Latest / Samfunnsoppdraget / Andreas Wettre - Å leie det du ikkje kan styre
Transcript
- S&S: Du hører på Samfunnsopptraget. En podcast for kommunalsektor.no. Helle og Joakim: I denne episoden har vi med oss Andreas Vettre fra arkitektur og designhøyskolen i Oslo. Og hvorfor har vi hann med i denne episoden? Vi hadde lyst å snakke med Andreas fordi at arkitektur- designøynskulen er å frustere en institusjon som har vært viktig for mye av arbeidet vi har gjort med å bruke designmetodikk. tillegg så var vi kjent med Andreas fordi han leder et eksekutiv masterprogram som noen av våre tidligere kollegaer i Zongdal har I den forbindelse har vi også gått presentert litt av vårt arbeid. da oppdager vi jo at vi har det veldig mye til felles i måten å tenke rundt organisasjonsutvikling og endringsarbeid på som Andreas og AHO legge til grunn i sitt arbeid. Og det å bruke design som inngang når du skal løse komplekse problemer, og ikke minst Hvordan de ser på dette fra et akademisk perspektiv, gleder oss nå til å få høre mer om fra Andreas. Andreas er en type som har flere perspektiver å bidra med. Nå jobber han med forskjellige programmer i regi av arkitektur og design i skolen. Blant annet er D-box-programmet som doger i... involvert i. Det er B.I. og en av bidragsytterne. Men han har jo også en bakgrunn ifra organisasjonsutvikling selv, som gjør at han har flere innfallsvinkler på å betrakte noen av deg. Litt sånn store systemiske utfordringene som kommunensektoren står over for akkurat nå. Så, vi gleder oss veldig til å dele samtalen med Andreas og håper at Mange vil finne både nyttige ting og inspirasjon i det han har å bidra med. Helle & Joakim: Hvem er Andreas? Andreas Wettre @AHO: Ja. Hvor langt skal jeg gå? Jeg har en bakgrunn som jobbet som leder i tekniske bedrifter i min første karriere. Og så gleder det over by accident som av og til skjer. Jeg fikk sparken og så snakket jeg med et hædenterselskap som jeg kjente godt og lurt på om de kunne finne en ny jobb til meg. Så endte man at jeg begynte å jobbe hos dem som hædenter. og så gled det over i konsulentvirksomhet. Så min andre karriere var vesentlig å jobbe med utvikling av ledigrupper, tværfaglige team, organisasjonsøndringer. Mye private organisasjoner, noe offentlig. Og noen som kanskje ligger litt midt imellom. Og så er jeg i tredje karriere. arkitektur og design i skolen og jobber med systemorientert design. Veien inn der kommer jo fra at jeg jobbet med ulike ledigrupper og tværfaglige team, og da er sakerne som er på agendene veldig ofte kompleksitet, eller komplekset. Litt sånn hvis vi bare tar den enkle Kinevin definisjonen av kompleksitet med skille mellom enkle saker og kompliserte saker, og komplekse saker og kaotiske. Så opplever jeg veldig ofte at når vi jobber med en tverrfaglig team, er det jo satt sammen tverrfaglig fordi det er ikke noe sånn enkle løsninger. Det ikke en som har ansvaret. Det er ikke en som sitter på kompetansen. De må jobbe sammen. Så jeg har jobbet mye med den type team. Coachteam, coachpersoner setter i kontekst og så videre. Og så kjente jeg Birgis Evalsen fra en annen situasjon. Så han kom til meg og sa at nå hadde begynt å jobbe med å se på kompleksitetet i en designperspektiv. Så begynte vi å teste ut en del av disse metodene, gigamapping og annet. Da snakket vi vel fort 15 år siden, eller hoppe det. Inn i disse timene, og så at det funket veldig bra. Og så gjør jeg litt lengre historie, ganske kort, så endte det med at jeg... Gradvist begynte vi å undervise på arkitektur og designer skolen, innenfor systemorientert design. Og så fikk jeg et ansvar for å prøve å etablere en, det vi kaller for en executive master, altså typen master hvor folk er i full jobb, og så har vi tre dagers seminarer. Vi har vel 8 sånne seminarier i året, så det er et 3-årsprogram, hvor folk kan ta en master's. Jeg etablerte det, selvfølgelig sammen med Birger, arkitektur og designskolen. Og har drevet det nå siden, så vi startet med 50 % stilling, enten en om å jobbe 100%, så jeg er veldig gøy å jobbe med den typen studenter over tid. Så nå har kjør vi et kurs i regi av D-box, er systemorientert innovasjon i offentlig sektor hvor vi blander BI og AHO, arkitektur og doseringskolen, inn i et kurs som går over, ja det er også tre store seminarer i det kurset. Så det er kort om det. Bor Helle & Joakim: Mm. Andreas Wettre @AHO: i Oslo, alltid bodd i Oslo. Men kjenner til og kjenner og har også del fremkringer mot mindre kommuner uten å være noen ekspert på det i det hele tatt. Helle & Joakim: for de som enten ikke har hørt om eller er litt usikre på hva systemorientert design er. Vil du ta en kort forklaring for de som hører om det og lurer på hva dette er? Andreas Wettre @AHO: Det er jo alltid vanskelig, for det er så mye. Helle & Joakim: Ja. Andreas Wettre @AHO: Det er litt sånn systemisk tenking som mange har hørt om, og ikke helt vet hva er. I hovedsak så kan du si at det vi forsøker å gjøre er å omfavne kompleksitet, og se hvordan kan vi jobbe med kompleksitet. Tradisjonellt så jo design ofte en sånn forenklings... at man skal forenkle ned til kjernen og komme ut med noen enkle budskap. Men systemorientert design går andre veien. prøver å være i og stå i kompleksiteten lenger, å bruke design for å håndtere det, og jobbe med ikke å løse problemer. For jeg tror vi kanskje ikke kan i denne typen ... Kloket, som det kalles på norsk, wicked problems. Vi tror bare at man må gjøre en del intervensjoner for å prøve å påvirke disse komplekse situasjonene i en positiv retning. Og så bruker vi design inn i det. Gråvt sett da, har vi tre områder. Det ene er at vi tror innenfor hver design, så må man lage noe som tar innover seg den kompleksiteten det skal inn i. Så hvis man skal designe en stol, så må man på en måte også se på produksjon og marked og behov og distribusjonskanaler og alle sånne ting. Man må forstå det. Og selvfølgelig også når man skal lage noen tjenester i en eller annen sektor, en eller annen organisasjon, så må man jo forstå kompleksiteten den tjenesten skal inn i. Så den ene delen, og så den andre delen, er å gå inn i se på det systemet vi har. Hvordan kan vi designe ting og intervensjoner som gjør at systemet funker bedre? Utenforskap er jo en ting som vi har jobbet mye med senere år, og det er på måte å se på hva slags ting, hva slags intervensjoner kan man gjøre, hva slags tiltak, ideer kan man ha i forhold til å se på. innfor det systemet, prøve å spreng det systemet litt, dytte litt på grensene, prøve å se på hvordan vi kan utfordre grensene, og gjøre systemet bedre. så tredje delen blir jo hvis vi tenker at vi skal designe et helt nytt system, å designe et system hvor man går inn i noe større kompleksproblemer. Helle & Joakim: Du nevnte D-boks-kursen som en samarbeidmølle med og BI. Det var rettet mot offentlig sektor spesifikt, var det det? Hva er det deg som melder seg på en sånn kurs? Hva er det deg får ut av det som ikke får noen annet plass? Andreas Wettre @AHO: Måten vi underviser på der, og i mye av det vi gjør, er jo at vi tror veldig på at de som kommer inn har masse egen kompetanse, masse ekspertise, masse erfaring som de ønsker å på måte konstruere det vi snakker om og diskuterer inn i sin egen virkelighet. Det betyr jo at ekne sånn Det er ikke så lett å peke på at dette får man ut av det, for det er helt avhengig hva du kommer inn med og hva slags organisasjon du jobber i det. Men de tilbakemeldingene vi får går jo på at man får en større trygghet og tillit til å jobbe i komplekse sammenhenger og håndtere kompleksiteten og stå i kompleksiteten. Det er vel kanskje noe av det som er vår kjeppest på en måte, er at vi Veldig mange ting i et samfunnet, veldig mange personers innstilling er jo at man skal forenkle kompleksiteten, og helst fjerne kompleksiteten, for den er litt ubehagelig og det er uklart. Og kanskje også en lang tradusjon med et utdanningssystem som går på å redusere. Så ser vi at veldig mange sier at nå forstår jeg litt mer hvordan jeg skal stå i den kompleksiteteten, og ikke fjerne den, men faktisk leve i det og påvirke det, og bruke det omfattende på en god måte. Og inn i det så ligger selvfølgelig også både motstand og medgang og leve med den situasjonen. er det ene, delen er hvordan håndterer det, men selvfølgelig også helt konkret, kan vi ha bedre møter, kan vi forstå flere perspektiver ved å bruke gigamapping, som er del av systemorientertesign. eller andre av kjernemetodikkene i systemen, skal vi lære å bruke det sånn at vi er komfortable når vi kommer hjem til å gå inn i et ledermøte eller et hverfaglig team og bruke det. Så er jo ideen at de skal veldig fort ha noen ting som de faktisk bruker. At vi legger bort PC-ene i et møte, legger papir på bordet og får fremtusjer og begynner å... jobbe med å forstå hele kompleksiteten, sammenheng og relasjon, forstå ulike perspektiver. På en annen måte enn det vi gjør hvis vi kjører på PowerPoint og Vemov PC. Helle & Joakim: Ser du noen mønster i problem som kursdeltakerne har med seg inn? Hva er inntrykket ditt av hva hver dag du står i? Andreas Wettre @AHO: De står jo i en vanskelig hverdag, syns jo mange, fordi det er så mange perspektiver og mange krefter som drar i alle retninger, og opp i det skal man ha noe vanskelig å finne tid til å gå dypere inn i det. Så det går jo på ... Den type problemstillingen, er kursen vi akkurat har startet nå, men i full så var det utenfor skap som egentlig gikk igjen i veldig mange problemstillinger, i forhold til hva kan en bidel eller en kommune gjøre, bidra med for å fange opp eller utsette eller håndtere utenfor skap, Så det var en klassisk problemstilling som kommer inn, og så går det ofte på et king som ... faller litt mellom to store deler som glipper i noen overganger. Forrekult hadde vi noen fra kriminalomsorgen som så litt på den overgangen fra å være innsatt til å være en borger i samfunnet. Og disse tjenestene du har tilgang på i fengselet som du plutselig skal prøve å finne ut av hvordan skal jeg få tilgang på de samme tjenestene dagen etter å være løslapp. Det er en glipszone hvor man kan grippe litt, det kan lett føre til at den overgangen blir vanskeligere enn vi hadde ønsket. Helle & Joakim: Du nevnte blant annet gigamapping, som et av Andreas Wettre @AHO: Mm. Helle & Joakim: verdtøyene man får kunnskap om og kan bruke når man kommer tilbake i jobbverdagen sin igjen. Vil du si litt om hva det er, og hva det eventuelt bidrar med, og hvordan det er et verdtøy som kan hjelpe i disse komplekse problemstillingerne? Andreas Wettre @AHO: Vi er opptatt av at vi ikke har noe oppskrift på gigamapping fordi det må tilpasse situasjonen. Så det gjør det jo litt vanskeligere å forklare hva det er. Men i utgangspunktet så jobber vi da helst på et papir, men selvfølgelig i dags hverdag også ofte på en eller annen software løsning. For å prøve å forstå hvordan ting henger sammen. Og da jobber vi veldig visuelt i form av, hvis det er med skrive ned noen ord, tegne noen streker, kanskje til og med tegne et fengsel hvis det er det man må gjøre. Og så får dette, det har i prinsipp ingen grenser og vi bare fortsetter å holde på til vi føler vi har en god forståelse av og til i en halvtime, av og til i flere dager og uker. Men tanken er at dette skal være et et visuelt map, du vil. Ofta mye ord og streker som fanger opp kompleksiteten som vi kan gå inn i og se på hvordan henger dette sammen. Vi kan stille spørsmålstegn med hva som skjer i forhold til å få en sosial bolig. kontakter er det mellom fengsel og de som... Hvem er det som egentlig deler ut sosiale boliger her, og hvordan henger dette sammen? Og hvis du skal flytte fra... Hvis du sitter i fengsel i en kommune, og så skal du flytte til en annen kommune. Hvordan henger dette sammen, og hvordan er relasjonen, og hva er det aktørene? Men vi kan jo veldig gjerne også få på en del av hva slags følelser det er man. Man er fri og glad, og så plutselig føler du deg helt dønn alene. kan være en vanskelig greie, som vi også kan prøve å få frem noen av disse følelselementene, og prøve å ikke skille det i to ulike mapper, eller kartlegging, eller systemkart, som ofte er vi bruker. Så det handler om å prøve å forstå systemet ved rett og slett, alt fra tegnen på en serviet, som er litt strekker, og prikker, og klomper til, og legge et svært avkutt over et stort bord, og jobbe ti-femtennesker rundt. rundt dette mappen for forstå hvordan ting henger sammen. Helle & Joakim: Det er typisk tilbakkmelding fra deg som har brukt GigaMap og fått noe ut av det. Hva gjør jeg da det jeg har fått som de har sett pris på? Andreas Wettre @AHO: Jeg synes det er viktig å se på det to dimensjoner. Det ene er selve nappet. Det vil veldig ofte være et bra beslutningsgrunnlag. Jeg var bort i en prosess i en kommune som hadde et forbrenningsannlegg som kostet for mye å drifte, så de ønsket å legge det ned. Men hva er konsekvensene av å legge ned et forbrenningsannlegg? Og det å da ha mange ... interessenter inne på et møte og prøver å tegne opp alle konsekvensen og hvordan det henger sammen, så blir jo dette mappet i seg selv noe som det går an å henge på veggen og bruke når man skal ta beslutningene. Ikke helt sjelden at vi går noen design runder der, sånn at vi lager flere versjoner av det mappet og ender opp med liksom, her er kjernen og det er har tenkt på, liksom hva er det viktigste, det er kanskje plassert i midten med noe. med fargevalg og sånne ting. Mest dette er fortsatt interessant, men det er tross alt litt mer perifert. kan vi kanskje tone litt ned, men det kan stå her borte. Ofte hvis det er digitalt, vil det være litt sånn at du kan zoome inn, og så kan du liksom se. Oi, her var det masse. Ok, jeg tenkte å snakke om sånn, da bare zoomer jeg ut igjen. Men her var det noe annet som vi må snakke om, så da kan vi zoome inn og jobbe videre på det mappet, og jobbe med å forstå det mer. Den ene delen var liksom mappet. som sådann blir et objekt som trigger diskusjoner som kan være med på å sørge for at vi tar gode beslutninger rundt komplekse prosesser. At ikke det blir sånn at høyeste taler er vant eller det konfeldige tiltaket som kom, sklir den inn, hørtes veldig klokt ut, så vi gikk for det. Men at vi da liksom... Jeg stopper nå og ser på dette giga meg på hvordan passer denne idén som nå kom skal inn i henne her. Hvordan passer den? Hvilke relasjoner eller hvilke sammenhenger kan dette koble synen Så da blir det som et objekt. Og så er det den andre delen, og det er liksom det som jeg har forsket ganske mye på, er dette metaperspektivet av det. på en måte hvordan endrer dette en del av gruppedynamikken makt? dynamikken, hvordan ofte sett at folk som kanskje ikke hever stemmen så lett inn og møter kan være litt mer aktive inn i et map, så på en måte får vi frem litt annen dynamikk og litt lettere å peke på det kartet si at her skjønner jeg ikke hva du mener, hvordan henger dette sammen med mitt problem i forhold til å se en inn i øya og at jeg skjønner ikke hva du snakker om. blir en følelsesmessig andreaksjon. Så det skjer noe med måten, møten fungerer på når vi legger denne typen, eller workshop, eller bare samtalen ditt. Når vi har denne typen. Så det er to dimensjoner av det. Helle & Joakim: Vi har brukt design inn i forskjellige varianter av organisasjonsutviklingsprosesser. Vi ble invitert inn for å teste introkurset i dag i januar 2023. Det har skjedd ganske mye bære på den relativt korte tiden siden 2023 og frem til nå i design sin rolle i en ting i organisationsutvikling, men også i innovasjonsarbeid generelt, både i kommunenes og i offentlig sektor. Ifråd ditt og arkitektur- designhøgskulen sitt perspektiv, hva er grunnen til at design får en stadig større plass i denne diskusjonen rundt fornyning av offentlig sektor, tror du? Andreas Wettre @AHO: vi opplever vel ganske tydelig at det er en større større interesse for det. Jeg syns når jeg jobber sammen med BEI at B gjorde en sånn koesrapport som dere sikkert kjenner sammen med Design, hvor de blant annet snakker om at man må tenke mer helhetlig. Hvordan gjør vi det da? Jeg har en bakgrunn fra systemisk tenking innenfor lederutvikling siden, og da satt vi typisk i sirkler og snakket. Og da snakker man en del forbi hverandre. Og du er ikke helt sikker på hva de tenker på, men du har litt noe si, og en gang omkring blir det håndsopprekning, så vi får sånn, vi får lov til å snakke i de riktige rekke følgende av oss, som blir en veldig rar samtale. Per sier noe om skolissystemet, har Kåre rukta på ham, og han vil gjerne snakke om parkeringsplatser, og vil Sisse gjerne snakke om sosialtenster. Så da hopper vi frem og tilbake, og det blir veldig frustrerende. Jeg tror kanskje litt av det mange opplever er at ved å jobbe på denne måten så håndterer vi dette med helhet i tenking. Vi får på måte å gjøre det på. Jeg sitter og leser og jobber sammen med andre på en del ting, og hva man må gjøre i en lederrolle i en tverrfaglig team. Så sitter jeg veldig ofte og tenker på, ja det er enig, må man gjøre. Hvordan skal du gjøre det? Da kommer vi på en måte inn her og sier at ok, design er veldig ofte en løsning på hvordan å gjøre det når vi innser at det er begrenset hvor mye adferdseendring som forårsaktes av en e-mail. Så da må vi finne litt andre måter jobbe på. Jeg tror det kommer inn. Og for vår del kommer det også inn en tydelig erkjennes der ute om at ting er komplekst. ikke bare å kaste enkle løsninger på komplekse problem. Helle & Joakim: Jeg antaker at du har fått både sett og reflektert litt over hvordan verden ser ut ut i kommunene når du har møtt alle de kurstiltakerne og studentene som har hverdagen sin i en kommune. Hvis du skulle ha reflektert litt om hvordan jeg ser problemet ut fra ditt perspektiv som som får ganske god tilgang til deg, men som likevel står litt på utsiden. Hva vil du ha svars da? Andreas Wettre @AHO: Det er kjempekomplekst. En kommune har utrolig mange ulike dimensjoner, og skal løse utrolig mange behov. Det er jo kjempe problem, det tid. Når vi jobber med et sykehus f.eks. og det dukker opp et problem, så er man opptatt av å forløse det problemet og gå videre. Liksom helst nå. Og når vi da sier at, ja, men la sette oss ned og giga meg på dette her og se på hvordan det henger sammen, så er klar til å, sorry, jeg har ikke tid, det er fire pasienter som jeg må løpe til. Det er jo veldig vanskelig å lette med tid når man skal gå inn i denne type kompleksitet. Men jeg føler ganske ofte at den figur med disse her steinalde gutta som skiver på en tralle med firkantede hjul, og så står det nå opp på siden av en tilby runde hjul. Men det har de jo ikke tid til, for det tar så lang tid å skive den trallet. Så det syns jeg jo er en vanskelig utfordring i alle disse systemene, å på en måte finne ut av hva er det vi... Vi skal legge vekk på hvor vi er å bruke tid og gå inn i det. Og så har jeg jo litt sånn svar av at det skjer veldig mye bra ting hvis man bare klarer å jobbe litt og litt. Jeg jobbet som sagt med utviklingen av en del ledertime og noen av de timene som ønsket å bli bedre, de klarte å bruke fem minutter på hvert møte til å snakke om hva er det vi... skal bli bedre på. Og det er klart at det neste møte, ikke veldig mye bedre enn det forrige møtet, når du har brukt fem minutter på det. Men hvis du bruker fem minutter på hvert møte og ser etter tre år, så ser du plutselig at, oi, her har skjedd mye. Så det er noe med å ta tiden litt til hjelp og... Se litt på kompleksiteten som noe vi skal gå inn i og omfavne og ikke prøve å forenkle bort. Tror jeg kanskje er det mye av det. Nå har vi en student også som har skrevet en interessante masteroppgave om motstand oppi det, og se på motstand som et tegn på modning. Til stedet for å prøve å slå ned motstanden eller overbevise de som motstandere om at dette er det riktige, så heller kanskje se på det som en... er mye energi i den motstanden, så det er bra. Så hvordan kan vi på måte bruke den energin på en god måte? Og i en del kommunalestavninger så virker den motstanden utrolig bastant og vanskelig å komme rundt. Og da er det lett å gi opp, men samtidig så... så er det mulig at det går an å ta tiden til hjelp. Det er vel en blanding av å bli eldre og jobbe med komplekstitet. Slap av, ikke mass. Det haster ikke så inn, Marie. La oss finne ut at vi gjør de riktige tingene skritt for skritt, i stedet for å haste inn i noen løsninger som så viser seg å ikke fungere. Og egentlig har vi sløst bort veldig mye tid. Helle & Joakim: Du snakker om dette med ledelse. Du har også jobbet med både ledergrupper. Jeg tipper kanskje at du har noen i hvert fall som jobber med ledergrupper, blant annet på dette kurset som er i regjert det bok om de ikke er ledere selv. Men det å ledelse og design, hvordan kan man jobbe i en ledergruppe eller med ledelse generelt og design? Andreas Wettre @AHO: Det ene er at er godt farsott over verden med design thinking inn i ledelse. Det viser jo at de fleste som har jobbet med ledelse også har sett at design thinking har noe å komme med. Og vi ser også at når vi jobber sammen med B.I. dette kurset, så har vi utrolig mange felles referanser å jobbe på. jeg tror ... på mange måter, at ikke innenvenis er noe helt nytt, men det er en litt annen variasjon. Men så kommer jo dette inn at vi jobber med å visualisere. Det var en student nå som sa noe slik at når ord møter tekst, så ender det med presisjon, men når ord møter tegning, så ender det med nye idéer og nye innsikter. Så vi tror jo på tegning uten at skal være sånn veldig flott tegning, så tror vi på tegning som en veldig viktig måte å forstå problem på. Det har vi egentlig gjort helt siden lenge. For jeg var involvert med design, så ba vi ofte ledere og ledigrupper om å tegne sin utfordring, og det ga liksom en ny forståelse utover at du skal forklare det, og i hvert fall hvis skal forklare de bullet points. Helle & Joakim: I vårt arbeid med å bruke design i skala, altså på den måten at den kjørde mange små prosesser på en gang, så oppstod det et stadig større gap i møll, og det er løsingene som deltog. om det var gigamapping eller det var en design sprint eller hva det noen var som var formatet. Hva de så på som en god løsing og hva systemet, og kanskje spesielt denne hierarkiske strukturen vår, belønner og straffer av løsingene. Og det ble på et tidspunkt et såpass tydelig problem at vi så behov for å adressere. Dette er jo nok mye høyere fra veldig mange andre, kanskje spesielt de som sitter mellom leierrollet rundt omkring i kommunene. En ser ofte bare løsninger enn det en bruker i dag, men en opplever ikke at en er gitt handling som om til å ta de i bruk selvkost og fornuftigere. Og da var det jo vår hypotes at det må jo komme i gang å minse da gapet. Hvis man tror på premissen at det er sånn er nærmest på virkeligheten, og gjerne et litt utvalget av forskjellige perspektiver på det har sitt i god løsning, så er det den løsningen vi må gå i å gjøre med, og ikke den som blir straffet eller belønna i en budjettkontekst eller i en maktkontekst i et liar-hierarki. et problemstilling som gir mening ifra ditt perspektiv. Hva tenker du at den kan gjøre med? Andreas Wettre @AHO: Ja, det gir jo oppslutning. I min forrige karriere jobbet jeg litt med lin og produksjon. Og i lin er det et veldig godt prinsipp om at når vi skal løse et problem, så går vi dit hvor problemet er. Vi skal ikke sitte på et konferansjon, vi skal gå ned til der hvor flaskehalsene i produksjonen er, sånn, stå der og snakke. Det handler ikke så mye om å finne den løsningen. Det handler ofte mer om å forankrise. Jeg synes jo veldig ofte at man går for fort til finne hver en beste løsning, og så... Hater jeg jo litt den der idéen om man skal selle dette til organisasjonen og sånt. Og ofte så har vært en lang prosess for å finne den beste løsningen, og så går vi ut til organisasjonen, og så selger vi dette som en perfekt løsning som skal løse alle sammen. Men folk er ikke dumme, så de ser jo masse... svakhet og vanskeligheter med den løsningen. Så tror jo veldig på å involvere mye mer. Selv er jeg veldig glad i en prosess hvor hvis vi har en løsning, så går vi ut i organisasjonen eller ut i de som blir... affektert av den, og så sier vi hva er bra med denne løsningen, gjerne fysisk jobber vi på bord, og så har vi en gruppe som jobber med hva er bra med denne løsningen, så vi en annen gruppe som jobber med hva er dårlig med denne løsningen, og en tredje gruppe som jobber med hva skal til for at dette skal funke. Så roterer vi disse tre gruppene. Og da har jeg sett flere ganger at i stedet for at denne ideen blir en ja eller nei-diskusjon, Og i veldig mange problemstillinger har jeg sett, og i ulike organisasjoner ulike former, at det er egentlig ganske tydelig at dette er en god løsning. Men det er noen usikkerheter her som gjør at beslutningstaker, beslutningstakere, ikke er trygge nok på ta den beslutningen riktig enda. Så da blir det et nei eller et vi må utrede mer eller et eller annet sånt. Som vi har unngått litt, hvis vi har fått jobbe litt mer med hva er bra med det, hva er dårlig med det, og hva må tilfellet skal funke. Og enda bedre hvis vi har to, jeg elsker å ha to eller tre idéer på den diskusjonen. Nå har vi en kjempegod idé, nå skal vi presentere den til lediggruppen, stoppe en halv, la oss lage en annen idé også. Så vi kan gå til lediggruppen med to idéer, og så kan vi få en helt annen diskusjon enn om det blir en sånn ja og nei til denne idéen. Og så selvfølgelig. Frustrasjon og fortvilsen når vi har brukt masse tid på å utvikle en idé, og så går vi til en eller annen ledergruppe og skal ha det godkjent. Og så tror vi at dette er så genialt at kommer ledergruppe til skjønne på 30 sekunder, noe som vi kanskje har brukt to måneder på å utvikle. Så jeg er glad i å ha flere alternaturer, og da er vi inne på en annen dimensjon her som jeg syns er veldig viktig. I slutten av facilitering, ikke neven hvis facilitering er en workshop, men en endringsprosess over tid. Så at man har med seg, at man har tenkt gjennom hvordan man gjør dette. Kanskje vi bare skal stille oss spørsmål i første rekke. Kanskje vi skal sjekke litt ut av hva slags andre initiativer er det som vi kan henge oss på. Hvordan passer dette inn i strategin? Hvem er det som blir påvirket av dette? Og ta noen av de runderne der inn i dette før vi kommer med denne fantastiske løsningen som vi håper at alle skal si halleluja på at vi skal bli underrutt i de næste seks måneder fordi vi kommer med denne fantastiske løsningen som vi jo alle egentlig håper på og liker. Men det ikke så ofte vi opplever det. Helle & Joakim: Det ligger et premiss til grunn sånn som jeg hører du beskriver det eksempelet her. Om at vi er nødt å ha deg her, sløyfende med enten, eller i gruppen som kommer på el-oising som de da skal øvebevise nedover i strukturen er riktig. Eller motsatt at hvis du har fått lov til å prøve å finne el-oising, så får du i hvert ikke lov til å sette deg i ... I verk uten å få godkjenning fra løya gruppa. Grunnleggende premisser, som jo er den logikken vi alle er vant med å operere innanfor i en hierarkisk og organisert organisation, den har jo i seg selv noen begrensande faktorer. det at den pålegger alle involvert og bruker ganske mye tid på nettopp de aktiviteteren med å øve beviser noen andre enn de som løsingene skal påvirke. om at det er en god løsning. I design-tenkingen er det jo mulig at vi har lagt noe annet inn enn det som denne vendevis er. Men da har jeg jo vært en helt tykt opplevelse av at det å jobbe med det design verdt å gjøre for å både forstå en kompleksitet eller... Stå i usikkerhet eller prøve å finne et handlingsalternativ så at jeg kan et steg nærmere i en bare situasjon. Det funker best når noen har fått et munde til å gjøre noe mer da. Ikke bare muligheten til å sjå hva det er og føreslå i løsing. Gitt at du har den bakgrunnen du har med ledelse og organisasjonsutvikling, er dette noe som ... en jobba med som en del av der jeg har designkurser og kurser i systeminnovasjon. Andreas Wettre @AHO: Ja, jobber mye med det, og det er jo en klassisk problemstilling. Jeg liker av og til å trykke parallellen til en sånn... ikke noe veldig sportsfantast, men det henne jeg ser i en håndballkamp eller noe på TV. Og det meg som tar beslutning i en håndballkamp. Det er lett å tenke at det er en trener, men det ikke treneren som bestemmer om du skal løpe eller kaste ballen. Det må du ta beslutning på der og da. Så jeg tror jo av og til den der... Søkene etter et mandat og klage over at vi ikke har fått mandat til det. Jeg har jobbet mye opp gjennom å utfordre det. Jeg satt på å prøve å gjøre noe og se hva som skjer. Kanskje dere får litt kjeft, men jeg alltid tenkt at det er bra å få kjeft. for da vet du at du har pusheret litt og prøvd å få til litt, hvis du ikke har fått kjeft i det helt tatt i år, så bør du så ha du masse å gå på, må du begynne å jobbe litt hardere, og hvis du får kjeft en gang i uka, så kan du kanskje tenke at ok, her med jeg tenker meg litt om. Så jeg tror jo det ene er å utfordre det mandatet, ta det mandatet, prøve å jobbe for det, men selvfølgelig også er det Det er noen ting vi bare må holde oss innafor, og det tror jeg de fleste som jobber i en kommun eller i større bedrift, de vet hva det er de må holde seg inn for, vi trenger ikke bruke mye tid på det, er bare jobb videre å prøve å få det til. Og en gang ibland så går vi for tydelig ut, sant? Vi ber om tillatelse til noe som kanskje ikke er nok igjennomtekkt, og da får vi nei, og da er det veldig vanskelig å komme tilbake igjennom og gjøre noe mer, så kanskje vi heller kan jobbe litt mer. jobbe frem noen små ting og prøve å jobbe litt, stille noen spørsmål og jobbe litt klokere på den siden der. Ja, man dater kommer hele tiden opp, og det er jo reelt, så man må jo gå inn i det og utforske det, men man bør også se litt på hvordan kan vi utfordre det. Nå har vi jo hatt noen sånne missions, noen sånne samfunnsutfordringer, som for eksempel alvorlige sykebarn. Hvordan eneste som egentlig er ansvarlig er vel statsministeren. Men en gang du kommer litt videre, er det splitt ut igjen mellom disipliner. Så det er klart at vi kan ikke gå til statsministeren og spørre om mandat for alt muligvart som skal gjøres med alvorlige sykebehagere. Det skjønner alle. Da må vi ta noen rom og skape noe og vite at her er det for en sånn. Felles gode, hvis vi jobber med felles gode, og det er gode intensjoner, og det er litt... Vi har forankret det ganske bra, ikke bare kjørt vårt eget løp, så er vel erfaringen at... I hvert fall får vi litt kjeft vi ikke har følt procedurene, men vi overlever det. Helle & Joakim: erfaringene våre når vi har stått i en del prosesser og jobbet på denne måten, om det er med gigamapping eller andre økter. Så får man jo ofte et litt sånn kaotisk og til dels uoversiktlig bilde for det du forsynelig gjort den kompleksiteten som du har snakket om flere ganger. Men samtidig så gir det muligheter til å i sted for å komme med denne her store perfekte løsningen. til å gjøre noen små grep, som gjør at det ikke blir så stort eller så perfekt å løse absolutt alt og gjøre at du får teste, som det vi har brukt som et steg om gangen. På en måte er både det synliggjør enda mer kompleksiteten og gjør det på mange måter enda mer uoversiktlig, akkurat når du står med i hvert fall dette visuelle kartet på bordet. Andreas Wettre @AHO: Ja. Helle & Joakim: Men samtidig åpner det noen muligheter som du kanskje ikke får i sånne tradisjonelle beslutningsprosesser eller endringsprosesser. Så har du noen perspektiver rundt akkurat det. Andreas Wettre @AHO: Jeg er helt enig med deg. For det andre så ligger det en liten antagelse i det du sier om at når du blir mer komplekst og vanskeligere så er det negativt. Helle & Joakim: Yes. Andreas Wettre @AHO: Og det jobber vi en god del med på disse kursene og innfor systemalitetet. Nei, det ikke negativt. Det er bra. Så det å klare å stå i den usikkerheten, og det er også en av disse hovedutfordringene som vi ofte ser, er at du som person leder eller hvor du står, du må på måte stå i den kaotiske, Uten å klare svar, uten å klare retninger, uten å klare løsninger. Du vet ikke helt om disse små tingene du gjør kommer til annen effekt i det helt. Så det handler veldig mye for oss om å klare å stå i det. Rent sånn mentalt, opppåsivt fysisk av og til kjenner det i hvert fall sånn ut. å være bredt på å gå inn i det, å stå i det, og ikke tenke at dette skal løse. Vi får ikke løse sykepleier. Manglen i de neste 20 årene, da har jeg der på tv de siste om eldrebølgen, hvor bredt jeg er, og da nytter jeg ikke. Det er ingen av oss som kommer til finne én løsning som gjør at denne kommunen er 100 % skodd til å håndtere hele eldrebøgene og alle dimensjoner av det. Det er ikke noe sånne løsninger, og da må vi rett og leve med at det er en usikkerhet, og vi må stå i det. Så er liksom den der antagelsen om at kompleksitet skal ryddes opp, sorteres, fixes og løses. Den jobber vi ganske mye med. Nei, sånn er det ikke. Det blir ikke sånn. Da blir det for enkle Helle & Joakim: definitivt. Det ser så umulig ut, sant? Når at en blir gjort oppmersom på den kompleksiteten som... Jo, er bare at ser han og er kjenn at han er der. Det ikke sånn at han har oppstått i det året fikk auke på han. Bjarte Bogsnes bruker uttrykk illusion om kontroll, og at det er sånn tap av den illusion som held mange tilbake for å nettopp stå i kompleksiteten som du sier at design kan gi deg en verdtøkker som får hanteret. Er det noe som du møter i deg i kulla som du underviser, at det er følelsen av å tape kontrollen når du nå plutselig må forholde deg til alt det du har klart å forenkle, eller kanskje overforenkle tidligere? Er det en reaksjon som du ser? Andreas Wettre @AHO: Ja, absolutt. Det er jo reelt for de fleste. Da er vi litt tilbake til hele den mentale robustheten til å stå i dette, til å få kjeft og vite at her er det ikke noe løsning. Det er krevende, fordi vi drømmer om å finne en løsning, og så dunder vi på med det. Men det har vi vel prøvd i noen år. husker ikke helt hvem som sa det, men hvis du prøver på det samme om igjen, så har du en ny resultat. Jeg synes det er et vanskelig dilemma totalsett. Vi har skapt oss et samfunn, medie, bildet, politikk, hvor det forventes at vi har kontroll over alt hele tiden. De overskridelsene i byggebransjen er at et eksempel på det, hvor man har en idé om at vi skal klare å planlegge oss bort fra kompleksitet. Mens vi ser at flere forskere har gjort en god del bra arbeid på å at det som skjer i en byggeprosess er at vi har veldig mange disipliner som møtes med ulike tidstemple. Tiden skal matche, tempo skal gå, det dukker opp ting. Da vil det å putte den type fag sammen gjøre at kompleksitet oppstår innenfra. Så er ikke noe som kommer utenifra som vi kan planlegge bort. Vi må rett og slett bare leve med det. Der er det jo noen gode eksempler på at man egentlig ikke har kontroll, men man finner noen løsninger. i kompleksiteten ved å av og snakke sammen. Ofte tegner man byggeverden en skisse, så blir det et slags stillas som kan stå der, inntil vi finner ut hvordan vi løser dette, disse skissene. Og så blir det løst uten at det egentlig ble noen konsensus eller noen stor utredninger. Det faller på plass på en måte. Helle & Joakim: Da du beskriver noe jeg gjør da motsatt av den i de aller fleste tilfelle driver med. Jeg kan gi et eksempel som Andreas Wettre @AHO: Ja. Helle & Joakim: jeg har brukt litt tid på. Årsbudgeteringen er jo en øvelse i å gjette på hvordan framtiden skal bli. Det aller flest gjør er å ned på kontonivå på alle sider av denne stedet. I dag er du ferdig å gjette og har fått en beslutning på at denne gjettingen legger til grunn, så er det jo også blitt fasiten på hvordan du forventet at det en fremtida skal bli. Hvis det skjer noe annet enn det du har la til grunn i budgettet ditt, så bruker vi til og begrepet avvik. Du har virkelighet til ta avvik fra det du har laget til grunn. Skulle ikke i et budget som er en gjetting. Og den logikken har vi også med oss inn i i annet form for planlegging. Du brukte bygg som eksempel, men vi planlegger jo også tjenestene våre med utgangspunkt til at vi har noen forventninger om ting som vi tror skal skje, og så legger vi opp til at det skal skje sånn, så blir det jo virkeligheten veldig ofte anleisende, så du peiker på eksempel litt. Når vi har snakket spesielt med mellomleier, men Kanskje enda meg, og deg som leverer tjenester i møte med innbyggere i en kommun, så fremstår det veldig frustrerende. at da står det med en virkelighet, så krever det en type handling, og så må en forholde seg til at den er planlagt for en annen. Og da er det en planlagt aktivitet som veldig ofte vinner frem. Så når jeg sier motsetning, så er det kanskje spesielt knyttet til denne planleggingslogikken. som vi i offentlig sektor er veldig godt trænt i. Andreas Wettre @AHO: Det er jo morsomt fordi at offentlige sektorer er veldig godt trent i det, men de er også ekstremt godt trent i at det ikke blir som planlagt. Det ene er om vi kan akseptere at det ikke blir som planlagt, fordi det er mer komplekst. Det andre som du snakker om er at det oppleves som frustrerende. Og i det så har du en sånn underliggende antagelse om at vi burde unngå frustrasjon. Det er noe det vi jobber mye med med våre studenter også, er at når de jobber med komplekse problemstillinger så har ingen ambisjon om å fjerne frustrasjon. Det går ikke. Det må vi lære oss å stå i og se på hvordan vi kan bruke den frustrasjonen. Men selvfølgelig hvis du sitter opp i noe vanskelig noe så må du, og du sitter med noe ansvar her som er frustrerende, så hobber jeg. elsker å dra på hytta og male en vegg. Det er superenkelt. Jeg skal bare føre pensen opp og ned. Jeg vet når jeg er ferdig. Vi trenger noen dimensjoner i livet som gir oss ... evne til å stå i den frustrasjonen. Det er det ene, men det andre er Vi ser jo veldig mye når vi jobber med systemiske utfordringer, at det finnes en god bevegelse som også trekker en del tilbake på yrbefolkningen og hvordan man har en relasjon til klima og natur på en helt annen måte. Som tilsier... at hvis vi går langt nok tilbake, så er kompleksitet en del av hverdagen, og en frustrasjon som vi lever det helt utmerket med. Så det er kanskje ikke sånn vi er, sånn at det skal være kontroll og struktur, og null frustrasjon og harmoni overalt i utgangspunktet. Det er kanskje noe vi har blitt litt sånn tillert. Jeg tror vi trenger en endring på det. Det syns jeg i følte trekk. men finne ut hvilke saker man skal jobbe med. Det er en viktig del av dette. Hvis vi holder oss til kniv i en rammerkke, så finnes det del saker som av Helle & Joakim: Nye. Andreas Wettre @AHO: og til blir blåst helt opp og tatt ut av masse. De bruker masse energi på det. Hvor skal sykkelstativet stå på måte? Det er ikke nødvendig å involvere tusen mennesker i hvor det sykkelstativet skal stå. Vi får sette det et sted, og så får vi sjekke om et par år om det burde stått noe annet. Så får vi sette opp et nytt, eller flyttet det. Så jeg har gjort noe sånn, jeg har ikke noe fix, som å det. Gjør sånn og sånn sånn, og så er alt i øyen. er du litt inne i hvorfor er så vanskelig å forstå hva kritisk system- og system-tinking er, hvorfor er så vanskelig å forstå system-orientert design, hva er det egentlig? Jo, fordi vi tror ikke på noe sånne quick-fix. Vi tror at du skal bruke ulike metoder, avhengig av hvilke folk du har, avhengig av hva slags problemstilling du har. Det finnes masse bra verktøy der ute. Vi så noen studenter som jobbet med systemorientert design, i forhold til beslutninger rundt implementering av teknologi på velferdsproblematikk med syke barn. Og de hadde en veldig god beslutningsmatris her, men det var en del ting som disse beslutningsmatrisene ikke fanget opp, og der kunne vi tilfelle seg. erstatter ikke den beslutningsmatris som er godt gjennom. Vi bare sier at det er noen dimensioner her som ikke er fanget opp i den. Så derfor har vi ikke noen løsninger, noen quickfix, og derfor så blir det jo vanskelig å forstå fordi vi prøver å bare få inn et drameveik, prøver å bygge på det man allerede bruker, og så legger vi på noe inn i det. Helle & Joakim: hvis du skulle ønske deg noe bevegelser i en retning på vegne av en offentlig sektor som står over for noe litt store og litt vanskelige utfordringer, hva skulle du da ønske deg da? Andreas Wettre @AHO: Det som jeg ser mest av, er jo et mediebild som prøver å tvinge offentlig sektor til komme med enkle svar. Og jeg skulle vel gjerne sett litt mer at man... kunne stå i det og se at dette her er likt enkle svaret på. Og selvfølgelig hadde vært min drøm at mediebildet hadde vært villig til å gå litt mer inn i det. Altså noen slike lommer, noen eksempler, noen ting som viser at her er noe bra. Vi ser noe bra i media innimellom, hvor de går inn i kompleksiteten av hvilke forsker synes. podcastmedier som sånn, jo ofte noe som går dypere inn og lengre seanser. Så vi ser mye bra som skjer der, men jeg tenker mest at det jeg ønsker å se mer i er jo en accept for at dette er komplekst, ikke noe quick fix, og så hvordan kan vi da håndtere det. Helle & Joakim: og hvis du skulle... ...sakte noe som gjør at du er optimistisk på hva enn framtida, hva i så fall er det? Andreas Wettre @AHO: Jeg syns vi ser veldig mye bra tegn. syns vi ser generelt sett så hører vi på alle flatter at man snakker om at dette er systemisk, dette er komplekst, dette er vanskelig. Så vi opplever en sånn veldig erkjennelse av at det er kompleksitet i bildet. Så det er positivt. Og så er det jo noe sånn, Vi har et ny public management system som er en vildig pris- og økonomiting, og som lærer på en skole så er det et økonomisk system som tilsier at man tror at jeg blir mer motivert av at skolen får betalt av at en student får en master. Derfor så får vi da... Tilskuddet i forhold til fullførte master sammen med sykehus. Jeg tror denne overdrevene troen på at økonomi fører til motivasjon på hverdagen i mange av oss som bare ønsker å en god jobb, og synes det er kjempemorsomt å jobbe med studenter, eller pasienter, eller hva det er for noe. At vi hadde kunnet redusere en god del av disse unødvendige komplekse. Tingene som er laget der, med en tanke på at det skal motivere eller kontrollere. Det har vært fint å sett noe. Vi hadde stolt på folk. er en ... Altså, gjør det i veldig mange sammenheng. Du kan altså få 200 000 i lån. har sendt en sms etter en sted. Men hvis du skal ha noe støtte foran av, så må du legge en hel helv med dokumenter på stedet å viste. Og forferdelig for en saksbehandler å sitte der og vite at en person trenger støtte, men jeg mangler et dokument, så jeg kan ikke gi vedkommende støtte. er forferdelig situasjon vi har plassert oss i. Så vi kunne sluppet litt opp på en del sånne ting, hadde jeg jo virkelig Og ser en del ting som tyder på det, ja, jeg syns forstod det også en del. Ja, virksomhetet får til det. Vi har denne KS-rapporten som kommer fra hovedutfordringer. Første utfordringen er at vi trenger en helhetstenkning. Jeg liker å koble det til det som Amy Edbunsen skriver i forhold til at vi må drive med aktiv perspektivtaking. At ofte går man inn i noen prosjekter, som tværfaglig sett, hvor vi har et mål om å bli enige. Helle & Joakim: Mm. Andreas Wettre @AHO: som jeg tenker er litt overambisjøst. Vi kommer ikke til å bli enige fordi vi har ulike perspektiver, så vi burde legge bort den der trangen til å overbevise hverandre og prøve å bli enige og prøve å få noe felles til faktisk heller og prøve å jobbe med å forstå hverandres perspektiver og tro at veldig ofte, hvis jeg forstår perspektivet sett fra en saksbehandler eller sett fra en... eller sett fra en økonomi, og liksom forstå de perspektivene så kan vi finne frem til bedre intervensjoner i stedet for å tro at vi skal finne den som matcher alle, så må vi si at ok, nå har vi faktisk dekket alle perspektivene, og der opplever vi også at gigamapping funker veldig bra i forhold til å drive en sånn litt aktiv perspektivtakning og ta ulike linser og se på noe ut fra ulike perspektiver og jobbe med det. Så jeg tror det en Det å tenke helhetlig handler ganske mye om å sette seg inn i helt ulike perspektiver som typisk brukereise i en tjeneste designprosess gjør, men samtidig har vi sett noen ganger at det blir for mye fokus på brukere. Vi må ha litt mer fokus på saksbehandlere eller hvem som er brukeren og så videre. Det var første utfordringen, den andre er dette med å håndtere usikkerhet og uforutsigbarhet. hvis du skal få til noen endringer, må du håndtere det. Det tror jeg vi har snakket litt om, at du må leve uten kontroll og ha det. Og så har vi ikke snakket så mye om dette med ulike tidshorisonter. Vi opplever at vi snakker forbi hverandre. Jeg tenkte tre års perspektiv, og du tenkte tre måneder. Du sier at dette er helt urealistisk, og det kan bare droppe. Men hvis du skjønner at jeg snakker tre år, så er å at det er realistisk. Det å klare å jobbe med disse ulike tidshorisontene, hver vi må ha på plass i dag, hver vi kan på til, hvis vi tar uten forsker, så er det et eksempel på en del ting. Jeg er en ungdom som ... dropper ut av skole, vi har ikke så god tid på det. Der må vi på en måte agere fort. Men på den siden hvis vi skal endre skolersystemet så har vi ganske god tid. Så det å klare å jobbe på disse ulike tidshorisontene til en hver tid, er jo en del av de utfordringene. Og der mener jeg at det er vanskelig å snakke om å skrive godt om i rapporter. Der kommer design veldig ofte bra inn i forhold til å få fram de ulike tidshorisontene, en måte å jobbe med det på. Vi har vært innom den fjerde utfordringen, er dette med hierarkiske organisasjoner og ulike mål og retninger. Men det å klare på en måte å bygge bro mellom disse er jo en Ikke en vennvis bro også, men det morsomme syns jeg, og det liksom det som skaper mye håp og, det er at hvis folk virkelig ønsker å jobbe sammen, er sånn fire mennesker som bare sier at dette har vi. det jeg virkelig lyst til få til. Så ser de det som hirarki og målmønstre og sånt. Plutselig så spiller det ikke så stor rolle. De fikk det masse rart. Og så fikk de sikkert noen småkjeft underveis for å ikke ha fulgt en eller annen kopi eller etterann. Men det bryr de seg om fordi de er så opptatt av å få det til. Så det ligger litt håp i det der å jobbe med ulike måler og interesser. gå inn i og prøve å finne ut av hva vi vil få til. Det er en utfordring, men for de vi er, og spesielt kanskje mellom ledere opp, så blir man opphengt i sine egne mål. Hvor skal leveres på dit og dat? Og der tror jeg også man en gang eller annet skal ha litt is i magen og si at det er ... Nå langsiktig sett lønner det seg å følge dette målet, så derfor følger jeg det ikke. Helle & Joakim: Vi har sett den så mange ganger i sving. Det er kreftene som dreier litt i motsatt retning. Du har sett noen kopier, og så kommer Andreas Wettre @AHO: Mm. Helle & Joakim: det noen som vi er noen annet. Jeg tror det er et demmingsetat som er at et dårlig system vinner over en god person hver gang. Og bekymringen vår, da, og det som vi også har lagt til grunn for at vi faktisk ville prøve noe annet, det var jo at hvis vi gjør oss avhengige av at folk skal trosse systemet, og risikere kjeft, og risikere å bli stoppet i ytterligste konsekvenser, så kan vi selvsatt glede oss over det som gjør det, men... Vi vil jo også forholde oss til at det er jo ikke alle som verken vil eller tør eller kan tross systemet. heller ikke sikkert at det er for anledning hvis et eller annet skulle skje da som tilsatt en måtte velge. Og nå er det jo vi har lyst til å ha diskusjon om hvorfor gjør ikke vi noe med systemet? Hvorfor belønner vi ikke heller de som teker der inn i initiativer? De som... finne måter å møte hva de har noen enn å oppdraget på som ganger samfunnsoppdraget og det er formål som kommunen hvert fall er veldig tydelig. Men den diskusjonen er det veldig vanskelig å komme i inngrep med, for det er nesten som om at det er gitt at vi må ha, vi må ha KPI og vi må ha en... en indeling, en hierarkisk indeling av en ung station. Og da går ikke han å diskutere da, det er en slags naturlov som bare må ligge Ja. Andreas Wettre @AHO: Det er ikke en kitshorisont, veldig inn. Da kommer fortfarande også vår vinkeling på å se på hvordan vi kan designe et nytt system. Jeg at mye av årsaken til at denne typen ting stopper opp er at man har ikke noe alternativ. Jeg tror det var Chac del Or i sin tid, da han ble bryst om fransk politiker, så de fikk ditt av bort i EU, og så pludselig lagde han et system i EU, de sa at ingenting skulle behandles av politikere før man hadde visen hvordan det kan løses. Det du snakker om der, er typisk at det får veldig mye motstand fordi man ikke har noen annen løsning. Helle & Joakim: vi ikke tryg på sånnne måter. Andreas Wettre @AHO: Beyond budgeting er en god eksempel på det. Helle & Joakim: Meddelsen er en juridisk Andreas Wettre @AHO: Mm, mm. Helle & Joakim: og fullverdig alternativ til en hierarkisk organisering, men selvsatt nytt og ukjent hvis det ikke er brukt av før. Vi heller insisterer ikke på at det alltid er riktig å endre seg vekk fra det bestående alltid uansett. Hvis vi skal velge og gå videre med den egen organiseringsformen over en andre, så er det jo i de sammenhengene her som i alle andre klokt å tenke over hva er fordelen og ulempen med å velge alternativ foranfor andre. Det er jo den diskusjon vi ønsker oss mer av. Andreas Wettre @AHO: Ja. Jeg deler jo det jeg ønsker. Og så er det noen sånn system teoretisk der, som du treffer litt, at hvert system vil jo ha ganske sterke krefter for å opprettholde seg selv. Jeg ser ikke noe særlig løsning på det, men det som er litt bra da, hvis du går tilbake til de sånne gamle endringsledelsene som vi i stor grad har forlatt, men de hadde jo med seg en dimensjon om en sånn Create a burning platform, skapa en kriseforståelse. Helle & Joakim: Hmm... Andreas Wettre @AHO: Så er det glede at det begynner å bli en ganske stor kriseforståelse i en god del kommuner rundt, eldrebølger rundt, utforskaper rundt, del sånt ting som plutselig motiverer for at vi, ok, her må vi faktisk se bort fra noen kopier og andre prosesser. Jeg er optimistisk i form at jeg syns at det er, dukker liksom opp. Jeg syns jeg hører det mer og mer. går igjen, at man ser at dette er vanskelig. kan ikke løse innfor dagens system. må tenke anledes. Det er en villighet til å det. Jeg har lurt litt på om vi nærmer oss som tipping point for new public management. Nå hører vi nesten bare negativt om det. Nå er det vi. For hvis du kommer dit, så er det noe nytt. Helle & Joakim: Ja, vi opplever jo det samme. Vær på de siste to, tre årene så har skjedd noe med en måte, en ting er en måte med en omtale av problem, eller en situasjon, stori med en omfang av problem som en skal stå over for noe. Og det andre er at vi opplever en sånn optimistisk positiv utvikling i at den er kjennet, det er ikke nødvendigvis de samme løsingene som vi har brukt før, som skal opp av hatten nå i møte med de problemene her. For det krever kanskje nettopp at vi er der som du har vært inne på veldig mye i den samtalen her med at en må en må forstå hvilken slags type problem er det vi snakker om, og så må vi forstå å akseptere den kompleksiteten som ligger her. Og så må vi kanskje også forstå å akseptere at det ikke er ei løsing, det er Mange småløysinger, og det mange steg på veien som skal lære å snakke om hva som i søm skal utgjøre, noe mer optimistisk fremtid, enn den som vi står i akkurat nå. den optimismen deler jo vi veldig, og opplever at det der er veldig mye positivt. Som både blir sagt og gjort rundt omkring nå. det er å stå i hver det vi faktisk skal få til. Lenge nok i det spørsmålet mer enn å tenke på alt som har vært. opplever jo også at det er større villighet til, eller større aksept for at man kan finne ut av faktisk det. I stedet for at dette bare skal passe inn i et eller vi alltid har gjort. For da får du noen andre, stort sett litt andre løsninger enn det man har hatt. Andreas Wettre @AHO: Jeg tenker jo at en del av det vi snakker om er jo veldig tett koblet på Ralph Stacey. Jeg vet ikke om dere har lest om hans fokus med å ha et blikk for hva som skjer i mikrorelasjonene mellom folk. Altså, det som vi ender litt med i kompleksitet er jo at vi kan ikke ta en sånn veldig rasionell 27 poeng til den beslutningen der, så går vi den veien. Vi havner veldig mye med dømmekraft oppi dette. Carina Solsø i Danmark har skrevet en glittrende bok om dømmekraft. Den kunne nok vært en bra kandidat til en podcast også. S&S: Du har nå hørt på Samføsoppdraget, en podcast for kommunalsektoretet nå. Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne hatt glede over å den. Og følg gjerne podcasten Samfunnsopdraget på den kanalen når du hører podcasten får du opp neste episode i feeden og den er klart.