Latest / Ut i verden / Tove Gravdal om FNs første generalsekretær

Transcript

Tove Gravdal om FNs første generalsekretær · Ut i verden

0:00
UNKNOWN: Undertekster av Ai-Media
0:06
SPEAKER_00: Velkommen til Ut i verden, en podcast om utviklingspolitikk.
0:09
SPEAKER_00: I studio er du Mathias Røttholm, og mitt navn er Trine Østring.
0:11
SPEAKER_00: Går det bra, Mathias?
0:13
SPEAKER_03: Ja, jeg har fått en liten høstforkjørelse som sikkert mange kan kjenne meg med, men jeg håper stemmen holder at det ikke er alt for ubehagelig å høre en litt snufsete mann i studio i denne sendingen.
0:25
SPEAKER_03: Men utover det så går det jo veldig fint.
0:28
SPEAKER_00: Ja, bra.
0:30
SPEAKER_00: Jeg har ikke styrt klar så langt, men jeg føler deg overalt.
0:33
SPEAKER_00: Ja, du
0:34
SPEAKER_03: må holde deg et stykke unna meg, så det er godt vi har et stort bord mellom oss, sånn at du slipper å bli smittet.
0:39
SPEAKER_00: Det er bra.
0:40
SPEAKER_00: Men hva er ditt forhold til Trygve Li?
0:43
SPEAKER_03: Nei, han var jo en generalsekretær i FN, den første som så den.
0:49
SPEAKER_03: Fiksa vel det der sikkerhetsrådsrommet, eller i hvert fall det er jo noe norsk kunst bak i det sikkerhetsrådsrommet.
0:57
SPEAKER_03: Og så er det jo en statu på Furuset i Oslo, som jeg synes er, jeg var ikke sikker på om han var fra Furuset, men jeg synes i hvert fall at det var fint gitt at FN den er liksom den mest mangfoldige organisasjonen vi har, så er jo Furuset et område i Oslo som kanskje er blant de mer mangfoldige landene, hva gjelder bakgrunn, så sånn sett en fin plassering av den, men utover det så er det en mann jeg ikke kan veldig mye
1:18
SPEAKER_00: om.
1:19
SPEAKER_03: Så det skal vi jo lære mer om i dag.
1:21
SPEAKER_00: Det skal vi, vi får besøk av Tove Gravdal, som har skrevet et bok om Tryggvili, og jeg har alltid tenkt på han som Furusets store sønn, fordi den statuen er der, men det jeg skjønte av boka er at han er jo fra Groru.
1:32
SPEAKER_03: Ja.
1:33
SPEAKER_00: Men det er jo like ved.
1:34
SPEAKER_03: Ja, han ble født på Grynløkka og så flyttet ut der, og på en tid hvor Grorud var veldig landlig og ikke lå i Oslo engang og sånn, så men de har kanskje bommet litt på statuen da hvis den ligger på Furuset
1:48
SPEAKER_00: og ikke på Grorud Ja, jeg vet ikke, men jeg synes jo jeg har alltid vært litt sånn lurt litt på det, for jeg har vært der ganske mye, hadde helsestasjon på Furuset vært mye på biblioteket der som jeg anbefaler en veldig fint bibliotek, stor barneavdeling men hvorfor har vi ikke hørt mer om Trygve Liv?
2:05
SPEAKER_00: Fordi han er jo FNs første generalsekretær, han er norsk.
2:08
SPEAKER_00: Det var en kjempeviktig tid etter 2.
2:09
SPEAKER_00: verdenskrig.
2:10
SPEAKER_00: Og så er den generalsekretæren vi har hørt nå, meg og Dag Hammarskjøl.
2:14
SPEAKER_00: Så hvorfor er det noe galt med Trygve Lise man burde vite?
2:18
SPEAKER_00: Eller hvorfor har vi ikke lært mer om han?
2:21
SPEAKER_03: Nei, det skal jo kanskje vår gjest finne ut på neste år.
2:25
SPEAKER_03: Jeg vil jo si at den jeg forbinder som FNs generalsekretær er jo Kofi Annan.
2:29
SPEAKER_03: Men det er vel også igjen bare med når har du dine formative år?
2:32
SPEAKER_03: Og det var jo 1990 og tidlig 2000- og optimisme, og da jeg lærte med FN på skolen, så var jo han, jeg synes det var så fint at han het koffe, og det var veldig sånn, jeg blanda det, jeg visste at koffe betydde kaffe på engelsk, det var sånn, her kommer det en mann fra Afrika som heter Kaffe, og det var veldig sånn enkelt, enkelt mann å huske da, så han han er jo en min, bare du sa at Dag Hammarskjold var den vi alle kjente til, så vil jeg si at jeg er en koffe mann.
3:01
SPEAKER_03: Ja, det er sant.
3:01
SPEAKER_03: Men uansett, så er det bra å lære mer om tryggvillig, og det skal vi gjøre i dag.
3:05
SPEAKER_03: Men hvis skal vi som alltid ha andre nyheter først.
3:08
SPEAKER_03: Hva er det du bringer til oss i dag?
3:10
SPEAKER_00: I dag vil jeg snakke litt mer om disse amerikanske helseavtalene med forskjellige afrikanske land.
3:15
SPEAKER_00: Vi har jo snakket om det litt før, men det går veldig under radaren.
3:18
SPEAKER_00: Men, ja, hver gang jeg leser om det, så tenker jeg bare nykolonialisme med store bokstaver.
3:25
SPEAKER_00: Så derfor vil jeg løfte det en gang til.
3:28
SPEAKER_00: Denne gangen er det Namibia som har sagt nei til USA sine krav om å dele helsedata med landene.
3:35
SPEAKER_00: USA meldt seg ut av en helseorganisasjon som gjør at de mister tilgang på helsedata.
3:40
SPEAKER_00: Liksom det globale systemet fordeling av helsedata.
3:44
SPEAKER_00: Så da er de ganske brutale for å få tilgang til det på en annen måte, og de skal blant annet bruke det til å trene til å utvikle medisiner.
3:53
SPEAKER_00: Man tror de vil dele data med kommersielle selskaper.
3:55
SPEAKER_00: Det er lite regulert i disse avtalene hvordan dataen skal brukes.
3:59
SPEAKER_00: Men det er også for å trene KI.
4:01
SPEAKER_00: Men også utvikle medisiner.
4:03
SPEAKER_03: Men du kan, når du ikke vet et spørsmål, men det bor jo 320 millioner i USA.
4:10
SPEAKER_03: Hva er verdien av å få, Namibia er jo ikke et veldig stort land, hva er verdien for USA å få denne datan
4:16
SPEAKER_00: fra andre land?
4:17
SPEAKER_00: Verdien er når det bryter ut nye sykdommer, nye epidemier.
4:21
SPEAKER_00: I Afrika?
4:21
SPEAKER_00: I Afrika, i disse landene.
4:23
SPEAKER_00: Så ligger det innatt innen et visst antall dager i det avtalen.
4:28
SPEAKER_00: Hele avtalen er ikke kjent, det er mye ukjent rundt disse avtalene, men noen av dem har sånne klassuler at innen et visst antall dager fem til ti dager etter at et utbrud har kommet, så skal man sende all helsedata til USA.
4:40
SPEAKER_00: Og så er det på en måte fryktet at de bare kan dele det, altså geninformasjon til folk med kommersielle selskaper, eller man vet ikke hvem.
4:49
SPEAKER_00: Hvilke konsekvenser har det da?
4:50
SPEAKER_00: Og så da, det som har skjedd er at når Namibia sier nei til en sånn avtale, så velger USA å kutte 45 millioner dollar i helsestøtte til arbeidemotiv fra og med 2027 da.
5:05
SPEAKER_00: Men Namibia er ikke alene om å si nei, det har også Zambia, Ghana, Zimbabwe gjort.
5:10
SPEAKER_00: Kenya sa først ja, så ble det i tvil om det var i strid med lovverket å utlevere befolkningens helsedata på den måten.
5:17
SPEAKER_00: Så det var, den ble fryst.
5:20
SPEAKER_00: Nå er frysen opphevet, men man venter på en endelig dom da.
5:24
SPEAKER_00: Hvis man kommer i oktober, så kan man si om dette er en ulovlig avtale, eller ikke.
5:28
SPEAKER_03: Ja, for med andre land så er det bare at man sender det mer over standardisert gjennom verdens helseorganisasjon, og så deles det via dem, så man har ikke sånn enkelt land man sender til uansett, og nå prøver USA å skaffe seg det uten å være med i
5:42
SPEAKER_00: WHO, da.
5:43
SPEAKER_00: Ja, og i helseorganisasjonen så er det jo regulert på en helt annen måte, ikke sant, med tanke på personvern og den type ting.
5:48
SPEAKER_00: Men Rwanda og Uganda er jo blant de som har takket ja.
5:52
SPEAKER_00: Og man vet at i flere av avtalutkastene så var det krav fra USA om tilgang også til mineraler for å gi helse bistand, da.
6:03
SPEAKER_00: Så i Zambia så krevde amerikanerne til til kobber, kobbold og litium.
6:08
SPEAKER_00: Blant annet også skulle på en måte Zambia få helsebistanden tilbake.
6:13
SPEAKER_03: Ja, ikke sant.
6:15
SPEAKER_03: Det er skikkelig transaksjonelt syn på bistanden, at man ikke får noe igjen for det.
6:20
SPEAKER_03: Og det er klart, en HIV-utbrudd eller ikke kontroll på HIV kan jo være for det for USA også, men det tenker de vel ikke så mye på, at de skal ha mineraler eller personendata
6:33
SPEAKER_00: så fort
6:33
SPEAKER_03: som mulig.
6:34
SPEAKER_00: Ja, så det har jeg av verdens helseorganisasjonen.
6:37
SPEAKER_00: De kan jo bare
6:37
SPEAKER_03: melde seg inn i verdens helseorganisasjonen, så løser de jo det.
6:40
SPEAKER_03: Men multilateralismen står jo ikke stert i denne regjeringen der dessverre.
6:45
SPEAKER_00: Men det var dagens nyhet fra meg.
6:47
SPEAKER_00: Hva er du
6:48
SPEAKER_03: med?
6:48
SPEAKER_03: Jeg skal jo til USA da.
6:50
SPEAKER_03: Men det er jo fordi det er unga neste uke, eller altså høynivå uka i FNs generalframling.
6:55
SPEAKER_03: Jeg har skjønt at generalframlingen var jo på en måte hele høsten nesten.
6:58
SPEAKER_03: Men denne høynivå uka hvor Støre og Aukrust og andre kommer er neste uke.
7:05
SPEAKER_03: en viktig år, hvor man da kommer på stalerstolen, og Trump skal jo åpne hele sesjonen og sånn, så det blir jo veldig spennende.
7:15
SPEAKER_03: Skal
7:16
SPEAKER_00: du se på talene
7:17
SPEAKER_03: hans?
7:17
SPEAKER_03: Ja, jeg er jo i hvert fall sikker på å få det med meg på denne måten, det dekkes vel, og hva han sier og hvordan han snakker er jo tross alt litt interessant.
7:26
SPEAKER_03: Tema for årets sesjon er Restoring Trust, Managing Transformation, og det betyr vel at på en måte FN og nå er det vel en slags president for UNGA fra Bangladesh, altså de innrømmer dette tillits, at FN har lovet at de skal levere på mer enn det de kan, og det er jo blant annet på grunn av mangel på støtte og sånn, men også at FN har vært for mye for mange steder, og det er jo det som også går på denne FN-reformen, UNATI, på at man skal konkretisere litt hva FN skal gjøre, hvilke mandater man skal ha, og hvordan man skal jobbe.
8:03
SPEAKER_03: Og Norge har jo da en, altså de skal ha en, altså de har en liste om hva de skal prioritere, og da er det jo folkerett og menneskerettigheter og fredsbygging samt finansiering på utvikling som legges som hovedprioriteringene.
8:20
SPEAKER_03: Også et viktig punkt, vi skal snakke om en tidligere FN-generalsekretær, men det skal jo også da velges en ny generalsekretær i FN som tiltrer fra 1.
8:32
SPEAKER_03: januar neste år, for nå har Antonio Guterres sitt i ti år.
8:38
SPEAKER_03: Og der har også Norge vært en pådrive for at den prosessen skal være litt mer åpen, for ofte har det vært vetomaktene, Russland eller Sovjetunionen, USA og Kina som nærmest har blitt enige på bakrommet og sender ut en anbefaling på vegne av Sikkerhetsrådet som da følger seg av andre.
8:53
SPEAKER_03: Men nå skal det blant annet være mulig å stille spørsmål til kandidater som har meldt seg da.
8:59
SPEAKER_00: Men hvor lang er prosessen?
9:00
SPEAKER_03: Nei, den skal jo landes før jul, men jeg vet ikke, jeg tror ikke Ikke at det blir klart på høgnivå i uka neste uke, men da åpner prosessen, og så er det vel sånn at Sikkerhetsrådet sender over en anbefaling i løpet av høsten, som da stemmes over i generalfølgingen.
9:18
SPEAKER_00: Skal de ha sånne åpne intervjuer da?
9:21
SPEAKER_03: Nei, så åpne intervjuer.
9:24
SPEAKER_03: Jeg tror ikke det blir sånne høringer som man har sett i senat eller andre steder, men det skal jo i hvert fall være mulig å sende skriftlige spørsmål om prioritering og få svar, og så vurdere.
9:33
SPEAKER_03: Norge er ikke tydelig på hvem de støtter nå, og sier gjerne at kandidaten ikke nødvendigvis er på bordet ennå, men det er jo en liste av folk som både har meldt seg, og så er det jo et roteringsordning, sånn at det er på en måte Latinamerika og Karibien sin tur da, i den forstand at man skal følge sånn, nå var det, nå har det vært Europa, det var Asia med Ban Ki-moon, og så Afrika før det med Kofi Annan, så nå er det på en måte Latinamerika og Karibien sin tur, og et tilleggstid dimensjonen er jo at det aldri har vært en kvinne som har vært FNs generalsekretær.
10:08
SPEAKER_03: Man mener jo, eller veldig mange mener at det er på tide da, så Michel Bachelet som har vært president i Chile og leder FNs høyekommissar for menneskerettigheter blant annet, regnes som en veldig sterk kandidat.
10:21
SPEAKER_03: Og en annen som heter Rebecca Grunspann som har vært vicepresident i Costa Rica og generalsekretær i UNCTAD, som er en FN-organisasjon som jobber med handel og gjeld og sånn.
10:33
SPEAKER_03: De ses på som sterke kandidater, men det er ikke sånn at denne roteringen må ikke skje.
10:45
SPEAKER_03: Det er bare en anbefaling, og vi vet jo at Trump har jo tidligere lansert Infantino fra Europa som en ny kandidat, og selv om du ler av det, så er det jo, altså USA har jo hatt mye makt, og dette med at det fikses på bakrommet, det har litt å si.
11:02
SPEAKER_00: Jeg bare orker ikke
11:03
SPEAKER_03: det.
11:04
SPEAKER_03: Selv om det var digg for fotball, å få infantino ut, så er det litt synd om man plutselig skal bare gå fra å lede sport til å lede på en måte FN.
11:11
SPEAKER_03: Ellers så er andre aktører som er interessante, er Rafael Grossi, som er direktør i Atomenergibyrået, og Maria Espinoza fra Ecuador, er de som nevnes som kandidater.
11:24
SPEAKER_03: Men det blir jo spennende å se da, og så blir det også spennende å se når man vet mer hva både Norge vil spørre kandidater på, og eventuelt hvem Norge støtter.
11:33
SPEAKER_03: Jeg skal innrømme at jeg ikke husker hvor åpent det er og hvor kjent det vil være hvem som blir støttet underveis, for det ender jo ofte med, altså til slutt med en sånn unison støtte til en kandidat fordi man har snakket sammen på bakgrunnen.
11:49
SPEAKER_03: Men det er jo et veldig viktig valg som åpner nå under unga da, om hvordan neste, eller hvem som skal være neste generalsekretær i FN, så det er også litt spennende å følge med
11:57
SPEAKER_00: på.
11:57
SPEAKER_00: Ja, kjempespennende.
11:58
SPEAKER_00: Jeg har aldri følt det her så veldig tett, så det blir gøy å følge med på.
12:01
SPEAKER_03: Det er jo sykt hvis FN klarer å endelig få en kvinnelig generalsekretær.
12:05
SPEAKER_03: Ja, det er på tide.
12:06
SPEAKER_03: Men USA har dratt en kvinnelig president, så det er nok sterke motkrefter også.
12:11
SPEAKER_03: Så det blir jo spennende å se hvordan det utarter
12:14
SPEAKER_00: seg.
12:15
SPEAKER_00: Ja, men det kunne vært et fint svar til Trump da.
12:16
SPEAKER_00: At resten av verden peker i retning av en kvinne i en tid hvor han stort sett peker på menn.
12:21
SPEAKER_00: Ja,
12:21
SPEAKER_03: samtidig så er USA så sterke at hvis USA trekker seg ut av mer av FN som en konsekvens, så er det uheldig for både samarbeid og selvfølgelig for fattige mennesker globalt.
12:31
SPEAKER_03: Så det blir spennende å
12:33
SPEAKER_00: se.
12:34
SPEAKER_00: Ja, men jeg så på de norske prioriteringene, jeg vil si at jeg synes det var veldig mye bra der, altså jeg synes det er bra, det er naturlig at FN-reformen er prioritert, men at menneskerettigheter, folkerett er så tydelig, fred, nedrustning, det trengs veldig tydelige stemmer for det nå, og så er ulikhet en del av det finansiering for utvikling som også er løftet der, og det jeg vil drikke fram, som jeg er kjempeglad for, er jo at Norge støtter dette internasjonale panelet for måling av ulikhet etter modell fra FNs klimapanel nå får vi FNs ulikhetspanel som er helt fantastisk og jeg er så fornøyd med at Norge har vært med å legge til rette for dette sammen med Spania, Sør-Afrika og Brasil, veldig progressive land på ulikhet og så er jo den store spenningen hvor mange land blir med på den lanseringen, hvor mange stiller seg bak og sånn, men det kommer hvertfall på plass og Norge støtter det og det vil gi oss langt bedre statistikk, og forhåpentligvis ta ned litt av politikken i sånn, hvordan ser dette egentlig ut?
13:44
SPEAKER_00: At man kan få litt felles virkelighetsforståelse.
13:46
SPEAKER_03: Ja, og fokusere kanskje mer på de på toppen, hvor mye skyld de har i den globale ulikheten kontra de fattige.
13:54
SPEAKER_03: Det er noen som stikker veldig fra.
13:55
SPEAKER_03: Og så tenker jeg bare, man kan si det er fjass det, men det at Norge og USA og små stillehavsøyer møtes, sitter i i en generalforsamling sammen.
14:07
SPEAKER_03: Det er jo ikke så mange andre aktører, mange andre steder hvor alle landene er samlet, så det må vi jo liksom være noen da.
14:14
SPEAKER_03: Så det tenker jeg uansett er et fint prinsipp, at land kommer sammen og prater og ser hvor man finner felles løsninger i en tid hvor det ikke er så mye arener for sånn.
14:24
SPEAKER_03: Så vi heier på unga
14:27
SPEAKER_00: her ute i verden.
14:27
SPEAKER_00: Og jeg må bare si det, vi spiller inn på onsdag, og i går var jeg på et arrangement i regi av Helsingforskomiteen og NorskPenn om menneskelighetssituasjonen i Tyrkia.
14:37
SPEAKER_00: Og der var det LHBTQ-aktivister som hadde kommet til Norge, og tilfeldigvis valgte Erudan å sette i gang en stor aksjon mot LHBTQ-miljøet i Tyrkia i helga.
14:50
SPEAKER_00: Det er over 160 som er sikta, det er masse nattklubber for skjeve som er stengt, det er masse organisasjoner som er stengt, nettsidene er lagt ned.
14:58
SPEAKER_00: Veldig sterkt å møte de og se hva de står i, og da er den støtten utenfra at noen står opp for menneskerettigheter i det internasjonale klimaet betyr nå.
15:07
SPEAKER_00: Det betyr så mye for de menneskene som er utsatt.
15:11
SPEAKER_00: Så jeg tar en anbefaling nå.
15:14
SPEAKER_00: Det er demonstrasjon på fredag klokka tre utenfor den tyrkiske ambassaden.
15:18
SPEAKER_00: Jeg skal dit og støtte hele BTQ-miljøet i
15:21
SPEAKER_03: Tyrkia.
15:23
SPEAKER_03: Kult.
15:23
SPEAKER_03: Det høres bra ut.
15:23
SPEAKER_03: Men da holder vi oss litt på FN-sporet og vi nå får inn dagens gjest.
15:30
SPEAKER_03: Og inn i studio har vi fått Tove Gravdal.
15:32
SPEAKER_03: Velkommen.
15:33
SPEAKER_03: Takk skal du ha.
15:34
SPEAKER_03: Kan ikke du si litt om hvem du er?
15:36
SPEAKER_02: Jeg er mangeårig utenriksjournalist og har jobbet i flere publikasjoner, skriver mye for Morgenbladet, og så er jeg forfatter og har gitt ut nå min fjerde bok, og den handler om
15:50
SPEAKER_03: tryggveli.
15:51
SPEAKER_03: Jeg har blitt skrevet både om fredsforhandlinger i Kolumbia, om Norges tid i Sikkerhetsrådet i FN, og nå altså en bok om tryggveli i FNs første generalsekretær.
16:01
SPEAKER_03: Hva fikk deg til å skrive denne boka?
16:03
SPEAKER_02: Jeg fikk ideen for mange år siden da jeg møtte Guri Li Sekkendorf, som var den siste gjenlevende av Trygve Lis tre døtre.
16:12
SPEAKER_02: Hun bodde i New York, hadde bodd der helt siden familien flyttet dit i 1946, og hun hadde helt siden Trygve Li døde i 1968 så hadde hun holdt på å skrive en bok om faren.
16:26
SPEAKER_02: Men hun klarte det ikke, det ble vanskelig for henne, og så møtte hun meg da jeg jobbet for den norske FN-delegasjonen i New York i 2002, og da hadde jeg nettopp gitt ut en bok om champagne, og hun likte champagne, og så kunne jeg da tydeligvis å skrive norsk, så hun syntes at jeg var en ideell person til å skrive boken, eller være ghostwriter, som det heter da, for hennes bok om faren.
16:51
SPEAKER_02: Men jeg forstod ganske fort at hun ønsket nok å tegne et ganske vakkert bilde av faren, og var ikke så veldig åpen for...
16:59
SPEAKER_02: kritisk blikk på farens virke, så det takket jeg nei til, men hun hadde jo sådd et frø, og det har vært en fantastisk hjelp for meg at jeg har fått kontakt med hennes to sønner, som etter at moren døde i 2010, tok vare på alle hennes papirer, og de bare ga meg frit leide til å komme og grave gjennom de 20 boksene som de hadde tatt vare på med fulle av papirer, blant annet private brev mellom Trygve Li og Guri, som da bodde i New York, etter at han flyttet tilbake igjen til Norge i 1953.
17:41
SPEAKER_02: Det var en helt uvurderlig skatt som hjalp meg veldig i arbeidet med boken.
17:51
SPEAKER_02: Motivasjonen har jo vært at det er veldig lite om Trygve Li.
17:59
SPEAKER_02: mye materiale, men det har ikke vært skrevet noen ordentlig biografi om han, og så er det skrevet en del feil, en del anekdoter, der etterlatt et inntrykk av at han var en middelmådighet som FNs generalsekretær, at han var hissig, temperamentsfull, hadde mindreveidighetskomplekser og så videre, og etter hvert som jeg grav lovde meg inn i historien om Trygve Li, så fant jeg ut at mye av det som blir sagt om han, det stemmer
18:34
SPEAKER_00: ikke.
18:36
SPEAKER_00: Vi snakket om det før du kom inn i studio, fordi jeg trillet mye barnevagn forbi den der statuen på Furuset og lurt på hvorfor har vi lært så litt om denne veldig sentrale personen i internasjonalpolitikk, første generalsekretæren i FN etter krigen.
18:50
SPEAKER_00: Jeg har på en måte lurt på om det har vært noe galt, eller noe man ikke vil snakke om.
18:56
SPEAKER_00: Hva tror du er grunnen til at vi ikke har hørt mer om han?
18:59
SPEAKER_00: Det er flere
18:59
SPEAKER_02: altså han gjorde det jo vanskelig for seg selv på en måte, fordi det er ikke noe tvil om at han var en veldig fremoverlent type og kanskje ganske høy på seg selv.
19:11
SPEAKER_02: Og som FNs generalsekretær så han hadde jo omgang med de mektigste personene i hele verden og da han kom tilbake igjen til Norge 1953 så tok han det vel som en selvfølge at han skulle få posisjoner i partiet som da satt i Arbeiderpartiet Teksting av Nicolai Winther og den første om den første om året i FN eller om årene i FN og så tre bøker om om krigen så han teppela på en måte minnelitteraturen da med sin egen versjon av den dette er jo bøker som er referanseverk både for historikere og det blir jo mye sitert når det gjelder hendelser under krigen og så videre så det er en del av historien, og når det gjelder FN, så han fikk jo noen fiender i FN, og han, en av dem var en nær medarbeider av han, Brian Urquhart, som senere ble vicegeneralsekretær i FN, og som, altså de to må, de var nær hverandre til å begynne med, og så må de ha blitt uvenner på et tidspunkt, og det skjer jo.
20:52
SPEAKER_02: Og han var en britte som sikkert syns at Trygve Liv var det både plump, snakket dårlig engelsk, og han skrev noen, ja, i to bøker så skrev han om Trygve Li, og det han skrev var veldig stygt.
21:09
SPEAKER_02: Det er han som er kilde for at Trygve Li hadde mindre verdighetskomplekser, ikke hadde hverken intellektuelle eller personlige egenskaper til å være FNs generalsekretær, og han har på mange måter formet det ettermelde til Trygve Li som fortsatt eksisterer i FN, og så ble han dessverre overskygget av Dag Hammarskjøl, som jo var en stor intellektuell kapasitet, og som døde før han også, i likhet med Trygve Lie, ble fullstendig personanongrata av Sovjetunionen, og dermed ikke kunne jobbe i FN.
21:50
SPEAKER_02: Trygve Lie gikk jo av som FNs generalsekretær, fordi han ble oversett av Sovjetunionen.
21:57
SPEAKER_02: De svarte listene Da Trygvely gikk inn for at FN skulle gi autorisasjon til en vapnet aksjon i Korea.
22:12
SPEAKER_02: Etter at Nordkorea invaderte Sør-Korea, så støttet Trygvely en amerikanskledet militæroperasjon for å drive nordkoreanerne tilbake.
22:24
SPEAKER_02: Det tålte ikke Sovjetunionen.
22:26
SPEAKER_02: Da ble Trygvely personen av Nongre.
22:29
SPEAKER_02: Men alt dette var jo alt for langt for å forklare hvorfor han har blitt glemt av ettertiden.
22:39
SPEAKER_02: Det er nok en kombinasjon av flere ting, men også det at han selv gjorde det litt vanskelig for seg å bli likt i visse kretser.
22:52
SPEAKER_03: Det er jo klart at hvis du lager så mange biografier om deg selv, og så sier du noe om hvem du er, og det passer kanskje ikke med hvordan Arbeid bør til ville fremstille seg selv på 50- og 60-tallet i Norge.
23:03
SPEAKER_03: Men undertitelen på boka er jo byggherre i krig og fred.
23:07
SPEAKER_03: Og da er det jo to ting jeg gjerne lurer på.
23:10
SPEAKER_03: Det første er i krig, altså hvordan var han når dette kall krig på en måte begynte?
23:16
SPEAKER_03: Hvordan klarte han å mekle ulike sider?
23:18
SPEAKER_03: Var det det som gjorde det så vanskelig for han?
23:20
SPEAKER_03: Og mer praktisk, han var jo en slags byggherre operasjonelt også for FN-bygningen i New York.
23:27
SPEAKER_03: Så kan du si litt om dette, hva du mener med byggherre i krig og fred.
23:30
SPEAKER_02: Ja, og det er egentlig en lang historie.
23:34
SPEAKER_02: Jeg tenkte på det når jeg gikk ned hit til studio, for da gikk jeg forbi det klassiske OBOS-bygget her oppe på Hammersborg.
23:41
SPEAKER_02: Trygve Lie ble i 1928 styreleder for OBOS.
23:47
SPEAKER_02: Det som da het noe annet, men som var forløperen til OBOS.
23:51
SPEAKER_02: Så allerede der fikk han erfaring med å bygge, rett og slett.
23:55
SPEAKER_02: En viktig del av norsk historie.
23:59
SPEAKER_02: Og så ble han jo...
24:04
SPEAKER_02: Han var jo da...
24:06
SPEAKER_02: jurist, eller den første juridiske konsulenten i LO.
24:09
SPEAKER_02: Han bygget altså opp LOs juridiske kontor, og var veldig, veldig sentral i veldig mye av det LO var engasjert i, fra 1922 til han ble justisminister i 1935.
24:20
SPEAKER_02: Bare
24:21
SPEAKER_00: hovedavtalen er jo en kjempestor ting.
24:24
SPEAKER_00: Ikke som han var med på.
24:26
SPEAKER_02: Og han var, så vidt jeg har forstått, av de som kan mer om det enn meg, så var han en helt sentral person i å få hovedavtalen på plass i 1935.
24:36
SPEAKER_02: Og Og som utenriksminister i eksilregjeringen i London, så var han jo helt sentral i å etablere den utenrikspolitikken som vi lever med i dag.
24:48
SPEAKER_02: Før krigen var jo Norge nøytralt, og det var helt vesentlig både for Arbeiderpartiet og flertallet av partiene på Stortinget, å være nøytralt.
24:58
SPEAKER_02: Men Trygve Li sa allerede i desember 1940 at vi må også i fredstid alliere oss med partnere som kan gjøre Norge tryggere.
25:12
SPEAKER_02: Vi må vende oss til et atlantisk partnerskap, altså da først og fremst Storbritannia og USA.
25:18
SPEAKER_02: Så han banet veien for det som senere ble et norsk NATO-medlemskap.
25:25
SPEAKER_02: Og så gikk han litt tilbake på det, fordi mot slutten av krigen så lanserte han det som kalles brobygingspolitikken, altså det å ha et godt forhold til Sovjetunionen selv om Norge var alliert med Storbritannia, og USA.
25:40
SPEAKER_02: Og så endret det seg litt da han ble FNs generalsekretær, for da måtte han balansere litt mer.
25:46
SPEAKER_02: Han ble litt mer kritisk til NATO-medlemskap, fordi han måtte også pleie forholdet til Sovjetunionen.
25:55
SPEAKER_02: Men det viktigste han gjorde som byggeherre, det var jo selvfølgelig å bygge FNs hovedkvarter i New York, som er et fantastisk monument over Trygveli, som jeg synes står seg veldig, veldig godt i dag også.
26:08
SPEAKER_02: Det er en et veldig, veldig fint hovedkvarter.
26:10
SPEAKER_03: Og det var jo overraskende å lese at jeg hadde jo tenkt at ja, han fikk startet den prosessen, men hvor på en måte man får nesten inntrykk av at han sto med vesten på og var, han var der og så planen og la prosjekten og sånt som en generalsekretær i FN.
26:25
SPEAKER_03: Var det noe han bare tok på seg i kraft av å være generalsekretær, eller var det eller var det lå det i mandaten til generalsekretær på den tiden at man skal bygge et hovedkvarter?
26:37
SPEAKER_02: Ja, det hadde han absolutt mandat til å gjøre, men han kunne jo ha delegert ansvaret, men jeg tror Trygve Li var så glad i å være liksom, ha hendene på rattet, når det gjaldt særlig den byggingen, han var veldig glad i å få ting gjort og det å bygge et sånt togkvarter det er jo veldig synlig og så gjorde han, men det som var kanskje det viktigste han gjorde, det var jo å skaffe seg gode alliansepartnere, altså alle som kjenner litt til New York Bare tenk på hvor lang tid det har tatt å reise et nytt regjeringskvartal her i Oslo.
27:13
SPEAKER_02: Dere kan tenke dere hvilken heksegryte det er å bygge noe som helst på Manhattan, og det var det i 40-årene, og som det er i dag.
27:23
SPEAKER_02: Men han, jeg tror han forstod litt sånn intuitivt hvilke knapper han skulle trykke på, så han greide å skaffe seg allianspartnere.
27:31
SPEAKER_02: Først og fremst William O'Dwyer som var borgermester, dernest kanskje enda viktigere, Robert Moses som var byplansjef, og som var helt skandaløst mektig i New Yorks historie.
27:47
SPEAKER_02: Og uten han ville ikke noe skje i New York.
27:50
SPEAKER_02: Og så ble han også venn med Nelson Rockefeller og faren hans, John D.
27:54
SPEAKER_02: Rockefeller Jr., som da skaffte veie pengene til å kjøpe den tomta som FN står på i dag.
28:01
SPEAKER_02: Og ved hjelp av disse mektige personene så greide han å få å få gjennomført det byggeprosjektet.
28:11
SPEAKER_02: Det tror jeg faktisk ikke så mange andre hadde greit.
28:14
SPEAKER_02: Det er en ganske unik historie.
28:18
SPEAKER_00: Nå har vi snakket en del om de negative egenskapene hans, men han har jo hatt noen veldig gode egenskaper som klarte å komme i alle disse sentrale posisjonene opp frem mot krigen og etter krigen.
28:29
SPEAKER_00: Jeg får veldig inntrykk av at han var veldig god til å knytte kontakter, god til å jobbe mye, få ting gjort.
28:35
SPEAKER_00: Hvilke andre egenskaper var det som gjorde at han kom i de
28:38
SPEAKER_02: Ja, han var litt unorsk på det at han var så sosial og flink til å ta kontakt med folk.
28:46
SPEAKER_02: Og det ser du allerede i de dramatiske dagene i april-mai 1940, da regjeringen var på flukt, så er det ikke bare han, men også andre kilder som viser at det var han som snakket med de brittiske offisierne og drev med så mye.
29:08
SPEAKER_02: småprating som jo ofte leder til at du får viktig og nyttig informasjon da.
29:13
SPEAKER_02: Og jeg kan godt se for meg at andre regjeringsmedlemmer kanskje var litt mer innersluttet.
29:19
SPEAKER_02: Nygaardsvold var jo kjent for å være en mye mer innersluttet, altså statsministeren var mer innersluttet enn det i hvert fall Trygve Li var.
29:27
SPEAKER_02: Og det vi så det som skjedde i London var også at Trygve Li ble veldig fort venn med viktige personer.
29:36
SPEAKER_02: Og han spilte tennis med utenriksminister Anthony Eden, og det er ingen tvil om at Trygve Lys sosiale evner var med på å smøre forholdet til den brittiske regjeringen, som var helt avgjørende.
29:53
SPEAKER_02: Så han hadde disse sosiale egenskapene, og han var veldig flink.
29:56
SPEAKER_02: Han inviterte folk på middag og gjørde skoene hans.
30:00
SPEAKER_02: Det var en veldig, veldig viktig del av dette diplomatiet som foregikk ved middagsbordet deres.
30:08
SPEAKER_02: Og Han var også flink til å gi folk oppmerksomhet, sende gaver til den amerikanske ambassadøren i London for å smøre disse relasjonene.
30:19
SPEAKER_02: Han var veldig utholdmodig, som jo var krevende for noen som syntes han tok litt kjappe snarveier.
30:34
SPEAKER_02: Men det førte også til at han fikk ting gjort, og han forventet av andre at de fikk ting gjort.
30:41
SPEAKER_02: Og han hadde et ganske hissig temperament, så jeg tror han jo skremte noen, fordi de visste at hvis de ikke gjorde som han sa, så kunne han bli ganske bøs.
30:53
SPEAKER_00: Det var en artig scene i boka hvor han ligger og er syk, og så driver han og ringer til familiemedlemmer og andre som jobber der, med å komme med ting til senga, og er utålmodig på at det ikke skjer fortere.
31:03
SPEAKER_00: Det er en artig bilde.
31:05
SPEAKER_02: Og det er jo datteren Mette, yngste datteren Mette, er jo en viktig kilde til farens hissige temperament.
31:12
SPEAKER_02: Hun beskriver det ganske levende i flere av brevene hun skrev til storiesøsteren i Norge.
31:17
SPEAKER_03: Men det er jo en, han var jo en mann eller gutt som kom fra enkle kår, født på Grynerløkka, og han hadde jo en, jeg får inntrykk, eller du skriver, du ser på han som en veldig pragmatiker, men han må jo ha hatt en slags ideologisk reise også, for han tok jo bryllupsreisen sin med kona til Lenin blant annet, og han endte jo da opp med å nesten bli personen av non grata av Sovjetunionen, så hvordan var det, hvordan tenker du hans ideologiske fundament var, og hvordan utviklet det seg gjennom fra 20-tallet og da frem til han ikke hadde kunnet være sekretær?
31:55
SPEAKER_02: Det er en kjempeinteressant historie, og jeg synes at et aspekt ved Trygve Lis historie er at det går veldig parallelt, altså det sier veldig mye om Arbeiderpartiets historie i det 20-århundre, fordi Trygve Li begynte jo som en han var en ganske moderat arbeiderpartipolitiker i sin ungdom da han var aktiv i Akers Arbeiderparti som det het altså Grorø hvor han bodde da lå jo utenfor Kristiania så det var en del av Akershus og Aker kommune og så i 1918 så kom jo de radikale til makten i Arbeiderpartiet med Kyrre Grepp og Martin Tramæl og Og da fulgte Trygve Li med dem.
32:41
SPEAKER_02: Så jeg argumenterer jo i boken for at han var nok også langt på vei en opportunist.
32:46
SPEAKER_02: Fordi han så, da var han altså 22 år gammel i 1918, og han så hvor vinden var, og så likte jeg at Susanne Martin Tranmer var kul, han var jo en stor agitator.
33:01
SPEAKER_02: Så han snudde ryggen til sine mer moderate venner i Aker og sa, nei, ja, nei, jeg er følger dem og gikk da i en ganske radikal retning.
33:14
SPEAKER_02: Og da ble han ansatt etter hvert ved partikontoret her på Jongstorvet, og han ble da utvalgt, eller valgte til å være med som sekretær på denne reisen til Moskva i 1921, hvor Arbeiderpartiet da skulle strømlinjeformes i kommentarens og det sovjetiske bildet.
33:41
SPEAKER_02: Og så vet vi jo hva som skjedde i 1923, da Arbeiderpartiet brøt ut av kommunitæren, og det ble splittelse i Arbeiderpartiet, og Kommunistpartiet ble dannet.
33:54
SPEAKER_02: Og da var Trygve Li med hovedstrømmen.
33:58
SPEAKER_02: Han fulgte fortsatt av Martin Tranmæl, og frem til da, jeg tror først og fremst at at Trygve Li var mer av en sånn pragmatiker en opportunist mer enn en omvist ideolog i den perioden og i årene som LO-advokat så var han igjen kanskje først og fremst pragmatisk han var flink til å fremforhandle forlik og ble kjent for å være en sånn pragmatisk politiker og så er det jo interessant da å se at han til krigen og etter at han kom tilbake igjen til Norge i 1953, og igjen han var jo fortsatt aktiv i Arbeiderpartiet og kom tilbake igjen i regjering som industriminister i 1963.
34:50
SPEAKER_02: Og da tilhørte han jo definitivt høyresiden i Arbeiderpartiet, så til de grader at han ble mistenkelig gjort av partifeller som syntes at han kunne like godt ha vært en høyremann, tror jeg.
35:04
SPEAKER_00: Men hva var det som overrasket deg aller mest med å jobbe med denne boka?
35:07
SPEAKER_02: Det var mangfoldet i Trygve Lis virke og den betydningen han har hatt innenfor mye mer enn det å etablere FN og altså det han gjorde som utenriksminister har jo vært kjent, men den rollen han spilte både som LOs juridiske rådgiver men også i årene da han kom tilbake han var jo fylkesmann i Oslo Akershus fra 1955 til 1963 og Det er helt åpenbart at han utrettet veldig mye som fylkesmann, både når det gjaldt strømforsyning, infrastruktur, brobygging, sykehus på Lørenskog, var det han som igjen bygget, og hadde ansvaret for i hvert fall.
35:52
SPEAKER_02: Og så var han veldig viktig som en av garasjens rydde gutt i regjering, og han etter Kings Bay-skandalen.
36:05
SPEAKER_02: Og så trodde jeg den begynte å nærme meg slutten av livet hans, at nå kan det ikke være mer, nå må han da liksom trekke inn årene.
36:13
SPEAKER_02: Neida, da viste det seg at han var helt avgjørende for å få reist hen i Onstad kunstsenter, fordi han var en god venn av Sonja Henne og Nils Onstad, og han var liksom, han smurte forholdet mellom dem og byråkratene i Bærum kommune, og var definitivt veldig viktig for å få reist også det kunstsenteret.
36:32
SPEAKER_02: Så det er så mangfoldet i virksomheten hans, som å overrasket meg veldig at han holdt på med så mye forskjellig.
36:42
SPEAKER_00: Vi må over til å snakke om FNs generalforsamling som starter veldig snart, og i den sammenhengen har vi fått dagens innringespørsmål fra leder i FN-sambandet, Katharina Bu.
36:51
SPEAKER_00: Så vi kan jo starte med å høre hennes spørsmål.
36:55
SPEAKER_01: Hei Tove, Katharina fra FN-sambandet her.
36:58
SPEAKER_01: Gratulerer så mye med bok.
37:01
SPEAKER_01: Hvilke forventninger har du til Norges deltakelse på FNs generalforsamling i år?
37:06
SPEAKER_01: Og hvilke lærdommer fra Tryggveli bør Norges delegasjon ha med i bagasjen?
37:12
SPEAKER_02: Ja, det er jo veldig, veldig krevende å jobbe i FN nå.
37:19
SPEAKER_02: Det er vel UD selv som sier at FN nå står opp i en eksistensiell krav krise, så det er ganske tøft, og for land som Norge, som er en trofast støttespiller for FN, og for oss er jo også FN veldig viktig, så er det ganske krevende å skulle forsvare både FNs eksistens og fremtid, og ikke minst forsvare de prinsippene som FN jobber etter, altså folkeretten, overnasjonalt samarbeid, det å finne løsninger på alt fra klimakrise til hvordan vi skal håndtere pandemier.
38:01
SPEAKER_02: Nå kom jo KI-regulering, som jo FN ligger veldig, veldig, er en ideell organisasjon for å lage felles kjøreregler internasjonalt.
38:14
SPEAKER_02: På samme måte som FN jo har ansvaret for felles kjøreregler når det gjelder sivil luftfart, meteorologi og så videre.
38:25
SPEAKER_02: Så FN er jo en veldig, veldig god og viktig organisasjon, men dessverre så er den jo aldri bedre enn det medlemslandene ønsker at organisasjonen skal være, og det er også de store medlemslandene, altså de store mektige nasjonene som langt på vei avgjør hvor effektivt FN kan være.
38:53
SPEAKER_02: Og USA har jo vært FNs garantist i alle de årene, både økonomisk og ikke minst når det gjelder forsvaret av folkeretten og de normene som FN opererer etter.
39:07
SPEAKER_02: Og nå er det jo USA som er FNs største trussel under Donald Trump, og det er veldig dramatisk for FN.
39:15
SPEAKER_02: Så for Norge nå, og likesinde land, så handler det jo veldig mye om å prøve å bevare det som bevares kan.
39:26
SPEAKER_02: Når det gjelder kamp for å ha respekt for menneskerettigheter, kamp for å motarbeide seksualisert vold i konflikt, når det gjelder kampen for demokrati, minoriteters rettigheter, alle disse tingene som nå er virkelig på defensiv, altså forsvaret av disse prinsippene er virkelig på defensiven.
39:51
SPEAKER_02: USA har meldt seg ut av Det er vel rundt 30 FN-organisasjoner og avtaler som stort sett handler om disse tingene.
40:00
SPEAKER_02: Demokrati, klima, menneskerettigheter.
40:03
SPEAKER_02: Og det er fryktelig dramatisk i kombinasjon med et Russland som jo bare gir fullstendig blaffen i FN-pakten ved denne forferdelige krigføringen i Ukraina.
40:14
SPEAKER_02: Og et Kina som jo er totalt uinteressert i ytringsfrihet og menneskerettigheter.
40:22
SPEAKER_02: Så det er krevende nå.
40:24
SPEAKER_02: Men det Norge må gjøre er jo selvfølgelig å alliere seg med likseende land, kanskje skaffe seg nye allianspartnere i Latinamerika og Afrika og Asia, som er interessert i å kjempe for de samme prinsippene, og virkelig jobbe beinhardt for å bevare det man har oppnådd.
40:49
SPEAKER_02: Jeg tror ikke det er realistisk å tenke på at vi liksom kommer til å rykke fremover når det gjelder forsvaret av de prinsippene som Norge liker å kjempe for, men at vi i hvert fall må bevare det som er oppnådd.
41:06
SPEAKER_03: Det er jo også et valg av ny generalsekretær i FN som skal skje i høst.
41:12
SPEAKER_03: Så jeg lurer litt på, kan Trygve Li fungere som en inspirator for neste generalsekretær, og hvordan ser hvilke egenskaper må en generalsekretær i FN ha for å gjøre jobben så godt som mulig?
41:29
SPEAKER_02: Det er jo ingen tvil om at valget av ny generalsekretær kommer til å dominere det toppmøte i FN som skal pågå med alle statslederne til stede fra mandag av.
41:43
SPEAKER_02: Og til spørsmålet til Katarina, hva både Norge og FN kan hente av erfaringen med Trygve Li, så er jo rammevilkårene litt annerledes i dag enn det var den gangen.
41:59
SPEAKER_02: Trygve Li hadde klippekort hos president Harry Truman, og da Eisenhower ble valgt til ny president i 1952, noe av det første han gjorde etter at han ble valgt, var å komme på besøk til FN.
42:12
SPEAKER_02: Og sånn er det jo ikke nå.
42:14
SPEAKER_02: Antonio Guterres, avtroppende generalsekretær, han har aldri vært i det hvite hus, eller han har i hvert fall ikke vært invitert av presidenten, hverken av Trump eller
42:23
SPEAKER_00: Biden.
42:23
SPEAKER_00: Det er ganske utrolig.
42:24
SPEAKER_02: Det er helt utrolig, og han har i mye, mye mindre grad enn Trygve Li hadde adgang til verdens statsledere, dessverre.
42:37
SPEAKER_02: Så det er jo grenser for hvor langt man kan parallellføre, men det jeg tror er veldig viktig å lære av Trygve Li er nettopp den evnen til å snakke med alle og ønske om å snakke med alle, inkludert disse som ikke er velkommen inn i FN-systemet.
42:55
SPEAKER_02: For eksempel tok han imot en delegasjon fra maoist Kina i 1950, til tross for at maoistene ble nektet å overta Kinas sete i FN.
43:10
SPEAKER_02: Han drev kontinuerlig med nye initiativer, forsøk på å drive FN i en retning som han mente var riktig, så var jo motkreftene mange den gangen også.
43:29
SPEAKER_02: Og han var jo i likhet med i dag redd for at FN skulle gå i oppløsning.
43:34
SPEAKER_02: Så det var kritisk den gangen også.
43:39
SPEAKER_02: Men for en ny generalsekretær så må det være viktig nettopp å ha den evnen til å snakke med folk og skaffe seg alliansepartner, ikke minst.
43:50
SPEAKER_02: For det er en av de kritiske punktene til Guds tror jeg nok at han ikke har vært flink nok til å alliere seg med de som ønsker FN, eller som vil FN vel, og sikre en slagkraftig allianse som kan motvirke dette hardkjøret fra Trump og andre.
44:12
SPEAKER_02: Og det er jo mange, du har hele den afrikanske delen med 54 land i FN, du har Latinamerika, de fleste er europeiske land, vil jo FN vel.
44:24
SPEAKER_02: Og det blir jo en ganske slagkraftig gruppe av land når de samler krefter og får en ny generalsekter.
44:30
SPEAKER_02: Det blir kjempeviktig å sørge for å holde seg inne med disse landene og gjøre det til en slagkraftig enhet innen de FN som kan motvirke disse negative kreftene.
44:49
SPEAKER_00: Vi må snart gå inn for landing.
44:51
SPEAKER_00: Jeg lurte på om Vi snakket litt om også før du kom inn, muligheten Trump har for å på en måte ødelegge, det er jo snakk om at kanskje man må få først det kvinnelige generalsekretæren.
45:00
SPEAKER_00: Hvor avgjørende er USA i valget av ny generalsekretær?
45:03
SPEAKER_02: Dessverre er det jo USA helt avgjørende.
45:06
SPEAKER_02: Så når Trump sier at han vil ha Infantino og FIFA-sjefen, så kan vi dessverre ikke helt avvise det.
45:16
SPEAKER_02: Nå tror jeg ikke det blir aktuelt, men det er i hvert fall sikkert at de Trump ikke vil ha, for eksempel Michelle Bachelet, den tidligere presidenten i Chile.
45:27
SPEAKER_02: Hun er en av de offisielle kandidatene nå, men hun kommer ikke til å bli generalsekretær, fordi hun er for fri abort, og det er det sterke krefter i Trumps administrasjon som ikke godtar, og i tillegg har hun jo på en måte lagt seg ut med Kina også, fordi hun har kritisert mennesket til sprudd mot uigurene i Kina.
45:52
SPEAKER_02: Hun var jo tidligere høykommissar for menneskerettigheter.
45:57
SPEAKER_02: Så dessverre vil USA ha en veldig tung stemme, men det vil også Kina og Russland, og det har jo også i prinsippet Storbritannia og Frankrike som vetomakter.
46:10
SPEAKER_02: Men det vi lærte av både valget av Trygve Li og hans etterfølger Dag Hammarskjøl, det er jo at begge de to var jo sånne kompromisskandidater.
46:19
SPEAKER_02: De var jo helt stillestand i FNs sikkerhetsråd, som i praksis avgjør dette.
46:28
SPEAKER_02: Både i 1946 da de skulle velge den første, og i 1953 da de skulle velge nummer to.
46:34
SPEAKER_02: Og i begge tilfeller så trodde nok vetomaktene at de valgte en generalsekretær som de langt på vei kunne styre, og som kom fra et lite land og som skulle i Trygve Lis tilfelle være mer sekretær enn general.
46:50
SPEAKER_02: Og Trygve Li albut seg jo mer politisk rom enn det stormaktene syns det var syns det var komfortabelt i perioder, og Dag Hammarskjøl var jo en stor overraskelse, for han var jo en ganske ukjent byråkrat og politiker uten portefølje i Sverige, og så ble han liksom trukket frem av det var franskmennene som foreslo han, og så tenkte de ja, ja, han blir vel en grei administrator av FN, og så vi Han var jo i enda større grad en tryggvillig politisk, og tok veldig mye politiske initiativer i den perioden han var generalsekretær.
47:31
SPEAKER_02: Så det kan hende at det samme skjer igjen, at de finner en kandidat som til synligheten er anonym og ubetydelig, men som forhåpentligvis kan vise seg å ha et potensial.
47:48
SPEAKER_00: Det får vi håpe på.
47:50
SPEAKER_00: Men da vil jeg bare si tusen takk for at du kom.
47:52
SPEAKER_00: om å få skrevet denne boka.
47:53
SPEAKER_00: Jeg tenker det er kjempebra og får en veldig fin prat.
47:56
SPEAKER_00: Tusen takk.
47:56
SPEAKER_00: Takk skal dere ha.
47:59
SPEAKER_03: Det var et spennende intervju med Tove Graudal, som da har en bok ute som da heter Tryggvelig byggherre i krig og fred, som jeg anbefaler alle å løpe og kjøpe for å lære mer om hvordan FN ble til og hva som skjedde i første
48:13
SPEAKER_00: årene.
48:14
SPEAKER_00: Enig, og også for alle som er interessert i arbeiderhistorie, så var det veldig interessant hvordan man lagde hovedopptalen for eksempel.
48:21
SPEAKER_00: Så det er gøy for folk som er opptatt av det.
48:26
SPEAKER_00: Men nå skal vi over i anbefalinger.
48:28
SPEAKER_00: Hvilken anbefaling har du denne uka?
48:29
SPEAKER_03: Ja, det var jo 25 år siden terrorangrepet, 11.
48:33
SPEAKER_03: september for bare et par uker siden, og The Continent, som da er et slags nettsted for Afrika, har jo ukendelig magasin.
48:42
SPEAKER_03: Jeg vet at hele nettsiden har du anbefalt før, men jeg bare ville trekke fram denne siste utgaven som heter The Africa that 9-11 made, for den tar for seg på en måte, altså vi vet jo veldig mye om 9-11 fra det amerikanske perspektivet, og vi har jo hatt denne anbefalingen til en podcast her, en blowback om hva som førte til invasjonen i Irak og koblingen til 9-11 og sånt.
49:08
SPEAKER_03: Men The Continent tar på en måte det afrikanske perspektivet, altså hva var koblingen til Afrika under 9-11, og viser hvordan 9-11 førte til enorme endringer på det afrikanske kontinentet, og hvordan også USA var veldig dypt inne på det kontinentet for å gjøre counterterrorism flere artikler både knyttet til Osama Bin Ladens første angrep var jo i Kenya i 1988 og det var jo masse penger som gikk til counterterrorism etter 2001 man har jo Gaddafi i Libya som jo er en interessant type fordi han var jo først en alliert med USA fordi han kjempet også mot en sånn islamisk opprørsgruppe i Libya og så snudde jo det når han falt i 2001 Mye av hverdagslivet ble jo også veldig endret med overvåkninger.
50:07
SPEAKER_03: Man har dette Havala-systemet i Nigeria, som er en slags lånesystem som er veldig basert på tillit, hvor man låner penger og så bestemmes renta senere.
50:21
SPEAKER_03: Men dette ble sett på som så uformelt og så potensielt farlig at det kan føre til sponsing av terrorisme.
50:29
SPEAKER_03: Så det å prøve å formalisere låneøkonomi i en del fattige land, det hadde jo katastrofale folk, følger for en del fattige som ikke hadde tilgang på kredit gjennom formelle, altså gjennom banksystem og sånt.
50:42
SPEAKER_03: Så mange, et godt magasin generelt, men særlig den 9-11-utgaven, for det breder litt ut perspektivet.
50:51
SPEAKER_03: Også i Somalia med Al-Shabaab og sånn, hvordan det kom opp på dagsorden også etter 9-11.
50:57
SPEAKER_03: Så det er virkelig stort inntrykk på et viktig kontinent.
51:00
SPEAKER_03: Det var en kul sånn forside med da dette angrepet på tvillingtårnet i USA formet inn i kart over Afrika.
51:07
SPEAKER_03: Så The Africa 9-11 Made, en helt gratis magasin fra The Continent.
51:13
SPEAKER_03: Du går bare inn på thecontinent.org og så kan du lese om det.
51:16
SPEAKER_03: Det lærer du masse om, og også andre ting om hva som skjer på det afrikanske kontinentet.
51:22
SPEAKER_00: Det er veldig bra.
51:23
SPEAKER_00: Jeg leser det hver uke, og man kan abonnere på det og få det som pdf.
51:26
SPEAKER_03: Ja, de hadde jo også i samme takt om en som du vel nevnte litt tidligere i
51:32
SPEAKER_00: dag.
51:32
SPEAKER_00: Ja, så veldig bra, og de har en veldig fin quiz, som er uten fasit, så jeg må putte spørsmålene inn i KI faktisk, for å få svarene.
51:42
SPEAKER_03: Det er såpass vanskelig,
51:43
SPEAKER_00: jeg.
51:43
SPEAKER_00: Men det er en gøy quiz.
51:46
SPEAKER_03: Ja, hva er din anbefaling?
51:47
SPEAKER_00: Jo, jeg har en medium film, medium minus film, men den passer så bra til dagens tema, så derfor anbefaler jeg den likevel.
51:56
SPEAKER_00: Den ligger på TV2 Play, og det er filmen Hammarskjøl, om Dag Hammarskjøl.
51:59
SPEAKER_00: meg selv.
52:00
SPEAKER_00: Den kom for noen år siden og jeg synes den er litt teit, men interessant.
52:08
SPEAKER_00: Man lærer mer om Dag Hammarskjøl.
52:10
SPEAKER_00: Hvis man liksom vil se noe sånn enkel aksjon, ikke aksjon engang, men liksom dramafilm, liksom har lite hjernekapasitet, du bare ser på noe enkelt, så er det en veldig grei å se på.
52:22
SPEAKER_00: Så lærer man litt om konflikten i Kongo, hvilken rolle Hammarskjøl spilte.
52:27
SPEAKER_00: Det er veldig lite om afrikanske land, veldig mye om Dag Hammarskjøls indre kvaler, var han skjev, var han ikke skjev.
52:35
SPEAKER_03: Og Og det er det som gjør den teit, eller?
52:37
SPEAKER_00: Ja, det er bare veldig amerikansk, da.
52:39
SPEAKER_00: Men det var noe artig å ha sett den.
52:43
SPEAKER_03: Ja, det er veldig spennende.
52:44
SPEAKER_03: Og Hammarskjøl, som da var den andre generalsekretæren i FN.
52:47
SPEAKER_03: Det er spennende.
52:48
SPEAKER_03: Men da takker vi for ukas episode.
52:51
SPEAKER_03: Vi ønsker norske delegasjonen lykke til på UNGA neste uke.
52:54
SPEAKER_03: Jeg håper dere har lyttet til dette og fått innspillene herfra på hva man bør vektlegge.
53:01
SPEAKER_03: Så kan jeg si at dette er en podcast fra Tankes min agenda, og innholdsprodusent i dag er Ja,
53:07
SPEAKER_00: og følg oss på Instagram.
53:08
SPEAKER_00: Nå har vi vokst litt på Instagram siste uka, og vi har fortsatt ikke så mange følgere på Instagram, men vi ønsker oss flere.
53:13
SPEAKER_00: Der legger vi ut nyheter, vi deler tips, ting som skjer.
53:18
SPEAKER_00: Så følg oss der, så får dere med dere enda mer innhold av hva som skjer ute i verden.
53:24
UNKNOWN: Takk for i dag.