Latest / Energipodden - Jakten på den gode energi / Norsk kjernekraft

Transcript

Norsk kjernekraft · Energipodden - Jakten på den gode energi

• 0:18
  Energibølgen. Ny episode av energi ipoden i
• 0:22
  dag så har jeg tatt turen til Oslo for å besøke Sunniva rose
• 0:26
  hun er kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraft i tillegg, men
• 0:30
  doktorgrad i kjerne og energifysikk.
• 0:33
  Hei Sunniva. Hei og da må jeg si velkommen
• 0:37
  hit til meg. Bare hyggelig.
• 0:40
  Det var fint å bli møtt ute ved en astronaut.
• 0:45
  En astronaut på Aker Brygge, stor stor astronaut.
• 0:48
  Kjernekraft det er liksom kanskje det mest pop isen i
• 0:53
  tiden, og spesielt i Norge. Da oppfatter jeg det som at det
• 0:57
  er en skikkelig boost rundt det der med kjernekraft, og
• 1:01
  befolkningen ser ut til at dem enda mer villig til det enn
• 1:04
  politikerne. Hvordan er det å jobbe med det
• 1:06
  her for tiden? Det er utrolig gøy.
• 1:09
  Jeg har jo som du sa. Jeg har en doktorgrad i
• 1:12
  kjerneenergi fysikk, så jeg har jo forsket på på forskjellig
• 1:15
  type brensel i kjernekraftverk og.
• 1:18
  Jobbet med det jeg da fra sånn akademisk side i mange mange år
• 1:21
  begynte for alvor å holde foredrag og som dette i
• 1:26
  totusenogelleve. Så jeg har jo sett liksom da i
• 1:30
  den grad har vært en debatt i Norge, så jeg sett den
• 1:32
  utviklingen nå i da i 13 år, og da den eksplosjonen som har
• 1:38
  skjedd de siste par årene med med interesse og støtte.
• 1:42
  Det er veldig, veldig gøy det, det må jeg bare si.
• 1:46
  Og så sier de at befolkningen det kommer definitivt som en
• 1:49
  sånn grasrota opprør som kan kalle det det, men det er ganske
• 1:55
  mange. Politikere også som er stadig
• 1:59
  mer positive og blant partiene på Stortinget.
• 2:02
  Så er det jo KRF og FRP som er aller mest positive.
• 2:07
  Men Høyre har også relativt positive side til som de vil
• 2:11
  støtte private aktører som ønsker å bygge kjernekraft uten
• 2:15
  subsidier. Og så vet jeg at det er store
• 2:17
  diskusjoner innad i de store partiene på venstresiden.
• 2:22
  Og så selv om det ikke er de kommer liksom rett etter håper
• 2:25
  jeg. Jeg har lest den rapporten dere
• 2:28
  har gjort på et sånt forarbeid rundt der hva som kreves for å
• 2:31
  få til Norsk kjernekraft. Da der hevdes jo at det er de
• 2:36
  norske myndighetene eller politikerne da som på en måte
• 2:40
  bremsen i det systemet her. På hvilken måte opplever dere
• 2:44
  det? Ja, hvordan opplever vi det?
• 2:49
  For eksempel altså det det Norsk kjernekraft jo gjør, er jo at at
• 2:55
  eller altså, hvis vi går tilbake til før det fantes noen
• 2:58
  kjernekraft, altså fantes det jo vi som grunnla selskapet som ble
• 3:02
  kjent med hverandre og snakket stadig mer om om dette og om det
• 3:05
  faktisk var mulig å lage et sånn selskap og å bygge kjernekraft i
• 3:09
  Norge og på en måte det et av de de første.
• 3:13
  Jeg ser ikke hvor lang tid tilbake det er, men det var jo
• 3:15
  da en. Håvard Kristiansen han som er
• 3:19
  operasjonsdirektør i Norsk kjernekraft.
• 3:22
  Han tok vel kontakten med jonny hesthammer, som hadde nesten
• 3:26
  direktør i Norsk kjernekraft. Og og litt sånn utfordret ham på
• 3:31
  liksom sånn du janne, du vet, det er ikke.
• 3:33
  Det er ikke lovlig å bygge kjernekraft i Norge fordi han
• 3:36
  kjente jo da til det regelverket vi har med at liksom det er
• 3:39
  beskrevet i lovverket hvordan man skal bygge kjernekraft i
• 3:43
  Norge og det er ikke et forbud som det er i mange land, så er
• 3:46
  det faktisk forbudt å bygge kjernekraft, og så har vi sett
• 3:49
  at OK, men da da håndterer vi da starter vi på en måte forholder
• 3:53
  oss til det lovverket som vi vi har, og så har vi jo da.
• 3:57
  Det spørsmålet da gjør, er jo da å finne et et sted hvor det er
• 4:01
  et ønske om å ha det, og det finnes en egnet lokasjon, og
• 4:06
  liksom gjør man noen innledende arbeider der, og så har vi
• 4:09
  levert da melding med forslag til utredningsprogram faktisk
• 4:13
  for 3 forskjellige lokasjoner nå 3 forskjellige kraftverk i
• 4:16
  Norge. Den første var jo da euro heim
• 4:18
  kommuner som ligger da i Trøndelag og Nordmøre som ja og
• 4:27
  og og den leverte vi det faktisk over et år siden, for det var 2.
• 4:31
  November i fjor til da olje og energidepartementet slik vi skal
• 4:35
  gjøre. Og så ble den sendt ut på høring
• 4:39
  i mai i år med ikke husker helt feil, så det var jo liksom.
• 4:43
  Ja, tar jeg noen måneder da, selv om den skal snarest mulig
• 4:46
  sendes ut på høring og så har de valgt da 6 måneders høringsfrist
• 4:50
  og sånn. Hmn det er jo de de gjør jo det
• 4:54
  de skal, men vi opplever at det er sånn det er en treghet her.
• 4:58
  Det er ikke noen som det er, ikke noen som sitter her og sier
• 5:01
  heia heia, dette skal vi få raskt ut og liksom få fortgang i
• 5:04
  prosessene. Men kanskje så det er jo ikke.
• 5:07
  Det er jo ikke, og på en måte det er jo ikke å si nei, men det
• 5:12
  er kanskje også liksom? Ja, det er ikke å heie på oss
• 5:15
  heller, men det som kanskje er litt verre er at vi da har
• 5:17
  levert inn disse andre meldingene med forslag til
• 5:19
  utredningsprogram som er for andre lokasjoner og andre
• 5:23
  lokasjoner. En ting er at det på en måte at
• 5:25
  de geografisk og geologisk skulle være annerledes, men det
• 5:28
  kan være også helt andre. Utfordringer som de kommunene og
• 5:33
  behov som kommunene har og og et eksempel er jo vardø kommune.
• 5:36
  Hvor vil nettopp levert med en sånn melding?
• 5:38
  Og varde er jo i Finnmark der har du der?
• 5:40
  Er du mye samiske rettigheter? Du har mer militæret der du har
• 5:45
  mer ikke sant at det er det er andre ting der enn det du har i
• 5:48
  euro heim på eksempel, så det er andre ting som er viktige for et
• 5:52
  kraftverk, et sånt type sted og det da energidepartementet har
• 5:57
  reagert med her er at de sier at nei, de vil ikke gjøre noe med
• 5:59
  disse meldingene for denne fra euroen hjem er liksom ferdig på
• 6:04
  på høring. Det er opplever vi som en ganske
• 6:07
  det er. Og trenere det arbeidet vi gjør.
• 6:13
  Så og det det, det tror jeg ville vært annerledes hvis det
• 6:17
  var dere andre som som styrte, og det er jo litt sånn trist å
• 6:23
  se da. Ja, det er jo en klimakrise og
• 6:26
  en naturkrise som en snakkes om og der fort da ta oss gjennom
• 6:32
  kjernekraft, hvordan funker det og hvorfor er det her da det nye
• 6:37
  store som er bedre enn vi har det andre?
• 6:39
  Kjernekraft er jo ikke nytt. Det er jo samme prinsippet for
• 6:42
  kjernekraftverk i dag som det var da man laget de første
• 6:45
  sivile kjernekraftverkene på femtitallet.
• 6:48
  Det prinsippet er at noen store, tunge atomkjerner som uran eller
• 6:51
  plutonium har den egenskapen at vi kan dele dem i 2.
• 6:54
  Det er det som kalles for fusjon eller kjernespalting, og når det
• 6:57
  skjer så frigjør vi den sterke kjernekraften nå.
• 7:00
  Det er mye energi som kommer da. Den energien den kommer
• 7:05
  hovedsakelig i form av varme og varme.
• 7:07
  Det kan vi utnytte, og det man da gjør er at man egentlig gjør
• 7:12
  det samme som i andre varmekraftverk som kullkraftverk
• 7:16
  eller gasskraftverk. Bare det er brenner man jo ting
• 7:18
  å legge ca 2. Her brenner vi ingenting her
• 7:20
  spalte vi atomkjerner, men man bruker den varmen til å koke
• 7:24
  vann, og da får man damp og dampen driver en turbin.
• 7:27
  Turbinen genererer strøm, og det er hele grunnprinsippet til et
• 7:30
  kjernekraftverk. Så altså, men det er jo et
• 7:35
  varmekraftverk uten utslipp av CO 2 eller søt og sånn som man
• 7:39
  får med kull og gass. Ikke sot fra gass, men CO 2.
• 7:45
  Og som sagt, det er jo da ikke ikke nytt egentlig, men det har
• 7:50
  jo en renessanse i debatten, og det er jo at vi står nå i en
• 7:55
  situasjon i verden du nevnte så vidt det er klimakrise og den
• 7:58
  naturkrise, og vi har i hele verden et veldig stort forbruk
• 8:03
  av fossil energi og dermed utslipp av klimagasser som fører
• 8:09
  til klimakrise. Vi på en måte bare tar den først
• 8:13
  nå. Også i Norge er jo halvparten
• 8:15
  cirka all energien vi bruker er fosil, så også i Norge trenger
• 8:19
  vi å kutte masse utslipp. Og vi trenger derfor veldig mye
• 8:25
  mer strømproduksjon. Den strømmen må jo da produseres
• 8:29
  på en måte som er minimal med utslipp av klimagasser, og det
• 8:35
  gjelder jo da for alle de klassiske, fornybare
• 8:38
  energikildene, vannkraft, vindkraft, solkraft for
• 8:41
  eksempel. Men også da kjernekraft, som
• 8:47
  også da er faktisk den energikilden som har lavest
• 8:50
  utslipp av klimagasser per kilowattime produsert så både
• 8:56
  alle de fossilfrie energikildene da.
• 8:58
  For å si det som er da fornybar pluss kjernekraft er lave på
• 9:03
  klimagasser, men kjernekraft er den som kommer helt klart best
• 9:07
  ut på det, så det er på en måte sånn kjernekraft har kommet inn
• 9:11
  i debatten igjen, og så nevnte du som sagt dette med
• 9:15
  naturkrisen, og den er det betydelige når det er blitt en.
• 9:19
  Det er en del som har ganske stor motstand mot utbygging av.
• 9:24
  Vindkraft, i tillegg til at den vindkraft er jo ikke regulerbar
• 9:29
  kraft, altså man produserer strømmen når det blåser, men
• 9:32
  ikke når det ikke blåser. Det er jo ganske åpenbart.
• 9:35
  Vannkraften er jo bedre. Sånn sett er all den regulerbare
• 9:39
  vannkraften med magasiner. Det er også kan man produsere
• 9:42
  strøm når man trenger å produsere strøm, men disse
• 9:45
  tingene har gjort at kjernekraft har blitt aktualisert fordi den
• 9:49
  både er klimavennlig, men så bruker den også veldig, veldig
• 9:52
  lite areal så et eksempel som vi ofte trekker fram da.
• 9:56
  Er jo at et et lite kjernekraftverk hvor da da har
• 10:03
  man liksom selve kraftverket, og så har man en sikkerhetssone
• 10:06
  rundt kraftverket med gjerde hele da kraftverket med da den
• 10:10
  inkludert ytre sikkerhetssone tar like mye plass som en
• 10:12
  fotballstadion, Ullevål stadion for eksempel.
• 10:16
  Og på da den den den fotballstadion så produserer man
• 10:21
  da like mye strøm per år som det hundreogseksti 1000 norske
• 10:26
  husstander bruker eller 2,5 terawattime strøm for de som er
• 10:30
  mer inni dette med terrawattimer og så videre.
• 10:34
  Det er veldig, veldig energitett, og det er klart at
• 10:37
  det det er en viktig grunn til at til at folk er interessert i
• 10:43
  det, men sånn totalt sett da så har jo kjernekraft vært
• 10:46
  diskutert i Norge, men også i enda større grad vært en del av
• 10:49
  debatten i eu for eksempel. Og da har man nettopp sett på
• 10:52
  dette. Hva er liksom?
• 10:54
  Hva er det totale negative fotavtrykket til forskjellige
• 10:57
  energikilder fordi alle har et fotavtrykk?
• 11:00
  Klimagasser er bare ett av de på en måte de faktorene da som man
• 11:04
  kan sette et tall på, og da er det sånn som sagt at kjernekraft
• 11:07
  har lavest utslipp av klimagasser per kilowattime
• 11:09
  produsert den bruker minst areal.
• 11:12
  Per kilowattime, produsert den bruker minst materialer og
• 11:17
  kritiske metaller per kilowattime produsert.
• 11:20
  Den er tryggest i Malta i dødsfall per terrawattime eller
• 11:24
  kilowattime produsert. Så er den regulerbar som sagt
• 11:29
  som betyr at man kan produsere den strømmen man trenger når man
• 11:32
  trenger den, så på en måte på noen målbare parametre så kommer
• 11:36
  kjernekraft ekstremt godt ut. Så det er liksom der vi står nå
• 11:45
  da, og så blir det stadig større da ønske om det der ute i
• 11:48
  befolkningen. Men frykten her da, nå tenker
• 11:52
  jeg plass og når du snakker om det er hvor mye det genererer
• 11:54
  som en gang i mitt hode da det er liksom 5 stykk hunderfossen
• 11:57
  kraftverk da på fotballbanen cirka.
• 12:00
  Det er ganske mye plassbesparelse.
• 12:03
  Hvor mange jeg pleier å måle de antall Fosen turbiner fordi jeg
• 12:07
  er vant til å se på det at et sånn en som fotballstadion
• 12:11
  produserer da et sted mellom 202 150 Fosen vindturbiner.
• 12:14
  Og det er klart at og så tenker jeg at det er utrolig viktig
• 12:17
  hele den debatten. Kraft debatten at man prøver å
• 12:22
  respektere hverandre det. Det er dessverre, så blir det
• 12:26
  ofte veldig polarisert. Jeg tenker at når det gjelder
• 12:28
  vindturbiner så tenker jeg at. Man må respektere og ha
• 12:34
  forståelse for at det er en del som er motstandere som faktisk
• 12:37
  oppriktig når de ser vindturbiner de det er liksom.
• 12:41
  Det er en en på en måte en tragedie det de ser.
• 12:44
  Men så har du den andre siden som som er på en måte som
• 12:47
  faktisk heller du ser en vindturbin, og så ser de på en
• 12:50
  måte noe veldig, veldig positivt og.
• 12:53
  Og det er jo på en måte en det er jo folks egen opplevelse av
• 12:56
  det, og begge deler kan være sånn da samtidig samme
• 13:00
  selvfølgelig rundt kjernekraft også sånn som de der klassiske
• 13:04
  kjøletårnene som jeg forsåvidt har et bilde av her på på
• 13:07
  veggen, sånne som et jeg tror folk vet hva jeg mener jeg sier
• 13:10
  i klassiske kjøletårnene som er sånn.
• 13:13
  Smale på midten og så hvordan kan vi beskrive det?
• 13:16
  Jeg er en. Det er jo en massiv pipe på.
• 13:18
  En pipe, men det er ikke noe røyk som går ut, det er bare
• 13:22
  damp ren vanndamp, men de klassiske kjøletårnene når jeg
• 13:26
  ser sånn. Og så synes jeg de er vakre.
• 13:29
  Men jeg må på en måte akseptere at det sikkert er mange som de
• 13:32
  ser sånn kjøletårn vi kjenner på en slags kanskje frykt igjen.
• 13:36
  Begge deler er på en måte. Det er ikke sånn at det ene den
• 13:39
  ene har feil, og den andre har rett.
• 13:40
  Da men det der jeg tenker litt rundt der med kjernekraft og den
• 13:45
  der frykten der. Det vil nok henge sammen med
• 13:48
  chernobil blant annet. Men så tenker jeg det er med
• 13:50
  kjernekraft er plassert i basen med de ikke fornybare.
• 13:55
  Ja her har du gass kull og olje som oss vet liksom slippe ut se
• 13:59
  og 2 sånn og når den på skolen da så lærer man jo at dem ikke
• 14:04
  fornybare på en måte slemme og de fornybare.
• 14:07
  Der peker du på noe ganske viktig egentlig på en måte på
• 14:10
  den generelle debatten rundt eller generelle, liksom hvordan
• 14:12
  man kategoriserer at fornybart er liksom man laget en
• 14:16
  definisjon på fornybart. Og så er det liksom blitt er lik
• 14:20
  det bra og det alt det andre er dårlig, altså hvordan det går
• 14:24
  inn da som sier de utdanningssystemet også, og jeg
• 14:27
  blir utrolig lei meg over det fordi jeg spør, men er ikke
• 14:31
  målet at vi skal gjøre det som er best for klima og natur og
• 14:34
  miljø? Er målet at det skal være noe
• 14:37
  som kan defineres som fornybart, eller er målet å redde klimaet
• 14:41
  naturen når jeg sier det er målet å redde klimaet, så vil
• 14:44
  jeg tro de fleste da enig i det og kjernekraft er jo da det som
• 14:49
  av blant annet av EUS vitenskapspanel og FN er
• 14:54
  definert som den energikilden som er best for klima, natur og
• 15:01
  miljø. Selv om den ikke da er
• 15:04
  kategorisert som fornybar. Og så er det med de hele nære og
• 15:11
  så sagt også, og så bør også. Bør det egentlig ikke være
• 15:15
  kjernekraft eller fornybart heller.
• 15:17
  Det burde være nettopp alle de fossilfrie som er det begrepet
• 15:20
  jeg liker å bruke, og det er også, og det er ganske viktig
• 15:23
  egentlig fordi ord er makt og hvordan man kategoriserer hva
• 15:27
  man tenker når man hører disse ordene, og så som i Sverige, så
• 15:29
  var det faktisk et viktig grep som den regjeringen som er nå
• 15:33
  gjorde da de beveger seg vekk fra å si at Sverige skal ha et
• 15:38
  fornybart energisystem til å si at de skal ha et fossilfritt
• 15:42
  energisystem for nettopp poenget er å klippe kutte klimagasser og
• 15:46
  ofre minst mulig natur, og da gjorde de jo også i Sverige har
• 15:49
  de gjort denne grundig. Objektiv analyse.
• 15:55
  Får liksom se på hva er det hvordan myndighetene spurte, hva
• 15:59
  er den kostnadsoptimal? Tale energikilden eller altså
• 16:02
  kostnadsoptimale klimavennlige energikilden for for det svenske
• 16:07
  samfunnet. Og da studerte de både et system
• 16:09
  som et rent fornybart system, som akkurat som i Norge, så
• 16:13
  betyr det Sverige mer eller mindre en blanding da av vann og
• 16:16
  vind eller et fossilfritt system hvor den blir vann vind pluss
• 16:21
  kjernekraft og så alltids noe andre småting.
• 16:23
  Det er det som er de store, liksom ingen tjenestene, og da
• 16:25
  viser jeg at det beste i Sverige, så er det på en måte
• 16:29
  kostnadsoptimal. Alle systemet for den svenske
• 16:32
  forbrukeren er da et system som består av vann, vind og
• 16:37
  kjernekraft. Så bare liksom, det er ikke
• 16:40
  enten eller det å skulle kutte så mye fossilt forbruk som vi
• 16:43
  faktisk har, så burde vi alle sammen prøve å å spille på samme
• 16:50
  lag, og det er jo en sånn et bilde som som jeg har stjålet
• 16:55
  fra Jonas nøland som har vært i podcasten her tidligere, som
• 16:57
  sier at det er veldig rart og på en måte ikke stille med fullt
• 17:02
  lag på banen når man. Hvis vi sier at hvis jeg er enig
• 17:06
  i at den den på en måte den motstanderen var da det fossile
• 17:09
  er en så hard motstander. Skal man da stenge ute en av
• 17:13
  spillerne og sier vi gidder ikke å stille med fullt lag.
• 17:16
  Det er veldig, veldig rart å gjøre det.
• 17:19
  Så men du er helt rett at man på en måte har laget man er.
• 17:22
  Jeg tror noen eller ganske mange har hengt seg opp i.
• 17:25
  Det er definisjonen fornybart eller ikke, og så kan man jo
• 17:28
  også begynne da å på en måte å pirke mer borti også denne
• 17:33
  definisjonen av fornybart fordi fornybar det at en energikilde
• 17:37
  er fornybar, betyr jo egentlig i prinsippet at til syvende og
• 17:41
  sist er det solen som driver det.
• 17:42
  Hvis det er solkraft, så er det solen direkte.
• 17:44
  Hva om det er vann vind? Biomasse alle disse tingene er
• 17:47
  også egentlig drevet av solen, ikke sant?
• 17:50
  Og solen er jo, for nå er jeg fysiker, så jeg si solen er jo
• 17:54
  ikke fornybar, men for alle praktiske formål er å gladen, så
• 17:57
  er solen fornybar, det skal jeg være helt med på.
• 18:00
  Men. Det er ord som da den
• 18:03
  definisjonen av fornybar energi, men når man da går litt mere i
• 18:08
  dybden, som jeg sa at du har liksom du har du forskjellige
• 18:11
  parametre målbare parametere for hva som er liksom fotavtrykket
• 18:15
  energikilde og og da når de som sagt kjernekraft bruker eller de
• 18:23
  fornybare energiressursene. Selv om solen er fornybar, så
• 18:27
  trenger de jo ikke fornybare ressurser for å utnytte og lage
• 18:33
  strøm av solen, og da fordi de ikke er like energitette som det
• 18:38
  kjernekraft er, så trenger de. Mere ikke fornybare ressurser
• 18:43
  for å lage strømmen enn det kjernekraft gjør, bare for at de
• 18:47
  tenker at de trenger mer materiale per kilowattime og de
• 18:49
  trenger mer av forskjellige typer mineraler og metaller per
• 18:53
  kilowattime. Så igjen, det er utrolig jeg.
• 18:57
  Det er veldig trist at man har fått en sånn type.
• 18:59
  Det er der fokus har blitt, og det har jo også blitt tenker.
• 19:02
  Jeg er også med på å gjøre at man har fått en sånn litt sånn
• 19:04
  trist debatt mellom da, liksom fornybar Norge og Norsk
• 19:09
  kjernekraft for eksempel. Når igjen man burde kjempe vi
• 19:14
  ikke egentlig samme mål, og så vil det alltid være noe.
• 19:16
  Det er på en måte andre interesser inni her også.
• 19:18
  Det er økonomiske interesser og den type ting, men det.
• 19:21
  Overordnede mål, i hvert fall fra liksom burde jo egentlig
• 19:24
  være. Er vi ikke egentlig opptatt av
• 19:26
  det samme her og kutte klimagasser og sparing natur?
• 19:29
  I hvert fall i Norge, så skulle en tro det.
• 19:31
  Skulle trykke ja sånn politiske hvert fall burde man virkelig
• 19:34
  bli ordentlig heiet på, og jeg og det er jo det er mange som
• 19:38
  heier på, så er det det med det begynner å se litt nå når jeg i
• 19:43
  løpet av de litt over 2 årene så Norsk kjernekraft er eksistert,
• 19:46
  er at nå er det mange politikere og andre aktører som har tilhørt
• 19:50
  kategorisk mot. Nå begynner de å si sånn.
• 19:54
  Jeg er ikke mot kjernekraft, men og da føler jeg litt at det er
• 19:59
  nesten som at folk sier jeg er ikke rasist.
• 20:01
  Men hvis du hører noen si det, så vet du at vedkommende med
• 20:06
  ganske stor sannsynlighet egentlig har ganske rasistiske
• 20:08
  holdninger. Og jeg er ikke imot kjernekraft,
• 20:10
  men så er det sånn det bare sier du er det?
• 20:15
  Det er litt sånn. Det er min opplevelse at da.
• 20:18
  Det var litt altså en dag o hessen har vært gjest her i
• 20:23
  programmet tidligere har snakket om naturen på vippepunktet, og
• 20:27
  han er jo en fyr som plutselig har endret mening om.
• 20:31
  Kjernekraft og jeg vil tro at når sånne respekterte folk
• 20:35
  begynner å interessere seg for det der så da.
• 20:39
  Det er kjempeviktig. Det er kjempeviktig, og så tror
• 20:41
  jeg nok at dag hessen som den veldig anerkjente
• 20:46
  biologiprofessoren og ikke minst også formidler av av vitenskap
• 20:51
  og spesielt da biologi og kjærlighet til naturen som han
• 20:54
  er, så tror jeg ikke han plutselig endret mening.
• 20:57
  Men han har nettopp brukt den typisk den akademiske
• 21:00
  tilnærming, hvor man over tid stadig lærer mer, setter seg inn
• 21:05
  i det, og på en måte kanskje. Vi mener, beklager, hvis jeg
• 21:11
  husker feil, og jeg mener å huske at dag hessen sier at han
• 21:14
  har tvilt seg frem, og det er jo, og det er jo sånn man.
• 21:17
  Det er jo sånn man endrer mening.
• 21:19
  Man tviler seg frem, og det er jo i den helt riktige måten å
• 21:24
  gjøre det på. Og så har han blitt ganske
• 21:26
  tydelig på at jo, men ja, det er mange ting man må gjøre for å
• 21:31
  kutte klimagasser og spare natur, og det er noen av de på
• 21:33
  en måte i prinsippet lavest hengende fruktene er jo
• 21:36
  energiøkonomisering. Som heller ikke er gratis, men
• 21:40
  det er fall i prinsippet, så der kan man politisk antageligvis
• 21:44
  gjøre mye for å få til. Og da kan man kutte en del der,
• 21:47
  men vi kommer ikke i mål med energiøkonomisering.
• 21:49
  Og så er det da, men det er det aller raskeste altså.
• 21:52
  Det kan gjøres raskt da, og så er det jo dette med å bygge ut
• 21:56
  vindkraft på land som er den energikilden som igjen i
• 21:59
  prinsippet kan bygges ut raskest, så blir det ikke så
• 22:02
  rart heller. Det er veldig mye motstand, men
• 22:04
  hvert fall sånn byggemessig, så kan det gjøres veldig raskt.
• 22:09
  Og så har jo kjernekraft. Det er ikke noe som kan bidra
• 22:11
  mot tjuetredve målene. Vi har et mål om å kutte 55 % av
• 22:14
  klimagassene våre innen tjuetredve, men så er jo
• 22:17
  hovedmålet som handler om på en måte.
• 22:19
  Hvordan er det vi klarer å liksom redde klimaet?
• 22:22
  Da er jo tjuefemtimålet om man skal være i nullutslipp i Norge,
• 22:26
  og da er jo spørsmålet, hvordan klarer vi å på en måte gjøre
• 22:29
  mange ting på en gang, både gjøre det raskeste man kan som
• 22:32
  er å kutte forbruk eller energiøkonomisering, og hva kan
• 22:36
  man bygge ut på kort sikt og hvordan sørger vi også for at vi
• 22:38
  faktisk kommer i mål i tjuefemti, og da bør definitivt
• 22:42
  kjernekraft også være med som en del av den den miksen.
• 22:46
  I dag så er vi i tjuetjuefire og alle har tilgang på AI.
• 22:52
  Teknologien har liksom skutt fart det helt enormt da, og så
• 22:56
  brukte vi rett etter krigen. Så begynte vi å bruke
• 22:59
  kjernekraft og Norge så tok det 3 år.
• 23:02
  Det er en fantastisk historie, synes jeg er et fall, og den
• 23:07
  pleier jeg ofte å fortelle når folk sier sånn ja, men vi har
• 23:09
  ikke noe kompetanse, så dette er ikke noe vi kan gjøre.
• 23:12
  Så blir jeg sånn. Men ærlig talt kan ikke gjøre.
• 23:16
  Hva er det vi kunne rett etter krigen eller på syttitallet som
• 23:19
  vi ikke kan i dag? I dag sitter vi med liksom.
• 23:25
  De mye, mye mer økonomiske muskler.
• 23:29
  Vi har veldig godt utdannede flinke folk.
• 23:34
  Vi har mye mer kunnskap bare i verden generelt, men i dag kan
• 23:39
  vi ikke så for å si det. Da synes jeg du sa 2 3 år med å
• 23:42
  fortelle det at etter krigen i nittenførtiåtte så bestemte da
• 23:46
  regjeringen seg for at Norge skulle satse på kjernekraft.
• 23:51
  Vi skulle bli en kjernekraft nasjon, og det var da etter
• 23:54
  liksom de store landet var etter usa, sovjet, daværende sovjet,
• 23:59
  Storbritannia, Frankrike og Canada.
• 24:02
  Om jeg ikke husker feil så var videre sjette landet.
• 24:05
  Altså, vi var et lite land. Det er jo de store landene, og
• 24:07
  så kom Norge og sier dette her skal vi satse på nittenførtiåtte
• 24:10
  og da på 3 år så bygget norske Kværner den første reaktoren i
• 24:15
  Norge. Så i nittenførtiåtte og starten
• 24:19
  av femtitallet, så kunne vi da kunne vi.
• 24:22
  I dag kan vi liksom ingenting. Jeg tror ikke på det.
• 24:24
  Jeg tror vi kan kjempe masse. Men men der er du også innom det
• 24:29
  der med liksom ja hva, hvor lang tid tar ting og hva er det som
• 24:33
  tar tid? Og der tenker jeg uansett hva du
• 24:37
  snakker om. Du snakker om kjernekraft eller
• 24:39
  vindkraft eller helt andre ting, så så er det på en måte det å
• 24:41
  dekomponere på en måte. Hva er det som faktisk byggetid?
• 24:45
  Hva er det som er debatt? Hva er det som er behandlingstid
• 24:48
  av konsesjonssøknader og liksom hva er det som er prosesser og
• 24:52
  sånn som kjernekraft? Så er det sånn at hvis du ser på
• 24:55
  median byggetid for alle kjernekraftverk i verden også da
• 25:00
  de som har vært sånn helt gått ekstremt over, liksom aldri
• 25:03
  blitt ferdig før de bare som du bare.
• 25:05
  Jeg vet ikke hva som har skjedd, men så er da medianen bygget
• 25:09
  allikevel 6,7 år. Så det gjelder da på en måte, og
• 25:13
  det er veldig mange av dem. Er jo prototype kraftverk.
• 25:16
  Så det er sånn, og det går litt mot det bildet som tar det ikke
• 25:18
  veldig, veldig lang tid å bygge. Nei, det gjør ikke nødvendigvis
• 25:22
  det altså. Det tar noen år, så vil jeg
• 25:24
  store. Det er på en måte
• 25:25
  megaprosjekter. Det tar tid å bygge et
• 25:27
  megaprosjekt, men i den debatten så går man gjerne inn i at
• 25:33
  liksom ja, det er for eksempel noe jeg 20 år å bygge, så er da
• 25:37
  i de 20 årene som man typisk da beregnet inn også at man skal
• 25:40
  masse debatt. Man skal ha konsesjonsbehandling
• 25:43
  skal liksom ta mange mange år, og så kan det godt være sant at
• 25:48
  jo, men det tar noen ganger mange, mange år å behandle en
• 25:52
  konsesjon eller kan liksom. Hva tenker jeg?
• 25:55
  Ok, men det er på en måte ikke byggetiden av et
• 25:59
  kjernekraftverk. Det er noe annet, og hvis hvis
• 26:03
  det er sånn at du ta for eksempel 2 år å få en
• 26:05
  saksbehandler hos NVE, for eksempel, de er jo ikke naturlov
• 26:11
  at det må ta 2 år å få en saksbehandler hos for eksempel
• 26:15
  v. Det er jo igjen noe man kan
• 26:17
  velge å ha ressurser til at det liksom det skal ikke ta 2 år da
• 26:21
  bare for å komme med et eksempel eller hengt eksempel, og så er
• 26:26
  det jo også sånn at men men, men så er det sant at blant mange av
• 26:31
  de på en måte kjernekraft byggeprosjektene som har vært i
• 26:33
  vesten. De siste årene, så har de gått
• 26:35
  langt over tid og så langt over kost, men da må man også begynne
• 26:39
  å se på. Men hvorfor har det skjedd da?
• 26:43
  Og det er nok også et sammensatt bilde, og jeg kjenner sikkert
• 26:46
  ikke alle detaljer heller i det. Men jeg vet at.
• 26:49
  Nå har det jo vært det vært en lang pause II Europa for
• 26:54
  eksempel. Det har ikke blitt etter gjennom
• 26:57
  ulykken på i nittenåttiseks, så har det mer eller mindre ikke
• 27:00
  vært bygget noe særlig. II Europa som man starter så
• 27:04
  starter man på bar bakke og så når man da starter å bygge så
• 27:08
  begynner man med et helt nytt og uferdig design.
• 27:13
  Eller altså bare det er tenker jeg at det er litt sånn
• 27:15
  oppskriften på dette her kommer til å ta ta tid da.
• 27:20
  Og så ender man opp med at ja da ta går 10 ting langt over tid,
• 27:24
  og da går altså kostnadene veldig, veldig opp og faktisk en
• 27:28
  veldig viktig grunn til at sånn som den der alkohol otto 3
• 27:31
  reaktoren som er den første reaktoren har bygget i Europa da
• 27:34
  på på 20 år eller noe sånn den ble koblet på nettet for cirka
• 27:38
  et år siden. Men jeg husker jeg den gikk som
• 27:41
  sagt langt over tid og langt over kost, men og da har en av
• 27:45
  de tingene som var nettopp da at det det hadde ikke så veldig
• 27:47
  lang. Plutselig blir forsinkelser av
• 27:49
  diverse årsaker gjør da at man har da masse masse ingeniører,
• 27:56
  altså dyr arbeidskraft, så er det står og venter.
• 27:58
  Og skal ha betalt, mens de står og venter litt sånn tragisk bruk
• 28:03
  av av penger. Men det er liksom en sånn viktig
• 28:06
  driver der, og det peker på at man kan ikke drive og bygge og
• 28:10
  holde på på den måten. Man må må på en måte få til
• 28:15
  dette her på en sånn måte at man får mere, altså man må minimere
• 28:19
  risiko for tidsoverskridelser og og kostnadsoverskridelser.
• 28:23
  De henger jo selvfølgelig sammen.
• 28:25
  Men det er også interessant å se på da fordi hvis man bare ser på
• 28:29
  en måte på enkelte prisen på, hva er det det koster å bygge
• 28:32
  noe? Så kan man jo liksom blendet av
• 28:35
  liksom oi shit det er et stort tall sånn som man sier sånn som
• 28:38
  joker. Lotto 3 kostet 125 milliarder og
• 28:40
  det er sånn wow 125 milliarder. Veldig mye penger absolutt, og
• 28:43
  det er jo da som sagt et et prosjekt som da har gått langt.
• 28:48
  Tror du skulle koste godt under halvparten av det som sagt er
• 28:52
  det masse detaljer, jeg husker ikke alle detaljene, men det
• 28:54
  gikk langt over kost, men det produseres og 13 terrawatt timer
• 28:58
  strøm per år, det er 10 % nesten av hele den norske
• 29:02
  vannkraftproduksjonen. På en reaktor?
• 29:10
  Sånn at man da og den er regulerbar, og du får også
• 29:13
  overskuddsvarme fra kjernekraft som kan og bør utnyttes og som
• 29:18
  man begynner å sammenligne. Ja hva, hva kunne man liksom?
• 29:23
  Hva koster å bygge ut fornybar hvis du skal både bygge ut det
• 29:27
  fornybare og du skal ha alle disse systemene rundt for det
• 29:31
  som også skjer når man lager et strømsystem er at du kan ikke
• 29:34
  bare se på hva er kostnadene. Selve energikilden som du bygger
• 29:38
  ut energikilden, enten kjernekraftverket eller
• 29:41
  vindparken eller ja, vi kan bruke de som eksempler da hvis
• 29:46
  man får mye væravhengig kraft inn i miksen, så kreves det mer
• 29:52
  av systemene rundt nettopp fordi man må ha må passe på da at for
• 29:56
  eksempel har nok nett sånn at du kan transportere strømmen fra
• 29:59
  der den produseres til der det er behov for det når du må.
• 30:02
  Overdimensjonering av det du må ha lagringsmuligheter i form av
• 30:06
  batteriet, så det er et mye mer komplisert system.
• 30:09
  Det betyr ikke at det er feil, men det er et større og mer
• 30:11
  komplisert system, men det systemet rundt koster også masse
• 30:15
  penger og dessverre i debatten rundt kostnad på strøm så
• 30:21
  stopper man med på henger seg opp bare liksom.
• 30:23
  Ja, hva er egentlig prisen for kraftverket?
• 30:27
  Og da får du en veldig falsk beskrivelse av hva blir
• 30:30
  kostnaden for forbrukeren? Jeg hørte noen beskrive det som
• 30:32
  måtte. Det er i hvert fall 2.
• 30:35
  Det er 2 sider av det å og å produsere strøm eller pris på
• 30:40
  strøm. Det ene er prisen for å
• 30:42
  produsere strømmen, og det er den der.
• 30:45
  Hva, hva er prisen på vindkraftverket?
• 30:47
  Hva er prisen på kjernekraftverket og
• 30:48
  vindkraftverket er billigere å produsere og lage, men det du
• 30:52
  som forbruker er er opptatt av er ikke at hva hva dette er for
• 30:56
  investorene du lurer på, hva er prisen for å bruke strøm?
• 31:00
  Det er ikke det samme prisen for å produsere strøm er noe annet
• 31:03
  enn prisen for å bruke strømmen prisen for å bruke strømmen der
• 31:07
  går også da alt dette med systemene og sånn rundt, og det
• 31:10
  er jo en mye mer. Det er mye vanskeligere å regne
• 31:13
  på enn å bare si sånn. Hva er prisen man må ha for å gå
• 31:17
  i null? Hvis du bygger et vindkraftverk
• 31:18
  eller hva er prisen du må ha for å gå inn?
• 31:19
  Hvis du bygger kjernekraftverk? Den er enkel å beregne, men den
• 31:23
  forteller ikke hva hva du må betale for å bruke strømmen, men
• 31:27
  det kom en rapport fra meglerhuset pareto securities
• 31:31
  for i for halvannet år siden, mai i fjor, hvor de hadde sett
• 31:35
  på de hadde gjort en beregning på hva det vil koste å
• 31:40
  produsere. Nei, det koste å bygge ut i
• 31:42
  Norge da 40 terrawattimer med ny fornybar energi, pluss da
• 31:47
  nettkostnader som kreves for dette.
• 31:49
  Og da landet vi på 420 milliarder kroner.
• 31:53
  Det er også ganske stort tall, og da er det liksom.
• 31:56
  Det er litt sånn morsomt at vi skal gjøre veldig enkel
• 31:58
  sammenligning, bare veldig enkelt.
• 32:00
  Dette er ikke liksom. Dette er på en måte sannheten om
• 32:03
  prisen på strømmen, men for moro hets skyld da, så så jeg nettopp
• 32:07
  at OK den der oppe i lotto 3 kostet 125 milliarder.
• 32:11
  Det var da et prototype prosjekt som har gått tapt dobbelt så
• 32:14
  lang tid kostet dobbelt så mye, ikke sant?
• 32:15
  Alt er krise, men la oss si det at vi bygger 3 olkiluoto 3 og vi
• 32:20
  er kjempe dumme, så vi vi lærer ingenting vil vær gang så ender
• 32:24
  vi med å gjøre de samme feilene, det er null læring.
• 32:28
  Så ville det koste da 3 ganger hundreogtjuefem det er 375
• 32:31
  milliarder og det gjør også 40 terawatt timer med strøm pluss
• 32:38
  da overskuddsvarme og at de 40 terrawattimene da de er
• 32:40
  regulerbare slik at du vil kreve veldig mye mindre av disse
• 32:44
  systemene rundt fordi at du da kan liksom produsere den
• 32:47
  strømmen du trenger når du trenger den.
• 32:49
  Altså sagt super enkel sammenligning her, men jeg synes
• 32:52
  likevel det er det er interessant å se på at man sier
• 32:55
  at kjernekraft er kjempedyrt å bygge mens fornybart er
• 32:57
  kjempebillig, for da henger man på en måte seg ofte opp i.
• 33:00
  Hva er den der? Hva er det prisen utbygger må ha
• 33:04
  for å gå i null, men det forteller ikke hva strømmen.
• 33:07
  Hva prisen blir for å bruke strømmen som forbrukeren, som
• 33:10
  jeg tror forbrukerne er opptatt av da.
• 33:12
  Ja, og så tenker jeg da at kjernekraft det kan bygges der.
• 33:16
  Det er behov for det da sånn at det er flaskehalsene og sånt i
• 33:21
  strømsystemet nettsystemet. Som er en viktig del, altså hva
• 33:24
  at man altså hva? Hva prisene blir det det og det
• 33:28
  er kjempeinteressant, og det er spesielt interessant i disse
• 33:30
  mindre reaktorene som forskerne har snakket om å bygge smrs små
• 33:34
  modulære reaktorer og bare gjør det klart altså SM er det er en
• 33:39
  sekkebetegnelse for alle reaktortyper som er liksom
• 33:44
  inntil 300 megawatt. Elektrisk og som på en måte er
• 33:49
  da serieprodusert og modernisert, sånn at og i det
• 33:55
  der SMR begrepet så har man eller den som er sekken.
• 33:59
  Så har du både prosjekter som går på mer sånn fremtidsrettet
• 34:04
  det som kalles for generasjon 4 reaktorteknologi.
• 34:08
  Men du har også generasjon 3 som er det vi i Norsk kjernekraft
• 34:11
  snakker om og det er da den der vannkokeren den store
• 34:15
  vannkokeren, det akkurat samme type prinsipp på teknologi som
• 34:19
  har hatt siden femtitallet, men i mindre forpakning så var vi
• 34:23
  bare ryddet opp i det begrepet der at det er sånn.
• 34:25
  Det er ikke ny teknologi som sådan, det er en ny størrelse.
• 34:28
  Det er det og så de. Men det som da interesse eller
• 34:32
  en ting som er interessant da med å bygge da mindre enheter er
• 34:36
  jo nettopp da at de kan som du sier de kan settes der behovet
• 34:41
  er og det betyr jo da også at da trenger du ikke så like mye
• 34:46
  overføring over overalt. Man kan også se for seg om om
• 34:53
  det kan være for eksempel industri som har et sånt type
• 34:56
  behov for inntil nuere iig strøm, at man ellers går også
• 35:01
  utenom nettet og leverer direkte i den til for eksempel et
• 35:05
  datasenter. Men men helt klart, selv om man
• 35:09
  skal på nettet også, så vil man jo da være mye mer lokal og det
• 35:13
  også ville gjøre da, for vi ligger jo etter også med
• 35:15
  utbygging av nettet i Norge. Uansett hvordan du vrir og
• 35:18
  vrenger på det sånn at faktisk så er jo da også kjernekraft.
• 35:23
  Hvis du bygger disse mindre og bygger den der behovet her, så
• 35:25
  er det jo også med på å avlaste det nettet vi faktisk har det vi
• 35:28
  rekker å bygge ut slik at det kan faktisk også åpne opp, sånn
• 35:32
  at man kan få inn mer vindkraft også på.
• 35:35
  Altså at man raskere kan på en måte opp noen god balanse da.
• 35:38
  Så så tenker jo mange kanskje at det der kan være et mål for
• 35:44
  sabotasje og sånt da, men jeg snakket med om en Ole Gunnar
• 35:49
  austvik her om det er med energisikkerhet, og han mener jo
• 35:53
  at det vil bli en trend, noe om at man har flere.
• 35:56
  Ja for eksempel da små minikraftverk, slik at du kan
• 36:00
  sikre strømmen i områdene. Ja, og det er veldig interessant
• 36:04
  at du sier det fordi den redundansen du kan få jo da ha
• 36:06
  mindre enheter. Det er også en ting som er
• 36:08
  interessant med. Er da SMR istedenfor de store,
• 36:12
  for det er mer sårbart. Hvis du har altså overalt man
• 36:16
  putter alle eggene i en kurv kurv er mer sårbart enn.
• 36:20
  Enn, hvis du fordeler risiko utover og min min sjef jonny
• 36:26
  hesthammer, som er administrerende direktør i Norsk
• 36:28
  vannkraft. Han var jo for en stund siden,
• 36:31
  noen måneder siden i vår, så var han med denne organisasjonen som
• 36:35
  heter fritt Ukraina til Ukraina. Hva med å levere nettopp da
• 36:40
  altså biler og ting til til den ukrainske hæren?
• 36:46
  Og da fikk han jo også snakke med politikere som han møtte der
• 36:51
  i Ukraina. Ukraina er jo et land som har
• 36:53
  kjernekraft, og det gjør også dette det største
• 36:55
  kjernekraftverket i Europa. Satirisk kraftverket som har
• 36:58
  vært en del. I media fordi det har vært
• 37:00
  overtatt av russiske styrker. Det er klart at det er ikke sånn
• 37:04
  det skal være. Jeg finnes ikke redd for at det
• 37:07
  faktisk skal skje noe med det kartverket, men det er ikke sånn
• 37:10
  det skal være allikevel. Et kjernekraftverk skal drives
• 37:13
  på en skikkelig forsvarlig måte, og det at det er overtatt av
• 37:17
  liksom den fremmede styrker er ikke en skikkelig og forsvarlig
• 37:19
  måte. Men jeg er likevel ikke redd for
• 37:21
  at det skal skje noe med det, men i hvert fall da spurte han
• 37:23
  jo fordi man skulle da kanskje kunne tro at da ukrainske
• 37:27
  politikere nå følte at den er kjernekraft?
• 37:29
  Jeg skal i hvert fall ikke ha, for det er liksom det.
• 37:31
  Det føler vi sånn så for risky, men da vi kan helt kontant
• 37:34
  beskjed om at vi skal definitivt ha Kjernekraft men.
• 37:39
  Vi skal ha små modulære reaktorer, fordi det de ser de
• 37:43
  heller ikke redd for at kjernekraftverket egentlig skal
• 37:45
  ødelegges og på en måte at det i seg selv skal være farlig.
• 37:49
  Men det de ser som russerne gjør, er jo at de nettopp
• 37:52
  angriper for det er enkelt å gjøre.
• 37:53
  Det er å angripe strømforsyningen, slik at de
• 37:56
  frykter at til vinteren så kan i store perioder så vil 80 % av
• 38:01
  Ukraina være uten tilgang til strøm.
• 38:03
  Det er kjempealvorlig, mens da nettopp ved å da ha mindre
• 38:08
  enheter rundt omkring, så er man mindre sårbar.
• 38:12
  Så ja jeg er helt. Jeg er helt enig i de tankene
• 38:16
  der om at det å ha mindre enheter og at man beveger seg
• 38:19
  mer i den retningen der. Det tror jeg absolutt.
• 38:21
  Og det er jo klart at det er jo noe man har blitt mer obs på, og
• 38:25
  det er interessant fordi at som jeg sa innledningsvis så har jeg
• 38:28
  drevet og på en måte pratet om kjernekraft i veldig mange år
• 38:31
  før det fantes noen Norsk kjernekraft også snakket om det
• 38:34
  som både som som forsker og etter hvert som bare en generell
• 38:39
  foredragsholder og og fram til Russland gikk inn i Ukraina den
• 38:45
  24. Februar i tjuetjueto så fikk jeg
• 38:48
  aldri spørsmål om ting som har på en måte energisikkerhet og
• 38:51
  sånn å gjøre sånn som hvor får vi uran fra eller sånn som et
• 38:56
  ja? Men hvordan kan dette være altså
• 38:58
  de tingene vi er inne på nå? Og det er helt tydelig at nå har
• 39:03
  folk våknet opp og sett at oi energi.
• 39:07
  Det kan tilgang til energi. Det brukes geopolitisk og det er
• 39:12
  ikke gitt. Altså vi er mer sårbare enn det
• 39:14
  man tenker at man er. Og det tenker jeg kanskje
• 39:16
  egentlig er veldig bra at man har fått en litt sånn wake up
• 39:19
  call. Selvfølgelig tragisk at jeg skal
• 39:21
  skje om at det er Stortinget i Europa, men folk i hvert fall
• 39:25
  våknet opp der og ser at ok, det med energisikkerhet.
• 39:29
  Det er et ganske viktig spørsmål.
• 39:33
  Du sa det jo spørsmålet her nå, hvor får vi uran fra uran er jo
• 39:38
  det å forbinde med atombombe, ikke sant?
• 39:41
  Det? Det høres jo skummelt ut av
• 39:42
  amerikanske filmer der de skal ta fatt ikke noe uran at liksom.
• 39:47
  Hvordan funker det? Hvordan kjøper man uran?
• 39:52
  Kan man bruke andre stoffer enda?
• 39:54
  Uran er det enkleste og beste stoffet å bruke sånn som man
• 39:59
  gjør i dag uran, det er jo da et grunnstoff.
• 40:02
  Det er grunnstoff nummer 92 som betyr at det har 92 protoner i
• 40:06
  atomkjernen sin. Det er det er et metall et tungt
• 40:11
  metall som finnes ganske jevnt fordelt i jordskorpen er ganske
• 40:14
  vanlig stoff egentlig så er det bare noen land som har mer av
• 40:19
  det enn andre land, og vi trenger jo da å utvinne uran for
• 40:23
  å lage brensel til kjernekraftverk.
• 40:25
  Uran finnes som dette vil si en fordelt i jordskorpen, men så de
• 40:28
  landene som måte har mer av det da så finnes det både i land som
• 40:32
  er type vestlige ligner på oss selv og så.
• 40:35
  Storland, som ikke ligner på selv det landet i verden, som
• 40:39
  hvis jeg ikke husker feil som har aller mest kurant.
• 40:41
  Det er faktisk Australia, så det er jo et ganske lignende lam, og
• 40:45
  så finnes det i Kasakhstan og i Russland.
• 40:48
  Det finnes i usa, Canada, Brasil.
• 40:50
  Er det bare et knippe av land som har en god del uran, så ikke
• 40:55
  sånn bare for da gjør det klart at nei, vi blir ikke avhengig av
• 40:58
  å handle med Kasakhstan for eksempel, og så er jeg ikke en
• 41:02
  som er ikke engang i nærheten av å være en ekspert på
• 41:05
  internasjonal handel og politikk, men så det overlater
• 41:10
  jeg til andre å på en måte hvordan man gjør det, men så
• 41:13
  skal jeg forstår det, så er det jo ikke.
• 41:15
  Gitt at man ikke vil handle med et land som er ulikt og selv
• 41:19
  nettopp fordi det å gjøre handel er med på å kunne være med å
• 41:22
  påvirke hvordan verden skal være.
• 41:25
  Men hvert fall det finnes både i liksom Russland, Kasakhstan,
• 41:28
  Australia, Brasil, usa. Det er ganske forskjellige typer
• 41:31
  land du har der. Og så men så det er på en måte
• 41:35
  det jeg tror nummer én trinn nummer 2 er at dette uranet skal
• 41:39
  viderebehandles. Det er det ganske få anrike
• 41:43
  uranet, så selv om man skal være lage helt vanlig brensel til
• 41:47
  kjernekraftverk, så man anrike uranet det det betyr er egentlig
• 41:51
  at man altså i det uranet du finner naturen så består det av
• 41:54
  2 forskjellige utgaver av ran 2 forskjellige isotoper.
• 41:57
  Det er en som heter uran 2 35 og så er den som heter uran 2 38 og
• 42:01
  det er en uran 2 35 som er spalte.
• 42:04
  Hva skjer den blitt trenger så vi trenger å øke andelen av den
• 42:07
  i den naturlige uranet til cirka 5 % da.
• 42:10
  Og da er det igjen, så er det sånn at det er forskjellige land
• 42:13
  i verden som driver med anrikning av uran, og da igjen
• 42:19
  så gjøres det også i vestlige land.
• 42:22
  Men det som minner mellom pekes på nå om folk er litt sånn
• 42:25
  nervøs. Jeg må være med liksom.
• 42:26
  Hva med avhengighet til Russland som klart Russland er blitt
• 42:30
  spesielt nå etter krigen, da med mer skeptisk til avhengighet til
• 42:33
  Russland? Russland er det landet i verden
• 42:36
  som har størst anrikninger. Kapasitet, altså anriker mest
• 42:40
  uran. Det betyr ikke at de ikke gjør
• 42:42
  det i stor grad alene også, men de er det som har gjort mest av
• 42:44
  det. Men, det er noe man kan velge å
• 42:48
  gjøre mer av andre steder, og det var faktisk å se de ting som
• 42:51
  ble bestemt for et år siden på klimatoppmøte i Dubai, at flere
• 42:56
  da får flere vestlige land ble enige om at nå skal vi øke den
• 42:59
  annen riking kapasiteten fordi vi vil ikke at Russland skal
• 43:02
  sitte med en så stor på en måte andel av den, altså den anriket
• 43:07
  uran da. Og så er det trinn nummer 3 som
• 43:12
  er og faktisk produsere brenselet, så et land kan på en
• 43:15
  måte gå inn. Man kan sånn som hvis Norsk
• 43:17
  kjernekraft lykkes med det vi ønsker som er etablere
• 43:19
  kjernekraft i Norge. Kjøpe og drifte små
• 43:23
  kjernekraftverk i Norge, så vil vi også kjøpe brensel fra fra en
• 43:29
  eller annen produsent som produserer brensel for eksempel.
• 43:33
  Nå skal jeg bare nå bare kaster jeg ut av dette er ikke sånn
• 43:36
  westinghouse, for eksempel et amerikansk selskap som
• 43:38
  produserer både reaktorer og og brensel.
• 43:42
  Men det er klart, at land kan jo velge å gå inn på man kan si
• 43:45
  nei. Vi skal kjøpe uran som råstoff,
• 43:47
  og så skal vi anrike og lage eget bremser, eller man kan si
• 43:50
  vi skal kjøpe anriket uran og skal vi produsere brensel eller
• 43:53
  man kan kjøpe ferdig produsert brensel.
• 43:56
  Og som sagt, Norge kommer jo sikkert til å starte med det å
• 43:58
  kjøpe ferdig produsert brensel, og det er fullt mulig da å unngå
• 44:04
  om det er landet man ønsker å unngå som samme måte som man må
• 44:07
  gjøre hva de avveininger må man gjøre og skal handle sjeldne
• 44:09
  jordarter å lage metaller som nei lager batterier, så kan man
• 44:14
  si skal vi unngå å handle med Kongo som bruker mye
• 44:17
  barnearbeid. For eksempel skal vi unngå å
• 44:19
  handle med kina det er veldig vanskelig egentlig, for de
• 44:21
  sitter på så stor Andel så dette er jo de.
• 44:24
  Det er helt vanlige sånne politiske.
• 44:27
  Avveiningen man må gjøre på en måte hvordan.
• 44:30
  Hvordan forhandler man og på en måte både økonomisk masse i
• 44:34
  forhold til hvordan man behandler menneskerettigheter og
• 44:38
  og den type ting, men altså Sverige.
• 44:40
  De har vært veldig tydelig på en måte vist man har sett i
• 44:43
  foredrag hos svenske fra svenske kjernekraftverk sammenheng, hvor
• 44:47
  de viser tydelig at i deres brensel så er det ikke innom
• 44:52
  Russland. Nå er det stedet som sagt det
• 44:55
  sånn. Det var ikke noe man på en måte
• 44:56
  reklamerte med for 3 år siden, men nå gjør man av naturlige
• 45:01
  årsaker det. Litt sånn for 10 år siden, så
• 45:04
  hadde det der med å selge den grønne strømmen som kunden
• 45:08
  sjekke hva som var forskjellen i st.
• 45:10
  Innledningen, ikke sant? Men dere må jo og høste sikkert
• 45:15
  noe erfaringer og samarbeidet mot noen andre land som har
• 45:19
  gjort det her tidligere. Da hvem er det som er naturlig å
• 45:22
  se på som noen dere kan samarbeide med rundt her da?
• 45:26
  Er litt usikker? Jeg forstår spørsmålet.
• 45:28
  Der med kompetanse for å bygge et kjernekraftverk.
• 45:32
  Vi skal jo ikke bygge der. Vi skal jo kjøpe kjøpe ferdig.
• 45:34
  Skal det settes opp selvfølgelig ja.
• 45:37
  Og da ja og da da finnes det jo både før, så har vi veldig,
• 45:41
  veldig sterke ingeniørmiljøer i Norge og på en måte.
• 45:44
  Jeg vil ikke gå liksom i. Jeg kan ikke gå sånn.
• 45:48
  For i dybden på det, men det finnes jo også ingeniør.
• 45:52
  Kan jeg si du bedrifter i Norge som også som jobber
• 45:56
  internasjonalt og kanskje har erfaring fra å være med å bygge
• 45:59
  kjernekraftverk i andre land? Så der er det jo nå.
• 46:01
  Vi har veldig, veldig sterke miljøer på folk som altså vi har
• 46:05
  ingeniører som kan bygge la oss kalle det avanserte teknologiske
• 46:10
  installasjoner med ekstremt høye krav til sikkerhet som skal
• 46:14
  jobbe under tøffe forhold om det er i Nordsjøen eller om det er
• 46:17
  en kjernekraftverk. Det er ikke det er ikke så stor
• 46:19
  forskjell på det. Men selvfølgelig så et et land
• 46:24
  vi har vært som man på en måte altså.
• 46:28
  Vi snakker jo mange her, blant annet Sør Korea er jo et veldig
• 46:31
  interessant land. De er jo et land som produserer
• 46:36
  mye kjernekraft og har liksom har et design på et i utkanten
• 46:41
  av et stort kjernekraftverk. Den er bare rakker
• 46:43
  kjernekraftverk som består av 4 sånne store reaktorer.
• 46:46
  Det er sørkoreansk reaktor design som da er bygget, fordi
• 46:51
  altså da det er jo har de gjort sine forhandlinger med Sør
• 46:54
  Korea, hvor de er da med også bygd opp.
• 46:56
  De har også vært da med å bygge opp kompetansen som at kanskje i
• 46:59
  starten. Så er det vært mere også
• 47:02
  sørkoreansk ekspertise inne, men så bygger man den gradvis opp og
• 47:05
  så forsvinner sør koreanerne ut. Og så sitter man der og har det
• 47:09
  alene, og dette er jo heller ikke noe nytt.
• 47:10
  Jeg kan sette spesifikt for kjernekraft.
• 47:12
  Det er akkurat det samme jordet. Vi må alle igjen da da vi da vi
• 47:16
  fant den på holdt på syttitallet hvor vi hadde mye amerikanere
• 47:19
  inne, og så sørger man for å lære av av dem.
• 47:23
  Og så blir man også verdensledende på det man liksom
• 47:27
  bygger opp kompetansen sin på. Kan det og være en eller annen
• 47:31
  brems for kjernekraft? Det tenker jeg det der
• 47:34
  vannkraften. Den er jo på en måte offentlig
• 47:37
  eid. Og det ville jo da de selskapene
• 47:40
  som driver med de andre fornybare og og på en måte olje,
• 47:43
  og så har du jo eierskap i det. Hvis det da dukker opp sånn
• 47:47
  kjernekraft som privat, da kan det føre til at det blir en
• 47:51
  vanskeligere vei for å få startet opp.
• 47:52
  Eller er det? Nei, jeg tror ikke egentlig det,
• 47:54
  og vi er helt åpne for at også at på samme måten som i
• 47:57
  oljeindustrien så kan staten være med på på kommersielle
• 48:01
  vilkår. Det er jo sånn det er II oljen,
• 48:04
  og det er de veldig velkomne til også i kjernekraft sammenheng om
• 48:09
  man på en måte ville være med inn og på en måte å ha delt
• 48:11
  eierskap og ja, men jeg tror nok at.
• 48:18
  Når det gjelder det er mange. Det er mange, altså det er.
• 48:20
  Det er mange forskjellige interesser her.
• 48:25
  Og uten å på en måte, hvis jeg kan stille noen sånn, kanskje
• 48:27
  noen spørsmål er den retoriske spørsmål rundt dette med liksom
• 48:32
  ja, du har vannkraften og så har du jo da vindkraften og vi vet
• 48:36
  jo det at når du får mye væravhengig kraft som for
• 48:39
  eksempel da vind inn i miksen, så får du priser som går veldig
• 48:42
  opp og ned. Når det blåser mye, så kommer
• 48:44
  prisen til å bli veldig lave. De kan bli negative, men når det
• 48:48
  ikke blåser så er jo markedet sånn at da blir det jo plutselig
• 48:51
  veldig veldig dyrt. Og det er jo det vi også har
• 48:53
  sett de siste årene. Vi er jo ikke vant til at sånne
• 48:55
  ting skjer, men helt sånn absurd høye priser på strømmen og hvem
• 49:00
  er det da som tjener på det? Fordi når du da har et marked
• 49:04
  hvor det liksom er hvor du kan selge varene dine veldig veldig
• 49:07
  dyrt. Hvis jeg jeg var vannkraft eier,
• 49:11
  så ville jeg vært veldig glad for å få plutselig veldig høye
• 49:15
  priser i markedet. Da er jeg det.
• 49:17
  Da kan jeg selge varene mine mye mye dyrere, og det kan jo
• 49:22
  potensielt være. Kanskje hvert fall en del av
• 49:25
  forklaringen på at det typiske vannkraftkraft.
• 49:28
  Produsenter ikke akkurat er det sånn overvettes positive til til
• 49:34
  kjernekraft fordi kjernekraft vil det også være en energikilde
• 49:37
  som da nettopp er inne og også alltid har varer å selge.
• 49:41
  Og det er jo derfor blant annet for eksempel Jonas nøland
• 49:45
  snakker om hvordan kjernekraft er med på å stabilisere
• 49:47
  strømprisene. Fordi ja, det er jo da en.
• 49:51
  Jeg er ikke en ekspert på hva hva prisene i et marked blir.
• 49:55
  Det er igjen mere for eksempel Nordland sitt område, men men
• 49:59
  hvis du får en for stor andel av sånn ikke regulerbar kraft inn i
• 50:06
  markedet, så får du også priser som går mye mye mer opp og ned
• 50:10
  og. Ja sånn er det.
• 50:12
  Jeg tror det at i dag når hun snakker sammen, så mener jeg at
• 50:15
  det er negative priser på strøm i Trøndelag og da snakkes midten
• 50:21
  av november. Det er ganske spesielt.
• 50:24
  Med negative priser skjønn altså forbruker, så er jo det på en
• 50:26
  måte. Det høres jo fristende ut ja der
• 50:28
  og da, men det er jo igjen da at i et system hvor folk skal
• 50:32
  investere og bygge ut hvis du skal bygge ut vindkraft, og så
• 50:36
  sier jeg ja ganske godt være negativ priser.
• 50:38
  Det er jo ikke det er ikke noe sånn godt, det er ikke noe godt
• 50:41
  utgangspunkt for å faktisk investere pengene dine i at du
• 50:44
  kanskje må betale folk for å få strømmen din.
• 50:48
  Det er liksom det er ikke noe så, så det fører jo med seg
• 50:50
  noen. Utfordringer da så jeg tenker at
• 50:54
  jeg tror nok vi alle sammen ønsker oss er best tjent med et
• 50:58
  system som ikke varierer så ekstremt opp og ned da.
• 51:02
  Ofte så er det sånn at uansett hvem vi spør så er det jo alltid
• 51:07
  snakk om det er avfallet. Radioaktivt avfall.
• 51:11
  Det hører jo det føler mest av mennesker som lyser grønt når de
• 51:14
  hører det ordet, men det er ikke noe problem.
• 51:17
  Det sier dere. Det er et altså.
• 51:20
  Det er et problem som lar seg løse i hvert fall på la meg bare
• 51:24
  starte med å si da bare for å påpeke det, for det er mange som
• 51:26
  glemmer det, eller kanskje aldri har tenkt over det at.
• 51:30
  All energiproduksjon gir en form for avfall og all
• 51:33
  energiproduksjon. Også kjernekraft gir en form for
• 51:36
  farlig avfall, så det at man produserer farlig avfall eller
• 51:39
  avfall som er potensielt svært skadelig dersom det kommer inn i
• 51:42
  næringskjeden i rette doser for eksempel.
• 51:44
  Det er ikke egnet for kjernekraft, de er alle
• 51:47
  energikilder, men men og, og det er da veldig strengt for
• 51:52
  kjernekraften hvor at dette skal håndteres, og det er forskjellig
• 51:56
  man kan gjøre, men det på en måte lagre det og lage deponi
• 51:59
  sånn langt ned i bakken. Det er på en måte det som det er
• 52:01
  mest snakket om, og da lager man.
• 52:04
  Da går man i stabilt kun for jeg lager gruvegang 500 meter ned i
• 52:08
  bakken, og som det der så har man brenner.
• 52:10
  Og i de brønnene så putter man da kobber kapsler, som er foret
• 52:14
  med støpejern inni. Her putter man da avfallet, og
• 52:17
  så tetter man da igjen med en spesiell type leire som både
• 52:21
  utvider seg er vannavstøtende og sånn.
• 52:23
  Og et sånt type deponi er laget for at når det liksom er
• 52:27
  forseglet, så skal ikke det driftes videre.
• 52:30
  Det er nettopp greia at man skal være avhengig av at mennesker
• 52:34
  skal drifte dette i evigheten. Da skal man kunne gå derfra, og
• 52:37
  så er det liksom. Da er det lukket og kan selv.
• 52:43
  Og et sånt type deponi. Det er det bare å finne som har
• 52:47
  bygget ferdig sitt deponi onkel lo anlegget.
• 52:50
  De er vel i gang med å testkjøre det sånn cirka.
• 52:53
  Nå tror jeg og. De har da bygget bygget etterpå
• 53:00
  9 og det holder for det avfallet de har laget så langt, og det de
• 53:04
  ser for seg produserer til i all fremtid sammen med svenskene som
• 53:08
  også er sammenlignbare med Norge.
• 53:09
  De ligger hakk i hel de er snart ferdige med sitt deponi som er
• 53:13
  fordi alle fall de har produsert så langt og det de skal
• 53:15
  produsere i fremtiden. Og det er vel inn på nå er det
• 53:20
  dette volumet fordi store mengder radiohit avfall og det
• 53:23
  er altså ingen energiproduksjon som produserer så lite farlig
• 53:27
  avfall per kilowattime strøm produsert og bare for å gi et
• 53:33
  faktisk et bilde på da mengden avfall i Sverige.
• 53:36
  Sverige har jo da hatt en ganske stor andel av kjernekraft
• 53:40
  strømmen sin. Så i 50 år, så har de da
• 53:43
  produsert like mye avfall som at volumet er som et lite bolighus.
• 53:50
  Det er den totale mengden så så så så det er liksom sånn som de
• 53:54
  bygger, altså et deponi for det avfallet de har laget og det de
• 53:57
  ser for seg og produserer liksom i ja uoverskuelig fremtid.
• 54:00
  Men men ja det må håndteres. Det må det og man må og det
• 54:05
  koste penger det gjør det måten man gjør det på sånn som i
• 54:07
  Sverige og Finland og usa blant annet.
• 54:11
  Er at man fra starten av så er da type da sånn kommersiell
• 54:16
  kjernekraft må sette av en liten avgift per kilowattime de
• 54:20
  produserer inn i et fond for, og som da skal brukes til å bygge
• 54:25
  bygge deponi og håndtere dette avfallet som gjør dessverre, så
• 54:29
  har det vært en avgift mellom 2 og 5 øre cirka per kilowattime,
• 54:32
  og det er godt innenfor de er nå over 80 milliarder i det fondet.
• 54:35
  Det vokser med 5 milliarder i året, så det er mer enn nok for
• 54:38
  de trenger for å bygge deponiet og liksom vel så det så.
• 54:42
  Det er ikke sånn at det er en avgift som skyves frem på
• 54:46
  fremtidige generasjoner. Ned kjernekraften selv som
• 54:48
  betaler for. Og så er jo da situasjonen sånn
• 54:51
  at Norge må faktisk også bygge deponi, enten vi får kjernekraft
• 54:56
  eller ikke. Fordi vi har jo vi var innom
• 54:59
  det. Vi har jo hatt forskningsreaktor
• 55:01
  og 4 forskningsreaktorer har vi hatt, så vi har produsert den
• 55:04
  samme type avfall som det kjernekraftverk også produserer.
• 55:08
  Så selv om det bare er 2, nei, 17 tonn, det er som 2
• 55:12
  kubikkmeter med avfall. Det er veldig, veldig lite, men
• 55:15
  vi er allikevel internasjonalt forpliktet til å bygge deponi
• 55:18
  for dette her. Så uansett så må vi ta den
• 55:21
  debatten, altså lokaliseringsdebatten hvor skal
• 55:24
  dette være hen? Og uansett må vi bygge den samme
• 55:26
  gruvegangen 500 meter ned i bakken og men.
• 55:29
  Hvis man ikke får kommersielle kjernekraft inn i miksen, for
• 55:34
  dette er jo da forskningsavtale, og da er det liksom andre regler
• 55:37
  som gjelder forskning. Er det jo på en måte altså
• 55:40
  statlig forskning er det jo på en måte vi som betaler for, og
• 55:42
  dermed er det da staten og egentlig vi da som betaler for
• 55:45
  dette deponiet. Hvis vi får inn en aktør som nå
• 55:49
  kjernekraft eller andre, så vil de være med på å betale for det
• 55:53
  deponiet. Men sånn som det står i dag, så
• 55:54
  er det staten som må ta alt alene, så det kan det faktisk
• 55:58
  være en fordel for også da den for staten om man får inn en
• 56:03
  aktør som faktisk produserer kraft, men også på en måte på
• 56:07
  hvor farlig er dette her da er liksom er det en.
• 56:09
  En skikkelig løsning det å putte det i bakken som.
• 56:13
  Det man da har mye av forskningen og haglet om er jo
• 56:16
  nettopp på på en måte hvordan altså å gjøre alle mulige sånn
• 56:18
  grundig simuleringer på å se på er dette?
• 56:21
  Jeg er det trygt nok. Hva er det som kan skje inn i
• 56:24
  fremtiden da? Hvis det bor mennesker over et
• 56:26
  sånt type deponi og de de vet ikke at de bor over et deponi og
• 56:31
  de spiser all maten dyrket i bakken før alt vannet fra rett
• 56:35
  over der og er lever hele livet sitt her, og så skjer det det.
• 56:39
  Det skal ikke egentlig kunne skje, men allikevel da vi må se
• 56:42
  på en måte at ting som ikke skal kunne skje skjer allikevel, så
• 56:45
  begynner det å lekke ut radioaktive partikler fra da 500
• 56:48
  meter ned i bakken. Hva er det liksom menneskene i
• 56:51
  verste fall kan bli utsatt for? Da har man kommet frem til at de
• 56:54
  kan få en årlig ekstra stråledose tilsvarende det å
• 56:57
  spise 2 bananer. Det er det sikkerhetsnivået man
• 57:00
  har lagt seg på, og for de som da ikke er klar over det så er
• 57:03
  jo da bananer. De er litt mer radioaktive enn
• 57:07
  annen mat og alltid spiser er radioaktivt, men bananer har mye
• 57:10
  kalium i seg, og da har de alltid også radioaktivt kalium i
• 57:13
  seg så. Jeg mener, og jeg har hørt du
• 57:16
  snakker om at man blir utsatt for det når man flyr.
• 57:19
  Ja ja da får du mye mer enn ja ja ja, når og det samme grunnen
• 57:25
  til at man blir utsatt for stråling.
• 57:26
  Man flyr som hvis du spiser bananer.
• 57:28
  Det har å gjøre med kosmisk stråling, altså som er det
• 57:32
  kommer fra. Supernova, eksplosjon i
• 57:35
  solaktiviteten nøytronstjerner som kolliderer og så videre, så
• 57:38
  vi er hele tiden bombardert med masse sånn kosmisk stråling som
• 57:41
  treffer atmosfæren vår. Og når det skjer, så skjer det
• 57:46
  kjernefysiske reaksjoner. Det og det er som det lages da
• 57:49
  radioaktivt kalium eller radioaktivt karbon karbon 14,
• 57:53
  som jeg fikk høre karbon 14 metode og datere og sånn.
• 57:56
  Men så når det av disse stoffene har laget atmosfæren, så blir de
• 58:00
  en del av et kretsløp, så dermed får du da ras kalium i bananene
• 58:04
  og karbon i alt som alt som lever.
• 58:08
  Men det er da også da sammen med grunnen når man er oppe og flyr
• 58:11
  så har man jo da er man jo si vi er nærmere verdensrommet når vi
• 58:14
  flyr, og dermed får vi mer av den kosmiske strålingen treffer
• 58:18
  oss direkte gjennom flyet, så folk som jobber på fly.
• 58:22
  Kabinpersonale og piloter de er definert som yrkeseksponert for
• 58:26
  stråling. På samme måte som jeg var når
• 58:29
  jeg var på lab og jobbet med uran og plutonium, ikke sant?
• 58:34
  Bare at jeg og når jeg er på lab, så må jeg gå med det som
• 58:38
  kalles for dosimeter som nettopp skal måle om man får en
• 58:43
  stråledose hvor stor den eventuelt var så alltid på
• 58:46
  laben, så går du med det. Det beskytter deg ikke mot
• 58:48
  strålinger, men det beskytter den kan holde deg kontroll på.
• 58:50
  Skal man se sånn oi du har fått et eller annet, og det er jo
• 58:52
  viktig å vite, for da skal man jo, og jeg har aldri noensinne i
• 58:56
  de årene jeg har vært på lab, så jeg har aldri fått utslag på det
• 58:59
  dosimeteret. Men de som da er på jobber på
• 59:03
  fly de går ikke dumme, men det er for da vet man akkurat
• 59:06
  hvilket nivå man er utsatt for hele tiden, så det kan du gå på
• 59:09
  strålings kalkulator på nettet og se liksom hvor mange
• 59:12
  mikrosider da som man måler strålinger er det man får på
• 59:17
  forskjellige flyturer, men et mål jeg ofte bruker er at på en
• 59:21
  langdistanse flytur Oslo bankok tur i 20 eksempel, som jeg selv
• 59:26
  nettopp fløy. Jeg var så heldig at jeg hadde
• 59:28
  en uke ferie i Thailand, så fikk jeg på den ene flyturen eller
• 59:33
  den turen da fram og tilbake, så fikk jeg en stråledose som er 4
• 59:37
  ganger større enn den totale chernobil dosen nordmenn får.
• 59:42
  Fra ulykken skjedde nittenåttiseks, og da 50 år inn
• 59:44
  i fremtiden så altså ta all liksom ekstra stråledose.
• 59:48
  Jeg blir utsatt for 1. November for nittenåttiseks over
• 59:51
  50 år ganger med 4. Det fikk jeg på den ferieturen,
• 59:55
  og det betyr jo ikke at chernobyl var en bagatell, men
• 59:58
  det betyr kanskje at vi kan kanskje ha et litt sånn
• 1:00:01
  hysterisk forhold til stråling fra grenoble i Norge for
• 1:00:04
  eksempel, og det kommer jo stadig sånne oppslag som nå er
• 1:00:08
  rimsoppen mer radioaktiv eller et eller annet sånt noe, og det
• 1:00:11
  er sånn kom an. Det er faktisk ingenting
• 1:00:14
  sammenlignet med hva vi lyset fra andre steder, et annet mål
• 1:00:16
  for å sette oss chernobil, og vi kan ta det var sånn 4 ganger
• 1:00:20
  større totalen. Men en annen ting det er snakk
• 1:00:22
  om fremdeles er jo at dette står på matportalen, for eksempel
• 1:00:27
  sånn med kostholdsråd til gravide at man skal være litt
• 1:00:31
  forsiktig med reinsdyrkjøtt på grunn av nedfalt.
• 1:00:34
  Grenoble høres jo veldig skummelt ut da.
• 1:00:37
  Så da var det en tidligere professor på i kjernekjemi på
• 1:00:41
  tidligere, ikke før han fikk sparken, men det har gått med
• 1:00:43
  pensjon på. Den en gammel professor på
• 1:00:47
  Universitetet i Oslo i kjernekjemi som gjorde en
• 1:00:50
  beregning på liksom ja OK hva. Hva er liksom sammenheng mellom
• 1:00:53
  på en måte flyturer og at reinsdyrkjøttet?
• 1:00:56
  Han sa at ja hvis vi da tar sånn halvlang flyter da eksempel drar
• 1:01:01
  flyr til New York bare den ene veien sånn sexy 7 timer på flyet
• 1:01:05
  og sånn så tilsvarer det 15 reinsdyr middager med da kjøtt
• 1:01:10
  som man liksom, og det er sånn, og da blir jeg blir litt sånn
• 1:01:13
  sint fordi jeg mener at det og da å anbefale folk skal være
• 1:01:16
  forsiktig med det kjøttet. Det lager bare en skrekk som
• 1:01:21
  ikke har noen rot i virkeligheten, at de skal være
• 1:01:24
  forsiktige med fordi hvis man skulle være forsiktig med det
• 1:01:27
  kjøttet så skal man jo ihvertfall er forsiktig med å
• 1:01:30
  fly og det finnes ikke anbefaling til gravide ikke skal
• 1:01:33
  fly på grunn av stråling. Det finnes anbefalinger har
• 1:01:35
  kommet for langt i svangerskapet fordi man er redd for at man
• 1:01:37
  skal føde for eksempel, eller at det Å være et påkjenning på en
• 1:01:41
  eller annen måte, men det er ingen anbefaling om gravide ikke
• 1:01:44
  skal fly på grunn av stråling så men altså på de 6 timene, så får
• 1:01:48
  du en stråledose tilsvarende 15 reinsdyr middager, og ingen er
• 1:01:51
  så glad i reinsdyrkjøtt at de klarer å spise 15 regn til
• 1:01:54
  middager på 6 timer. Men litt sånn humoristisk da så
• 1:01:57
  kan det jo brukes i klimakampen og ikke fly fordi at det blir
• 1:02:01
  tatt for så mye strålig. At den den den den den den jeg
• 1:02:06
  håper ikke noen gjør det, men det den den kommer ikke fra meg,
• 1:02:09
  men jeg ser poenget ditt. Det er jo sånn.
• 1:02:12
  Det er at i den rapporten deres så er det jo mange.
• 1:02:14
  Det er sånn 3 forskjellige steg med 19 underkategorier.
• 1:02:19
  For hva som skal til for å få bygge kjernekraft ekstremt mye
• 1:02:24
  som skal inn der og i tillegg så skal man jo og i se på
• 1:02:28
  lovverket. Og da tenker jeg sånn at du må
• 1:02:30
  ha tverrpolitisk enighet. Det skal være klima, miljø,
• 1:02:34
  energi, juss. Det er så mange mange felt da.
• 1:02:38
  Hvorfor altså hvordan skal man få dem til å bare starte liksom
• 1:02:42
  ved jobben? Er det at det vi gjør da vi
• 1:02:45
  starter jo med å liksom gjøre? Jobben for dem først.
• 1:02:48
  Vi starter med på en måte, så jeg vet ikke om jeg har noe mer
• 1:02:52
  egentlig svar på. Hvordan skal man få det liksom
• 1:02:54
  politisk arbeid? Det klart at det det driver vi
• 1:02:56
  også med. Nå er det et valg neste år, og
• 1:03:01
  det er klart at som alle mulige andre som har ønsker om at
• 1:03:06
  politikerne skal støtte deres arbeid, så snakker vi også med
• 1:03:11
  med aktuelle politikere. Det er det er viktig, og vi gjør
• 1:03:14
  det klart. Det er ikke fordi at vi ønsker
• 1:03:16
  subsidier, men vi trenger politisk støtte allikevel.
• 1:03:18
  Det var vel litt innom dette med at hvis du har politikere som.
• 1:03:23
  På en måte ikke ønsker at du skal lykkes, så spiller det
• 1:03:26
  ingen rolle at det du gjør på en måte egentlig er lovlig, riktig
• 1:03:29
  og på alle mulige måter. For da kan ting treneres på en
• 1:03:32
  sånn måte at ingen har brutt noen lov, men til slutt så går
• 1:03:36
  du konk fordi bare man trener og trener og trener og trenerer, så
• 1:03:39
  vi trenger å ha støtte allikevel både til på en måte arbeidet,
• 1:03:44
  men også fordi 7 messig. Så skal vi ha godkjent konsesjon
• 1:03:49
  og den konsesjonen til atomenergiloven den skal
• 1:03:52
  godkjennes både av storting og regjering.
• 1:03:54
  Så klart at da trenger vi at majoriteten er positive, eller
• 1:03:57
  så får vi ikke godkjent den konsesjonen.
• 1:03:59
  Altså for det er litt sånn. Igjen, den skal sikkert også
• 1:04:02
  egentlig handle om er dette er dette lovlig eller ikke, men man
• 1:04:07
  kan alltid finne en grunn til at.
• 1:04:09
  Nei, jeg kan ikke godkjenne fordi fantes en eller annen
• 1:04:12
  frosk eller salamander eller et eller annet sånt, noe som som
• 1:04:14
  egentlig kanskje handler om noe annet enn den frosken eller en
• 1:04:17
  salamanderen. Så tror jeg mange tenker nok at
• 1:04:20
  Norge at man ikke hadde kjernekraft og så vet vi hadde
• 1:04:23
  tester i aktørene da. Men det er jo og ganske mye
• 1:04:26
  kjernekraft som er innom Norge. Er det ikke det?
• 1:04:28
  Men jeg tenker ubåter og. Sånn ja, vi hadde jo.
• 1:04:30
  Nylig hadde vi jo. I år har vi hatt 2 amerikanske
• 1:04:33
  hangarskipet herrene som begge 2 vært drevet på på små reaktorer
• 1:04:38
  så og ubåter har man jo stadig vekk, så det er jo definitivt
• 1:04:42
  noe man noe man har ja. Og dette er noe som jeg kaller
• 1:04:46
  strålevernet er Statens var helt het det jeg sa direktoratet for
• 1:04:49
  strålevern og atomberedskap. De gjør jo hele tiden vurdering
• 1:04:53
  i forhold til det, og har jo også.
• 1:04:54
  Det er jo de som har på en måte drevet med konsesjonssøknadene
• 1:04:57
  til institutt for energiteknikk, og de reaktorene har hatt der og
• 1:05:00
  driver med tilsyn og. Men det bygges liksom ikke
• 1:05:03
  flytende reaktorer som man bruker på å sende energi til
• 1:05:07
  land liksom. Russerne har vel en sånn på en
• 1:05:10
  lekter og det er noe det jobbes med i noen av disse smrs
• 1:05:14
  selskapene, ikke det vi ser på, men det finnes de selskaper som
• 1:05:18
  nettopp jobber med å lage kjernekraftverk på.
• 1:05:22
  Vektere nettopp fordi at det lettere kan dras inn for
• 1:05:26
  eksempel har vært et la oss si det har vært en eller annen
• 1:05:29
  naturkatastrofe eller noe sånt, så kan det være en måte å da gi
• 1:05:32
  strøm slik at man kan få liksom ting opp og gå.
• 1:05:35
  Eller det kan være altså mange. Det er litt sånn fantasien
• 1:05:39
  setter grenser på hvorfor det kan være potensielt en god ide
• 1:05:42
  og dra ting inn på på lektere. Spennende tema der også med
• 1:05:47
  kjernekraft. Når nå da la oss si at det har
• 1:05:54
  blitt sånn at Norge går inn for å bygge kjernekraft, er det da
• 1:05:59
  sånn at man kan forvente litt motstand?
• 1:06:02
  Sånn som vindkraft nothin, mai backyard da eller kast konsen?
• 1:06:07
  Tenker dere rundt det? Her får du sikkert forskjellige
• 1:06:08
  svar, for dette er å se inn i fremtiden, og det er det ingen
• 1:06:11
  som kan gjøre. Og du vil forskjellig svar.
• 1:06:12
  Du får nok et mer positivt svar fra meg nå enn hvis du hadde
• 1:06:14
  spurt da for eksempel andre aktører da.
• 1:06:16
  Dette er jo også en en innvending jeg stadig blir møtt
• 1:06:20
  med. Senest i debatt her for et par
• 1:06:22
  dager siden. Og da er det noen som ser ut til
• 1:06:26
  å tenke at vi garantert kommer til å møte den samme motstanden
• 1:06:29
  at man liksom at kjernekraft er ennå et steg i rekken på at
• 1:06:34
  befolkningen vil bare peke på den løsningen som ligger lenger
• 1:06:37
  frem i tid. Så kan jo hende det er sant, og
• 1:06:41
  så er det en del grunner til at jeg tror det kanskje ikke er
• 1:06:45
  sånn for kjernekraft, og det er rett og slett tilbake til dette
• 1:06:49
  med at jeg tror det er en mere en til en ide for befolkningen
• 1:06:54
  mellom hva de tror at det skal være og hva det faktisk er.
• 1:06:58
  Og da eksempler på noe som ikke er det er igjen da vindkraften
• 1:07:02
  hvor jeg tror at du har kanskje eg tror at der tror jeg en del
• 1:07:09
  fikseren et sånn. Litt sånn bakoversveis, hvor man
• 1:07:14
  kanskje opprinnelig tenkte at jeg vindkraft er koselig liksom,
• 1:07:17
  for du må ha en slags sånn bilde, liksom romantisk bilde av
• 1:07:21
  sånn vindmøller i Nederland. Og nå nå mener ikke jeg å si at
• 1:07:24
  jeg tror at befolkningen trodde det skulle være, men det gjør
• 1:07:27
  det er noe med at man har et slags ide om hva noe er uten
• 1:07:30
  kanskje tenkt, særlig mer på det tenker jeg er fint, og det er jo
• 1:07:33
  nydelig det. Det å høste kreftene i vinden og
• 1:07:37
  spiser Norge. Vi har jo lang kyst masse vind,
• 1:07:39
  den kjempe kjempefin, sånn det er lett å lage et sånt et fint
• 1:07:44
  bilde av det lett å få med seg, og så kanskje det ikke var så
• 1:07:47
  lett at folk de som jobbet med å bygge ut dette på en måte var så
• 1:07:51
  godt forberedt på snakke om Hva det faktisk egentlig er fordi
• 1:07:56
  folk er så positive, og som man begynner å bygge det opp, så er
• 1:07:59
  det jo da snakk om 2 til nesten 300 meter høye turbiner.
• 1:08:05
  Og det tror jeg bare det i seg selv ble en sånn backlash for
• 1:08:10
  ganske mange at det var noe annet enn det man så for seg.
• 1:08:16
  Og så kommer det andre ting da som plutselig har man sett oi de
• 1:08:20
  man finner liksom ørner som har fått kuttet av vingene og sånn
• 1:08:24
  og sånn sånne ting da som er folk synes ikke det er så
• 1:08:28
  ålreit, og så får du mer enn motstand der og også tilbake til
• 1:08:31
  da kjernekraft jeg skulle snakke om, hvorfor tror jeg da ikke det
• 1:08:34
  skjer med kjernekraft? Jo det er fordi da tror jeg
• 1:08:36
  nettopp at det er mer enn en til en for det er snakk om dette er
• 1:08:39
  den størrelsen, det er en det er en fabrikkbygning, ikke sant?
• 1:08:43
  Altså, selve kraftverket er jo inni den fabrikkbygningen.
• 1:08:47
  Det er litt sånn. Her er arkitekt.
• 1:08:50
  Tegningen av hvordan det skal se ut, altså man håper at man ikke
• 1:08:55
  gjør sånn som munk i Bjørvika og lage noe som ser ut som skal
• 1:08:58
  være glatt og fint. Og så er det autovernet utenpå
• 1:08:59
  istedenfor, men det er mer sånn waterseal sweet faktisk.
• 1:09:07
  En annen ting. Jeg tror at kjernekraften måte
• 1:09:09
  er står heldigere stilt enn igjen.
• 1:09:12
  Hvordan en del gjorde det med vindkraften er jo da at et
• 1:09:16
  kjernekraftverk vil jo det skal driftes, så det er også gir
• 1:09:20
  direkte arbeidsplasser på kraftverket som også er viktig
• 1:09:24
  for lokalsamfunnene. Så det er synes de kommer til å
• 1:09:26
  sysselsette folk som har da stabile, trygge jobber hele sin
• 1:09:30
  karriere. Hvis det er det man ønsker, for
• 1:09:32
  det skal jo stå i kanskje inntil 100 år, ikke sant?
• 1:09:35
  Det også gjør at man får et annet forhold til noe enn og nå
• 1:09:41
  skal jeg fortelle igjen fortelle den karikerte historien om
• 1:09:43
  vindkraft. Det er ikke sånn jeg ser på det.
• 1:09:45
  Men det er igjen hvilket forhold folk kan ha til deg.
• 1:09:49
  Fordi jeg tror kanskje at man ikke så for seg hvordan dette
• 1:09:52
  kunne på en måte slå tilbake, og så jeg tror på en måte
• 1:09:55
  befolkningen man hadde liksom man kunne liksom folk kunne ha
• 1:09:57
  en ide om at dette har noe. Det er veldig koselig ikke at
• 1:10:00
  det er nesten 300 høye meter turbiner som liksom synes veldig
• 1:10:03
  godt. De lager kanskje lyd noen steder
• 1:10:05
  og og sånn, og så får man da narrativet om at disse er ikke
• 1:10:11
  en gang eid av nordmenn. De er eid av utenlandske på en
• 1:10:15
  måte som mine selskaper så pengene går ut av Norge og ikke
• 1:10:20
  gir de arbeidsplasser lokalt heller, for de skal ikke
• 1:10:22
  driftes. Det er veldig, veldig lite, sånn
• 1:10:24
  direkte jobb og de på en måte. Angriper i anførselstegn på en
• 1:10:29
  måte naturen vår som er ekstremt viktig for nordmenn.
• 1:10:35
  Jeg tror det på en måte er den der fjorden, altså.
• 1:10:38
  Det er jo det er jo identiteten vår som nordmenn og det, og det
• 1:10:42
  tror jeg man på en måte kanskje noen kan glemme med hvor viktig
• 1:10:45
  det egentlig er. Hvis du som at det ser historisk
• 1:10:48
  på liksom altså bare se på det var snakk om monstermaster og
• 1:10:51
  liksom bare lage et bilde med brudeferden i Hardanger med
• 1:10:54
  liksom med master i stedenfor det er eg tror folk rett og
• 1:10:57
  slett opplever en slags nesten angrep på egen identitet sa at
• 1:11:01
  dette her er jeg sier det der er ikke historien om vindkraften,
• 1:11:04
  men det er narrative som mange på en måte kan sitte med.
• 1:11:07
  Der gjorde man litt dårlig jobb da mens kjernekraften har sagt
• 1:11:11
  mer en til en med hva man kan se for seg.
• 1:11:13
  Det er liksom dette er plassen. Det er ikke den den er liksom
• 1:11:17
  der hvor du allerede har en industri hvor du har den
• 1:11:21
  industripark for eksempel ok. Vi tar en bit av den eller
• 1:11:24
  bygger på liksom en ekstra fotballstadion i tilknytning til
• 1:11:26
  dem. Her får vi arbeidsplasser, så du
• 1:11:30
  får store skatteinntekter til kommunen, altså.
• 1:11:32
  Det blir mer en til en der. Derfor tror jeg at det kan være
• 1:11:35
  annerledes, og så ser man også da internasjonalt og for så vidt
• 1:11:38
  også Norge at det er en slags omvendt nimbi, altså natten med
• 1:11:42
  bakhjul med kjernekraft at. Jo nærmere folk bor et
• 1:11:47
  kjernekraftverk eller kall det en nukleær installasjon, desto
• 1:11:50
  mer positive er folk. Dette ser man på undersøkelser i
• 1:11:54
  Sverige. Man ser det i Finland i usa, og
• 1:11:58
  det var veldig nøye på. Hva gjør de undersøkelsene man
• 1:12:00
  ikke da spør folk som jobber direkte på på kraftverket
• 1:12:03
  eksempel, men dette er folk som på en måte er bare
• 1:12:05
  lokalbefolkningen, men man ser det også i Norge at sånn som i
• 1:12:09
  Halden for eksempel, så er folk generelt veldig har vært veldig
• 1:12:12
  positive til den reaktoren. Alle er selvfølgelig ikke
• 1:12:14
  positive, det kaller vi ikke demokrati.
• 1:12:16
  Det heter liksom diktatur, men men generelt så er folk veldig
• 1:12:20
  positive og de tingene sammen gjør at.
• 1:12:23
  At jeg tror at vi ikke skal oppleve det samme backlashet,
• 1:12:26
  men selvfølgelig. Jeg hører jeg kjenner jo til
• 1:12:30
  historien med at først så folk. Nei, vi heller vindkraft på land
• 1:12:33
  og bygger si nei heller noe annet.
• 1:12:35
  Vi har noe annet vil ha noe annet, så vil det kan jeg også
• 1:12:38
  bli redd inni meg tenker jeg shit, kommer det til å skje med
• 1:12:41
  oss også også? Jeg kan ikke vite, men det er
• 1:12:43
  mange ting som peker på at det ikke kommer til å bli sånn med
• 1:12:46
  oss, og så tenker vi veldig på det, og det er ekstremt viktig
• 1:12:51
  at man skal gå ut og overselle og late som det er noe annet enn
• 1:12:55
  det det er vi holder på med. Kjempeviktig at det er sånn
• 1:12:59
  dette er. Det sånn ser det ut.
• 1:13:03
  Dette er liksom det. Det skal være ikke at det på en
• 1:13:05
  måte skal være noe annet å tenke på det.
• 1:13:07
  Hvordan får man den lokale forankringen?
• 1:13:09
  Hvordan sørger man for nettopp at dette her er noe kommunene
• 1:13:11
  ønsker å lokalbefolkning kommunene ønsker fordi at dette
• 1:13:15
  her faktisk blir lokal verdiskaping.
• 1:13:18
  Det var jo det der med vindkraft både snakka med produsenter nå
• 1:13:22
  med forskere rundt der med feilingen rundt det der at det
• 1:13:25
  skjedde så mye teknologisk fra det befolkningen fikk beskjed om
• 1:13:28
  først som ender opp dobbelt størrelse, og de valgte jo å ta
• 1:13:33
  den plassen der det var best egnet for vindkraft.
• 1:13:35
  Kanskje det var turområder eller det trekker reinsdyr og sånne
• 1:13:39
  ting, men så tenker jeg at. Den der energikilden som ingen
• 1:13:43
  folk snakker om, fordi at den ikke påvirker oss på en måte
• 1:13:47
  sånn. Det er jo fjernvarme bioanlegg.
• 1:13:49
  Det er jo mer der man kanskje bør sammenlignes med med
• 1:13:52
  kjernekraft i størrelsesorden og sånn da.
• 1:13:55
  Det er jo i alle byer over 10 000 innbyggere omtrent i Norge i
• 1:13:58
  dag, uten at nå kontroversene rundt i det hele tatt.
• 1:14:03
  Ja, vi får jo også overskuddsvarme fra
• 1:14:05
  kjernekraften, så det er også viktig når vi på en måte ser på
• 1:14:08
  forskjellige prosjekter er jo også da.
• 1:14:11
  Hvordan kan vi utnytte varmen ikke bare la den gå til spille,
• 1:14:16
  men om den kan brukes i fjernvarme for eksempel eller
• 1:14:19
  eller andre, altså mange ting man kan se for seg at man bruker
• 1:14:22
  overskuddsvarme til. Så.
• 1:14:27
  Ja det det er mange. Det er mange forskjellige kilder
• 1:14:32
  man kan sammenligne seg med, så vil det være sagt likheter og
• 1:14:34
  forskjeller på på alle sammen. Så får vi se da enn så lenge, så
• 1:14:38
  får vi stadig mer støtte, men selvfølgelig på det.
• 1:14:41
  Hvem vet hva som vil skje? Det som skal sies er at jeg har
• 1:14:44
  jo vært også på folkemøter sånn i forbindelse, altså for
• 1:14:48
  eksempel i aurheim kommuner da hvor det har vært hvor det er da
• 1:14:51
  en sånn melding med spesifikasjon, og da kjente jeg
• 1:14:57
  at at jeg var mer nervøs fordi folkemøte hvor man faktisk
• 1:15:01
  snakker konkret om å bygge er jo noe helt annet enn å være
• 1:15:05
  invitert inn som liksom sånn. Hei kan ikke du komme og
• 1:15:08
  fortelle om dette spennende, men det er også så var det egentlig
• 1:15:13
  bare veldig positive masse masse spørsmål.
• 1:15:16
  Det er kjempebra. Mange er kritiske spørsmål, men
• 1:15:19
  kritiske spørsmål er bra, men det det ikke var som jeg var
• 1:15:23
  glad for var på en måte sånne voldsomme følelsesladede innlegg
• 1:15:29
  forkledd som spørsmål. Det var det jeg forventet, men
• 1:15:32
  det det kom ikke så enn så lenge, så går det liksom det jeg
• 1:15:37
  kategoriserer som riktig vei. Trude også kommet til veis ende,
• 1:15:41
  eller? Jeg lurer på om vi kanskje det
• 1:15:43
  er et fint sted å å avslutte på? Ja, det går veien ja.
• 1:15:47
  Ja så bra. Og jeg er overbevist om, at jeg
• 1:15:50
  ikke. Jeg er ikke overbevist om at
• 1:15:52
  Norsk kjernekraft kommer til å lykkes det det det kan jeg ikke
• 1:15:54
  vite. Det er mange ting som enn så
• 1:15:56
  lenge går det veldig vår vei, men så er det masse som kan skje
• 1:15:59
  som gjør at det plutselig slår tilbake.
• 1:16:01
  Men så det er kanskje jeg håper at vi lykkes å, og jeg håper og
• 1:16:07
  begynner å tro mer og mer at vi kommer til å ha de første
• 1:16:11
  kjernekraftverkene i andre halvdel av tredvetallet mot
• 1:16:13
  liksom opp mot tjueførti. Men det jeg overbevist om er at
• 1:16:18
  uansett kommer til å ha kjernekraft i Norge i løpet av
• 1:16:20
  min levetid, og da tenker jeg at det arbeidet vi gjør er uansett
• 1:16:25
  starten på den reisen.