man jo håpe på at skjer. Men alt vi lager nå er tilgjengelig for alle. Og jeg sender mine folk morsomest, folk vil lære dette her. for det høres ut som... For det og jeg er litt sånn gjengangerne av både kommuneansatte, men også kommundirektører. Man sitter litt og fanger ditt system, om det er rapporteringsrutiner eller beslutningsveier eller... Ja, hva den ene er av byråkratiet da, som du selv var inne på, som gjør at man ikke opplever at man har en handlingsrom om det fra staten eller om det er i egen organisasjon. Det hører ikke ut for meg som du opplever at du har et handlingsrom der, at det er ikke nødvendigvis så mye byråkrati man trenger. Hvordan er det du jobber med det i din organisasjon? For første, jeg tar det rommet. Jeg er såpass gammel at det er ikke noe risiko for meg. ⁓ Det kan gå til en effekt her. kan... OK, ⁓ går det galt så kan jeg gå Og da kan jeg ta en for Norge ⁓ Litt av i et stupjørlig stort, men... Men har vært veldig vist for meg å bygge tillit politisk fra... Venstre til høyre. Jeg vet at jeg har breit tillit til kommunstyret mitt. Jeg vet at det gir et handling som det har mer å gå på. Hvis du gjør trollfeil da, så har du... en liten bank å ta av, og den vet jeg at jeg har. Og jeg vet også at jeg har snakket godt med morfører, har lagt godt samarbeid med morfører. Jeg gjør ikke noe som ikke er foranket hos henne, eller at de kommer og ser at holder de orientert, det gir et handlingrom som jeg tror at de ser at ... Når det folder for skinn litt, det er gøy for en politisk reus å si at andre ser til oss. Så det har vært et viktig element å bygge det handlingrommet. Sjør tørre å ta det. Det tror kanskje er noe det jeg har jobbet mye med. for ⁓ I rollen din sitter du med ansvar om at er sånn til syvende og sist går det gjerlig nok. er det med i ditt hår. ⁓ Ja, det er denne rollen de gjøre noe med. Og det vet jeg. ⁓ Jeg står last og brass med folk. Og jeg heier på det utviklingsarbeidet. Og noen ganger må noen av mine folk vedtvarende stoppe litt. Er du sikker på at vi skal gå dit litt? Sånn det må jeg ha rundt meg, så kan det kanskje gå til litt galt. Internes beslutningsrunder og rapportering og byråkrati, har du gjort noe med det og i egen organisasjon, Hvordan jobber dere med Det ligger ganske greit egentlig. har jo nå fått politikerne med på å ta bort masse temaplaner. Litt strekke ti temaplaner når vi behandler budgettesember. ⁓ Kjempegøy. ⁓ Så min er kommuneplan, samfunnsdel, arealdel. ⁓ stedet for å skrive masse planer som ser veldig fint ut, som ikke har noen effekt, antingen at vi bruker masse energi på å lage dem. ⁓ vi setter fagfot og lager en plan for sitt eget område, så blir det alt for stort. ⁓ det ta bort og redusere sånne ting er fruktelig viktig. ⁓ Og så prøv forankre de store linjene i budgeten. Vi brukte mye tid på to-pager på dette Framtidsvelferssamfunnet, det budgetet vi la fram i desember. ⁓ For å synliggjøre politikken den veien vi kommer til gå nå, uten at var noe veddagspunkt grunn til dette, men da vet de hva vi skal jobbe med nå. skal jobbe med de elementene som jeg nevnte til i samtalen vår. Og da kan jeg referere til det. gang jeg har samtale med politiker, skal det være et budsjettseminar. Da blir Framtidens velferdsanfunn en viktig del av det budsjettseminaret. ⁓ å peke opp de store linjene midt oppi det nære og mer krevende som går, at hjelpsgraden går opp. ⁓ Vi må kutte alt mulig sånt til, men at vi må samtidig, sånn vi skal løse det nære, så må vi også lage en plan for det som ligger litt lenger frem. er litt så nysgjerrig på, for er jo, en ting er at du er sånn i din rolle. ⁓ har du jo del andre folk med deg, både med å ha en ledergruppe, og du har virksomhetsledere eller tjenestledere, eller hva nå, en slags titel dere har på de. ⁓ er jo ikke nok, nødvendigvis, At de har tillit hos deg? det er jo en sånn sett stor organisasjon med mange ansatte, hvordan har du jobbet med å få dette videre til både ledernivåene under deg og til bæremannsen av ansatte? ⁓ Vi har ikke mye tid på ledersamlinger. ⁓ Vi jo hatt et lederprogram over to år vi har møtt med alle disse viktige elementene som handler om å ta innbyggingskolen på, folk skal være sjef for egen liv, jobbe med tillit, jobbe med innovasjon, ⁓ historiefortelling. Jeg tror på historiefortelling som er den beste måten å folk med på. vise kulepunkter på fakta funker ikke for noen, men hvis du forteller historier som deiner et billig om at det dette vi skal få til, og så kan relaterer det til en faktisk fortelling, så blir det noen bilder som er mye lettere å gå ombord i. Jeg bruker veldig mye historiefortelling når jeg snakker med mine ledere. Jeg passer på å repetere ting. Jeg sier det samme nesten hver eneste samling, selv om jeg syns det er kjedelig, så tror jeg det må til for at det skal gå inn. Jeg har trevligere virksomhetsbesøk i uka, hvor jeg møter barnhager, skolelående og andre. Jeg sier også det samme budskapet. Det viktigste er at du må huske dette og dette. går dette ganske bra, ⁓ bygger du på det samme. Det om å bygge en kultur. Jeg mange men en av mine fordeler er at jeg fungerer ganske bra på scenen. til å formidle på en enkel og inspirerende måte at det er kanskje det vært jeg kan bidra med i min osasjon. Og det får jeg til bakmelding fra familien også. er stort sett veldig begeistret når vi har samlinger, og det er lettere da å gå ombord i det på en måte. ⁓ så begynner de andre å ta i, så ser du at det samme språket kommer i andre steder, og da har du noe fra blitt. Det klart det vanskeligere å flytte i femtusen ansatte enn en liten kommun hvor du kan gjøre det på et halve, at jeg kan aldri halve. Nei sant. Det er jo selvfølgelig ikke én homogen organisasjon dette. er alt mulig egentlig. Men det du løfter frem og heier på blir det jo mer. Det er jo kanskje min oppgave. Løfte frem de som tar den risikoen som tenker nytt og gir de handlinger om frihet. Jeg lager uke med dem også, til ansatte, legger ut videoer og så videre. For jeg løfter frem de gode historiene i organisasjonen. er sånne mange elementer som til sammen kanskje gir en en slags grad av forankring av dette arbeidet og tenk, tankegodst. Og da blir det sånn, enten må du være med på dette, så kan man jo gå et annet sted. har vi jobbet i tre år, mer eller mindre på, tiden med å jobbe med akkurat den samme problemstillingen, eller samme utfordringene som du beskriver nå. ⁓ Og gleden av å ha med en gjeng som var sånn god på innovasjon, ⁓ og på å få ... Den innovasjonskraften som finnes i alle deg her, forskjellige tilsetter ut i en eller annen konkret handling. Det er mye oppdager, og på et tidspunkt var det tre store blokkeringer for at du virkelig kan få giv vinst og skala. vi praktiserte budgetet på. ⁓ jeg tror var ganske standardkommunal, men du får deg greier med når VT har ikke gjort i desember, og den skal du halde på til nytt VT ikke gjort neste desember. Bedømt å belønne innfor hvilken grad du er heldig til den og ikke. Hierarkiet, kanskje spesielt med beslutningsprosessen og treghet og møte og alt det som følger av et hierarki. Og til slutt byråkratiet med regler og rutiner som i vårt tilfell er tre kommune hadde akkumuleret over ti år. Og som nå lager der oppe hverandre som er en stabel. kom på et tidspunkt igjen en kjente av at vi må prøve å få ned motstanden i de her blokkeringene. Er det noe kjenner deg igjen i? Er det noe som du jobber med i Nordre Follower også? Absolutt. Og når det byrk av tid og struktur og så er det noe jeg ... dere har jobbet mye med selvstyrt og organisasjon. Jeg syns det er kjempespennende å høre det dere har gjort på det området. Jeg har vært tidlig og sånn uskjerdig på det som skjedde i Nederland på det området. Og diskutert litt om jeg skulle gjøre det også meg i Nordre Follower. Og se at det krever ganske mye arbeid for å forberede organisasjonen til å forstå hvordan man da skal ta beslutning. For alle tenker at det må en eller annen kjeft. Det behøver jo ikke å være sånn. Så det handler om hvordan du gir folk friheten. Men du må jo strukturere det på en måte sånn at det ikke blir en uformel leder som skal ta den beslutningen om hvem skal gjøre det også. Men jeg tror liksom at vi har satt opp det på agendaen og vi skal lage framtida også. Er det sånn at vi har en struktur som står i veien for det vi da ønsker å få til. Hvordan skal vi da gjøre det? Så jeg snakker med en del av Folk på B som jeg jobber en del med, så må vi også forske på dette og om vi kan se litt på andre strukturer. Jeg har en veldig tradisjonell struktur, det henger ikke sammen med at jeg ønsker å få til noe annet egentlig. da jobber vi med kompansierende tiltar for at ikke det skal stå i veien, ikke sant? Og når jeg da har en så stor organisasjon med meg, har jeg jo, snakket om leder med leder med leder, men der er det i hvert fall en, ja, har jo tre-fire sånne lederleder, kanskje mer enn det også. Og hvis jeg skal da få til noe, så skal det gå den linjen, så blir det jo helt misforstått. og andre veiene blir ikke noe liv i organisasjonen. Så det er problematisk når det gjelder byråkrati og lov å regle og sånn. Så det må jeg jo forholde meg til. Men det du kan gjøre, sånn som vi gjør nå, hvis du posisjonerer deg i Norge, så kan jeg komme i posisjonen og snakke med direktøren på Norge. kan komme posisjonen og møte statsråder og sende mitt budskap. Så jeg tenker å bruke de kanaler jeg har, og jeg har også folkevalgt det. Hvis de tenner på det vi nå holder på med, så har vi de folk på Stortinget som tar beslutninger. Det er jo mye seigere matere, men jeg tror at vi må, slik som nå når vi jobber med oppgaver baserte løsninger og sånn. Nå skadde det jo Kersti Stenseng sa at hun skal se på navssystemet. Jeg mener at lag i dag ikke er skrudde opp for dette vi holder på med nå. Det må endres, og da må vi rope litt mutestemmer. Hvis vi da klarer å lage noe du lykkes med, så må jo ... Statsrådene også har hørt det før, på noe i The Follow. Jeg møtte henne før juli, sa at hun må se på dette, men at ikke villig til å rive det helt i stykker. jeg tror at av systemene av i dag er kontraproduktivt, de cementerer ut voreskap i stedet for at folk kan delta. Det er kamp som kan vi ikke ha. Da må du komme i posisjon, så kan du jo si det på noen konferanser sånt. Men sikkert så er det sånn at Nå begynner å snakke om det, og så kanskje det skjer noen endringer. så tror jeg at det er litt sånn som du sa med disse temaplanene når man jobber med de. Mye lager vi jo intern i de egne organisasjonene bare fordi vi tror kanskje at det er nødvendig eller at det skal være sånn. ⁓ har skjedd en feil en gang. ⁓ man ikke hatt noen i ryggen som har laget en prosedur eller noe sånt. At man lager en del ting intern som man kanskje egentlig ikke trenger. Og litt sånn tror jeg, det er sånn nasjonalt også, at man tror kanskje at man trenger en del mer. Eller må gjøre ting på en viss måte for å være i samsvar med det som loven kanskje sier. vi har utrolig mange fagfolk i det offentlige Norge som lager med gode intensjoner, både veileder alt, men så gjør det veldig komplisert å levere på det man i utgangspunktet har laget en loven for. ⁓ vi har brukt veldig mye tid på å snakke om formål i loven. Og der opplever jeg at Norden får lov å snakke blant annet om det i kommuneloven. har jo vært så fredige og sagt at man trenger ikke mer strategi enn paragraf 1 i kommuneloven. For den sier alt man trenger. Og der skal man jobbe på en god måte, for det er beste for samfunnet å gjøre det til et godt samfunn. Og hvem er vi til herfor? Jeg er veldig fan av å tenke formål. har jobbet med å gruse selv om vi er ganske lenge siden vi sluttet med ny publikt management. ⁓ målstyrring er ut. ⁓ jobber fortsatt med målstyrring. ⁓ sier at er formålene vi skal jobbe med, derfor trenger så mye på. Det formålene med det vi holder på med nå. ⁓ er en helt annen inngang. ⁓ jeg har jo folkevalgt også som kommer fra et privat næringsliv, som etelysekopier, ⁓ og detaljer. på budjetter og alt mulig. at tiden er forbi, ikke sånn vi styrer lenger. Så da må vi driv litt folkøye-opplæring og så hvert fall internt prøve å lage som vi handler om vi kan. Jeg er veldig fan av å tenke formål og så slutte med alle disse mål og tiltak vi holder på med, for det er kontraproduktivt. Og det er andre når du lager sånne planer, at du rapporterer på de i to-tre år uten å tenke gjennom det du lagde for tre år siden. er kanskje ikke nyttig lenger. Vi står i det når det gjelder KI-prosjektet vårt, så vi startet for en stund siden, og så kommer agentet til KI. Da er køy noe helt annet. Skal vi fortsette med det vi har? Er det sånn at vi må ta en fot i bakken og gjøre noe helt annet? krever også mot og lederskap. Det er lettere å holde på med det vi planer. ⁓ det raske sløyfen er som utfordrer den måten vi er organisert. Det har du rett til. er et ganske prekert behov for få gjort noe med beslutningsleifene. Det var grunn til at vi prøvde ut, som er en veldig strukturert versjon av kjøptøyene, gått inn for forvaltningslover og kommunelover sine rammer, og ikke minst to- halvtalens rammer for kløystegnskapet. ⁓ for få ned den tiden, fra at du får det mulig til at du faktisk har gjort noe med det. Og tror jeg at det er sånn Hvis ikke kommunen Norge kommer seg, bare igjen grep med den enn jeg nå, Det er kjempekritisk. ⁓ Vi brukte jo en sånn... KI-agent på en workshop for eksempel, hvor vi skulle jobbe med arealeffektivitet, var det vel? Altså, har aldri kommet... For det første, hadde aldri klart å lage de formuleringene som denne agenten lagde for, så jeg aldri klart å analysere datene fra de gruppene jeg begynte på samme måte. og sitte i med så godt resultat for det vi draber etterpå. Det helt vilt. Der er det altså så mye tid å hente. Og det treffer egentlig hvis vi har slitt før dette med å holde tempo opp i ofte sektore. Nå er det helt sånn, nå går det helt galt liksom. det er greit til bedre. Det er masse ting vi må passe på her. ⁓ det er jo som jeg sa innledes i dette med ... Leverandørmarkedet. Nå priser man jo ikke egentlig i timer lenge, priser verdier for kunden. Og vi kan jo, hvis vi ikke kan, risikere å kjøpe ting som vi kan lage selv. Og nå er veldig... Min kollega, Christian Sundner, vel, han har jo ligget langt frem på dette området, og har liksom satt en del anskaffet på vent, faktisk. Fordi han har så sett hva som fjerner. Og hvordan han offner sektorskålen til det, det vet jeg ikke. Men her må noen ta noen risiko, så må vi prøve å henge litt grann med, tror jeg. Ja, kanskje tilnæmning til risiko på en annen måte da, det er jo også en diskusjon. vi kjøper inn på, vet hva det er, interessant tema. det pådreger med oss jo en kjempe risiko i at vi beskriver i detalj hva vi skal ha på forhånd. Og så finnes det jo måter å ta ned risikoen på, men ikke særlig langt. Det vet at det er de som har jobbet med, det de som utvikler det i til vi sitter og snakker med noe da. ⁓ Programmer bransjen er jo langt fra og vei lenge. De eliminerer risikoen nærmest til null med å iterere tusen ganger. Og hvorfor er ikke kommuneen? Hvorfor kan man ikke ha hjemme tenester i en geografi i en norsk kommune? Prøv en ting dine vekker her. Kjekk hvordan det funker. Prøv noe nytt neste vekje. Eller en ny iterasjon neste vekje. Og da er vi jo inne i et landskap som greier en helt annen måte å styre på. Det rimelig langt fra praksis i de fleste norske Og kanskje de trenger litt ankompetanse i kommune også? i hvert fall å sette det i lag på en måte så de får lærte av hverandre. Teknologene jo aldri kunne løse heimetjenesten uti for en beskrivelse på et ark. De trenger en know-how som har mer egen profelten. I lag vi at de har klart det. Dette er et av de eksempler som funker så hjulig. Vi bruker en koldeløsning hjemme til en slik beslutningsstøtte. Vi analyserer helsedata. sykepleierhode har ikke sjans til å analysere så godt som en sånn maskinkodder. Og predikerer tiltak på en helt annen måte. ⁓ mine folk er veldig happy for det vi bruker faktisk. Så går det fort i svingene, ⁓ og må vi utfordre systemene og strukturene våre sånn at det ikke står i veien. Kanskje vår største søpe, og vi har ikke tid til å holde på som vi pleier å gjøre. Nei, for dette vi syns gjør det interessant på, er å snakke med litt sånn som du sa innledningsvis, at vi kan ikke sitte og vente, for det har jo vært vår inngang også. At på et eller tidspunkt så ser det jo et eller annet nødtvang, og så om det er at det kommer en eller annen lov eller en regel fra staten, eller om det blir en sammensloying, at det kommer jo et eller annet du gjør at du må være med, og kunne være med å forme det på veien, er en sånn motivasjon i seg selv, antar jeg, og for deg. Men det det at vi tror det er mulig å gjøre noe med det selv. Vi er jo heller ikke for at du både skal få anarki eller ikke strukturestyrning i det hele tatt. Men det er å kunne rigge seg til hva med. Og da kunne tørre bryte litt med de strukturene som gjør at du ikke får ut det potensialet i dag. Men det krever litt mot for at du ikke får sparken av å sitte og vente. det er akkurat der er. Du kan ikke innholde. fort i å få... Nei, du kan sitte. Ganske trygt i båten hvis du holder budsjettet i to uker. Du er kanskje inne på noe her. Det er et ukjent landskap for alle. Man vet jo ikke helt hva som kommer. Du sier noe om hvordan du jobber med ha handlingsrom. Det er ikke alle sikkert en gang som verken opplever. Det faktisk at de har det. Du må ha den sulten av det blikk. Det er fort som kommuneirektør eller som leder av en stor investasjon at du blir grepet av saksfremlegg, historielinne og kommuneplaner og alt dette som du skal ha oversikt over. så tror jeg at akkurat det innovasjon og utvikling krever noe mer enn at bare kommer selv. må legges til rette, og det må nesten forventes at det skal skje. ⁓ Og så må det jubles litt når man får til ting. den delen av topplederjobben, jeg ikke du skal... Det skal du ikke ta lett på i den situasjon vi står i når vi kommer inn i. Så er jeg dårligere på mange andre ting, men jeg er ganske god på det da. det tror jeg er å utmerke i organisasjonen. ⁓ Hvordan ser du på fremtiden, sier både Norgeforlo og kommunen Norge? Det kommer ikke til å til helvete, for å si det sånn. Det kommer til å gå bra litt. Det må jeg også si samtidig som jeg tegner det bilde. Vi aner jo ikke hva vi ... Det er jo ikke, som jeg sa, dobbelt så mange 80-åringer. Ikke flere sykepleiere. Hvordan i all verden skal det gå? Men det kommer jo til å gå på et vis. Men hva det blir får vi se på. Jeg tror det er bedre å ta det innover seg og prøve å finne noen løsninger enn å vente det. Man kan jo bli helt set. Det har jeg hørt fra finansministeren. Dette må vi bare løse. Da roper han det litt ut i salen. Dette kommer ikke å løse med pensjonsreformen, som gjør at folk kan jobbe lenger. Det kommer ikke til nok og det ikke nok. Hvis en faktisk går inn ser på det i talla som blir brukt, så er det jo dramatisk grep som må gjøres for å kunne møte, det største problemet er jo folk, tilgang på folk. ⁓ Hvis vi skal holde på hverfestsnivå, da vi, da finnes det ikke noen politiker som kan ta det ned. Selv om en sånn silevis må finne en annen bestilling og en annen modell for det. Og det er jo i den store diskusjonen, så er det jo kanskje faktumet som ser ut til å bli lagt litt på vent hos mange. Sånn som du bruker. Til å si at vi får om vi får gjort noe mer av det For det kommer til å skje. enn å sitte og vente og se om verden fikser det for oss. Det tror jeg på. Og så kan du bli litt inspirert. Når vi setter dialoger på Dagshøyden, ikke det innovasjonen i stort. er jo på en eller måte å tenke på. For er ikke vanlig at vi kommer inn alt en sted til tenke på vi skal drive med dialog. For vi sitter jo med masse makt og lager vedtak og påfører folk ting og sånt. Men det er det mange kommuner nå som har begynt å ringe Nobelfredscenter, kunne vi fått det samme. Du kan få noen baller til å rulle da. Nå skal jeg til formandskap i form for Fredrikstad på fredag torsdag og snakke om oppgavdeling for eksempel. Det er en sånn måte å De har gjort masse strukturelt på kunst og intelligense. Vi prøve å dette til spre seg litt. Og bli flinke til å lære av hverandre. Det er ikke noe poeng å være flinkest, men vi skal være flinkest på veien av kommunen. Da må vi gjøre det vi kan, så får vi håpe at strukturene kommer med. Endringene kommer også på sentralt nivå etter hvert. Men det er veldig mange ting du ikke vinner valg på. Det det som er problemet. For eksempel hvor stor skal en kommune være? er noen dilemma man kommer inn i. Jeg litt spennende på. Du sa at du kan inspirere og formidle. For de som på deg, ⁓ hvis du skulle ... De sitter igjen, om det er sånn hvor i alverden begynner eller hva jeg gjør med dette. ⁓ Om det er kommundirksfors. direktør eller for så å vite hvem som helst i kommunen i Norge. Hva er det første du ville sagt til dem? Hvor skal de begynne? Du må enten ha det i deg selv, eller må du finne noen organisation som har det i seg, ⁓ som skal få til at man at dette er nødvendig. Og så må man enten gjøre det selv, eller gjøre det igjen om andre og de vis organisationen dette er det aller viktigste vi skal holde på med nå. ⁓ Og så må de som har i seg, man får lov til å gjøre det. Hvis ikke du har noen sånne organisation, så må du hente noen. Men det er jo sånn som i alle leder. Du er god på noe, du er dårlig på noe. Det må du vite. Og hvis du er dårlig på det som handler om utvikling og innovasjon, så må du finne noen andre som kan gjøre det. Og så må du gjøre dette ditt på en måte, sånn at du har et stempel på det. Det er i hvert fall veldig viktig. Og så må du trykke organisasjonen på at når vi gjør dette, så kommer noe til å funke, noe kommer ikke til funke, og det er altså helt greit. Og det skal du få til det, så må du ha en tillidsbasse i politikken som gjør at du kan ta risikoen. Sånn at organisasjonen tåler det. Det er i noen av de elementene som jeg tenker er viktig. så er jo min erfaring nå da jeg er veldig voksen, at jeg tror jeg kunne tatt et større rom tidligere. Større risiko tidligere. Jeg tror vi er forsiktige. Fordi når du er et arbeidsliv så skal du videre til et eller annet eller ... Du kan ikke bli sparket når du er 45. Det er mye mer krevende. Du lagar deg noe risiko av vers. Det er for min erfaring. De kunne sparka meg nå hvis det hadde vært for galt. de gjorde ikke det. Det å tenke at du har et større handlingsrum enn det du tror. Ta det rommet. Hvis ikke vi som leder setter dette bagendet, kommer det ikke til å skje. Hovnene våre er lagd sånn at vi ikke vil ha forandring. Alle hjernen er laget sånn. Når jeg har fem tusen sånne hjernen, så har jeg en orsasjon som ikke vil ha forandring. Og den hjernen er også sånn til å fortsette å gjøre ting når det er dumt for oss. Hvis ikke vi som ledere utsier at sånn kan vi ikke ha det, så kommer orsasjonen til å kjøre i grøftet. For den vil ikke endre seg selv, er min påstand. Jeg tror dette er utrolig lelseavhengig. For det er ubehagelig å gjøre ting annerledes. Ja, for du er jo kanskje inn i en kjerne på det og at det for enkelt er uavhengig om du er god på det eller ikke, skal du kanskje uttatt for det konforsone. Om det er om du er redd for egen stilling eller om det skal skje noe fatalt eller... Du får jo ikke en organisasjon til å si at vi trenger ikke... Jeg får ikke min kommunikasjonssjef til si at nå kan vi droppe kommunikasjonshandel for vi har kunsttill. Det vil ikke skje, ikke sant? Hvis vi kan dulte og utfordre, kanskje. kan ikke kommunikasjon på noe annet måte. Bare for å et eksempel. Det ikke det vi snakker mest om. Men du får ikke de folkene som eier tingene selv til å forklare at de trenger ikke meg lenger. Hvis de gjør det, så konkriterer de. Får du si det sånn? et siste spørsmål før vi runder helt av. Hva er det viktigeste du har lært? Gjennom det jeg har gjort nå. ⁓ Jeg har lært at er utrolig mye det går an å få til, hvis du vil. Og jeg har også lært at når man begynner å skape noe nytt sammen, så skaper det veldig mye entusiasme. Og det gir en slags positiv bølge og motivasjon til at du kanskje får det. Det vil jeg også være med på. Og fremtidsforsøker for eksempel hvor vi finner da ressurser orsasjoner som ikke var synlig for oss, som personer som går ned til å stå fram med kvaliteten vi ikke hadde sett hvis de hadde gjort dette. Så kan du løfte de, og så kan de løfte andre. Så du kan lage sånn positive bølge ved å ta litt risiko, og vi har fått noe som er gøy da. Og så får du oppmerksomhet. Blir politikken glad. og blir nabokommunene interessert og så blir KS litt interessert. Plutselig så ... Oi! Det er noen som vet hva vi holder på med i Nordefollen. Det var så veldig god oppsett. Det syns jeg. Jeg setter jo personlig, pris på at du nevner det ganske mange ganger, at det er viktig og at gøy, inkludert med det siste svaret ditt. ⁓ At det er gøy. For det jo vært vårt mantra, ⁓ nå, men også det å jobbe kommuner. Vi må ha det gøy på jobb. ⁓ Det er viktigste, mest meningsfulde jobben man kan ha. Da må du i hvert fall ha det gøy. Ja, og da må vi... Vi som jobber i kommunen, vi må være full av entusiasme og geistering. Så derfor, hvis du ikke syns du er bra selv, så setter jeg med en person med veldig pris på det. Jeg elsker at du legger i noe som er gøy. Det er det si. Da får vi vel ha haft å ta med oss et tusen takk for at du tok med tid. Dette er jeg jo helt sikker på at jeg kommer til å bli inspirerende for ganske mange flere enn oss når vi får publisert det.