Latest / Energipodden - Jakten på den gode energi / Geotermisk energi

Transcript

Geotermisk energi · Energipodden - Jakten på den gode energi

0:18
Energiboosten. Det sies at inne i jordkloden
0:21
skjuler det seg energi tilsvarende 35 milliarder
0:25
ganger. Verdens energiforbruk geotermisk
0:28
energi er en fornybar energikilde.
0:30
En har hørt egentlig ganske lite om i Norge, hvorfor det er slik
0:34
og hvorfor satses det tilsynelatende så lite på den
0:37
her energikilden? Det er spørsmålet som vi
0:40
forhåpentligvis skal få svar på i den her episoden av energi
0:44
podden. Hvor jeg har med med randi
0:47
kalskin ramstad fagansvarlig i grunnvarme i asplan viak og
0:52
førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum på
0:56
ntnu. Så da sperrer det randi det her
1:00
med 35 milliarder ganger verdens årlige energiforbruk.
1:04
Er det her rett, og hvorfor har hørt så lite om det her i Norge?
1:10
Hmmm det stemmer nok at det er svært store energimengder i inn
1:15
i jordens indre. Hvilket eksakt tall det er, det
1:19
vet jeg ikke. Jeg vet ikke om det er så mange
1:21
andre som vet heller, men men det er enorme mengder som vi kan
1:26
utnytte mer av grunnen til at vi ikke har sv jobbet så mye med
1:31
det, kanskje i Norge. Spesielt er jo at vi har hatt
1:35
veldig lave strømpriser og mye billig vannkraft, så vi har ikke
1:41
trengt og se etter alternativet energikilder for noe egentlig.
1:45
Da der vi har nå har vi hatt hatt noen år med er blitt høyere
1:48
strømpriser. Og i forkant av den praten her,
1:53
så har jeg sendt deg noen spørsmål om ting jeg lurer på,
1:56
og du trekker fram derimot, det er viktig å skille det her på 2
1:59
forskjellige måter. Den ene er strømproduksjon og
2:02
den andre varme. Ja, jeg kan si litt om det at
2:07
for det det aller vanligste i Norge og.
2:11
Og så ser vi mye ut det Sverige for om Sverige har satt veldig
2:14
mye på bergvarme eller grunnvarme som vi sier II Norge
2:19
og det er altså omgivelsesvarme som er lagret i et geologisk
2:23
medium, altså jord grunnvann eller berg.
2:27
Hmmm og da er den aller vanligste bergvarme og i Sverige
2:31
så var det cirka 1 5 600 anlegg av den her typen, spesielt på
2:35
små hus. Men, mens vi i Norge har kanskje
2:38
60.000 anlegg og og grunnen til det er jo som jeg var litt inne
2:44
på at den lave strømprisen. Men vi mangler også den her
2:48
vannbårne infrastrukturen II husene våre.
2:52
Men det er den enkle måten å utnytte.
2:56
Varmen i pakken da når det gjelder strømproduksjon, så må
3:00
vi jo da til langt høyere temperaturer for å klare å
3:04
produsere strøm. Da trenger vi en utgangs
3:06
temperatur på cirka hundreogfemti grader celsius.
3:10
Og så har vi en kald og tykk jordskorpe.
3:14
Sånn at vi må. i Norge må vi veldig langt ned for å få til
3:17
strømproduksjon, men men det er sånn som Island og og deler av
3:21
usa, Filippinene, Indonesia, Italia, så er det geotermisk
3:27
strømproduksjon og varme. For du har vel både strøm og
3:30
varme da Tyrkia også en ganske hard en del geotermi.
3:36
Tenker man da på land, der det er vulkana at.
3:40
Det er med ofte tilrettelagt for det.
3:44
Ja, det sånn har det vært her nå at du har.
3:48
Hmmm. Høy temperatur geotermisk
3:52
ressurser II områder med vulkansk aktivitet da eller i
3:56
nærheten av det, gjerne den her rinø 4 og det her altså.
4:00
Det er jo i kontinentalklima. At.
4:06
Emne som det her er. Er best aktuelt da da er det
4:10
skjedd en en utvikling på på det her høy temperatur i geotermi in
4:16
i det siste årene, spesielt IUSA som er ganske interessant å å
4:20
følge med på. Og da går den bort ifra altså se
4:23
etter. Etter geotermiske hotspots så
4:28
kanskje også kaller det og og mer at du får etablert det her
4:32
på områder i nærheten av en forbruker da ikke nødvendigvis
4:38
en hotspot, men at du gjør det som en generell metode.
4:42
Du så så vidt her the ring of 4. Det er jo en kjent sang av
4:46
johnny cash, men det er ikke den vi tenker på her.
4:50
Jeg kan ikke detaljer II den sangen, men men i hvert fall den
4:55
her rundt Stillehavet og og. Atlanterhavet blir vel da mot
5:01
altså usa og og eller Amerika og mot Japan siden.
5:07
Men det var jo også kontinentalplater som som
5:09
krasjer i Malaysia. Du har i Tyrkia.
5:12
Og ikke minst Island, da det ser vi jo i disse dager.
5:17
Jeg tenkte at jeg skulle ta for oss der med strømproduksjonen av
5:20
det litt først for oss går over til det som gagne kanskje ser ut
5:23
som er mest egnet for Norge da, og da tenker jeg Island er ikke
5:28
noe sånn som over 60% av strømmen kommer fra geotermisk
5:31
varme. Jo det kan nok stemme.
5:34
Jeg har ikke tall da, men det det er naturlig at såpass høyt.
5:38
Og så fikk jeg litt sånn sjokk når jeg begynte å studere det
5:41
her, fordi at det her er jo en energikilde som er blitt brukt i
5:45
over 100 år. Det kunne ikke tenke meg til
5:49
det, og der var det Italia og der eventyret startet.
5:53
Ja, det er jo nettopp fordi det dukker opp som varme kilder, og
5:58
så var det vel en ingeniør som tenkte at hvis vi tar en.
6:03
For å begynne over den her dampen, så så kan vi produsere
6:06
strøm. Så så det der historien bak det.
6:11
Men du er inne på det her med Norge at det er en ganske du må
6:15
bore dypt da, for du får varme som er på det nivået for å
6:19
produsere strøm og temperaturen i jorda øker med litt over 20
6:24
grader per kilometer enn måned. Så du skrev til meg at oss må
6:28
kanskje en mil ned i bakken før du kan begynne å produsere
6:31
strøm? Ja den samme er det og det på
6:35
fastlandsnorge, så så øker temperaturen med en ja 10 20
6:41
grader per kilometer, men. På deler av Svalbard så er
6:46
temperaturgradienten vesentlig høyere, altså enn 40 50 grader
6:51
per kilometer. Så til tross for at det er kaldt
6:55
på overflaten, så er det ganske varmt nedover.
6:59
Jeg har sett der med han energiministeren våres og har
7:02
snakket om det her med at jordvarme kanskje er noen altså
7:07
ikke har nok kunnskap til å satse på her i Norge.
7:10
Altså tenker jo på å være oljeeventyret vårt oss.
7:14
Og så er vel egentlig mestret på dermed boring.
7:16
Egentlig bør ikke altså ha satset mer på det her ut ifra
7:21
den kunnskapen vi har. Jo, det er jo vært en noe
7:26
interesse fra bare bransjen i Nordsjøen.
7:31
Til å gå dypere men det er jo et helt annet prisbilde eller
7:37
lønnsomhets bilde II å produsere varme og strøm enn olje.
7:43
Så så hittil har det vært for dyrt da, og det er det som.
7:47
Gjør at det er så interessant å følge med på det som skjer i
7:50
både USA og Canada nå, fordi der har de ved hjelp av den
7:55
erfaringen de har på landbasert boring, og det er kunstig
7:58
oppsprekning av oljereservoarer klart å få ned kostnader og øke
8:06
utvinningsgraden av varme og strøm.
8:08
Da tror vi i hvert fall. Med tradisjonelle olje og gass
8:13
metoder. Så så, men den erfaringen har vi
8:18
jo ikke i Nordsjøen, men det er veldig fint å følge med på den,
8:21
for det her er jo en stor bransje som kan når først har
8:25
knekt koden på å få til det her, så er det en stor bransje som
8:29
kan som kan bygge anlegg da. For da tenker jo mitt hode der
8:35
med at det vil det jo være en del brønner allerede ute i
8:39
Nordsjøen, som der man har tatt opp oljen der en kanskje kan
8:42
fortsette å borre lenger ned for å hente ut varme til å ja,
8:47
kanskje produsere strøm til den plattformen da i stedet for
8:50
vindkraft. Ja, det skal ikke utelukke det.
8:55
Det er. Det er relativt høye
8:56
temperaturer på noen felter, så kan jeg ikke detaljene der
9:00
heller, men og så så det er verdt å se nærmere på det.
9:04
Og så er det litt andre ting som må klaffe, og det er jo at det
9:07
er relativt kort avstand til en forbruker og at du får utnyttet
9:13
den temperaturen som du har i brønnen eller kan borre ned til
9:17
da. Så så det er jo litt.
9:21
Må nok si at det er. Av det siste skrik innen
9:25
teknologi for å få det til, tror jeg, men det det er vel verdt å
9:28
sykle litt nærmere på det. Hvis den ser på det her da, så
9:33
er det jo litt det samme prinsippet som med atomkraft når
9:36
det snakker om produksjonen av strøm, da at det er vanndamp som
9:40
får en turbin til å gå rundt. Det er den ene måten som vi nå
9:45
har snakket om der vi produserer strøm, mens den andre så går det
9:49
på oppvarming. Du nevner at Sverige har cirka
9:53
10 gangen Norge i produksjonen. Jeg tenker liksom har Sverige
9:58
hatt så mye høyere strømutgifter enn Norge, at det er derfor de
10:02
må satset på det. Når de har nok hatt litt høyere
10:06
strømpriser og mindre vannkraft enn oss.
10:10
Og så var det Sverige begynte å satse systematisk på det her
10:14
etter oljekrisen på søttitallet. Å bygge opp kompetanse på denne
10:19
og utnytte berggrunnen, og vi gjorde og og grunnlag da med
10:24
hjelp av varmepumpeteknologi, som har jo også et ganske sterkt
10:27
varmepumpe industri i Sverige. Så det henger nok hele hele
10:31
sammen det der. Mens vi i Norge.
10:37
Jo inn. Fallerte varmekabler etter
10:40
oljekrisen for å gå over til strøm da.
10:44
Og det. Og i Sverige har du jo et
10:46
vannbårent varmesystem, mens vi i Norge har mye dem innenfra
10:50
det. Det er egentlig ganske få
10:51
boliger som har har det vannbårne systemet, og det
10:54
trenger vi jo for å kunne bruke en sånn type varmepumpe og.
10:58
Og bergvarme løsning da? Så det, så det er jo helt klart
11:02
dette en barriere i Norge. En del har vel og nå å kvittet
11:08
seg med store tanker som har ligget i bakken utenfor husene
11:12
sine, og de må gikk vel inn på radiatorer og sånn kan man bruke
11:17
opp igjen og sånt system til fjernvarme liksom?
11:21
Nei nei, men grunnvarme. Ja det, og det har jeg gjort det
11:26
gjort mye av. Og så er det sånn at oljefyr
11:29
hadde. Jo den har jo høyere temperatur
11:32
leverer varmere vann enn enn en varmepumpe, så det er det er noe
11:36
kan være noen tilpasninger der, men men det er flere anlegg som
11:40
er konvertert i fra oljefyring da telle bergvarme løsningene.
11:45
Hvis det er nå da skulle ha sørget for å fått grunnvarme i
11:51
min boligkø, hva hvordan? Hva må man regne med da liksom?
11:57
Hva er det? Det vil anta at en del utgifter
12:00
er det mer sånn logisk og samkjøre i et nabolag, eller er
12:04
det en og en som velger å borre for det?
12:09
Fram til nå, så er det jo en og en.
12:13
Som som gjør det her, men det. Men det er jo helt klart
12:17
fordeler med å gjøre det flere sammen, for da får du noe i
12:20
hvert fall. Litt bedre logistikk på det og
12:24
litt lavere pris sånn sett, men du må altså sjekke da at du har
12:28
vannbåren varme II huset. Hvis du ikke har det, så må du
12:33
jo inn med noe panel med med radiatorer eller en sånn
12:36
viftekonvektor kan det også være en god løsning.
12:39
Hvis du skal pusse opp gulv og sånn og litt mer omfattende
12:42
oppussing, så så kan det være aktuelt å legge inn vannbåren
12:46
gulvvarme da. Så det er en første betingelse,
12:51
og deretter så trenger du et borehull og en varmepumpe.
12:57
Så det den den høy investeringskostnad, men det er
13:00
en engangsinvestering stand, så så sett over lang tid, så er det
13:06
her lønnsomt, og det har det vært i alle år.
13:08
Men det er det jo den engangsinvesteringen som er
13:12
nokså høyt som folk kvier seg til.
13:15
Og det er jo helt naturlig. Hvor dypt må man ned i bakken
13:20
når man skal bruke det til oppvarming og ikke til å
13:22
produsere strøm da? Kommer an på stort hus du har,
13:26
og hvor godt isolert huset her. Men men 2 300 meter er som regel
13:31
nok da. Det her er jo en fornybar
13:36
energikilde, som må jo si det et som det.
13:40
Det er virker som uante mengder energi bakken.
13:45
Det er jo mye rundt klima, natural avtrykk og sånt.
13:50
Hvordan er det med geotermisk energi i det bildet der?
13:54
Hva er liksom fordelene? Og fordelen er jo at ikke synes,
14:00
så det er et svært lite inngrep. Et borehull har jo en diameter
14:06
på 14 centimeter. Så det er jo som et nålestikk i
14:11
bakken, kan du? Tenker jeg.
14:14
Og det hele hele fotavtrykket, når det når du først har boret,
14:20
så kan jeg bare høre det. Så er det minst like lang
14:23
levetid som hele huset, så så det er svært langt levetid.
14:27
Og da produserer det. 70% av den varmen huset trenger resten av
14:33
levetiden da. Når du sier det der ville du da
14:36
tenker man at den resterende prosenten av da den varmepumpen,
14:41
må havstrøm da for å. Får gjort det her.
14:47
Ja det stemmer varmepumpa trenger strøm for å drive
14:50
systemet, så det er cirka 30% sånn sett over år.
14:55
Blir det her brukt på større bygg.
14:59
Ja, det her er siden vi har. Ja relativt få bygg med
15:06
vannbåren varme så er det, men en del store bygg med vannbåren
15:10
varme. Så er det kanskje det største
15:13
bygget i Norge som har mest bergvarme løsninger.
15:16
Så der har vi. Vi har mange store anlegg i
15:19
Norge. Vi har et stort sett på ahus,
15:22
altså sykehuset på ahus. Vi har i nydal.
15:27
Og vi har flere andre i rundt omkring da.
15:30
Når det gjelder lest litt rundt der, så har jeg sett der at
15:34
grunnforholdene der det skal bores er litt sånn avgjørende.
15:40
Fordi at hvis det er masse jord først og sånn, så kan det bli
15:43
litt dyrere å det har noe med varmen der.
15:47
Og er det en fordel egentlig å bo på fjell da?
15:51
Desember. Det er det fordi du må ha.
15:55
Et såkalt føringsrør gjennom løsmasse eller jordlaget da.
16:00
Og det er ham 6 ganger så dyrt som må bore II fast fjell.
16:06
Så. Ja gjerne litt litt et lite
16:09
jordlag på toppen, for da kan du legge grovt inn i fra toppen av
16:12
borhullet og og inn med slangen inn til varmepumpa.
16:16
Men så berg jeg etter det. Energikommisjonen av sagt mer av
16:22
alt gjelds det og geotermisk energi.
16:26
Eller er det en litt sånn under radaren?
16:29
Den er ja i hvert fall under bakken, så den er nok litt under
16:32
radaren også, så vi har jobbet mye med få på.
16:37
Det er spesielt med bergvarme opp i.
16:40
Og den politiske agendaen da og det.
16:42
Det er mange flere som snakker om bergvarmen nå enn før for
16:46
bare få år siden. Så det er veldig bra.
16:49
Så tenker vi at det er å på agendaen, men det er litt lenger
16:54
lerret å bleke, nettopp fordi vi mangler infrastrukturen, II
16:57
husene våre og for det strømmen har vært.
17:00
Dyr sopp plutselig, så vi trenger litt tid på å liksom.
17:06
Tenke, at vi må varme opp huset våres med andre ting enn enn
17:09
panelovner og finne ut hvordan vi gjør det best i for den ulike
17:15
byggeiere. Fordi at strømprisene som du har
17:18
snakket om dem, har vært kjempelave i Norge i lang lang
17:23
tid og så skjedd den der endringen.
17:25
Den perfekte stormen kan man vel si med krig og utenlandskabler
17:30
og alt det der i en kronikk i Dagsavisen tidligere i år.
17:34
Så kaller du det her sparegrisen i bakken.
17:39
Ja. Det tenkte vi var et godt
17:42
utgangspunkt fordi. Nettopp fordi den varmen som du
17:47
tar ut da cirka 70%. Det er ganske mye vi.
17:51
Det er jo mesteparten av den energien vi bruker i huset
17:54
våres. Den går til oppvarming og varmt
17:56
tappevann, så hvis 70% av det kan komme gratis fra bakken uten
18:02
nettleie og moms og andre avgifter, så så betyr det ganske
18:06
mye. Og så må vi huske på at det her
18:08
virker også like bra om vinteren, når når det her er
18:11
spotprisen er kan være svært høye.
18:15
Så da vil det hjelpe godt å. Å få den der varmen fra fra
18:20
bakken. Da blir det jo mer selvforsynt,
18:22
rett og slett og det det er viktig.
18:25
Det snakkes jo om at Norge vil få et kraftig underskudd om
18:30
ganske få år og og så tenker vel tradisjonelt kraft som strøm da
18:35
mens varmen som er den vi skikkelig avhengig av i Norge,
18:39
spesielt på vinterstid. Den nå får oss jo ifra strøm men
18:43
her så. Blir liksom at en må snu hodet
18:47
og tenke litt annerledes, da. Ja ja, det den kraftunderskuddet
18:54
kommer jo, og det er også det er det ene det andre er jo at at
18:59
strømnettet er full brukket sånn at jeg kø av industriaktører og
19:05
og næringsvirksomhet som. Som står i kø for å koble seg
19:09
til strømnettet med da enten å elektrifisere facile prosesser
19:14
eller å å utvikle ny industri og grønn industri da.
19:19
Og det er jo kritisk faktisk for for næringsutviklingen og og
19:24
arbeidsplasser, så alt alt vi kan avlaste eller frigjøre av
19:31
kapasitet til strømnettet har har stor betydning, og da
19:35
spesielt varme viktig fordi det er jo den kaldeste Dagen som.
19:39
Som vi trenger mest varme, og det er også den Dagen her eller
19:43
den kaldeste timen i det kaldeste året, som som
19:46
strømnettet er dimensjonert etter.
19:48
Så det er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta
19:51
ned den. Topplast behovet II strømnettene
19:55
det det har en stor samfunnsøkonomisk verdi.
19:59
Du var jo inne på et av de positive elementene.
20:02
Her er jo at produserer, og på vinteren når det er kaldt,
20:06
kanskje i motsetning til solfangere og solceller.
20:10
Hva som er negativt med bergvarmen, er prisen liksom.
20:14
Ja prisen er negativt for den. Det er en høy barriere og å få
20:20
gjort det, og så er det jo sånn at det må gjøres i hvert eneste
20:23
hus. Altså.
20:23
Det er jo den enkelte huseier som må må gjøre det her.
20:29
I stedet for en hvis du tar vindmøller da, så er det jo et
20:33
stort firma for operasjonelt firma som som bygger ut for
20:36
eksempel, mens det her er det enkelte huseier da, så det er
20:39
mye mer og. Koordinere.
20:43
Enova satser jo på blant annet og i tilskudd til ny teknologi
20:48
og solceller er det samme tilskuddet man kan få for
20:53
jordvarme. Vet du noe om det?
20:55
Ja vet litt om det er det enova gir tilskudd også til bergvarme
21:00
løsninger. Men vi ligger nok på ganske
21:06
langt ned på lista av tilskudd tilskudd II Europa hvert fall,
21:11
og det gjelder teknologien. Så så det.
21:13
Det er jo å gi sagt litt om det der i den her nye
21:16
handlingsplanen til energieffektivisering.
21:19
At at tilskuddet også bør reflektere hvordan det støtter
21:24
resten av energisystemet, for eksempel den her kalde
21:26
vinterdagen. Så jeg håper jo at det kanskje
21:30
kommer litt mer, men men når det er sagt og og det er viktig at
21:33
med støtteordningen, fordi det er også viktig å få med folk
21:36
flest på den her omstillingen vi skal gjennom og da.
21:41
Da blir det jo liksom verdsatt av staten når du får får
21:45
tilskudd. Men så er det også mange andre.
21:48
Hmmm. Det må bli lettere å være kunde
21:51
for eksempel, og når dere skal kjøpe et sånt anlegg og og få
21:56
inn den her vannbårne varmen mer systematisk, da tenker vi.
22:01
Men sånn i Europa nå, så har det jo vært en enorm satsing på
22:05
vindmøller. Er noen land en ser går fram for
22:09
å satse på det her i stedet. Nei, jeg vet ikke om vi skal si
22:13
i stedet for, men det er i hvert fall viktig å få med seg den
22:16
her. Den store energikilden som som
22:20
er tilgjengelig da, og som er egentlig lett å bruke og vi har
22:25
har jo vi støtter oss jo veldig på Sverige, og det erfaringer
22:28
som er gjort der. Vi var jo nylig i Sverige på en
22:31
en konferanse tiårsjubileum for for geoenergi foreningen der, og
22:37
der kunne de fortelle at de siste 10 årene så er det jo da
22:39
etablert bergvarme tilsvarende 6 terrawattimer helt normal uten
22:47
utbredelse. Det er ganske store tall, så
22:50
det. Det er mange backer som er små
22:52
gjør en stor og da så det det må vi bare.
22:58
Jobbe videre mot tenker jeg og og kanskje skalere og rullet ut
23:02
i Norge også. Og jeg går litt tilbake til den
23:05
her kronikken i Dagsavisen for der, så sier dere vel da at
23:09
potensialet er cirka det doble av det tallet du sa i Sverige
23:12
da? For Norge er de neste 2040
23:14
årene. Ja, vi har gjort en studie på
23:18
det der i tjueelleve for NVE fordi en vi vil kartlegge
23:23
potensialet for vår ulike energikilder, og da går det jo
23:27
på bygningsmassen at vi kan. Kan produsere bergvarme
23:33
tilsvarende 33 terawatt timer for bygningsmassen.
23:37
Sånn cirka, og det er da den netto uttak av varme i fra fra
23:41
bakken. Og det er ganske store tall, men
23:44
det er også må vi huske på at i tillegg så kommer alle.
23:47
Industrielle prosesser som trenger varme og kjøling.
23:51
Det kan også det er ikke av den her type.
23:54
Løsningen? Så lenge man har en pumpe, så
23:59
kan man nå få kulde når det er for varmt da.
24:03
Ja. Berggrunnen har jo en naturlig
24:06
temperatur på cirka 6 7 grader, og den kan vi jo sirkulere rundt
24:10
i et bygg for eksempel, men vi kan også bruke varmepumpen.
24:15
Motsatt, altså som en kjølemaskin, og da produserer jo
24:19
kjøling da kaller det kaller det temperatur.
24:22
Får du en sånn varmepumpe? Det er litt som et kjøleskap.
24:26
Stemmer. Kan ikke du bare prøve å
24:29
forklare hvordan det der funker for det.
24:32
Der er litt sånn vanskelig å skjønne.
24:34
Ja, jeg har ikke særlig god til å forklare det selv, men men jeg
24:37
et kjøleskap, så skal det jo holde mjølka kald og da da tar
24:42
det jo varmen ifra mjølka og så. Har du en motor bak på
24:47
kjøleskapet som kalles kompressoren og den den den den
24:52
som sørger for det her og da? Hvis du kjenner bak kjøleskapet,
24:55
så er det jo varmt der da så på samme måte fungerer en en
25:00
varmepumpe for å varme opp huset våres og men det som skjer helt
25:04
spesifikt inn i varmepumpa er jo at det er en er en krets med et
25:09
såkalt arbeidsmedium som har spesielle.
25:14
Ja altså det koker og fordamper med spesielle trykk og
25:18
temperaturforhold da som er passer perfekt for den her
25:21
syklusen, så det gjør at det her blir veldig effektiv.
25:25
Ja, så vi bruker jo da en en kilowatt time med strøm for å
25:28
produsere 3 til 3,5 kilowattimer med med varme.
25:34
Og den er væsken. Den kan være koke på ganske lavt
25:38
ned på minusgrader og ikke sånn. Ja den koker koker med den
25:44
temperaturen du får opp ifra på hjulet.
25:47
Og så. Øker det trykket, og så avgjør
25:53
det. Her kondenserer da når du skal
25:56
avgi varmen II utbygget, og så slipper du opp trykket igjen, og
26:01
så går det her en runde tall. Hva hvis det skulle ha gjort det
26:05
her i mitt hus? Jeg bor jo heldigvis på fjell.
26:09
Hva må jeg regne med liksom av kostnader?
26:12
Når vil jeg ha gått i null på noe et sånt?
26:15
Det er jo stor variasjon. Ut ifra strømprisene,
26:17
selvfølgelig. Nei, det er fleste bør nok gå i
26:20
null i løpet av en tiårs periode.
26:25
Vi har gjort selv her II trøndelagsområdet.
26:28
Her har vi jo hatt veldig lave strømpriser, så det har vært
26:32
nedbetaling i mange år. Men du må regne med en
26:35
investeringskostnad på 1 3 350.000 for borehull og
26:38
varmepumpe og litt elektriker og montering av sånn av den og og
26:45
så kommer det her vannbåren systemet i tillegg hvis du ikke
26:49
har det da. Så så der det er høy
26:53
investering, men men. Men det går en del.
26:59
I strøm og. Ja, det høres jo litt ut som at
27:04
kanskje er litt sånn at ressurssterke mennesker må
27:07
starte det her og da på en måte sånn at prisene går ned.
27:11
Jo flere som gjør det eller funker det ikke sånn.
27:15
Er jo, det er litt markedet at du må få i gang et marked for å
27:20
få det her. Litt mer konkurranse i markedet,
27:24
både når det gjelder vannbåren varme og og og salg av
27:29
varmepumpeløsningen der da. Så da vil jeg hjelpe definitivt
27:34
og og der ser vi jo også at prisene i Sverige er vesentlig
27:37
lavere enn enn i Norge. Også lønnsnivå tatt i
27:42
betraktning. Men har Sverige nå bedre
27:45
utgangspunkt for det her enn oss i Norge, eller er liksom grunnen
27:48
ganske lik? Ja vi har altså god gode
27:52
grunnforhold i Norge som i Sverige.
27:54
Så da får jeg så høres det rart ut, for da synes jeg er rart at
27:58
altså ikke har satset mer på det liksom.
28:01
Ja det, det kan jo tenke men. Men det er klart, når det
28:08
fungerer med strømstyring, og det ikke er noe særlig utgift
28:11
med det, så så tar det jo ikke en sånn jobb.
28:17
Med mindre spesielt interessert kanskje og men at vi nå står
28:22
foran et skifte der vi. Kanskje trenger å rulle det her
28:26
ut? Det er ganske.
28:28
Jeg tror det da at det kommer heretter.
28:30
Så er den en økende interesse nå på grunn av strømprisene.
28:35
Ja, det ser vi. Det er også en større salg av av
28:40
bergvarmepumper det siste siste tida.
28:43
Både privat og til industri. Ja, det vil jeg tro, at det var
28:51
hvert fall generelt økende salg. En burde jo tro at sånn nye bygg
28:57
i skoler og sånne ting. De burde ha satset mer på både
29:01
fjernvarme og grunnvarme vet jo at en del bygg Innlandet henter
29:07
fjernvarme i hvert fall, men det vil jo være litt det samme
29:10
prinsippet da. Ja men men det, det vil jeg si
29:14
at offentlig virksomhet har gjort i stor grad.
29:17
Det er mange skoler og sykehjem som har velgerne løsninger.
29:21
Hmmm jeg kan jo fortelle om 1 1 1 spesiell løsning på fjell
29:25
skole i Drammen. Der har du tatt konseptet litt
29:28
videre og og lagrer mye varmere fra sommer til vinter, så da da
29:34
trenger du egentlig bare å sirkulere varmen tilbake.
29:37
Ut i skolebygget da på. På vinteren uten varmepumpe, så
29:42
den. Det er en versjon 2 0 for å si
29:46
det sånn. Da snakker du en fryktelig god
29:50
termos da på en måte for å holde på den varmen.
29:54
Ja, den er veldig god tar med oss.
29:56
Den holder på varmen lenge. Men, men det gjør berg altså.
30:02
Den er den en Stein er veldig treg, så så den er godt egnet
30:06
for termoser. Det blir sånn kleberstein ovn
30:11
da. Ja vi kan si det.
30:15
Hvis du skal se inn i spåkulen og så har 2031 viktig år for
30:22
energi, og det samme er tjuefemti.
30:26
Hvordan ser du for det? Gøy å termisk energi i 2030 er
30:31
det mer av det i Norge og i 2050.
30:36
Ja det blir. Ja, hvis du tar på bergvarme da
30:42
altså forhjul og varmepumpe, så så blir det mer av det i.
30:48
I Norge og i resten av verden eller spesielt Europa, tror vi,
30:52
og kanskje Nord Amerika. Det kommer også flere varianter
30:57
av løsninger. Det her geotermi hos sommer
31:02
sommervarme i til vinterbruk i at du lagrer det i bakken.
31:05
Det kommer også mer løsninger av så.
31:09
Så vi tror vel at kanskje i 2050 så er det her like vanlig et
31:12
bygg som. Som var da avløpssystemet og
31:17
strøm inntak for så vidt så. Men vi trenger trenger nå på år
31:23
på å komme dit når det gjelder den strømproduksjonen av
31:26
geotermi og fra høye temperaturer, så.
31:30
Så tror vi jo der kommer. Hadde spennende å følge følge
31:35
utviklingen IUSA. Men det kan også komme veldig
31:39
fort. Men kanskje det kommer senere
31:43
da, og det det også var mange varianter av løsninger der det
31:47
er noen som vil bore svært, svært dypt til 500 graders vann.
31:52
Hmmm. Mens det er andre som som borer.
31:56
Bare såpass dypt at du får får strømproduksjon og
32:01
varmeproduksjon. Så er det spennende tider.
32:04
Vi tror at det blir en. Geotermiske 2 geotermiske, 10 år
32:09
kanskje. Det er jo sånn som jeg tenker
32:13
det da en regulerbar energikilde sånn som vannkraften bare enda
32:18
mer regulerbar kan man si da. Det er jo ofte det som er det
32:22
negative med sol og vind, sånn at det her må jo egentlig være
32:29
en super energikilde sånn egentlig.
32:34
Ja, hvis vi tenker strømproduksjonen, så er det jo
32:37
det, og det kan regulere det du kan skru ned.
32:42
Produksjonen når andre fornybare kilder produserer.
32:47
Og det gjelder bergvarme løsninger, så er det og den
32:49
sesongen varme dager løsningen da så kan vi jo tenke oss at når
32:52
du har overskudd på sommeren, da både varme og strømproduksjon
32:56
fra solceller for eksempel. Så kan du lagre den varmen i
33:02
bakken og ta den opp gjennom vinteren.
33:05
Og så. En fine.
33:08
Fine aspekter da og og får du sånne geo termoser så trenger du
33:13
også veldig lite strøm på vinteren så det det er litt av.
33:17
Bruke energien når vi har den en.
33:21
Men vi har jo. Vi har jo gjort det motsatte, at
33:23
vi bruker energien og vi trenger det.
33:25
Men i framtida så må vi jo bruke energien, og vi har den
33:28
tilgjengelig. Så det her er blir det blir på
33:32
en måte et batteri da fjellet under det.
33:35
Her blir det termisk batteri. Det er mange som tenker batteri
33:40
som bare noe som man har i en mobiltelefon eller i en
33:43
radiostyrt bil eller noe sånt, men forhåpentligvis etter den
33:46
har hørt på energi podden, så skjønner det der med at det
33:49
handler rett og slett om å spare opp energien og bruke den når
33:53
det er behov for det. Ja.
33:56
Et viktig prinsipp. Nå har svart gjennom de her 2
34:01
måter å gjøre det på. Du sier at i Norge så er det
34:05
egnet mest til oppvarming, kanskje strømproduksjonen etter
34:09
hvert. Usa er liksom det landet som
34:12
drar i gang det her da. Hvis det forstår det riktig heng
34:16
det her sammen med at usa kanskje har begynt der med
34:20
skiferolje og boring. Eller er det mer der med at dem
34:24
har teknologi og tradisjon av fordet?
34:28
Nei, det er nok først og fremst den erfaringen med
34:30
skiferrevolusjonen, som det også blir kalt da II usa.
34:35
Ja, det var også noe som skjedde ganske raskt for ja på 2000
34:39
tallet, så begynte den der å komme fort og, og da ser du jo
34:43
at det er mye veldig mye likt i teknologien til geotermi da så
34:47
så det er noen tilpasninger og så og så er det der, så det er
34:52
veldig spennende og det er jo utviklingen jeg driver i av.
34:56
Av relativt små firmaer som har klart å få få litt midler til å
35:02
å starte opp da og fått gode resultater fram til nå.
35:06
Og Norge og har jo egentlig en ganske bra tradisjon på det her
35:10
med forskning sånn at det er det grunn til å tro at vi kan bruke
35:16
en del av kunnskapen vår fra Nordsjøen og.
35:20
Ja det det er grunn til å tro det og den ja, det her er jo
35:23
internasjonale selskaper, så de har jo gjerne.
35:27
Kontakter. Ganske direkte til til
35:31
kunnskapen. Hvor mange er bare et til helt
35:34
til slutt hvor? Hvor hvis jeg tenker at i midten
35:37
nabolaget at jeg skulle ha bort et hull.
35:40
Kan det hulle forsyne så mange som mulig, eller er liksom
35:45
begrensninger der? Ja, du trenger ved et visst
35:49
antall meter per hus da avhengig av størrelsen av varmebehovet i
35:54
huset. Så det er ikke så veldig vanlig
35:57
å dele på det hvert her nå, men vi kan tenke oss at det blir det
36:02
i framtiden, for eksempel når vi skal bygge ut et nytt område, så
36:07
så vil vi definitivt godt for en felles løsning da da blir det
36:11
billigere. Så vi kan godt tenkes, at det
36:14
kommer også mer i framtida, for for at eksisterende nabolag.
36:19
Hmmm ja. Nei, men det det blir litt
36:22
klokere av. Er det sånn at det der at det
36:26
vil forsvinne varme fra det hullet, eller at det blir mindre
36:29
energi der? Eller vil det bare på grunn av
36:32
varmen i kjernen fortsette å fortsette?
36:36
Ja det vil du. Det er derfor du må trenger et
36:39
visst antall meter sånn at man sørger for at det har nok for
36:44
dyrt hus da. Og akkurat i de pårørende, som
36:49
er en 2 300 meter dype, så er det jo faktisk den her
36:53
magasinerte solvarmen som som vi bruker da, så det vil senke
36:59
temperaturen i løpet av vinteren.
37:01
Men så vil det jo til tilføre nye varme via varmeledninger II
37:05
Bergen da i løpet av sommerhalvåret.
37:09
Så så det her er et enhetssystem.
37:11
Når du har har et riktig dimensjonert gull.
37:17
Er spennende det er med denne energikilden, der hos underviser
37:21
jo en del skoleelever, og da snakkes jo og det skjer av og
37:26
til at det er noen elever som trekker fram geotermisk energi.
37:29
Men som regel så er det jo vann solvind da som de forholder seg
37:33
til og geotermisk og. Bioenergi, det blir litt sånn
37:38
glemt. Men uante muligheter.
37:45
Det er i hvert fall store muligheter, så det er lurt om
37:48
også utnytte det mer. Absolutt muligheter spør utnytte
37:53
oss av 1000. Takk for at du stilte opp i
37:56
energi podden. Randi. 1000 takk for at jeg ble
38:00
invitert. Det var veldig hyggelig.