Latest / Samfunnsoppdraget / Trude Andresen - Utvikle seg ut, ikkje kutte seg ut
Transcript
- Trude Andresen Utvikle seg ut: Du hører på Samfunnsoppdraget, en podcast for kommunalsektord.no. I denne episoden er vi så heldige at vi har fått snakket med en dame som har jobbet i og med å far kommunen i store deler av om ikke hele sitt yrkesaktive liv. Hun er en nylig, har gått som kommundirektør i Drammen kommune, og heter Trude. Vi har lagt merke til Trude over tid som en bidragsutøk i det offentlige å skifte om kommunene med og klare og tydelige budskap om hva hun mener måtte til. Nå har hun startet Fysikkjøl med selskapet Lederbevegelser. I tillegg møtte hun noen av hennes tidligere kollegaer i Århus på i Samling for Relasjonel Velferd. Og tenkte at dette er da en dame som hadde vært nyttig for flere og ble litt bærekjent med. Derfor gleder oss til å høre Trude sine betraktninger om både fortid, nåtid og fremtid for kommunensektoren. Madame, du i hvert fall starter med å fortelle hvem du er for de som ikke vet det til denne podcasten. Tusen takk. Jeg heter Trude Anvidesen. er tidligere kommundirektør. Jeg har vært kommundirektør i tre forskjellige kommuner. Drommen nå sist. Jeg har vært i knapet tre år. Og så har jeg vært en liten tur, vil jeg si, innom Indre Østfold kommune. og litt lenger, 7,5 år i øvre eiker. Det er de siste 10-11 årene. Jeg har jobbet lenge i KS, kommunesektornsorganisasjon, i alle muligere slags roller, 12 år til sammen. Siste jeg var der, det var da slutt av der i 2015, altså det begynner å bli lenge siden, men da satte jeg toppelettelsen KS. Jeg hadde ansvar for innovasjon, forskning og digitalisering. Så har jeg stadsvitter av utdanning. Eller så har jeg i grunn drevet i, med eller i eller for kommunen. Og kommunensektoren. Alt det, vil jeg si. Og nå er du på egne bein. Ja. Jeg håper at det skal være mulig å stå på egne bein. Jeg har startet nå i sommer et lite selskap som heter lederbevegelser. hvor jeg tilbyr rett og slett mine tjenester som rådgiver, coach, lederutvikler i tillegg til at jeg kan gjøre utredninger og analyser og hoppe inn som management for hire hvis noen har bo for det eller ja, hva det egentlig skal være. Så får vi se om det er mulig å få til å leve av det etter hvert. Plass er det å gå til over i den verden etter så mange år, til trygg ramme eller til kommunesektoren? Nei, altså i forløpig syns jeg det er veldig morro. Det mest uvante med det er jo det med å skulle selge seg selv. Ta telefoner til folk som egentlig ikke har bedt om den telefonen. Santere seg, snakke om hva man ... Det er veldig uvant. Men samtidig så Så ringer jeg og hopper på stort sett til folk i en verden som jeg kjenner veldig godt. Så markeder mitt og utfordringene i det markeder, det kjenner jeg godt. Sånn sett så er det jo fremdeles kjent landskap på en måte da. Vi fikk jo lyst til invitere dere til denne podcasten. Jeg først etter å ha møtt noen av dine tidligere kollegaer i Århus. Vi var på en masterklass i relasjonell ledelse. Og der er dere opp, ikke bare i Eitre, men to gruppe fra Drammen kommune som jobbet galt i sånn strukturelt og fint med... med å løse deg inn i innynnbyggd perspektiv. Og det snakket jo veldig fint om deg. Og så i tillegg så ser vi jo deg av og til på LinkedIn. Så da får vi ut at du nå sender vi en melding. Og jeg spør om du vil være med. For det er jo... med så mange år, da først i KS, da du kanskje hadde hatt meg sånn makrobryllene på. Og så etter hvert et veldt ti år i... i kommuneutørstolen. Så vil jeg jo tro du har gjort deg noen... Betraktning av kommunen i Norge som kan vi være til å forandre og få litt innblikk i. Hvordan ser kommunen Norge ut av nå 2026? Det er stort spørsmål. Ja, er et stort spørsmål også fordi jeg tenker på en måte at det er ganske stor strekk i laget. Og den strekken opplever jeg litt nå at øker. er større forskjell på kommunene, på hva kommunene står i av utfordringer. Det er større forskjell enn det var før i Viking Råd kommunen er i stand til å løse det i oppdraget. Det handler både om økonomi og reame forskjell på kommunøkonomien. Hvis innbyggerne hadde vært klar over det, så tror jeg de hadde steilet faktisk. Når man ser på hva noen kommuner har å rutte med per innbygger, versus andre. Det er jo helt ukjent for landets innbygger. Og så vil jeg også si at det er veldig strekk i lagenård, hele kompetanse, og kapasitet til å drive stort utvikling, innovasjon, kapasitet til å drive ordentlig forsvarlig, rettelig. Det er jo blitt mer mer komplekst det vi egentlig skal holde på med i kommunen. Det gjør jo også at at kravene til kommuneadministrasjonen øker. Vi må være mer profesjonelle. Vi kompetanse på jysk, økonomi og fag på en helt annen måte enn tror kommunene trengte tidligere. Hvis ikke det er på plass, så blir det dårligere det vi leverer. Og det blir som sagt større forskjeller. Det tror jeg. alt er det rundt det danske land kan skrive noe på. Så det er kanskje det store bildet på hvordan jeg opplever at status er akkurat nå. Og så står vi jo i noen veldig store samfunnsendringer. Vi får en befolkning som kommer til å være stor grad gråhård. Og det gjør jo noe med hele velferdsmodellen vår. Vi kommer til å mange det folk. til nesten alle bransjer fremover. Så vi må jo også vende oss til tanken om at vi kan ikke si at er mer, bare vi får litt mer penger, litt mer folk, så løser vi det. Det har jo vært egentlig, egentlig har det vært svaret i mange år. Vi må bare vende oss til tanken om at det er ikke svaret lenger. Rødt og slett svaret er at vi må endre oss. Vi må jobbe annerledes. Vi må ingå nye samarbeidskonstellasjoner. Vi må kanskje være litt flinkere til å utnytte ressursene til innbyggerne. Ikke være så raske med å si dette er de kommunale tjenester du kan få. Det er jo ofte det første vi gjør når en innbygger banke på døra. Men at de kanskje blir litt flinkere til å se hva du kan klare selv, og så skal vi bidra med det du ikke klarer. Det krever en stor endring i hodene til å være ansatt i kommunen. Vi er jo vant og utdannet til å hjelpe mange. Og kanskje vi skulle trene litt mer på at folk skal hjelpe seg selv da. Og nettopp det der i den toppleder-rollen da. For dette er jo noe de særlig, de kommunale topplederne kjenner veldig på. Du vet jo at har snakket med folk rundt, jeg regner med det du hører også. Men hva gjør nettopp dette bildet med det være toppleder i en sånn organisasjon? Tenker du? Du har jo både sittet der en stund og nå ... Prøv å hjelpe dem fra utsiden. Jeg tror jo egentlig at det å være toppleder og forsovet også mellomleder i en kommune, det er noe de mest komplekse lederoppgavene du kan ha. Det er jeg ganske sikker på. Jeg har hørt mange ganger ledere som har vært i næringslivet for eksempel, kommer til kommune og så sier at de trodde at det kommer til å bli et roligere liv. og som sier at de fikk helt praksis-shock, er det ikke det vi ser i skolen, det er det de nye lærerne får. Jeg tror mange av de som kommer utenfor får det når de kommer inn som leder i kommunalsektor. Det er veldig komplekst. Vi har mange bundlinjer. Vi har en demokratisk bundlinje. Vi skal drive forvaltning. Vi har en økonomisk bundlinje. Vi har en sosial bundlinje. Vi har en miljømessig ... På alt dette her må du jo som leder klare å svare for. Og så er det bare det faglige spennende. Du skal ha med deg folk i en stor organisasjon. Når jeg samler alle mine ledere i Drammen, som jo selvfølgelig er en veldig stor kommune, og da var det jo mange i salen. Gjerne 300 stykker. så er det ledere som driver alt fra barnevern til vann og avløp. Så de har veldig ulike hverdager. Og som toppleder må du tåle deg å klare det spennende. Du skal klare å snakke til dem alle sammen, ikke sant? På å få dem med deg på de endringene som skal skje. De skal forstå utfordringene, de skal forstå oppdraget sitt. Og de skal føle at de er med på det samme laget, da. Selv om de har veldig, veldig ulike jobber. Når du har leier-samlinger, vått oppleder og snakket til deg, er det 300 veldig forskjellige. Hva opplever du deg synes er vanskeligast med utfordringsbildet som den står av før? Er det noe som går igjen? Det er... Altså, nå har jeg bare leda... Lavintektskommuner, er jo dommer somstet, ikke sant? Der er jo utfordringene store. Men det er klart så mye handler jo for sånneorganisasjoner. Det handler jo om rett og slett å bruke ressursene riktig. Hva skal vi gjøre av endringer for å få mer ut av de ressursene vi har? Det tror jeg egentlig er litt fellesnevneren. Og i kjølvann av det så blir det mye utvikling. nettopp fordi at de føler så innvared på kroppen at de skal jo levere, og de har de budsjettene de har. Det er jo veldig viktig. Men selv med knappe ressurser så må man holde budsjett, og da må man gjøre noe annet enn man har gjort før, hvis man skal for eksempel snu mer forbruk til balansen. Det opplever jeg kanskje er Det får mye fokus. Og så har jeg snakket opp gjennom alle de årene jeg har vært leder om at vi kan ikke kutte oss ut av dette problemet. Vi må utvikle oss ut av disse utfordrene. Forhåpentligvis gir det jo mer motivasjon enn å bare være i kuttprosesser i år etter året. Men de opplever jo også at det er ikke utsefølgelig. Hva er i praksis forskjellen på å utvikle seg ut av et problem? Jeg tror også du må appellere til fagligheten. Da må du utvikle, for eksempel innanfor skolen. Så ser vi nå at det er flere flere barn og unge som har spesielle behov. De trenger individuelt tilpasset opplegg på en eller annen måte. Og det er dyrt. Og da må på en måte pedagogikken inn og løse det. Da må det skje noe nytt der. Ikke bare at nå kutter vi eksempel stillinger på en måte, for å holde budsjettet, men at vi faktisk må endre måten vi jobber på. Og det er en annen måte å tenke utvikling og kutt på, enn å bare si at nå må dere ta fire stillinger, Mange av det mellomleierene vi snakker med, som typisk får ansvar for å jobbe med utvikling på den nivåen, er at må fokusere på handlingsrommet sitt. De opplever ikke at de nødvendigvis har mulighet for gjøre ting som de mener er klokt. Hvordan har du jobbet med det, og hvordan tenker du at en jobber best med det? Om det oppleves med handlingsrommet, eller om det er faktisk handlingsrommet, er jo kanskje ikke så viktig, så lenge ikke en opplever at den har det. Hvordan jeg kommet inn inngrep med den typen problem? Først må man begynne å snakke om mellomledernes rolle. Jeg har ofte brukt oversetter-rolle som et begrep for det mellomlederne står i. De har kommunens kanskje viktigste oversetter-rolle. De skal oversette det de får fra toppledelsen til en virkelighet som de kan få gjort noe med. De oversetter fra sine ansatte og det de står i hverdagen opp til toppledelsen. Så de står jo i den rollen hele tiden. Spesielt det som handler om at de skal få de overordnede målene og strategiene til å virke oss her. For det første må de jo da forstå retninga. De må forstå hva som er rammende og dit vi skal. Og så tenker jeg at de må faktisk få ganske mye frihet til å gjøre det. Til å finne ut av hvordan de gjør det. Men de må vite innenfor hvilken retning å ramme. Og det mener jeg vi skal være tydelige på. Og så er det jo en balansegang for en ledelse å balansere mellom tillit og kontroll i dette og det. Du vil veldig gjerne ha tillit til folk. Så viser vi ofte tilliten verdig å når du gir denne tilliten. Men samtidig må du ha noen kontroll i en kommune. Vi har krav til internkontroll. Det må være strukturer på plass for at det ikke tar helt av på individuelle løsninger. Den balansen der er egentlig ganske vanskelig finne. Kanskje også mellomledere trenger litt forskjellig. Jeg har jo litt sånn Tror på at hvis du bare klarer å kontrollere på riktig måte, så kan det oppleves som en støtte til mellomledere når de skal gjøre jobben sin. Så det er ikke sikkert at kontroll bare er noe negativt egentlig. Det er et fint rammeverk å operere innanfor. Så hører vi også en del av både mellomledere og forståv i toppledere som står i sånn i forlengelsen av at det å utvikle seg ut av dette krever noe annet. Da må man kanskje også investere i noe. som på kort sikt gir gevinst på lang sikt. Når du står i krevende budsjettprosesser og med et kommunestyre som skal trods alt ha budsjetter i balans osv. Så er jo ikke den der alltid så enkel utgifter til inntekservervelse, som er jo fint å si, men som ikke alltid er så lett å praktisere. Hvordan har du jobbet med det? Hvordan ser du på dette? For dette opplever vi i hvert fall en reel utfordring. For veldig mange. Ja, jeg tenker jo at man må holde litt fast på trua på at noe er smart å gjøre. Snakke om hva er en god investering på måte, og så må man jo evne å vise det. Vi har snakket om geminstrealisering i all år, og det vet vi jo, er kjempevanskelig å forhøre praksis. Men man må på en eller annen måte gjennom budsjettprosess tallfeste hva man har tru på at man skal få til, og så må man jo evne å på en eller måte etterprøvet. Klarte vi det? Men jeg har vel så mye tro på at budjetter må, vi må se budjettpåser i sammenheng. Vi må tåle at hvis vi investerer og bruker litt mer der, så kommer kanskje gevinsten et annet sted. Jeg tror jeg har sagt 100 ganger til lederne mine opp gjennom året, at dere må huske på at ikke er deres budjetter. Det er mitt på en måte, heller kommunestudiet sier det. Det er helheten som teller. Det er der vi blir målt. Og så får dere finne ut av det da. Om du må bruke mer og du bruker mindre. Så er det greit egentlig. Men det å få en kultur for det, ikke sant? For de ledere er jo fryktelig opptatt av å holde budsjettene sine og være flinke, ikke sant? Og da må man tåle at den flinkheten vises på litt forskjellige steder da. Og begge skal ha æren for det på en måte. Har jobbet med dette selv, så har budgetten vår enn litt gjenganger. Akkurat det dilemmet jeg skulle beskrive nå, er at han ønsker selvsagt å levere på det han har fått mandat til innanfor rammeren sin. Samtidig så er det jo de egne rammeren du blir målt på i de fleste kommuner. Samtidig så gjør det det fleste, hvis du spør deg, ønsker du veldig gjerne å bidra til at den skal gjøre ting på tvæs. Hvordan tenker du at vi får lagt til rette for at du får mer av den oppførselen som du vil ha med her, heller enn den her at vi ender opp med å passe på hver vår ramme? For det er jo veldig mange som sliter med. Her er det en forskjell med hvordan du kan seie og veit og helt sikkert også mine. Også er en du ender opp med å gjøre i praksis. Ja, og her kan du jo om Når det gjelder spørsmål så tror jeg kanskje at jeg har mer tro på kultur i en organisation enn strukturer eller systemer. For jeg tror at egentlig handler litt om at har man gode arbeidsfelleskapet tvers i en kommune, så får man til dette. Fordi det handler om at man ser at der sitter den kompetanse, og der sitter den kompetanse som vi trenger for å løse dette problemet her. Og så jobber man sammen og ser at det gir resultater. Og da er det på måte greit hvor de ressursene eller de utgiftene lander. Så jeg har veldig tro på å tvinge en stasjon mer til å jobbe på tvers. Sette folk sammen og la dem oppleve at det er et godt arbeidspelleskap å jobbe sammen med folk fra andre sektorer og fra andre siloer. Ja, for det er den andre siden av det vi har brukt mye tid på, særlig i Søngad, jo at innbyggerne våre er jo ikke tilpasset hverken våre budjettposter, eller ansvarsområder, sektorer, eller hva det er ennå. I forlengelsen av de samfunnsutfordringene som vi står utenfor, for over nå og fremover, så er det jo sjeldenere om noen gang en innbygger treffer akkurat i skole, eller oppvekst, eller kall hva du vil, sant? Altså, du må som regel For det er jo mer på å utfordre nettopp disse budjettpostene og ansvarsliniene. Ja, det er det. Jeg ser bare eksempel på hvor viktig det er at de jobber sammen. For eksempel når jeg snakker om skolestaden og unger med store bokbob, sant? Langt på vei, veldig mye av det er jo helsetjenester. Så hvordan jobber de med det? Og så er det noe med alt dette som handler om ... Det handler om unger som faller utenfor på ymse måter, skolevegler, hva det skal være, hvor viktig for eksempel kultur- og fritidssektoren er for å få de inn i folden igjen, og hvordan investerer vi i kultur, idrett og frivillighet osv. Slik at vi bruker det nærmest instrumentelt for få resultater andre steder i kommunen. Jeg har veldig tro på det, men da må vi tørre det. Det er litt stolt i rammen. Vi klarte å opprettholde budsjettet på poster som handlet om forbygging, tidlig innsats, kultur, idret, frivillighet. Alle på en måte vet at er smart, men det er så lett å bruke sånn salderingspost. Dilemmaet ligger i at han er demokratisk styrt. Så antall folk har valgt det som har gått i valg på et eller annet, som er engasjert på Grønland. Noe som har motivert deg til å tre inn i denne lokalpolitikken. Kommer ikke i med å prege den, ikke handlingsrummet, men evner til kommunensektoren til å hanterer det kompleksebildet. Da at den skal måtte forholde seg til politisk styring til skjøn og sist. Det er jo et Det er jo et stort spørsmål. tror at i all hovedsak så preger du på en måte ganske positivt. For det at du får hele tiden en slags reality check på hva tenker folk, vanlig folk, om dette. Det er jo virkelig den gode siden med å være folkevalgstyrt. Det er jo at du er i kontakt med vanlig folk om å og må både kommunisere så de forstår deg. Og du må også bryne deg som profesjonell administrasjon, så må du bryne deg på spørsmål fra folk som egentlig ser deg litt utenifra hele tiden. At de stiller spørsmål og utfordrer administrasjonen. Og på søt beste så det jo veldig bra. Og så kan du jo selvfølgelig... Det definitivt også være en frustrerende siden med deg hvor politikken langt på vei allerede har bestemt seg før de får en saksudredning. velger på en måte sin egen vei. Og det er jo mer utfordrende definitivt. Og så er det det med perspektivet. Du sitter jo med en gjeng som er valgt for fire år, og de tingene vi snakker om i dag er ikke nødvendigvis løst på fire år. utfordringen og det som er givende med å være demokratisk styrt selv. De har nå gått i valg for sin periode i utgangspunktet, det ikke gitt at de... En av de største utfordringene akkurat nå, det er langsiktighet. For det er vi, så skal vi klare å løse disse store utfordringene her, og så må vi tenke langsiktig. Det er ikke noe quick fix, disse samfunnsutfordringene vi barer med. Og hvis ikke vi klarer å få med oss organisasjonen vår på det, eller de folkevalgte på det, eller innbyggerne for den seg selv, så har vi ikke sjans. Så i en tid hvor vi skroller videre på etter 30 sekunder på en video på TikTok, så skal vi presse det i andre retninger og tenke, vet du hva, dere kan ikke bare tenke for et år eller fire, dere må tenke 10, 15, 20 år uenom en tid. Det er skikkelig gremende. Jeg har tenkt på flere dilemmaer som jeg mener er hovedutfordringer. Langsiktig er en av dem. Det andre er dette med å ha mot nok. Å tørre ting, sånn da, det er å tørre gjøre ting på nye måter. Det innebærer jo også at du kommer til trokke salaten på et eller tidspunkt. Du kommer til gjøre feil. Og det å være modig i en på en måte en litt sånn tid som ikke tåler feil. Det blir slått stort opp med en gang. Noen har behov for å være høy og mørk og si dette er uakseptabelt, ingen kultur for å prøve ut. Du klarer ikke å utvikle kultur for innovasjon da. Og det mener jeg også er et sånt dilemma nummer to. har jeg et til. Og det er dette her med kompromisser. Fordi at er sånn i en formandskapsmodell. Og sånn de fleste kommuner har, er egentlig hele hovedmodellen at de fremste folkevalgte skal sitte i et formandskap og finne kompromisser til det felles beste på kommunen. Og så samtidig så lever vi i en verden som er mer og mer polarisert, hvor man skårer egentlig best hvis man klarer å polarisere debatten. Og så veit vi at Traffes kommuneforskningen at de kommune som gjør det godt over tid er kommuner hvor de folkevalgte klarer å finne gode fellesløsninger som står seg over tiden. Og de tre dilemene der er kanskje det vanskeligste og viktigste å forsøke å få gjort noe med noe av oss. Det gjelder jo ikke bare for kommunene, det gjelder jo for hele det norske... ordningen med både folkevalg på nasjonalt nivå og helt nær til det enkelte folkevalget i den minste kommunen. Ja, absolutt. Og jeg tenker det gjelder for oss som ikke er folkevalgte også. Jeg tenker at hele samfunnet vårt er liksom preg av disse tre, på en eller måte, dilemmene her da. Og som enkeltindivider, og som innbyggere, og som prosfersonelle også. Når vi skal kommunisere, er vi ute til klikk. eller er vi ute etter resultat på en måte. Det synes jeg viktig å utforske litt. Du har jeg har jo hatt både den KS-rollen min og Osjon og utviklingen, og tillegg med Havokommune der nå, sikkert noen tanker om hva er det som går i riktig retning. Og så har vi snakket litt om noen ting som dilemmas ut for at det var sånn, hva gjør det gøy? på vegne av kommunensektoren. Oi, det er akkurat nå så klarer jeg ikke å svare på den gang. For jeg er litt sånn pessimistisk. Hva enner meg? Jeg er pessimistisk, Ja, er nettopp disse, hva sånn å litt sånn store trendene. Hva de trenger, hva vi klarer. Og om vi klarer å finne ut av det da. Og så ser man, man ser jo noen finner tilløp til veldig mye fine ting. Enkelt kommuner klarer enkelt ting. Det å starte med å kommunisere med innbyggerne på nye måter, for eksempel. Det å presentere kommunenes utfordringer for innbyggerne, klar å snakke med dem om det kommunen skal løse, som gjør at kommunen og innbyggerne kanskje må ha litt andre forventninger fremover, for eksempel. Noen kommuner er i feid med å utvikle veldig fine ting på det. Og klare å ta det på ny generasjon dialog, det tror jeg vi trenger, for eksempel. Og så er det jo, tross alt, det greier jo seg. og diskusjonen om behovet for innovasjon og utvikling og omstilling. Jeg opplever jo at det er en erkjennelse av det. Jeg tror ikke vi får noe fart på det før det brenner litt under føttene våre. Jeg tror vi fortsatt har ... Stortinget kommer med mer penger til kommunensektoren før jul hvert år. Da lener vi oss litt tilbake og tenker at vi ikke trenger å ta den. Det tøffest ondstillingen i hele tiden nå. Jeg kan mente at det har vært helt fint. Det er jo fint. Jeg har vært glad for de penger jeg har. Men samtidig gjør det kanskje at vi ikke ting radikalt nok. Da er jeg redd for at vi til slutt, er ikke penger det kommer til å stå på, men det det at vi rett og ikke har folk nok. Det er ikke folk til å løse de oppgavene. Det blir probleme før vi tommer på penger. Ja, for den delen av diskusjonen kan vi sviret å irriter oss litt når det kommer i noen offentlige debatter. At kommunekonomi delen blir litt for lett som en del av svaret fordi dere har jo selv opplevd at det er flere gråhårdere enn motsatt. Om ikke alle kjenner på det nå, så er jo dette virkeligheten, tror vi, at det er folkene det står på. Og jo større strek i lage, jo mer kjenner man på det og ulikt, sånn å i det ganske landet. Jeg tror jo etterst etterst på at kjenner man det nok i magen at man har et problem så klarer man å gjøre noe med det. jeg tror ikke på en måte kommunesektoren, gist litt stort, kjenner det nok i magen ennå. Hva er du tenker at du kan få en ledning til å bidra med å gjøre noe når du skal ved din egen herre? Ikke lenger leder jeg tusen vis av ansatte. Jeg har jo 20 års erfaring som leder. Jeg håper jo at jeg kan bidra for andre ledere til å klare rollen sin og klare å få det til. Det håper jeg jo. Så er det noen ting man kanskje savner litt med å være leder. For eksempel å skrive, å dykke litt ned i noen temaer. Det er jo litt spennende, og det håper jeg at jeg får mulighet til gjøre. Og så er jeg litt glad i å være litt på veien. Være ute med kommuner. I morgen skal jeg til Bergen med åtte kommuner fra Vestlandet. Og ha en prosess med de i tre timer. Ikke sant kunst og aftel. Innovation og hvordan sette innovation og omstilling på agendene for ordfører og kommundirektører. Og sånt syns jeg er veldig gøy. Det være i dialog er morsomt. Så det håper jeg. Håper jeg kan holde litt på meg. Nei, varsågod. Nei, nå ser jeg bare på sånn, hvor kommer engasjementet litt fra? Nei, det vet jeg ikke, men jeg hadde min første kommunejobb når jeg var liksom, jeg vet ikke, 13-14 tror jeg, første gangen jeg fikk en lønnslipp fra en kommune. Erverum kommune. Og da jobbet jeg ved fritidsklubb. Så da var jeg liksom kommunarbeider på fritidsklubb. Og det er et eller annet med, tror jeg allerede der har stå et eller annet om dette samfunnsoppranget vårt, ikke sant? er viktig. Det har jeg vel kanskje tatt av meg. Jeg vet ikke. Vi mener jo på mange måter at er verdens viktigste jobb. Ja. Det å være i å jobbe i en kommune. Det er jo et oppdrag som du ikke finner noe annet i det, verdrigere. Ja, ja. Det sant. Jeg lurer til sånn ... Om du er pessimistisk eller optimistisk for framtiden og kommunen Norge, hvis du skulle like etteråd til de kommune du ryks og hører ned eller toppleder du snakker med, hva kan ta med seg så de kan gjøre i morgen? Sånn sett fra den erfaring du har med det. Jeg håper jo at kommundedirektører, til tross for at det er veldig mange som er ganske utsatt, håper jeg at de tør å være modige. At de tør å sette vanskelige ting på dagssoden. Tør å foresla endringer som ... kommer til gjøre litt vondt fordi det kommer til å være nødvendig. Og at de får til det samspill med politikken som er nødvendig for å klare å sette Dagsodden framover. Så det håper jeg. Og så har jo jeg siden mitt selskap heter lederbevegelser, så er jeg også veldig opptatt av at ledere må også tenke på seg selv. De er nødt til å å ta vare på sin egen rolle og sin egen utvikling. Det er ofte en salderingspost for veldig mange toppledere. De tenker ofte lederutvikling lenger ned, det må jo ut i sin egen ansosjon. Men kanskje litt for liten grad påfylt det seg selv. Det er jo noe av det jeg driver med å tilby en sånn arena. Et slags nyttig friminutt for ledere slik at de kan De kan også utvikle seg selv, gjerne da mens de er i bevegelsen. Du har nå hørt på Samfunnsopptraget, en podcast for kommuneasektor.dk. Hvis du likte denne episoden, så del den gjerne med deg som du tenker kunne ha hatt glede over å høre den. Og følg gjerne podcasten Samfunnsopptraget på den kanalen når du hører podcast, så får du opp neste episodi i feeden og den er klart. En podcast fra Selseng og Syssa.