Latest / Samfunnsoppdraget / Erlend Grimeland og Elias Bjørnson Olderbakk - Ei alternativ rute
Transcript
- samfunnsoppdraget travers: Du hører på Samfundsoppdraget, en podcast for kommunalsektorn.no. I denne episoden snakker vi med to veldig engasjerte og hyggelige gutter som jobber i et litet selskap som heter Travæs. De har vi hatt gleden av å jobbe med noen ganger. Og de brenner virkelig for å bruke det de kan til å gjøre verden til en liten beireplass. Og deres greie, framfor noe er å bidra til god medvirking. De har hatt mange prosjekter over flere år for alle deler av offentlig sektor. Og har nå også utviklet et veldig og hver seg for nettopp hvordan man kan drive medvirkning og den alle type formen for medvirkning. Så det gleder vi oss blant annet til å høre mer om i denne episoden. Også er det veldig kjekke å jobbe i lag med. da håper vi jo kommer litt gjør nå i den samtalen her med Elias og Erlend. Så kjør! Og dere må først fortelle hvem dere er. Ja. Til andre folket også som ikke har hørt om dere før. Jeg heter Erlund Grimland og driver Traverse sammen med Elias. Så jeg er utanet designer ved arkitektur- og designskolen i Oslo. Jeg jobber litt ved Sinav og primært driver Studio Traverse. Kalles Studio, ja. Det er helt greit. Jeg heter da Elias, og jeg jobber da samme verden. Vi startet Travers i 2020, etter at vi var ferdig med å studere på AHO. På en måte grunn til at vi er her handler det litt om at vi først gjorde en masse oppgave om noe så seksie som digitalisering i distrikskommuner. og hvordan man kan bruke digital teknologi for å skape bedre lokalsamfunn. Ikke bare effektivisere IT-avdelinga. Og så etter det prosjektet så kom vi liksom inn i doga prosjekter og grunnplatt. Vi kjenner det her fordi vi har jobbet med Zongall i mange prosjekter, men alle først i forbindelse med en ny digitalisering strategi. I 2020. er så lenge siden. Hette du Travers da? Nei. Hette du ikke Loftheir eller noe sånt? Jo. Det var jo en annen navn. Og det var to til med. Det var to til med da. Så... Og for de som ikke kjenner Travers. Hvem er Travers og hva driver dine? Altså Travers, er jo oss to. Som er to desainere. Og... i en forlengelse av det masterprosjektet. Og den jobben vi begynte å gjøre for Svangdal kommune, så har vi mange oppdager. Vi prøver å bruke designmetodikken inn mot samfunnsutviklingsprosjekter. Så Travers handler jo litt om det, men også at vi er utant interaktionsdesignere. Så vi jobber også med digitale flater. Så vi har både brukt En kombinasjon mellom strategi, samfunnsutvikling, å jobbe fram prosesser på den måten, og kanskje den digitale kompetansen vi har for å utvikle nye tjenester som kan bidra inn i de prosjektene vi gjør. Ja, og navnet Travers kommer jo fra fjellklatting og betyr å gå en alternativrute. Altså å bevege seg hård som folkt i etter i kaldt terrenge. Så det er jo på en måte også historien til travers at vi kunne jo sikkert begynt å jobbe i et annet konsulensselskap eller et annet, men vi valgte å gå en eller fjern til vrute og starte for oss selv. Egentlig mest fordi at litt av de prosjektene vi holdt på med, var det ikke noen særlig andre som gjorde. I hvert fall ikke da. Så vi føler at her er det et eller annet som er veldig interessant å forføle. Men hvis vi skal gjøre det, så må vi gå litt utafor, allfatt, vei uansett. Så da kan vi gjerne bare gjøre det på egnet. I stedet for å begynne å jobbe et ansett og driv en mas og sånn, så kan ikke vi gjøre det heller. Så handler det... Altså nå er det jo litt vanligere å ansette designere, å ha designavdelinger i offentlige... ...organisasjoner. Men... Jeg vet ikke, det føltes... Det var ikke like vanlig da. Det fortfarlig ikke sånn super vanlig egentlig. Men bare det å bruke... designfaget inn i sånn type prosesser føltes ikke ut som om det var så mange steder der vi kunne få brukt det vi virkelig var interessert i å bruke design til fra studien inn i arbeidslivet. Ja, og så føler vi jo at den kanskje kombinasjonen av tjenestesign, metodikk og kanskje litt sånn systemtenking pluss den praktiske kunnskapen om å utvikle digitale verktøy og tjenester, treffer veldig bra i samfunnsutvikling. at den på måte strukturerte utviklingsprosessen som designer, har overlappet veldig fint med mange av de problemene som man skal prøve å løse. Jeg tror denne måten er til nærmere det er prosessen på ... Jeg vet jo at det er ... Grunnen til at vi har hatt lyst til jobbe med det gange til gang. At vi tilfører noe annet. Og sånn slett, spegler det navnet på en fin måte. Men hvis vi skal forklare til noen som ikke har hverken erfaring med å bruke designet til dikker og tenking. Og den måten de har jobbet på, hvordan vil dere forklare det? Jeg har jo et forslag fra sånn foredrag som jeg holder på med nå i Ustada. Det er bare et forslag, men kanskje det er noe i det. Det er tre stikker. er sammen, og strukturelt og konkret. Hvordan vi jobber med det. Det første sammen er at man jobber veldig tett på brukerne. Brukesenterert design, der litt der tjenestesignet kommer fra. Så vi er ikke ekstremt opptatt av ... Kanskje litt mer interessert i det kvalitative. Starte gjerne prosessen med å intervjue alle som er innoldert. Vi utforsker kanskje enda mer hva det er de som bruker dette produkt eller tjenesten. de tenker. Så man måtte starte med å samle inn data på et veldig menneskevinnivål fra veldig mange. Og at vi vil vite, selv om man har et anbud med en prosjektbeskrivelse, hvor man sier hva prosjektet og andre om. Så er det ofte sånn, hvis det er 10 stykker involverte prosjekter, så intervjuer vi alle en til en. Og på måte at vi er ikke redde for å spørre sånn, hva handler prosjektet egentlig om? Og ofte bare ved å gjøre det, så dukker det opp masse greier som de ikke fikk inn i det andre utsikkermentet da. Så det er på måte den der sammen, og en tanke om at sånn, vi må forankre ting underveis. Folk må føle at de er med. Så også på en måte å jobbe i en prosess som tenker at man kan designe opplevelsen og være med i prosessen. Det tenker jeg er en viktig bit på det. så er det med struktur er det samme, men vi er veldig bevisste på hvilke faser vi er i løpet av en prosess. Så er ikke sånn at vi fikk en utrolig god idé og bare gønner på om det. Det er jo designmetodikk og dobbeldiaman, som det kalles. Man jobber først med å forstå problemet, og så definerer man problemet på nytt. og så utforsker man løsninger, og så tester man løsningene. Nødvendigvis på en måte har vi bevissthet på hvor vi er i et utviklingsløp. Og det er jo ofte det som kan skape motstånden, kanskje, i prosesser. At noen på måte kommer på en idé veldig tidligere enn å få eierskapen og prøve å dytte den på de andre. Men man på måte har ikke helt med seg resten av gruppa, resten av innbyggerne eller hva måtte være. Så det sånn yrmykhet på det i starten. Det tenker jeg i alle fall mye i designmetoder. kan være default mode, det ydmyket for problemene. Og så er det det med konkretisering. At vi jobber veldig mye med visualisering og prototyping og prøver å det til bli håndfast. Og det er på måte der den design-beaten kommer inn. At hvis vi snakker om en tjenest, så prøver vi å se den tjenesten ut, hvordan opplevs det? Hvis vi skal fortsette på den spolen med at vi skal gjøre dette konkret og forstå det for noen som ikke har erfaring med å jobbe sånn. Hva er fordelerne med dette versus alternativ måte å gjøre det på? Jeg tenkte på en ting som gjør at vi kan fungere godt i en prosessroll. er det vi har en måte trænet på, vårt perspektiv. Han er jo om å forstå behov og ønsker og hva folk på en måte mener. Og ikke holde på et eller fagfelt som man jo trenger i en prosess. Hvis man skal utvikle et område, f.eks. pulset, trenger man masse forskjellige kunnskap, men Det er litt avskrekkende at vi på og ikke sier sånn, ja, men ifølge det og det så skal det gjøres sånn og sånn. Men at vi prøver å være veldig lyttende og åpne også fordi vi ikke er på ekspertene innenfor feltet. er eksperter på å prøve å få det til å henge sammen. Vi har jo startet for oss selv. Vi har aldri jobbet et annet sted. Så det er også sånn... Ja, er det bedre, det er, kanskje? Eller sånn, vi jo ikke. Vi er jo... Det er jo noe som er interessant når starter seg selv helt sånn ubesuttelig. At vi hadde jo ingen bagasje på forhånd. var ingen naler eller noe. Så vi har jo laget alt fra starten av. Så for oss føles det jo på måte som det naturlige måten gjøre det på. Men jeg tror kanskje at mange av de vi jobber med syns at ting flyter på en litt annen måte, eller... Men jeg tenker jo at som verden sier det med at design er jo selvfølgelig en fagdisciplin og har noen tanker om hva et bra prosjekt er eller sånn ting. Men det er jo også en prosessdisciplin, eller hva man skal kalle det. At det er ikke sånn at de sier at, nei, men altså samtidensøkonomisk så gir ikke det en mening. er på en måte, eller sånn, designfaglig så gir ikke det noe mening. Det er ikke, på en måte jeg tror den der ... noe som er veldig grunnleggende i designmetodikk er at man jobber veldig tett på brukerne, eller folkene, innbrugene og sånn. Så du lager noe, og så får du tilbakemelding på det, og så justerer man. Det er noe som man gjør mye som designstudent, hva forgjorde vi er brukertesting. Det er noe som er ganske skummelt dukenespunktet. fra første klasse da vi lagde spiseredskaper og det kom liksom en barnehag som skulle teste å kåre den beste. Det er på måte en sånn litt sånn anti-elitistisk måte å jobbe på da. Hvor det er sånn, vi lar den femåringen bestemme hva som er best. Og det er på en måte sånn så kan man kritisere det at det er et lite liten skap eller litt sånn anekdotisk. Men hvis vi lager svisselighetskap for barn da, så er jo de en del av faktoren. Det er det samme uansett hvem man jobber med. Det er sikkert masse prosjekter som er veldig godt faglig forankra, men som krasjer likevel. Det er en sånn pragmatisme i designmetodikk, er sånn at de kommer liksom ikke noe lenger enn de folk vi har her. Det det vi må jobbe med. Det er det som er mest relevant. Ikke liksom hvor godt og treffe på det ene eller andre parametre. Hvorfor motivasjonen deres å jobbe med det der? Det er godt spørsmål. Det handler om at vi har lyst til å anvende det vi kan til formen framtid vi kan glede oss til. Det er jo litt stort, men det er jo også det vi mener. At vi har lyst til å bidra på en positiv måte. Om det er prosjektet sammen med statlig KDD eller noe som er på strategisk nivå, eller om det er et område en distriktskommune i Norge, eller en energisasjon som trenger. Det kan jo være på flere områder. Den kombinasjonen mellom å forstå folk, behov, sted, og det å faktisk skulle bruke det til å skape noe, er jo bare sykt motiverende. Ja, det er jo en sånn der ... Britiske designer snakker om at design ikke er problemløsning. Det er det tannlegere, de fikse problemet. Men at design er en kulturell invensjon. At man jobber med kultur og folk. Og når vi jobber med ulike kommuner og steder, så er det fantastisk å bli kjent med et sted. Og skjønne hva som rører seg. Da jobber vi mer som antropologer eller sosologer. Jeg tror vi har en grunnleggen interesse for folk oppi dette. Og indighetene i tete og hvordan, ja liksom hvordan sånn det dynamiske lokale samfunnet utspiller seg er utrolig interessant også i organisasjoner. Så jeg tror liksom sånn, ja, det er interessen for mennesker men også en eller annen sånn, at det kløier litt i fingretter å gjøre noe. At det er sånn der vi har snakket om at vi på måte liker både og alle ser og handler, og at de tingene sammen er veldig gøy, men for seg så mister man litt piffen, kanskje. Vi i hvert fall. At vi ikke bare dekonstruerer virkeligheten, vi vil måte konstruere en alternativ virkelighet som får opp å bli seg bedre. Altså, jeg vet ikke, vi har snakket mye om at samfunnet består veldig mye av idéer, at man har kommet frem til noen måter å gjøre ting på ut fra hva vi har tenkt seg å Og så må man forholde seg til dette i forhold til noe annet. så bygger det seg på så har man et system og det å kunne holde seg litt fritt til det. Og det handler både om bare generelt, er gøy å jobbe med idéer. Men hvis man skal ta det enda lenger, og også at vi begynte for oss selv, og at bare oss to gjør at vi Det er jo en veldig frihet. Det er noe vi kanskje vil kalle en usikkerhet, men jeg tror begge vi to syns det er veldig spennende å operere i den uvisheten og den friheten som det gir. Og så er vi litt sånn der, det er noe som er ikke oss, noe vi skal si om det men det kan vi ikke gjøre, for det har alltid vært litt sånn. Det er bare tull, på en måte. Det er noe livskraftig det. Å si sånn her, ja vi pleier det å det sånn, men det driter vi. Fordi det funker ikke. Så det tenker jeg dykt menneske. At man kan se for seg at ting kan være anledes. Jeg tror jo at det inne på Nårås er en av grunnen til at jeg har kollega syns det er morsomt å jobbe med RKF. Det ingenting, men vi kanskje minst like mye nå. Når vi kan sette oss ned og være sånn fri i lager. Det beskriver jo et eller annet som står for, i denne, vi har lyst å skape noe, vi har lyst å bety noe, vi har lyst til å påvirke noe av framtiden blir. Og en kone som designer sikkert har tjent mer penger og hadde enklere liv på å noe helt annet. Da har jeg i hvert fall sansen for Jeg tror vi trenger det sånn. kan kombinere denne fagligheten, hvis man skal kalle det sånn. Som det jeg har mer ikke inn med. Det er ikke sånn designfag. nå det denne kjæreigheten på folk. Og sånn er det etituden. Så du er inne på noe med Ja, vi gidder ikke forholde oss til at ... Det må det. Det kan jeg gjerne gjerne. Jeg har i vel licensen til det her. Jeg tror jo bare det du sier med faglighet eller design, alle de største selskapene i verden er veldig design-orienterte. Og det er liksom en ny post-iPhone 2007 type greie. Ja, det kan jo i utgangspunktet virke litt fremme. Altså hvis du ikke har noe forhold til og fagdesign, så kan du design i samtidsutvikling eller i en organisasjon høres litt annet. Ok, fint det. Vi er egentlig fornøyd med de møbler vi har. trenger ikke noen som skal komme og intervjue med designet. Nå har dere jo fortalt litt om hvordan dere jobber, som er kanskje noe annet enn det folk tenker med en gang de hører ordet design. Med litt refleksjoner rundt. Hva er deres inngang på det? Med å jobbe med én, hvert. i samfunnsutvikling, men også det å jobbe i en organisasjon med den måten å jobbe på. Nei, vi har jo gått litt frem og tilbake, men ok, skal vi kalle oss designere? Er designet godt begrep på måte, det er kanskje ikke sånn at vi trenger å bruke det så voldsomt, fordi det kanskje er mer forvirrende enn oppplaner noe på måte. Men det er noe i i det fagfelder som er litt felles for hvordan kreative prosesser drives frem. Og at det er en proven method på å drive frem prosesser. Men vi underviser litt på Å også, og når vi snakker med studenter som lurer på hva slags jobb de skal få etter studiet. så er det jo litt sånn, ok, kanskje ikke du skal søke på design på Fynn hvis du letrer et jobb på hant med at er andre typer stillingsbeskrivelse som kanskje er noe du kan bruke det du har lært inn i, men som de ikke kaller design. At man må lese stillingsbeskrivelsen og skrive seg selv inn i den litt da. Kanskje designet er litt sånn sett ikke så bra design å begri. Nei, men det er jo litt dyst på en måte. Du ser deg selv og så alltid sånn at du er sikker på at den du snakker med får opp noen andre ideer i hodet enn det du egentlig prøver å formidle. Men så det er jo sånn avvegning. Skal vi kalle oss noe annet da fordi vi er redd for å bli misforstått? Eller skal vi si at vi er design og på måte kanskje utvide deres forståelse av designbegrepet. Og det vil i hvert være mest loyalt mot faget. Og si at vi er designer. Eller ja, det en blanding da. Det er noe sånn identitetskonflikt-geier kanskje. Ja, det kanskje. Det høres ut som Ja, for dere bruker veldig mange ord til forklare hva dette er uten å bruke design i det hele tatt innimellom. Ja. Så må jeg være veldig sånn fint, for det er jo sånn, da blir det jo veldig sånn Menneskelig passer inn overalt, da blir du ikke så fjern i så fall hvis du Men så er det jo veldig designloyalet. For faget. Ja, de kan jo gjøre for noe som jo helt åpenbart gjør det rekke til design. Ja, er jo sånn designloyalitet. Jeg kanskje med med det. Vi har jo hatt litt en samme, selv om med en annen inngang og diskusjon om når vi snakker om en sånn fornyning av måten den for noe er en offentlig omsorgsjom på. Det er egentlig litt sånn jeg kan snakke med om det. Når doga inviterer oss, er deres øverkristet ferdig definert. Det er sånn design. System-orientert design. er et eller annet design. Men når vi presenterer oss sammen til Beyond Budgeting Institute, så nevner vi ikke over design i det hele tatt. Vi forklareder hvordan vi sammen. Det er litt sånn det er for eksempel. Jeg har lyst til å gå inn i denne. Det har jo gjort det vet ikke hvor mange 10-talls 100-talls prosjekt for kommuner. På hva slags behov er det det kan være med å løse? På hva slags verdier er det de opplever at de tilfører det som spørregover hjert? Elias var inne på det litt i stad. Når det er sammen, det å gjøre en ting sammen, at man inkluderer kanskje en større gruppe inni en sånn type prosess. kjernegruppe eller prosjektgruppe. Og at man inviterer inn flere og snakker med de. På en måte, At man bruker tid på å forstå hva vi faktisk er med på her. Og at man behandler prosessen, altså den strukturierte biten av hvordan man leder fram prosessen. Så som en opplevelse, tenker gjennom stegene, prøver å gjøre det enkelt og forståelig. Og det at vi ikke har den faglige ballasten innenfor et spesifikt felt, at vi er nødt til å folklige begrepsbrukning. Det vi gjør ofte er jo prosessledelsen. Mer enn å si, dette er hva det blir. Og så det typiske å ikke på måte si, hvordan løser vi dette problemet? Hva er vi prøver å få til? Og så kan man finne ut hvordan man gjør det litt i prosessen. Hva er som sier at dette skal det bli? Hvis vi ha tatt en av innbyggene i en sånn kommune som de jobber med, sitt perspektiv og sånn. Hva er det som blir bærede for den innbyggene med å jobbe på en sånn måte? Det ligger en van mer verdig. Ja, men det er jo litt sånn, jeg vet ikke, litt det er jo inn på i Stam, på måte at vi lever i en sånn verden hvor de store tech-selskapene, er de største økonomiske kreftene. At de er på mange måter designdrevet. Man kan jo si at det er dumt at alle sitter på smartphoneen sin hele tiden. Men det sånn, det er en godt stykke arbeid. som ligger bak. Det er egentlig helt sykt at alle sitter på små datamaskiner overalt. der tenker jeg at det er inne på noe jeg kjører i Silicon Valley. Man bruker 10 år på å finne ut av hvordan vi gjør ting brukvennlig. Så flest mulig bruker det mest mulig. Det er en vesensforskjell på, kanskje mer sånn Silicon Valley og det vi jobber med, er jo en måte sånn, og hva bruker vi det til? Så det det jeg tenker er veldig interessant for oss å bidra med. Den tankgangen og de metoder og de prinsippene som man bruker til å lage på en måte velfunkeende tjenester. Ok, hvorfor er det sånn at, jeg vet ikke hva skal si, man kan si hvorfor er det sånn at folk bruker hele dagen på Facebook eller Snapchat eller sånn. utrolig godt design av tjenester, men som ikke nødvendigvis er så veldig samfunnsnyttig. Jeg føler det er litt vårt prosjekt. er sånn, ok, kan de bruke de prinsippene til noe mer nyttig? Det her må det være en overhovedlig sektor. Hvis de kunne bruke de samme brukemenlighetsprinsippene, for viktige. Altså om det er kontakt med nav eller ... Deltar i lokaldemokratiet. Det er jo ikke teknisk vanskelig egentlig. jeg føler det er noe til vår motivasjon. Dette fungerer åpenbart. Men kanskje man kan utvide litt hva man kan bruke seg til. Jeg tenker på for den innbyggeren da. Så vil vi prøve å inkludere de. At man får dem med. At man føler at man kan delta. å være med forme i omgjørelsen sin, å si noe om reiseveien sin, hvordan det er å stå i kø på vei til jobb. Altså alle de deler av hverdagen som det utgjør. Men også i noe form for rammer, en form for struktur som gjør at du kan si hva det kommunen driver, hva det vi holder på med. Så de kan forstå hva kommunen faktisk gjør i en eller prosess. Jeg forstår alt hele tiden, men hva er det jeg er med på? Å prøve å konkretisere noe som man faktisk kan oppleve, og kjenne på at det til eneste blir bedre, et område blir finere, mindre forurensning. At man kan bygge tillit på den måten, mellom innbygdere og de som jobber konkret for innbyggerne. Og jeg føler at et poeng som vi har nevnt tidligere er på en måte en sånn åpenbaring for oss da vi jobbet med den massupgaven var at hvis man tenker sånn ok, bruker sentrert design eller bruker involvering av det. Så man bytter ut ordet bruker med innbygger. Så er det på noe interessant som skjer fordi det er ikke bare en mottaker av en tjeneste. liksom ikke, det er ikke en utgift, men du er også en potensiell ressurs som både har plikter, men også rettigheter. er et eller annet der, hvis man ser på inni byggerne eller folkene på et sted som ressurser, og at de har et eller annet de kan bidra med, så er det veldig interessant. Det er jo sånn der kommune 3-0 type tankegang, men det er bare folk kan også gjerne bidra. Det ikke bare det at ting må være så himla brukvennlig og smudd. at alt skal flyte, men også at folk, hvis de blir spurte, kan gjerne bidra med erfaringer eller kunnskap. Da begynner man snakke om merverdi, hvis du ikke trenger å finne ut alt selv. Når du nå kan mine en akkurat bestiller han av alt det som blir gjort. Det kan kanskje bli et retorisk spørsmål om jeg stiller den liggevei. Opplever det at kommunene spør om de riktige tingene. Vi har fokusert på å gjøre prosjekter. Vi har tapt mange anbudssirunder. Men så har det gått veldig fint i forhold til hva jeg har sett for meg. Da vi begynte så det sånn herre, herre gud, det er åffentlig greia, det er jo helt jævlig, hvordan skal du få til det? Men så er det jo et eller med sånn der, ok, det ikke helt kong å være inne i meg selv, liksom, opppå bruktvenlighet, men det er jo ikke så komplisert heller. Så det et eller med sånn der, man må gidde å sette seg inn og vipe litt, men jeg tenker jo at ... Det offentlige som en innkjøper har jo helt enorm ressurser. Så jeg tenker jo at sånn, det å bruke den innkjepsmakten til å stimulere til nye miljøer og måter å jobbe på, er jo superviktig. Så... det har trafft dere og når dere var nye, sånn tenker dere. Hæ? At det har trafft dere og når dere var nye, at dere klarte å... og det var jo... Vinner anbuddagen når det var små, uten erfaring. Altså, er jo så ofte sånn kvalifikasjonskrav i det offentlige. Jeg føler ofte at det er sånn der... Det er sånn der i boligmarkedet, når jeg kjøpte på det her litt. Da jo ingen på markedet. Bare nå fordi det er sånn fem år siden, men det er faktisk litt sånn... Da begynte det. Og jeg husker vi søkte på et anbud i Randabær kommune. Ja. Som var sånn... De... Stedtsuddyklingsprosjektet. Så var det jo... Nei, jeg skulle bare si at det andet i Randaberg da. Jeg tror det var fire andre som søkte. Og jeg er greit, var sikkert Asplan, Viak og VSP. var fantastisk at vi som et bittelitt miljømik som i erfaring fikk det oppdraget. nå er det 34 søkere på et bittelitt oppdrag. Det har noe med sikkert konjunkturene og alt mulig. Men det er jo mye mer kan. om de jobbene nå, enda var det da vi begynte. Så vi var jo litt heldige. Så på en måte da vi hadde fått en portefølge som gjorde oss til en solid søker, det på måte skjedde litt parallelt vel jeg da. det kan jeg ikke opplevet så. Vi har jo også gjort mange oppdrag sammen med andre da. Vi hadde samarbeidet, det randarbeideprosjektet, så hadde vi noen eksperter og et annet arkitektkontor. Det er også små, men det er litt sammen med sterke modell vi har kjørt. Ja. Entlig på flere prosjekter. Vi har jo tenkt sånn at det hadde vært rått å jobbe i en kommun, men vi har ikke gjort det. Men vi har jo ikke gjort noe mer enn de er villet å gjøre. Der tror jeg man må ha en stor jobb å gjøre, liksom. Å få det inn som en sånn at det ikke bare er en Vi fikk noe mindre fra Fylkes kommun, så vi prøver et prosjekt. Hun var veldig flink til å skrive søknader. Det er jo fortsatt litt sånn, og det tenker jeg er litt synd. Det blir kanskje ikke forandringen egentlig så stor. Da blir det nok en gjerrig tillegg. Og når den er ferdig med prosjektet, så kan den skrive rekordet. blir godt fornøyd, men så fortsetter den som før. Vi er helt avhengige av at Det prosjektet lever videre. Ja, for dere kan komme og bidra inn i selve prosjektet. Vi er jo liksom ikke sjefen i denne organisasjonen. Så vi er prisige ut av at organisasjonen tar det videre. Og noen kommuner som vi jobber med, er sabla god på det, for eksempel Zongdal. Og da blir det på en måte en sånn langsiktig, fryktbar samarbeid, som jeg føler alle får noe ut av. Litt sånn one hit one. Det var savla trivelig med de der traverskuttene. En presentasjon, det er jo veldig bra. Men det er på en måte ikke noe ambisjon om å ta det videre. det er jo det. Men sånn er det sikkert i veldig mange prosjekter, og sånn er det sikkert i privat sektor også. Men det er jo selvfølgelig sykt gøy når det er organisert på en måte som gjør at man har lyst til å ta det videre etterpå. Det er ofte problemet med mange offentlige prosjekter, innovasjonsprosjekter. Ja, det blir sånn innovasjonsavdelingen som ansvarforleder, og så er det på en ingen, ja, så har man kanskje fått støtte for et eller annet sted. Det er ingen penger i mann. Det blir bare noe mord opp på siden. Så... Men det er jo kanskje det må være sånn for å få liksom caseen, eller... Vi tenker jo på en måte, ja, ok... Vi må være så problematiske og skjønne at det ikke alle prosjektene vi gjør som kommer til å endre verden. Men at vi ikke stopper det. At vi fortsatt gjør det. Og at det blir eksempler som vi kanskje kan vise videre. I en kommune som har man jo en samfunnsdel, man har jo noen strategiske styringsdokumenter på en måte. Men er ofte at man er veldig fokusert på de konkrete tingene som står at man skal få gjord. Hva man ikke bruker det aktivt som et form for overblikk, eller hva slags strategiske linjer det vårt prosjekt passer inn i resten av hva kommunen holder på med. Det kunne vært noe som skulle ønsket kommunen å være mer bevisst på en måte. Hvordan passer ny sentrumsstrategi inn i samfunnsdelen vår? Ja, det blir beskrevet på et nivå, men om det er forankra i kommunen i variene grad. Og hva er effektevelen? Ja, og for eksempel arealdelen. Når man sitter og jobber, har etterslepp på svakstander. Det mange gode grunner til at man føler at man ikke har tid til det. Det er jo så virkelig en drøm, men at det skal være tydelig strategisk ramme i mange av kommunene. Ja, vi har til for innbyggeren, det. Og så det. Ja, litt mer sånn, kam igjen. Ja. Og jeg tror på en måte, ikke for å drive og snakke så om design, men poenget som vi var inne på i stedet, at en designer kan smette inn hvor som helst. tenker på prosessen eller systemet eller tjenesten som et design, det tenker jeg er veldig interessant. er ok, helsetjenesten, vi så og ser det som mange ulike steg med mange ulike opplevelser, og det det som utgjør helsetilbudet i en kommune. er ikke noe mer, altså sånn selvfølgelig, er de menneskene åtnott, men det er også en slags prosess der, selv om den ikke er konkretisert eller At man ikke er så bevisst på hvordan det gjøres, gjøres det på en eller måte. at man både kan skru på systemet litt, og så skjer det noe interessant. Det er jo veldig positivt med design. Som et fagfelt at man står litt utenfor den typiske ljusseler og økonomi, som vi gjerne jobbe sammen med. Men å se på helheten som et designobjekt. Nå er det noen nettopprondinger for at alle har helt på med sin del. Og skal optimalisere for ljussen og økonomien. Og så ble heilheten sekundært for alle. En som kom under etteran snakket med meg og sa at At en mennesker sier at de fakkeltog for heilheiten. For det er det ingen som går i. Ja, det er veldig prosjekt. Og samtidig gjør at mange syns det er problematisk å gå inn i hjeltene. Da blir det så fryktelig komplekst, eller så vanskelig. Apropos brukermedvirkning, som dere snakket om, hvem jeg vil tilhøre for, hvorfor er dette prosjektet. Så skal vi jo snakke med fryktelig mange folk. Og da blir jo folk litt sånn, å herreg, dette blir så overveldende. Hvordan skal vi klare å snakke med alle disse innbyggerne våre? Du ikke at det er jeg enig med oss? Ja, ikke minst. Hva skjer da hvis kommunen gjør et eller som jeg ikke er enig i som innbygger, og så mener jeg noe om det i tillegg. Hvordan skal jeg klare å ta over enigheten? Du er jo inn i et sånn som mange også syns er litt vanskelig, og ikke av vond vilje, fordi da blir det veldig mye folk, og veldig mange meninger. Jeg tenker at vi må bruke Vi bruker litt tid å snakke om Øula, som er det beste vi har laget nå. For å kanskje få ta noe av det jeg har læst, og det jeg har sett mangler av. Det er et sånn neste nivå. Så kan ikke det bare si litt om hva KOLICE kommer til, og hva er det for noe? Ja, da er vi tilbake til Massepikanen vår igjen da. Vi lagde en fiktiv kommune, som heter Beta kommune. Det er jo så tilfreds til å bare tenke sånn, vi bare kaster alt, og så begynner vi på nytt, ser det hvordan det ser ut da. Og da lagde vi liksom ulike eksempler på digitale verktyg som kunne skape bedre lokale samfunn. Og da var det to av de eksemplene da, som handler om, det var en av de som sånn, heter Folkestemmen, som var sånn delt av lokaldemokratiet, og den andre var midt nærmiljø da. Så, og da har vi på at det hatt en drøm om sånn, vi har lyst til å lage noe sånn. Det handler i strategin vår da vi startet. Laget eget verdteg for det. Og så har vi en måte holdt det gående litt, og så har vi laget noen prototyper i prosjekter. Sånn sentrumsutvikling. Hva tenker du om sentrum? Og så har vi på en måte med egen innsats fått hjelp av noen utvikler og sånt. lage enkle digitale verktyg. Og så har vi fått validert det gjennom tittals prosjekter. Det vi jobber med med Øula er å lage en plattform for kvalitativ innsikt. Om man kan kalle det meddikning, innbyggdialog eller brukerinnovering eller hva man vil. Forstå hva mange mennesker mener om noe på et kvalitativt nivå. Det er noe man veldig ofte har brug for i utviklingsprosesser. Det det vi har sett sånn. Det er jo egentlig ofte det vi gjør. Vi bare samler inn hva folk mener om noe, og så prøver vi å syntetisere det, og kommer frem til en slags enighet om et eller annet. Sånn er det jo faktisk, og jeg er jo enig om det, så da kan vi jo bare gjøre det. Og at vi på en måte prøver å ta den erfaringen og liksom de prototypen og gjøre det om til et verkter som andre kan bruke da. For oss i våre prosessor er det naturlig å prototype, og teste, og snakke med innbyggere eller brukere, men ofte innbyggere. Og det er jo liksom hvis man skal jobbe med utviklingen av et område for eksempel eller om det er en tjenesteutvikling for kommunen, så er det på en måte design one on one og snakke med de som faktisk bruker det da. Og forstå på måte behovet, ønsker drømmer eller liksom hva som funker og hva ikke funker. for å ta noen bedre, mer prisise valg for hva man skal gjøre. Så det er jo ganske enkelt på en en veldig viktig bærevjelke i vårt metodesett å snakke med brukere og sammenligne kvalitativ innsikt. Og vi har sett at måten det blir gjort i mange prosesser i dag er jo i stor grad ganske analoge. Nå er ved å snakke med folk og møte dem, og det er kjempebra. Men det har litt ulike kvalitet, og det er muligheter. Vi har for eksempel gjort mye for å komme i kontakt med spesifikke bygdkrupper, eller innbyggere. Å møte barn på skoler, elde senter, gå rundt i byen, arrangere folkemøter. og diverse diverse, og at gjøre intervju såklart, dybde intervju. Men at det enten er veldig ressurskrevende, og at man får kun på en måte en specifik representasjon, da har det for eksempel et folkemøte. Det kommer ofte ganske mange litt eldre som har tid til å møte opp på sånn type arrangement, og igjen at det bare er et fåtag av de som kanskje får ordet i en sånn forsamling. Men også det at det er litt en hokk hvordan man samler den informasjonen. Hvem er det som sitter på den informasjonen? Hvordan er det man bearbeider det? Etterprøvebarheten. På det man kommer frem til. Så det er å prøve å systematisere og lage gode måter eller gode verter for å gjennomføre sånne typer innsigs Og vi har sett at har effektivisert prosessorell sykt mye når vi har brukt det selv. det er nesten litt gøy. Åh shit vi har fått 800 innspill. Ja, ok. Kult. Det tok fem minutter å sette opp. Og så er det bare så gull det man finner der. Det det som er det magiske. Folk sitter jo inne med masse kunnskap som de gjerne deler. hvis vi kan gjøre det like enkt og deltake i en sånn prosess, sånn der å vipse. Så vil folk gjerne gjøre det. Det bare at de ikke orker et sånn der komplisert skjema. Og at de som sitter på baksiden og tar det mot, kanskje ikke syns det er så gøy å sitte i Excel og knote heller. Så det er jo på en måte å prøve å lage et typiverter for å samle kunnskap om hvor folk mener om ulike saker. Men i en samfunnskontekst, ikke sånn veldig mye av de serler i verden som finnes sånn, er litt beregnet mot kundundersøkelser og produkter, og det har på en måte noen sånne kommersielle funksjoner som man kanskje ikke trenger på samme måte da, i litt i prosessen som vi jobber med. ja. Hva håper du at Eulis kan bli? Vi har jo på en måte en slags filosofi bak øyla, som handler om det begreppet collective intelligence, som pleier å ha sånt ultidskoncept, sånn aristotisnakkende, men det er en fransk filosof som heter Pierre Lery, som har coinet det begreppet collective intelligence, og på en måte i en digital kontekst, at vi har på en måte ikke noe mer kunnskap tilgjengelig enn den folk har. Det må på måte være ugøynspunktet. kan man snakke om det Men at det digitale representerer en mulighet til å komme til tettere på den kollektivenhetsligensen. Og at hvis vi tar ugøynspunktet i et område i nærmiljøet, og hvis vi får alle de som bor der til å si hva de mener om det stedet, så får noe vi en slags kollektivenhetsligens som overgår det en ekspert kan tenke om det. Så det er jo liksom det Hvis vi senker terskelen for å komme i kontakt med folk i en kommune eller en organisasjon, så kan man få tilgang til en enorm kunnskap som allerede er der, men som ikke er ute. Det er visionen for Øula at vi lager det så brukvendig at terskelen for å spørre folk om hva de tenker om noe, eller for å bidra, blir så lav for både de som skal mene noe og de som skal sette opp dette greia der. At man gjør det mye oftere, og at man får en sånn kontinuerlig data-insamling. Og at man kan få hjelp til å forstå den dataen på en enkel måte. At det blir et operativt system for innsikt. At det er en motor hvor man kan komme tett på folkbehov og erfaringer. Det er jo litt det som er visjonen. Og at jo flere som bruker det. Og jo mer man samler ting på et sted, jo mer verdifull blir det da. Du nevnte jo noen eksempel nå på at hvis en bruker denne måten å komme i kontakt med folk i medvirkning, så er det en bargevinst. Andre ting vi ser før, ikke at det er noe å ha bidratt til, som skapte verdig for den lovstorsjonen vi brukte da. Altså, vi har jo... Det kan jo fungere bra for sånn tensutvikling bare også. Altså, typ, å få tilbakemeldinger på opplevelsen av... Hvordan det er å... Gå til legen. For den sakskylden. Det blir jo veldig banalt. Men på en måte... Det behøver ikke å være liksom under en sånn typen medvirkingsparaply. Jeg tror det er lett å gå dit fordi... Det er etablert som en prosess. vi tenker jo absolutt at det på hvert fall det som ikke funker så optimalt er når en kommune kanskje engang i 10 årer sender ut en kjempe lang undersøkelse for å ta tempen på innliggjengen sin. Det er jo litt praksis i dag, ikke sant? Så det er å prøve å senke en terskning for å både, ikke bare svare, men også faktisk å spørre. Å få tilbakemeldingen. Vi driver jo fortsatt å utforske hva som er grensene for øvrla. Når er det begynner å gå utenfor rimelettens grense på hva vi skal lage. er jo på en måte kan man si at de allofles prosessene hvor man skal utvikle noe nytt eller forbedre noe så har man prisitt brukernes erfaringer. Det er jo ekstremt viktig å kartleggje det både i starten men også underveis. Og ikke minst samlinga av det. Det det folk bruker hvert sitt hvert øy. Det er selvfølgelig lett å si, hvis dere har brukt ett hvert øy, da løs alle problemene bare enda et. Men det er noen enkle type oppsetting at i de aller fleste survey hvert øy, er hver spørnsøkelse en separat entitet. De har ingen kobling med hverandre. hvis man vet, Innenfor et felt så skal man samle noe type informasjon. Al døra eller noe bosted. Man kan lage ganske strukturert data, og kan du sige på tvers av alle de aktiviteten der er gjort i organisasjonen. Så kan du se disse mønstrene. Og det er nesten det er å nevne med sånn der... Teknologi, optimisme, big date, data. Hvis vi har sykt mye data, så... Hvor starter denne reisig retningene? Hvor syns dere at Beierf inntyrer den i framtiden? Vårt svar på det, og vi skal spunktis i sångdals eksempel, var at jeg startet med at jeg begynner med å spørre de som jobber her, og de som jeg bruker altid, om er det noe her som har blitt litt bedre. Og vi vel brukt alle sånn hundre sånne her designeøkte. Som sikkert er 200 og kanskje 300. Men som alle sammen er analog i det forstand at det er gulelappar og plakater på veggene. Og der har enormt mye jobb med å få dokumentert det, så det ikke blir vekk. Og ingen effekt av det snakker om nå, med å akkumulere alle dataen. Så for våre dere, tanken på at hvis vi hadde hatt alerter for tre år siden, og startet designsprintøytene, men det er datasettet vi har satt på nå, der ville det jo være gulvet. Det er jo det som, jeg og Alvein begynte med. workshops under covid. Og da brukte vi sånn digital whiteboard, hvert til som sånn Miro og sånn. Og det vi så da var spesielt folk som er på måte 70 pluss da, kunne ha litt utfordring med å orientere seg dette sånn whiteboardet. Og at på måte sånn, har vi behov for å flytte rundt på, altså trenger vi jo å det så komplisert, eller er det bare et spørsmål så kan man skrive inn hva man tenker om det, og så kan vi gjøre strukturering her liksom. Så det er jo et eller annet det er sånn å prøve å Ta av vekk alle sånn forstyrrende elementer og bare koke ned til sånn, ok hvis du har en workshop så kan du bruke øla for eksempel for å få ned ulike innspill. Også har du det etterpå. Vi har snakket om sånn der post workshop hangover på følelsen. Etter en workshop når det er sånn der, ja fader det var de heften ja. Ja, altså vi har brukt nok timer på å ligge på gulvet og scanne sånne. Vi har lagd flott. Borduker, individuelle hefter, ydehåndskrift. Selvfølgelig er fint i gruppen at man har en dynamikk, og at ikke alle sitter på en skjerm. Men å finne en hybrid som gjør at du ikke får den dagen påfølelsen hver gang. Det er helt klart et problem vi prøver å løse. Er det et om og for? Men det er at vi er veldig opptatt av brukervenhet. Vi er litt sånn estetikere. Vi blir på en måte litt girere hvis ser et skikkelig smurt grensesnitt. Det er jo sånn. Når vi står hos doger i røy, folk som selv skal snakke om at vi har brukt design. Så er det jo da jeg føler meg helt ut å kjøre på. Vi kan... Henge med på å stå inne for at vi også kan forstå og praktisere prosessene. Men den estetiske delen av det får noe til å se så fint ut. Ja, men det liksom å få det så fint ut. sånn er det. Det er å ville jobbe med. noen som lytter på nå har prøvd et digitalt verter levert av kommunen på, så vet jeg at det er en variene kvalitet. Du kommer til og med så langt at jeg tipper noen år opplevde seg litt frustrert. Ja, bare sånn. Jeg snakket med en fyr i dag, fra en kommune i Norge, skal ikke mene hvilken, men det var bare sånn, ja nei, kommune, har sindssykt bra bergband, men de De vil ikke prioritere å kjøpe raskt internet. Så alt går dritreit. Det blir jo veldig sånn satt på spissen, men det sånn typologikk. Vi har denne hyllevaren, det funker liksom. Vi ser at de digitale verktøyene som man bruker om i seg i en jobbverdag, det tar jo opp ekstremt mye av den jobben du faktisk gjør. Både for en... Det er jo en last for innbyggaren som må bruke det, men vel så mye for de som jobber på andre siden av tjenesten på en Det er jo også en motivasjon, å gjøre livet litt lettere. Da kan vi bruke et eksempel fra somnene, for en av de tingene som gjorde for oss var at vi skulle ha samfunnsplanen publisert. Så han ble utfordret å bygge rådta. som gjorde seg selv sikkert ikke kniskrelande, men som var et fint stykke arbeid med bruk av vennligheten i fokus. Da slo vi inn når vi hadde drevet å snakke med andre kommuner kommuner, når vi skal finne samtidsplanene. I beste fall er det en PDF langt ned i djupen på en eller kommunalnedside. Eller enda værre så hadde brukt det her framsikt til viss meilekameralen. Du må kjøpe et par mus ekstra for å ikke slite ut alle klikkkakken. For meg er det mest praktisk og nærlig en eksempel. Jeg vet ikke hvor mange prosesser, om det var nybarneskule i sangen, om det er budjettet der det blir følelselig lagt ned noe. Så møter innbygger opp med samfunnsplanen, citater klar. Det har jeg aldri hørt om eller opplevd før. Samfattplanen faktisk blir brukt. Det er uavhengig hvilken del av kommunen det var. Om det var i en liten gren eller midt i sentrum. Det var ikke forskjell på barneskole, sånglande sentrum eller i en barnehage i en sidebygd. For da brukte fortsatt. Kommunen har sagt at de skal være best på oppvekst. Og med det mener dere dette og dette og dette. Hvordan treffer dette og dette på det? Jeg tror det handler om at den samfunnsplanen er tilgjengelig. Ja, den er det. De fleste av og inn om å sjekke den ut. Kanskje mer en gang. Til den dagen kommun prøver seg på noe som ikke de liker, så er det rett inn at de bruker den til. Det er jo et begrep som er litt kritisert til design, men som fortsatt er litt fint. Delightfulness er noe man snakker om. ikke bare at det skal være brukvennlig, men det skal være litt sånn given eller altså det skal gi noe tilbake. Det skal føles litt gøy, litt lystig liksom. Og det tenker jeg jo sånn at en samfunnsdel, ja ja, det kan være sykt kjedelig det liksom. er for fint. kan godt løse det på en kjedelig måte. Men du kan jo gjøre det litt delightful også. at liksom, er jo det som er så fantastisk. der tenker jeg på en måte det mest etikk ikke bare er en overfladisk øvelse, men at er sånn det du vil er jo å skape engasjement for noe viktig, en måte. Og da må jo da må man formentlig det på en måte som er engasjerende. Og det tenker jeg utfordet bygda er et eksempel på. Sånn det er jo ikke noe revolutionerende å lage nett side. Men det er jo på måte sånn samtidig et veldig viktig grep. Og veldig mye av mange av de prosjektene vi gjør. Så prøver vi å si sånn, trenger dere en PDF, eller skal vi lage nettside bare? For det er på en måte sånn, det er en av styrkene til det digitala. At det er lett å dele. Og på en måte hvis du har en lenke, er sånn, ja, hva skjer jeg ikke ut for, eller bygde jeg det nå? Likensom der, ja, jeg skal sende deg den PDFen, vi se her. Yes, da skal du ha fått den på mail. Det er ikke sånn ideer florerer på en måte. Og hvis man er vant til å sende lenker til hverandre, sjekk ut dette hotellet jeg fant. Da blir det en del av de ideene som strømmer rundt. Så få det på nett. Men også, ja, tenk på at der er det masse potensialer. Ja, vi kan snakke enda mer, Vi fikk det oss på en igjen. Men det er jo... Jeg må bare si en siste ting som er en øvlig eksempel. Som er fordi vi jobbet med et byrums prosjekt i Ålesund. Hvor det var fire installasjoner. Man jobbet med å oppgade ulike byrum. Og så ble vi spurt om å lage en sånn innspilsløsning. Vi satte opp skilt i byen med QR-koder. Og så... tenkte ikke mer på det, så gikk et par måneder, og så så vi på NRK at er byrjomsprosjektet skape hiss i innbyggere. så så vi at det prosjektet har blitt masse trøbbel rundt, fordi folk er veldig kritiske lokala-vis, og så videre. Så vi var sånn, oi, det ble veldig spennende å se hva som skjul seg bak de QR-kodene, hva folk har sagt. Så sjekka vi, og så hadde vi fått over 300 innspill. Versus disse tre kronikken her nå. Av inntrykere, alle andre, som hadde masse både positivt, men også konstruktive innspill. Og var tre prosent av de innspillene som var negative. Men det er sånn der, ja, her ser jeg at sitter masse folk, men jeg tror det burde øke høyden på ryggen litt på de benkene forbi. Men var jo en helt magisk historie, som på en måte sier noe om at hvis man spør en utvidd av gruppen, hva de tenker, så kan du få helt annen type data. Og folk er ofte ikke så negativt innstilt. Det er noen som er kjempegla i å skrive kronikker og være i trasse. Men veldig mange, det er jo helt irrigerende at folk gidder å bruke tid på å svare det hele tatt. Og så var det på noe ett av de innspillerne som var sånn, hei jeg er student i andre år på videregående i musikk. Dette sted er jo veldig fint for en konsert faktisk fordi det er bra akustikk her. Vi kan gjerne spille en konsert. Så er det sånn, ok, få fem de historiene da. Det er bare sånn, alltid tenk til å sette ut et skilt, og så er det en tilfeldig innbyggers, som har konsert der uten å ta betalt for. Det sånn, de kun... Der snakker du gode samfunn da. Ja, men man gjør jo det. Det hadde vært veldig gøy å prøve å utløse flere sånne historier. Ja, det tror jeg må være en fin plass å ha oppsatt dette. Det er jo et kjempeksempel. Takk. Takk for oss da. Vi bare takker for at dere tok ut det tid til å snakke med oss. Vi håper at det vært nyttig for både dere og for ikke minst de som rytter på oss. Veldig gøy. Vi kunne snakket enda lenger. Altså jeg vil bare gå inn på Travers. Sine Netside og Øula Sine Netside hvis den lurer på noe mer. Ja. Det må de bare gjøre. Øula.no vil jeg sjekke ut. For eksempel. Du har nå hørt på Samfunnsopdraget, en podcast for kommunalsektoretene. Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne ha hatt glede over å høre den. Og følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcast, så får du opp neste episode i feeden, og den er klart. En podcast fra Selzeng og Syssa.